fredag 17. februar 2012

Matprat



Illustrasjonsfoto fra colourbox.com
Petrus vet hva han vil.
Han vil spise selv.
Det har han hatt lyst til
og fått lov til lenge.
Helt siden han kunne sitte alene.

Og da mener jeg alene,
ikke satt i en stol med støtte rundt.
Men fra han vinglende hadde funnet balansepunktet
og hadde kommet seg opp på rumpa.
Fra da har han vært utstyrt med sje og gaffel.

Til hundens store glede.
Det er ikke fritt for at den fikk en en utvidet meny
og et mer allsidig kosthold fra denne milepælen i Petrus sitt liv.
Måltidene kunne plutselig bli fordelt på alt og
alle i rommet,
men gutten stortrivdes og spiste selv.

Og Petrine erfarte at sjeer fra Boots apotekene
holdt maten mer på plass enn andre plastsjeer ¨
eller stålbestikk.
Et tips med barn i startgropa av "spise - selv - karrieren."

Dette er en stund siden,
og den lille matmonsen blir mett ved
egen hjelp.
Dermed holder jeg vekta oppe også :(
og vi har hyggelige og sosiale måltider.

I en undersøkelse markedsført i denne uken, 
så sies det at det er sunnere for babyen å spise selv.
Jeg tenker at man gjør det som passer en,
men en klineperiode må man gjennom uansett
når premieren for selvstendig spising er.


( LES: om den noen gang går over ) 

Godt målitd.!
Petrine

1 kommentar:

  1. Det er viktig at barna får prøve selv. Hvordan skulle de ellers lære å klare seg selv?

    SvarSlett