søndag 30. november 2014

Der gikk startskuddet for adventstiden...



Denne helgen har vært et et frisk pust i livet vårt. Vi lever i vår egen lille boble og da var det kjekt for minstemann at vi virkelig har fylt på med staslige opplevelser. Poden har nemlig "lest" plakater rundt om i byen vår, - plakater som har fortalt at det i disse dager er Peter Pan forestilling i regi av Teaterkråkene. Da jeg fortalte han at vi skulle dit så jublet han og fortalte at han skulle pynte seg, - med fotballstrømper!! Det var kjekt at han hadde tredd på seg yndlingsokkene, for det var et skikkelig fyrverkeri av en festfroestilling med sang, musikk, humor, gode skuespillere og ikke minst folk som fløy. Det var så imponerende at vi har en fireåring som vil se forestillingen flere ganger og som har fylt stuegulvet med puter og madrasser,. Kan Peter Pan fly så vil vel trening være tingen? Jeg har forsøkt å antyde at det ikke er noen mennesker som kan fly, men han er overbevist om at øvelse gjør mester.... 

Jeg digger innstillingen så jeg heier på han der han hopper fra uante høyder :) 




I går var det høytid i heimen. 
Petrus var en medhjelper som fant frem adventspynten. 
Han var glad for at stjerner kom på riktig plass, 
at lyslynge ble lagt rundt noen furugreiner ute,  
at nisseserviset ble satt i skapet 
og sist men ikke minst, 
at julekalenderen dukket opp igjen. 


Jeg er så glad i julebøkene og gleder meg til lesestundene fremover også :) 


Adventstiden starter også med at vi bytter innholdet i bokhylla. 
Nå har mange av de tradisjonsrike julebøkene våre havnet på hedersplass
 og vi gleder oss til lesestundene. 


Det var juleverksted på de forskjellige avdelingene 


I natt ble jeg vekket, sånn omtrent klokken 04.00, fordi Petrus var klar til å dra i barnehagen. Det var ingen andre, men midt på dagen så var hele gjengen på besøk i Petrus hverdagsliv  I dag var hans daglige oppholdsted festyntet med lys og lykter, med nisser og bukker, med mose og stener, med perler og kastanjenøtter samt julenek. Til og med Mille, den ene ponnien hadde trukket festklærne på. 



Cowboygryte over bålet, samt grøt og annen servering p åbordet

Helgen bar vært opplevelsesrik, feststemt og så god som den kan være :)
- og vi gläder oss til adventstiden <3

Petrine

fredag 28. november 2014

Følelsen av å ha gått over bekken etter vann


Vi har sett
tigre, snøleoparder, løver, store skandinaviske villkatter, reinsdyr, elg, snørev, rev, ulv, jerv, apekaetter, lemuer, sebra, giraffer, jordrotter, lemen, kaniner, ponnier, hester, svaner, sauer, geiter, gaupe, esel, struts, stork, hakkespett, elefanter, kamel, dromedar, nesehorn, flodhest, gorilla, slanger, skilpadder, krokodiller, hyene, gnu, panda, eksotiske fisk, pinviner, sel, sjøløver og mange, mange flere arter! 




Men, jeg følte meg bokstavlig talt tatt på sengen 
da Petrus vekket meg midt på natten med følgende spørsmål:
 "Mamma, finnes det griser på ordentlig!" 



Det var da jeg konstanterte at man ikke behøver å dra over bekken etter vann....
- og at det er for lenge siden vi var i et grisefjøs :) 


Petrine 

torsdag 27. november 2014

Om å gi gaver, gamle eller nye






Da niesen min var et par år så kjøpte jeg en liten sykkel til henne. Jeg kjøpte den for å gi den i julegave og jeg handlet med et vennpar.  Sønnen deres hadde blitt for stor til den. Jeg gledet meg til å gi den fordi jeg visste at hun kom til å bli kjempe glad, jeg visste at den var perfekt som en lære seg å sykle på og at foreldrene var takknemlig for det jenta deres fikk. Jeg tenkte aldri på at man ikke skal gi bort noe som var brukt til jul eller bursdag. Jeg tenkte at en sykkel var stas og dermed en perfekt gave. Sykkelen ble godt mottatt og jenta lærte å sykle på den. Jeg tror til og med den ble gitt videre til flere barn  i ettertid. Gjenbruk er like bra som glade barn.

Her i huset så har vi en rutine på å pakke bort klær og leker som poden har vokst fra. De fleste babylekene er lagt sammen med hjemmestikkede gaver og de første plaggene hans, men annet har vi rutine på å gi videre. Nå sitter vi her med mange flotte småbarnsleker. Jeg rydder de ikke bort for å få plass til nye, ikke fordi de er ødelagte eller stygge, men fordi gutten vår har sluttet å leke med de.  Jeg vet ikke om vi gir det bort til familier som vi kjenner til og som er glade for å arve eller om vi gir det til de som trenger det mer enn de. Petrus er ikke et av de barna som får leker i løpet av året, og selv om jeg synes han har mange leker så har han ikke det mest overfylte barnerommet. Han får leker i form av gaver til bursdag eller jul, - og selv da så forsøker vi å komme med ønsker slik at han får de ting han faktisk leker med i stedet for å ha litt av alt.


Dete er gaver som skal gis til Fattighuset. Det var innsamling  på Frøken Fabelaktig førjulskos i fjor. Ikke vet jeg om det er nye eller brukte ting i posene, men jeg håper mottakerne ble glade. 

Men, som sagt, han blir eldre og nå er han i ferd med å vokse fra noen av leke sine. Han har for eksempel byttet ut Duplo med lego. Han har også vokst fra de første skiene sine. Derfor har vi flotte ski og skisko i boden. De har ikke blitt slitt da vår lille pode ikke har gått mange mil i løypa.De ser faktisk helt nye ut. Jeg synes ikke at det er feil å gi de i gave til noen som ikke har skiutstyr. Jeg tenker at det er flott utstyr, selv m det mangler innpakningen. Flott nok til at det barnet som får det nok vil bli kjempe glad. Foreldrene også.

Jeg og Petrus har en tradisjon. Før jul så drar vi til byen for å handle gaver til barn som ikke får så mange gaver. Jeg lar Petrus velge noe som han hadde likt å leke med og hadde blitt glad for å få.  I tillegg så kjøper vi noen plagg ut fra samme metode. Det for å forøske å finne noe det barnet vi gir til skal få noe som er stas å få og da tror jeg at poden er et bedre barometer enn meg. Jeg hadde nok valgt noe uten print og i alle fall noe praktisk. Det jeg forsøker å si er at jeg både lar brukte ting leve videre og at jeg i handling forholder meg til de meningene som Elin Moen har formidlet i avisa Nordlys. Hun lurer på om vi ville gitt brukte ting til barna våre til jul. Jeg gjør nok ikke det, men i fjor så kom vi til julaften og da lurte vi på om vi hadde kjøpt noe til minstemann. Heldigvis så hadde vi det :) Hun uttaler videre at det er nedverdigende å pakke inn brukte ting for å gi det i presang til noen som ikke får noe nytt. Hun mener at det er akkurat disse barna som bør få noe nytt. Måten jeg opplever at det blir formidlet på er at man bruker andre barn som søppelbøtte for det man skal kvitte seg med. Jeg leser videre at vi gir det videre fordi vi skal få plass til nye julegaver. Jeg synes ikke de barn som har lite skal være en avfallsplass for andre og jeg synes ikke motivet skal være at vi må bli kvitt noe, slik at vi kan få mye nytt og fint.

Jeg synes videre at det absolutt ikke at det er nedverdigende å gi brukte ting, men jeg kjøper disse julegavene fordi jeg både tenker at det er en god ting å lære Petrus, - det å gi bort noe man ønsker seg selv,  og fordi jeg tror at alle barn digger noe nytt. Alikevel så har jeg gitt bort brukte ting og jeg kan finne på å gi bort sportsutstyr og flotte ting i gaver til barn som ikke har tilgang til det min lille pode tar som en selvfølge. Nå er det ikke for å tylle meg inn i et rosaslør at jeg tar med meg poden til byen for å handle. Det er ikke derfor jeg gjerne arver klær og leker til Petrus, ikke derfor jeg gir klær og leker videre og ikke derfor jeg tenker at jeg kan finne på å pakke inne flotte leker eller klær som er pene og som ser ubrukte ut videre. Jeg har et ønske om at Petrus skal lære at det finnes barn som ikke får så mange ting til jul og så håper jeg at han lærer at det er hyggelig å gi ting til andre. Videre så vil jeg at han skal lære at gjenbruk er flott, at det er fint å få ting etter andre, noe som han synes er skikkelig stas, at det er fint å gi ting videre. Både av økonomiske og av miljømessige hensyn.  Her i huset så er det bøker som er kjøpt på Fretex, Playmo som er kjøpt på bruktmarked, samt klær, lego, voksiposer, sengetøy, togbane, bøker, tråbil og mye, mye annet som er arvet. Og både Petrus og vi er glad for alt dette.  Jeg har et håp om at han alltid vil sette pris på det han får, både det som er nytt og det som vi får etter andre. Og jeg har som allerede nevnt et håp om at han vil bli en som blir god på å dele det som er nytt og det som er pent brukt. Det som er veldig slitt kan vi putte i søplebøtta.



Og, by the way: Utgangspunktet for utsagnene til Elin er debatten rundt kalendergaver. PÅ den ene side så handler det om folk som pakker inn egne barns leker for å gi de til andre og på den annen side at vi er redde for å skuffe barna sine. Her i huset har vi en kalender som vi bruker igjen og igjen, den består av små bøker og bilder. Og det er like spennende å åpne lde samme ukene hvert år. Og i pakkekalenderen har det vært en bokstavkjeks uten at jeg har tenkt på at det er synd på sønnen min av den grunn. Han er jo glad for det han får, så hvorfor skal vi voksne fortelle han at han får alt for lite? Er det snaut det vi gir gutten vår? I år skal han også få opplevelser i pakkekalenderen. Det skal være å gjøre ting sammen, som å spille spill, bake papperkaker, lage middag, se en julefilm etc. Slike ting vi normalt bedriver tiden med. Jeg tror gutten vil være fornøyd med det, -  i tilleg til den gjenbrukskalenderen da.

Er det urimelig å gi brukte ting i gave?
- og er det synd på min lille pode og alle andre som ikke får store kalendergaver?

Petrine :)



Min plan for å sikre meg godbiter på forhåndssalg på Black Friday




Jeg har ei venninne som ikke bare burde få sort belte i shopping, hun burde få platinaplate for sin evne til å benytte Black Friday. Fredagen etter Thanksgiving så åpner butikkene i Usa tidlig, stenger sent og handelstanden sprer om seg med tilbud. Der har min flinke shoppevenninne vært for å være med på sirkuset og for å sikre seg noen godbiter. For meg som løper gjennom butikkene etter et kart som blir skissert ut fra handlelista, så er dette skikkelig imponerende eller egentlig veldig overveldende. 

Nå er det slik at noe av den norske handelstand har adoptert skikken og på fredag er det mulighet for å sikre seg en godbit både i nettbutikker og på ulike sentre. I Usa er denne fredagen startskuddet for julehandelen og om du benytter deg av de gode tilbudene og er strukturert så kan du kasnkje bli ferdig med juelhandlene denne dagen.



I nærheten av meg så har Norwegian Outlet  veldig gode tilbud. Der er det mulighet til å sikre seg en godbit i en av de 40 merkevarebutikkene som allerede selger varer med minst 30 - 70 % rabatt. Jeg var der på Black Friday da Petrus var baby og da bestemte jeg meg for at om jeg skal tilbake 
så skulle jeg ha en plan før jeg drar avgårde. 

Lite visste jeg da at jeg skulle få komme på en liten førhandel i forbindelse med nettopp Black Friday. Jeg tok den lille kjøreturen til stedet som som ligger like ved byen jeg bor i.
Denne gangen forberedette jeg meg godt. 

Det første jeg gjorde da jeg bestemte meg for å dra var å gå inn på hjemmesiden for å finne ut hvilke tilbud som er aktuelle. 
Da jeg er vant til å løpe fra butikk til butikk ut fra handlelsiter, 
så tenkte jeg at det samme prinsippet var aktuelt når det er mange butikker og mange tilbud å velge mellom. Jeg vil helst slippe å komme hjem med ting jeg ikke trenger så derfor laget jeg følgende liste: 
1) Hvor finner jeg de tilbudene jeg ønsker å benytte meg av? 

2) Hvem trenger hva?  
Hvem trenger vi gaver til?

3) Hvilke størrelse bruker de jeg skal handle til.

Og om jeg skulle hatt handelen på fredag så hadde jeg nok notert ved siden av det jeg ønsket å handle når timestilbudet er. Det er nemlig noe som blir solgt som timestilbud, - og da hadde jeg treng en oversikt over det. 



Med listene i hånden skal jeg kom jeg meg raskt fra butikk til butikk. Jeg visste hva jeg så etter og hvilke størrelse jeg trengte.  I løpet av en time så hadde jeg sikret meg mange godbiter. Det ble Trolldress på Petrus, det ble dunjakke på meg, sko på Petrinemannen, ullundertøy til hele familien, skihansker, treningstøy, luer, samt gaver. 

Jeg er faktisk imponert over hvor god jeg var til å utnytte timen jeg hadde til disposisjon.

Og om du tar turen til Outleten i morgen så vet jeg at det skal være lasershow, det er utdeling av gaver og det er mye som skjer i tillegg til at handleposer fylles og kort går varme.

Petrine :)  

onsdag 26. november 2014

Stonz booties var et godt alternativ for Petrus



Da Petrus var liten så fikk vi ikke støvler som satt på føttene hans. De var for store, så resultatet ble at han enten krabbet ut av de eller gikk fra de. Han gikk relativt tidlig, så det var praktisk at han var skodd for uteliv uansett vær. Vi var ganske rådløse helt til en kollega anbefalte og lot oss arve et par Stonz booties. Dermed var problemet løst. Vi brukte Stonz booties utenfor skoene da han enda brukte de minste størrelsene. På regnværsdager var de vannavstøtende nok til at han holdt seg tørr på bena. Vi kjøpte liners som vi brukte på vinterdager og i vogna. 
Tro meg, han frøs ikke..

En støvlett og en Stonz

Da Petrus var to år så fikk han brudd i foten. Han fikk beskjed om å være i ro en uke. Det var en heldagsjobb for foreldrene å holde han så sysselsatt at han glemte at han ikke skulle løpe rundt som vanlig. Da uka var omme, så var både han, - og vi, superglade for at verden igjen lå for hans føtter. Eller det vil si, den ene foten var til besvær. Bakken var dekket av snø og fotene var dekket av gips, noe vi opplevde som en ytterst uheldig kombinasjon. Det var da Stonz atter kom oss til unnsetning, fordi den sklisikre og vannavstøtende sokken med et varmt fòr passet på utesiden av den gipsede foten. Den holdt foten varm og da var det heldigvis fritt frem for utelek og barnehageliv.


Dette er et høst og vintertips til foreldre som har barn som trenger godt og varmt alternativ til barnet sitt. Sokkene har som sagt vært et godt plagg for oss både da vi ikke fikk små nok støvler og da vi trengte noe varmt utenpå gipsen.

Gipsen var ikke til besvær og da var det godt at Stonz hjalp poden til å være normalt aktiv.
Og, ja, vi er foreldre som lar et lite barn med brekt ben klatre i trær.


I forbindelse med blackfriday så er det salg i nettbutikken Stones.no fra den 28.11 klokken 12.00 . 
Det avsluttes den 1. desember, om varene rekker til da :) 

Tilføj billedtekst


Vi var i veldig fornøde med de to settene med Stones Booties og liners som vi hadde til Petrus 
og anbefaler det gjerne videre

//Innlegget er skrevet i samarbeid med stonz.no//

Petrine 

tirsdag 25. november 2014

Hentetidligstress?



Illustrasjon fra Jason og Gudrun 
En dag tidligere denne uken så hentet jeg Petrus tidligere enn jeg pleier i barnehagen. Til  min store glede og til Petrus sin fortvilelse. Han var ikke ferdig å leke. Han ville ha mer tid med vennene sine og han hadde en plan for leken de var i.

Mor gadd ikke å dra for å komme tilbake senere, så poden ble med hjem. Det mot å bli hentet senere påfølgende dag. Noe som lett å innfri, fordi foreldrenes arbeidstid setter rammer for når vi må levere og når vi kan hente i barnehagen. Noe hele familien synes er greit. Petrus inkludert.

Jeg ble derfor overrasket da jeg leste en reportasje i Aftenposten tidligere i høst, hvor det var nevnt at en svensk blogger,  Fru Reinhold, forsøker å ta et oppgjør med "hämta tidlligt-  stressen". Hun sier videre «Mammor, sluta tävla till dagis! Att hämta barnen klockan tre gör dig inte till en bättre förälder». Men, si meg en ting, er det de som henter tidlig som vinner? Og hva er premien? Hvem er det som skaper dette stresset? Er det andre som lager et kappløp eller er det våre egne behov vi er ute etter å dekket? For min egen del så vil dette eventuelle stresset handle om meg selv:

Jeg har et ønske om å hente Petrus tidlig i barnehagen. Jeg har et ønske om å være mest mulig sammen med han. Jeg har lyst til å ha tid til å gjøre noe annet enn hverdagsmuster etter  arbeidsdagen og jeg har lyst til å ha mer fri sammen med folka mine daglig. Derfor er det helt og holdent jeg som stresser om jeg synes køen står for lenge stille, om jeg kommer senere fra jobb og som kan finne på å droppe å stoppe i butikken før jeg henter. DET kan jeg nemlig finne på å gjøre med det resultat at jeg har med meg en mer eller mindre motivert Petrus på handlerunden for å skaffe den melka eller de grønnsakene vi har gått tom for. Hadde jeg tatt hensyn til han, så hadde jeg definitivt handlet først. Det å hente tidlig blir ikke alltid premiert godt i vårt hjem. I alle fall ikke fra minstemann. 

For meg er premien å komme meg over på øya der jeg bor før trafikken lager kaos gjennom byen, den er at vi har bedre tid til å finne på noe sammen etter middagen og  den er at vi har mer tid sammen med gutten min. Det er for å oppnå noe av dette at jeg henter tidlig de dagene jeg kan. Jeg henter tidlig fordi det er mitt ønske og mitt behov for mer tid,-  tid til Petrus, til familien og til å rekke middagen før kveldsmaten. Det er som sagt mine behov. Petrus har nemlig et ønske om å være sammen med vennene sine og de oppholder seg i barnehagen. Det er få barn å leke med der vi bor, og de som finnes er i barnehage eller på Sfo. Og om valget står mellom en eldgammel mor som skal lage middag og en gjeng på fire, så forstår jeg at jeg ikke er det lengste strået. Det vil si at jeg noen ganger kommer på sisteplass om jeg er med i et kappløp om å vinne status. En status som forøvrig ikke er viktig for meg, da morsrollen  handler om relasjoner mer enn om noen gyldne visere på en barnehageklokke. For jeg vet at han har valget minst en barnehagedag i uka. Det valget mellom å gå i barnehagen eller å bli hjemme med meg.  

Jeg stiller meg bak Fru Reinholds oppfordring om å slutte å konkurrere om alt, og da er henting i barnehage inkludert. Akkurat som klær, matpakkeinnhold, ferier og hvordan vi ivaretar morsrollen. By the way; Jeg må skrive under at jeg leverer Petrus i barnehagen selv om mitt eneste mål er å gjøre ingenting.  Det fordi han digger venne sine og fordi han noen ganger ønsker det fremfor å gjøre ingenting sammen med meg. Og jeg leverer med god samvittighet og nyter fritimene :) 

Hvordan er det med deg? Føler du et tidspress i forhold til når du skal hente i barnehagen? 
 - og om du har dårlig samvittighet, hvor kommer den i så fall fra? 

Petrine :) 

Dette er et innlegg som ble skrevet den dagen temaet ble beskrevet i Aftenposten og som jeg ikke fikk lagt ut da. Men, siden jeg føler meg vernet fra og naiv i forhold til det mammapolitiet, så lurer jeg egentlig på hvor ofte man blir truffet av mammalovens lange arm. 

søndag 23. november 2014

Julemarked på Barnehagen Andersrød den 30. november


Lånt fra barnehagens facebookside 

Da vi valgte barnehage til Petrus så ønsket vi en som hadde uteliv på timeplanen.  Jeg har tro på at barn som er ofte ute og mye på tur i ulent terreng blir gode til å bruke kroppen sin. Dessuten så ønsket vi en barnehage som hadde egen 1 - 2 års avdeling i stedet for søskengruppe. Jeg har ikke fasiten, men jeg har tro på at det er godt for de små å være sammen, både fordi vennskap begynner tidlig og fordi barns ulike søvnrytme kan føre til bedre voksenkontakt for de våkne barna. Peronlig så likte jeg at de minste hadde et hus, Margitstua, for seg selv, noe som gir ro og oversikt for de aller minste og de voksne som skal ta vare på dem.
Nå er jeg ikke sikkert at de er mer  på tur enn enkelte andre barnehager, men barnehagen er ofte på tur der den ligger idyllisk til på Jeløya, - midt i et vakkert landskapsvernområde. Mulighetene for å  komme seg raskt ut i naturen er mange. Petrus er fornøyd med at avdelingene er aldersdelt fordi han dermed kan/kunne være med vennene sine, selv etter at han har byttet avdeling.


Glimt fra utemiljøet, novemberdagen var grå og jeg var ikke med kameraet i den mest frodige delen av hagen. 


Det er som sagt bare å gå over veien for å komme til skogen, det er kort vei til strender og jordbruksdriften er rett utenfor gjerdet. Jeg synes det er kjekt at Petrus vokser opp landlig og med den nærheten til naturen som barnehagen kan tilby. Petrus elsker å være på tur, og han trives å ferdes i nærmiljøet med den vakre, lille turpartneren sin, - og selvfølgelig med resten av gjengen som han føler seg som en del av.


Fra barnehagens facebookside

Barnehagens avdelinger er fordelt i små, hvite hus. De er plassert i en gammel hage, som nå er i ferd med å deles inn i ulike soner for barnas lek og som rommer en liten stall og et hønsehus. Og der bor det høner, kaniner, Yes og Trampoline, og to vakre ponnier; Anja og Mille


Verdens vakreste nærmiljø! Her Grønnliskogen, Kasestranden og Alby 

Petrus selv er veldig fornøyd med vennene sine og at de har fått nye kaniner der. De "gamle" kaninene lever sitt eget liv. der de spretter rundt lekeplassen på kveldstid, når hagen er tom for lekende barn.  Jeg bruker nemlig barnahgens parkeringsplass som utgangspunkt for løpeturene mine, og kaninene dukker opp når jeg bruker gjerdet til å strekke ut.


Glimt fra tidligere julemarkeder


Petrus er stolt av dyrene som er i barnehagen og da han var mindre så var dyresttell og det å få ri som var blant favorittsyslene. Når vi først er inne på ponniene så har jeg en historie fra i fjor vinter:

 Vi var de første som kom i barnehagen og hestene hadde vandret ute i løpet av natten. Petrus var tregere enn meg inn i barnehagen og jeg lot døren stå åpen til han. Etter meg kom ikke Petrus men Mille og jeg ble først overrasket og lattermild. Så ble jeg litt irritert for at telefonen lå i bilen, for det hadde vært et kult bilde. Milla blant ytterklær og skotøy på Rolfen, som Petrus sin avdeling heter.  Petrus kom ikke inn før hesten var ute :) 

Noen morgener så leverer vi barna i grillhytta, ferdig kledd for uteliv. Jeg har dessverre ikke bilde av det stemningsfulle møte med barnehagedagen. Mørke, bål og stearinlys. Det er så vakkert at jeg kunne tenke meg å sette meg ned med en kopp kakao før jeg raser avgårde til jobb. Men akkurat da så er det klokka som styrer valgene mine. Jobben venter!





Den 30. novemner er det åpen julebarnehage på Andersrød. Tar du turen så kan du spise grøt i grillhytta. du kan være med på førjulsaktiviter, barna kan få ri og dere kan slappe av på uteområdet. Jeg anbefaler alle å ta turen og om du bor i nærmiljøet og skal søke barnehageplass før 1. mars så synes jeg absolutt dere skal ta turen for å hilse på. 
Det er besøket verdt.


Her er arbeid fra et par av de som skal selge hjemmestrikk og annet flott på søndag. 

Neste søndag åpner barenhagen portene 
for å være aktive både ute og inne, 
for å ta pause rundt bålet 
eller for å la kronene rulle på julemarkedet der. 

Lokale aktører kommer og selger ulike artikler. Jeg har hvert år kommet hjem med noe pent hjemmestrikk i ull. 
Me like !



Det var dagens oppforing, 
- ta søndagsturen, den 30.11,
 til den flotte Barnehagen Andersrød 
fra klokken 12.00 - 14.00 

Velkommen !


Petrine 

tirsdag 18. november 2014

I forbindelse med prematuredagen i går

Her overrasket jeg alle med å komme til verden alt for tidlig, St joseph, Fredrikstad



I går var det prematurdagen og i den forbindelse så har jeg lyst til å skrive et bittelite innlegg. 


Søster Marcia er en av nonnene som passet meg.
Bildet fant jeg her

Jeg kom til verden i all hast en junidag for over femti år siden og min kjære pappa trodde ikke kollegaene da de gratulerte han som far. Jeg skulle jo ikke bli født før på høsten. Jeg var ikke store knøttet, - da jeg vokste opp så sa mamma at jfødselsvekten var omtrent to pakker med smør. Jeg ble puttet i kuvøse for oppevaring i uke etter uke. Stakkars mamma hun ble nektet å se meg av nonnene,  den første tiden. Derfor trodde hun ikke at jeg levde. He, he det hjalp heller ikke at  pappa fortalte at jeg var en stygg, liten baby med hode på størrelse med en spisesje og etterhvert godt utviklede tyggemuskler. De sistnevnte musklene fikk meg visstnok til å se ut som en alien, med smalt panne og øyeparti og et langt bredere ansikt fra nesa og ned. Da mamma kom seg ble foreldrene mine sendt hjem, mens jeg vokste i rugekassa. De har fortalt at de gjerne skulle vært med meg, noe de ikke fikk. Men gleden var desto større da jeg utpå høsten var stor nok til å bli med hjem selv om jeg ikke var stor nok til å rekke ned til bena i sparkebuksa. Det var ikke prematureklær å få kjøpt den gang.

Som voksen så har jeg tenkt på at jeg ble født i annen tid enn i dag.  Jeg er pedagog og har lært hvor viktig nærhet er for babyer og har derfor fundert på om det har gjort noe med meg at jeg ikke fikk spesielt mye kroppskontakt mens jeg kjempet meg større.  Det var det de trodde på den gang, det at det var best å bli vernet fra verden. Verden går videre! Da Petrus startet livet sitt på spebarnsintensiven så fikk vi se at selv knøttsmå babyer får kroppskontakt. Det var også mulig for foreldre å komme å hilse på babyen sin 24/7. Jeg tror nok at de som ivaretok meg for et halvt århundre siden også var gode pleiere og leger, noe jeg kan skrive under på at de som ivaretok Petrus var.


Fra Dalegarn sitt hefte Premature 

Jeg har vært heldig og er takknemlig for mine møter med spebarnsintensiven. I den forbindelse vil jeg oppfordre dere til å strikke til avdelingen i ditt fylke. Klassen jeg har nå holder på å strikke tepper og små plagg som vi skal gi til sykehuset her i Østfold. Jeg vet at det på enkelte sykehus er behov for både pledd og andre produkter, så om dere følger denne linken så finner dere oppskrifter i forbindelse med Amandaprosjektet. Det er et prosjekt som ble startet etter at en liten jente med navn Amanda kjempet for sitt lille liv og tapte kampen. Foreldrene ville gjøre noe meningfult i sorgen og startet å samle inn små strikkeprodukter i ull til  spebarnsintensiven på sykhus rundt om. De har en egen hjemmeside her hvor du blant annet finner frem til steder som tar i mot plagg til sykehusene.

Jeg har skrevet om Amandaprosjektet tidligere her, og om du vil følge med slik at du får meg deg når jeg kommer sterkere tilbake så finner du facebooksiden min her. Jeg er i et ufrivillig "prosjekt dårig samvittighet" om dagen, noe som gjør at bloggen går i pausetakt. Kan være at det kommer et innlegg om det ved en passende anledning.

Petrine


fredag 7. november 2014

Fireåringen med kinoplaner


Petrus fortalte at han hadde kinoavtaler med et par gutter: 

Planen er at de  først skal se på 
før de titter på filmen: "Fly"


Jeg fikk bekreftet myten om at barndommen flyr alt for fort
 i det Petrus forklarer at de skal dra uten innblanding og samtykke fra foreldre. 
Plutselig var fireåringen sin selvoppfatning litt overdimesjonert i forhold til mitt bilde av han. 
- MEN,
jeg tok ikke bryet med å justere det ned. 

Petrine :) 

torsdag 6. november 2014

Småbarnsnasking og politi



I Sverige ble en mor holdt tilbake i to timer og politianmeldt fordi hennes toåring hadde puttet et tyvekroners lys i vognen. De begrunnet opptrinnet og reaksjonen med at man som mor har asvar for at barna lærer hva som er rett eller galt. Ja, jeg er enig i at vi som foredre kan fortelle hva som er aksaeptabel atferd, men jeg synes det er urimelig at man som foreldre skal måtte, som dette tilfelle, bli straffet for en toårings impulsive handling. Moren hadde nemlig betalt varer for flere hundre kroner og tilbød seg å betale lyset som kostet 20 kroner. Det lyset som den lille toåringen hadde puttet i vognen.




Da jeg leste artikkelen så tenkte jeg tilbake på noen ulike hendelser jeg har hatt gjennom tidene. Jeg har vært støttekontakt for et barn som gjerne kunne spise døgnet rundt. Er du av den matglade typen, så er det jo fristelser rundt om. Fristelsene til tross, - vi måtte innom butikken i ny og ne. Det var ikke fritt for at det gikk sjokolade, frukt, kjøttkaker eller annet spiselig inn i den umettlige munnen. Hver eneste gang så gjorde vi det samme: Vi betalte for varen og ba om at den skulle kastet! De bak disken svarte ofte: " Nei, da! Det går bra! La barnet beholde den!"
Barnet fikk den ikke, - det hadde jo vært belønning for en uakseptabel handling. Det hadde ikke godt av et kontenuerlig kaloriinntak  heller.

Godterihyllene i butikkene er også en sann fristelse og byr på et eldorado av smaker for småttinger som enda ikke har forstått pengenes bruk og betydning. Det er ikke rart om de små forsynes seg av koldtbordet som står i passende høyde til at det raskt er mulig å rekke ut en hånd mens foreldrene snur seg unna. Vår lille Petrus har et par ganger ikke klart å motstå fristelsen. Vi har betalt og kaste. Det har fungert greit, for oss, for butikken og kanskje minst for den lille gutten som har hatt lyst på noe ekstra søtt. Jeg tenker da med skrekk og gru på om polititet hadde blitt tilkalt og på om vi hadde blitt holdt tilbake i butikken ved disse opplevelsene. Jeg tror nemlig ikke poden min hadde lært noe av at poilitiet hadde blitt tilkoblet, i alle fall ikke så liten som han er nå. He, he de er dessuten heltene hans, så jeg tror han kunne likt at de hadde kommet. Mindre hadde han nok likt at jeg hadde blitt sur og grinete på butikkpersonalet. Selv det hadde han nok ikke sett sammenhengen i, da han ikke hadde koblet det til det godteriet som han hadde smakt på.



Men, på den annen side så kjenner jeg til en tenåring som stjal litt i den lokale butikken. Her ble både foreldre og politi kontaktet. Noe jeg synes er greit. Ungdommen var gammel nok til å forstå at dette ikke var greit, var bevisst sine handlinger og planla hva som skulle tas. Da tenker jeg at saken er anerledes, fordi foreldrene ikke var til stede, fordi møte med politiet kan virke forebyggende for en lignende handling og fordi jeg synes det er greit med en konsekvens på lovbruddet.

Men, jeg klarer ikke å finne ut når jeg synes det er greit å begynne med denne reaksjonen? For jeg synes jo faktisk det er en upassende reaksjon i det første  eksempelet. Det til tross for at jeg har lest om at foreldre bevisst dytter varer i barnevognen for å slippe å betale for dem. Men i dette eksempelet hvor mor betalte for varene, hvor hun tilbød å betale for lyset og  hvor barnet nok har nasket helt på egenhånd så synes jeg reaksjonen er feil.

Hvilken reaksjon skal man komme med og  i hvilken alder er det riktig å koble inn lovens lange arm?
Har barnet ditt nasket og hvordan har du reagert?

Petrine :)