fredag 25. juli 2014

En uke uten leker

  


Da vi pakket for å dra for over en uke siden, så ba jeg Petrus ta med de lekene han ønsket å ta med seg. Han så på meg og sa at han ikke ville ha med seg noen, og han sto fast ved det etter at jeg hadde fortalt han at det ikke lå noen på hytta og at det ikke var lekebutikker på fjellet. Vi lot han dra uten en bok, spade, bil, ball og alt det andre han til daglig har i bruk.


Han har alikevel hatt nok å gjøre, for i naturen er der steiner, pinner, vann, knauser, trær og mye annet som gir leken innhold. Vi har ikke en eneste gang hørt at han kjeder seg, og vi har hatt en lekende gutt hele uka.... Om han ikke har fisket, badet eller går tur opp i fjellene da. 

Fri uten leketøy går helt fint! Det er nok å ta seg til alikevel

Petrine 

torsdag 24. juli 2014

Vårt lille land ...




Vi er til fjells og vi ser minimalt med tv, vi hører minimalt med radio og den første avisen kjøpte vi i dag. Sistnevnte handlet riktignok om været, om pensjonen, om fotball og om hva som sendes på tv i dag. Poenget er at vi har tatt pause fra verden, fra alt som hender utenfor vår statestikk over hvor mange ørret og hvor mange skritt vi kan få ved å være ute hele dagen. Jeg går nemlig rundt med en Polar loop på armen, og jeg har som mål å bruke den som hjelpemiddel for å øke aktivitetsnivået mitt. Poenget er at vi har det ganske så fredlig i naturen som er rundt hytta. Det stedet hvor vi tilbringer litt av ferien. Vi koser oss med det. Men, derfor ble vi, nesten bokstavlig talt, tatt på senga da mammaen til tolvåringen i ren skrekk ringte oss for å finne ut om  vi oppholdt oss på et mulig terrormål. Det tror jeg ikke at vi gjør. Jeg tror det er andre knutepunkt i verden som er mer aktuelle for slike handlinger enn en liten hytte, med vann, strøm og vandrende dyr, som lemen og sau, utenfor døra. Men, mammaen var redd og vile forsikre seg om at vi var trygge. Det var vi, og det vil jeg tro at vi er i fremtiden også.

Jeg er en av de som forholder meg til fakta og som ikke orker å gå rundt i verden for å tenke på alt som er farlig og hva som kan gå galt. Det betyr ikke at jeg putter hodet i sanden og fingrene i ørene, men det betyr at jeg skaffer meg de faktaopplysningene jeg kan og at jeg lever livet som jeg tidligere har gjort. Men, et spørsmål har dukket opp i dag. Det er hvordan verden Petrus vil vokse opp ? Årsaken er at før han han har fylt fire år så har det vært to hendelser knyttet til Norge og terror. Så jeg forstår alle de som blir redde for seg selv, for friheten vår og for hvordan den nærmeste fremtiden blir. Det lille spørsmålet tilsier jo at jeg tross alt ønsker at Petrus skal vokse opp under trygge rammer og en forutsigbar verden. 



Resultatet av oppringingen var at Tv ble slått på og vi koblet oss opp til en direktesending slik at vi kunne få de opplysnigene vi voksne trengte for å få oversikt over situasjonen. Jeg liker nemlig å vite hva jeg har å forholde meg til. Det vil igjen si at barna var tlstede da vi skrudde på tven. Minstemann lekte en eller annen actionman, og hadde et lydnivå som overgikk både PST - leder og politimenn. Derfor så er jeg sikker på om han har fått med seg at vårt lille land er utsatt for terrortrussel. Men jeg har i alle fall tanker om at jeg skal snakke med han på samme enkle måte som vi snakket om  22 juli, for et par dager siden.  12 - åringen påstår at han ikke ble redd og at han opplever at økt politistyrke er med på å fremme sikkerheten i landet vårt 
Jeg har nemlig en tro på at fantasien er verre enn virkeligheten også fordi jeg kommer fra et hjem hvor jeg er vant til at situasjoner har blitt beskrevet og informasjon er delt. Derigjennom har jeg følt at foreldrene mine har tatt meg på alvor, de har stolt på meg og at de har hatt tro på at jeg kan forholde meg til virkligheten. Jeg er lite vant til sutring, til negativ omtale og til at fjær har blitt til fem høns, men jeg har blitt forklart mord, selvmord, krig og andre voldsomme handlinger på en måte som har gjort at jeg har forstått uten å bli livredd.  Det vi ikke si at de har malt verden svart, men de har gitt meg enkel informasjon om situasjonen og de har svart på mine spørsmål.  

På samme måte vil jeg enkelt forklare Petrus om hva som hender i Norge, hvorfor det er væpnet politi og hva det kan bety at vi er mulig terrormål. Jeg tenker at det er bedre at han får en saklig og enkel forklaring av meg enn at han observerer samtaler rundt om, som kan være mer følelsesmessig enn saklig presentert. Det tror jeg nemlig kan bli vanskeligere å forholde seg til. Da tror jeg at han kan lage sine egne bilder, sin egen historie, så på mange måter kan bli vanskeligere å begripe enn noen enkle setninger og litt tid til å svare på spørsmål. 




Jeg ser ut av vinduet, regnet øser ned, det er vindstille og det er fjell. Jeg kjenner på roen, den roen som jeg håper kan innta Norge for resten av fremtiden. La oss alle tenke det, at man gjennom å snakke høyt om truslene faktisk har fått handlingene til å forsvinne som et troll i dagslys. La oss tenke at Norge er og vil bli et trygt og fredlig land. Jeg har nemlig tro på tankens makt. 

Hvordan har informasjonen om en eventuell terrorhandling påvirket deg i dag? Hva tror du, skal man skjerme barnet eller skal vi snakke med det om slike trusler som Norge er utsatt for? 

Petrine 

torsdag 17. juli 2014

Ferie på Mallorca


Stas med badebasseng. Det var mange å velge i. 

Mallorca er ei øy i Middelhavet hvor det bor over 800 000  faste innbygere. I turistsessongen som går fra april til oktober så er det nok atskillig flere mennesker der. Da vi valgte feriested så hadde som mål å finne en destinasjon med avreise fraa Rygge, fordi det er praktisk med kort reisevei fra hjemmet. I  år valget på chatertedet som jeg forbinder med 70  - tallet.


Langs promenaden i Cala Bona 

Vi hadde ingen erfaring med feriestedet, men den korte reisetiden var med på å styre valget. Vi visste at barenfamilier i stor grad velger Alcudia som mål, da det der er lange sandstrender som er flottte til lek for de små barna. Vi fant ikke det rommet vi søkte ettter der, og da valgte vi et sted som ivaretok våre behov for basseng, korte avstander til det vi resturanter og strender og som vi mest sannsynlig kom til å møte andre barnefamilier. Valget havnet på Vinsenteret på Cala Bona. Noe vi er meget fornøyd med. 


Det varr både treningsrom og miniland som var lagt tilrette fora aktiviteter for store og små. 

Cala Bona ligger på  kysten og stedet er en liten fiskelandsby. Langs havnen ligger det båter på den ene siden av kaia og resturanter på den andre. I havnebassenget så er det masse store fisk, og de liker gutta å se på. At vi har kastet noen brødsmuler ut til de, skal vi kanskje ikke skrive hjem om, men det var faktisk ganske flott å se på alle fiskene som fikk vannet til å koke. En enten ting som vi likte godt med det lille stedet langs kysten var at det opplevdes som trygt å vandre eller sykle langs langs strandpromenaden. Terrenget er flatt så det egner seg absolutt til å talen sykkeltur eller flere i. Vi leide en firhjuling, som vi reiste avgårde i. Vi fikk syklet blant annet til den flotte og store stranden, , hvor det yret med folk, dét var tilrettelagt for aktiviteter hele veien. 


Stranden ved Cala Millor 

Her har vi som sagt blitt en del av The Towel People, og Petrus har hatt mange barn å leke med: Det til tross for at søsknene oppholder seg på andre steder. Han er velger bort stranden for bassenget og han har blitt ganske tøff til å boltre seg og hoppe i det våte element. Han hadde nemlig glemt fjorårets gleder, da bassengene lå der blå og fulle av vann i starten av ferien. Det var faktisk ganske skummelt sånn til å begynne med. Men med vanngevær, flytemadrass og armringer så ble det ganske morsomt å oppholde seg i vannet. Petrus kan nok takke en gutt fra Danmark forat han faktisk våget seg ut i det største bassenget, og når han faktisk forsto at det var ganske kjekt å flyte rundt så åpnet det seg mange muligheter. Jeg nevner hopping fra bassengkanten,  svømming med dykkermaske,  svømme under vann, flyting og rekelek. Det vil si å komme seg fremover i vannet uten å bruke armer eller ben.

Godt med tapas og annen mat... 

Vi hadde ikke all incluscive, men hadde fem dager hvor vi kunne spise på alle måltider på hotellet i de to ukene vi var der. Med all respekt for de som digger at alt er inkludert, så liker vi nok best å spise rundt om. Vi liker å gå ut å spise, likegjerne som vi kan kose oss med frokost på terrassen før vi har satt oss inn med solfaktor 30 eller 50, -  før vi er klare for dagen. For oss så passet nok en melllomting, det at vi kunne spise på hotellet noen dager og kunne vlege fritt resten av tiden passet oss helt ypperlig.

Cala Bona 


All inclusive eller inclusive har matalternativer for en hver smak. De hadde allergivennlige alternativ også.  Hele den Petrinske familie spiste bøtter med frukt og grønnsaker. Mye, mye mer enn vi til vanlig spiser i løpet av dagen. Vi synes ikke at alternativet på barnebordet var av de sunneste, men Petrus digger både pommes frittes, pizza og pasta, så han fant jo alltid noe han likte. Heldigvis så var han glad for frukt, grønt og annet som vi fant rundt om på buffeten. det vil si at vi totalt er fornøyd med de dagene som vi spiste på hotellet, til tross for at Petrinemannen synes det til tider var uhygenisk og uøkonomik å la relativt små barn servere seg selv uten voksenhjelp ved maten. Undertegnede ble bekymret for noen som drakk ganske så mange alkoholeneheter i løpet av hele dagem, noe som kanskje kommer i et annet innelegg.  Men vi spiste oss litt mer enn mette, vi koste oss med litt drikke og Petrus koste seg til alle måltidene. Petrine og Petrinemannen var også glad for alle de smårettene som vi sikkert ikke hadde smakt på om vi hadde vært på restaurant og bestilt ala carte hver eneste dag.

Ja, da var denne ferien over, og med hånden på hjertet så kan jeg si at vi koste oss, og at vi gjerne kommer tilbake til et familievennlighotell, til Mallorca og kanskje Cala Bona :) Der var det i alle fall deilig og fredlig og jeg var ikke livredd for Petrus og skummel trafikk. Det meste var jo regulert andre steder.

HÅper dere har gode sommerdager!

Petrine :)



onsdag 16. juli 2014

og så må jeg kvitte med meg firehjulingen....




Det var ikke uten stolthet og glede at vi kjøpte vogn til Petrus. Pappa´n min hadde lovet meg det for en generasjon siden , og jeg hadde seriøst tenkt at han kom til å slippe den utgiften. Men, den gang ei... Heldigvis og hvilken lykke!

Da vi skulle velge vogn til den vakre gutten som kom, så har lang fartstid fra barnehage påvirket vårt valg. Viktige elementer for oss var :



1) At den var stor og god!
Vi ønsket at Petrus skulle sove ute sommer som vinter og vi ønsket at han skulle ta seg en lur på dagen til han ble stor. Vi har en formening om at vi får et gladere barn om han får søvnen han trenger og dessuten så har vi en teori på at søvn avler søvn. Derfor har Petrus hatt formiddagslur ute til og med denne vinteren, - og han fyller snart fire år. Derfor var det greit at vi kjøpte en vogn som rommet både han, en god gammeldags voksipose, pledd og skinn.
Da vi lette etter vogn så var det tre vogner som vi vurderte som store nok og det var Simo Duo, Emmaljunga Egde og en vogn fra Odder. Det danske merket har store og gode bagger, - og de har til og med laget en terrassemodell, som bare egner seg til sovevogn, men tro meg, den var stor, lun og god til sovevogn.

Vi endte på Simo, en brun og fin vogn som har seperat bag- og sportsvogndel. Det var nemlig den største vogna fra den norske leverandøren.

Den lysere fargen skyldes sol og ikke at den er bleket. 


2) Den skulle la barnet ligge flatt i vognen.
Jeg hadde en samtale med en fysioterapeut om dagens vogner og hun bannlyste noen av de. Hun holdt en knapp på de som ga barnet et flatt underlag, det vil si at barnet har god plass på et helt flatt underlag. Vogna vi valgte innfridde dette både i bagdelen og sportvogndelen.



3) Barnet skulle se oss, og vi skulle se barnet når vi var på tur.
Som den pedagogen jeg er så må jeg si at mange, mange barn mister det daglige, fortløpende og viktigie samspillet med sine foreldre, der det blir dyttet foran ut i en ukjent verden med foreldrene på slep. Jeg synes det rett og slett er skrekkelig med alle de vognene som er kontruert slik at barna er vendt bort fra de foresatte. Jeg synes at man skal se barnet sitt, både for å bekrefte hvordan det har det og for å hjelpe det til å sette ord på verden det opplever på en trille tur.


burde nok vasket disse først, så man så hvor lite de er brukt ... 


4) Den skulle være god å trille uansett underlag.
Vi er en utefamilie og hadde et ønske om at vognen skulle være med på tur uavhengig av om vi skulle i skogen eller om vi gikk tur på gruslagte stier eller asfalterte veier. Vognens hjule skulle derfor kunne luftfylles og være ganske brede.

Nå er det sånn at vi nesten ikke har brukt vogn på Petrus, annet enn til soving, siden han fant ut hva en gåvogn kunne brukes til. Vi har da hatt med en bæremeis, for å la de små bena hvile, men i det store og hele så har han gått på egne ben siden han reiste seg. Med unntak av da han brakk benet sitt, så har Petrus brukt apostelenes hester som fremkomstmiddel. Det vil si at de nøye valgte hjula ser nesten ubrukte ut. Og vi har ikke endt på statestikken som kritiseres fordi barn sittter for lenge i vogn. Her i huset så er bena en bruksgjenstand :)



5) Den skulle være brun.
Petrus har foreldre som har vokst opp i retrotiden og pappaen har et spesielt romantisk syn på brunt og oransj, og derfor ble fargen brun. Brun passer flott til både lyseblått og rosa, samtidg som offwhite og andre farger ser pent ut mot det brune. Derfor gikk ikke undertegnede mot fargevalget. Punkt 1 - 4 var viktigere å tilfresstille.
Når sant skal sies så syes den brune vogna var kjempe flott da jeg først hadde den i hus.

Men, nå har vi kommet til det stadiet at vogna, som bare har blitt oppevart inne, skal ut av stua. Jeg gleder meg til å få litt mindre oppevaring i stua, men vogna er nok den babydingsen som jeg synes det er vanskeligst å kvitte meg med. Jeg har pakket bort et par av de første plaggene Petrus fikk og alle hjemmestrikkede klær som han har fått i gave, utover det så er jeg god på å dele ting og klær til andre. Men denne vogna kjenner jeg at jeg gjerne skulle beholde. Jeg vet ikke hva jeg skal med den, flere barn skal vi jo ikke ha, og om Petrinemannen får barnebarn, så har de nok sin egen prioriteringsliste over hva som er viktig for dem i et vognvalg. Og vi, som ikke kan skryte på oss verken loft eller annen type lagerplass så er alternativet finn. no og sider på nettet som selger utstyr. Sukk! Vogna er ikke den hippeste, men den beste vi kunne velge ut fra våre behov. Og den har innfridd alle våre krav og mere til...og den er fortsatt veldig pen og lite slitt.. Fordi den mest av alt har stått inne og har kjørt ut hver gang Petrus skulle ta seg en lur. Og han har faktisk sovet en lur frem til nå i sommer og han har fått plass. Han fyller som sagt fire... 

Og bagdelen følger selvfølgelig med..... Så vognen er komplett og pen. 

Om dere vet om noen som trenger en vogn, så har vi en til salgs...

Vi skal selge en annen ting på fire hjul også, så om det trengs en bil fra 2010 så selger vi det....  

Petrine 

tirsdag 15. juli 2014

Når man får musikk i telefonen...

Når nettet ligger nede så må man forsøke å få det opp å gå igjen. 
Derfor ringer vi Telenor, (les:jeg) 
 trykker på tall etter tall 
og blir henvist til en ti på topp liste, 
Snekret sammen av Telenor selv. 


Jeg har til nå rukket å høre minst 10 sanger,
 ta en kaffekopp ute, 
kaste ball med Petrus 
og har fått irriterende meldinger fra annen etasje. 
Det fordi musikkvalget ikke faller i smak hos Petrinemannen. 
Nå har jeg jammen rukket å skrive et lite innlegg. 
Og enda har ikke noen kundemottaker hjulpet meg. 

Jeg undrer meg over to ting: 
1) trenger Telenor ekstra innbetaling og bruk av tellerskritt? 
2) burde ikke en teleoperatør hatt en vi - ringer-tilbake-service? 


Og de bør prise seg lykkelig over at jeg har ferie,
 for da er jeg ikke stresset og lar meg ikke irritere 
over at vi til nå har hørt over seksti minutter
med sanger som vi ikke har satt på en egen favorittliste... 

Petrinemannen fortalte nettopp 
at da pausemusikken oppsto i telefonsammenheng 
så ble det gitt terningskast på ulike spillelistene til firmaene.
Det firmaet som fikk fullpott var der hvor en kontoransatt tok telefonen og sang en sang. 
Jeg stemmer også for sentralbord i stedet for full musikk. 
Jeg tror jeg vil tilbake til opptattsignal og til tiden hvor man ikke brukte en time 
på å vente på at en operatør skulle bli ferdig med kaffepauser si 
eller med at de får hjulpet tusen andre
som har det samme problemet som oss,
 - å ikke komme på nett! 

Om de faktisk har ferie, 
Så finnes det telefonsvarere som kan gi informasjon om dette :D. 

Jeg tror nettet fortsatt får ligge nede for jeg kan jo ikke bruke ferien 
på å vente til Telenor har avviklet sin ? 

Ha en glad dag, med eller uten nett! 
det skal i alle fall vi. 

Hva liker du av pausemusikk? 

Petrine 





søndag 13. juli 2014

Og vinnerenene er

Da har jeg trukket gavene i forbindelse med bursdagen min. 

Det første jeg trakk ut var vinnerne av hoppetau. Jeg gikk inn på random.org og lot de ta avgjørelsene for meg. 



Førstemann var deltaker nummer 8, - en anonym deltaker. 

Den andre deltakeren som vant et hoppetau var Lillebølla. 

Den som vant slengtauet var Monika Taarneby Aaboen 

Sjokoladen ble vunet av skibenten av bloggen Lammelårtanker 

De som har vunnet tau vil få en pakke direkte fra bloggen Englefjes og Alver, som jeg anbefaler dere å ta en titt innom. Sjokoladen vil jeg putte i postkassa en av de første dagene. 

noen få små gaver vil bli delt ut om en liten stund ... 

Petrine :) 




mandag 7. juli 2014

Det er ferie



Dagene løper avgårde i sakte tempo. Det er sol, det er vann, det er dyreliv og det er late dager.
Det er ferie! Det er nå vi har tid til å bade, til å heie på Petrus i bassenget eller i leken, til å lese mer enn en halv side i boka, til å dra på små og store opplevelser og til å samle årets sommerminner. 



Jeg stikker bare innom for å ønske deg gode sommerdager, og for å minne dere om at på lørdag så trekker jeg noen små gaver. Bli med på trekningen, da vel....



Petrine :) 


torsdag 3. juli 2014

Kortreiste sommeraktiviteter



I dag velger jeg å komme med forslag til hva man kan finne på om man mer eller mindre frivillig har sommerdager i hjemlig trakter. 


Så de dagene vi skal tilbringe hjemme så kunne vi 
- dratt på fisketur
-fisket krabber
- badet i Oslofjorden
-tatt kveldsbad
-plukket bringebær og blåbær
- dratt ned til kaia for å se om det er sjørøverbåter der
- tegnet med kritt på forsiden av huset. 
- tatt en tur med kanoen vi har frihet til å låne
- teltet i hagen eler i nærheten (Petrus sover gjerne i leketeltet sitt inne og han er storfornøyd med det) 
- dratt på gratis museumestur. Mange museer har nemlig fri inngang minst en gang i uka. 
- gått på biblioteket og benyttet oss av tilbudet der. I byen vår er det lesestunder, teaterforestillinger, filmsfremvisninger og andre temadagen som det er kostnadsfritt å delta på. Låne bøker, filmer og musikk er gode tiltak om man ønsker noen innedager eller strandlektyre. 
- sett på bilene som kommer og går ut av ferga. 



- invitert til en lekedag hvor vi kunne lekt de gamledagse lekene som sekkeløp, egg på skje, kasting på blikkbokser, stafett hvor to og to er bundet sammen, pilkasting, tegne hale på grisen, tippet antall ting i en krukke etc, 
-steke vafler ute ( skjøteledning er en kjekke sak) 
- lage paradis og hoppe 
- trent på å ta i mot en ball eller på å bruke rockering ( det har nemlig wowfaktor om dagen) 
- laget en krukke med forslag til aktiviteter man kan finne på når man kjeder seg. 
-laget en bucketliste for sommeren
- bake rundstykker til lunsj, pakke de med seg for å spise de ute
- tatt en tur ut med båten
- dratt på vennebesøk, det rekker vi ikke i travle hverdager
- sovet i sovepose på verandaen
- lett etter rødskjegg sin skatt ( gratis turorientering)
- lekt med drage 
- dratt på åpen gård
- gjort som i gamledager, - plukket bær og syltet de

Noe av dette skal vi nok få til i løpet av sommeren, 
- her dere noen tips til aktiviteter å dele? 

Petrine 

tirsdag 1. juli 2014

The towel people



Da jeg reiste rundt i verden på måfå, med sekk på ryggen, så hadde vi en intern spøk. Vi lo av "the towel people". Mennesker som med like håndkler og armbånd rundt håndleddet fulgte strømmen. De som levde livet langt fra Loneley Planet sine reisetips og som på ingen måte lot tilfeldighetene spille inn. Vi definerte de som maur, ikke fordi de var flittige der de bar rundt på håndkleene sine, men fordi de fulgte dronninga, eller reiselederen, sine befalinger. 

Da jeg så de svenske filmene, Selskapreiser, så  lo jeg av mye av det samme. Det at en hel nasjon med mennesker fulgte et ferdig opplegg og koste seg med de samme grisefestene og den samme vattengymmen. 

Den som ler sist, ler best! 

Nå sitter jeg i sydens land, med et blått håndkle dekkende på solsengen. Jeg sitter tredve centimeter fra sidemannen, som sitter på  et blått håndkle dekkende på solsengen. Vi har riktignok ikke armbånd rundt håndleddet, som indikerer at vi kan drikke og spise oss gjennom dagen, men jeg må erkjenne at jeg har blitt en del av "The towel People" og det sitter langt inne å innrømme at jeg synes det er helt ålreit. Faktisk så synes jeg det både er lettvint og hyggelig å bo på en plass som er organisert slik at barnefamilier skal ha det best mulig på tur. Her er barneaktiviteter for barn som ikke er redd for maskottene til Vingreiser, det er treningsrom, spa og det er absolutt Vattengym. 



Belive it or not, men daglig er jeg på plass i bassenget for å vifte  med armer, strekke på muskler og løpe i vannet. Skremmende nok så har jeg blitt en del av maurtua og jeg følger instruksene som veilederen gir. Enda mer skummelt er det å innrømme at jeg synes det er godt å bevege på kroppen, og til og med bli sliten, i en gigastor balje med vann. Det i samspill med mange andre nordmenn og svensker. Petrinemannen er mest fasinert over at de fra Danmark ikke er med på gympingen, de sitter nemlig som heiagjeng på sidelinjen. Hver eneste dag. Jeg vet ikke om det er for å ikke bli en del av the towel people, eller om de har en mer passiv livsstil enn oss som bor litt lengre nord i Skandinavia. Jeg  vet at vi andre gjør som vi blir bedt om; - rekker hendene i været, løper til høyre og vestre med høye kneløft og klapper oss selv på skulderen etter endt økt. 

Det gjenstår bare å erkjenne at vi nå er i en livssituasjon som gjør at jeg digger å være en del av "The towel people" og gå god for at det kommer flere reisebrev.

Petrine :)