mandag 31. mars 2014

En uforgelmmelig sommerferie





Nå er ikke dette innlegget dedikert til mange av de morsomme opplevelsene jeg har hatt på de utallige sommerferiene jeg har hatt gjennom livet. Men i dette innlegget så skal jeg spre ryktet om at det finnes et tilbud til de barnefamilier som av en eller årsak ikke har mulighet til å komme se på sommerferie.

Min arbeidsplass er knyttet til Blå Kors. Det er en organisasjon som jeg er stolt av å være knyttet til. De har gjennom mange innfallsvinkler som mål å hjelpe enkeltmennesket og dets familier. Også i år arranerere de sommerleir. Den vil være på Folkehøskolen Sørlandet og målet er  barna som deltar skal ha noe å snakke om når skolen og barnehagens starter opp igjen etter endt sommerferie. Ferien er ment til barn som vokser opp i hjem hvor det er familiemedlem(mer) som har en psykisk lidelse eller som er avhengig av alkohol.



Det er lagt opp til en ferie med far/mor og barn i  perioden 30. juni til 5. juli og en ferie med mor/barn i perioden 28. juli til 2. august.

Jeg har ikke vært med på disse leirene og jeg vet lite om innholdet, men informasjonsbrosjyren sier at det blir lagt opp til late dager, spill, lek, tid til å være sammen og mere til. Jeg ønsker med dette å spre ryktet utover det gangske land om at Blå kors har som mål å arrangere EN UFORGLEMMELIG SOMMERFERIE også i 2014. 

Informasjon om leiren den som måtte ønske det få ved å kontakte :
aslaug.stallemo(att)hotmail.com

Søknadskjema til turen finner du her og  en flott informasjonbrosjyre om Blå kors ferietilbud kan du finne her 

Ja, dette var dagens reklame, - og den er ikke på noen måte sponset. Jeg har et inderlig ønske om at ulike barn skal få oppleve en sommerferie som skaper barnlige og gode minner :)

Petrine :)

søndag 30. mars 2014

4 årsbok og tilhørende napolionskake og turntrening.






Det våres her på østlandet.  Vi kan ikke si annet enn at vi koser oss med sola og varmen. For et par uker siden så ble jeg vekket av Petrus, med følgende kommentar: "Sola har stått opp, kom da! "Etter den dagen har  sola både stått opp og viste seg opptil flere ganger, noe som visker bort vissheten om grå dager i månedsvis.

I dag har vi vært i kirken, noe som er en selsom hendelse her i huset. Petrinemannen er absolutt ikke troende, og et opphold i en kirke er noe han ikke bedriver til vanlig. Ikke jeg heller, forøvrig, men for meg føles det riktig å være der. Jeg synes roen gir masse plass for meditasjon, tanker og omtanke.  Jeg bar gutten til dåpen alene og holdt selskapet, mens pappaen kom som gjest.  Jeg måtte et par ganger til pastoren før denne løsningen var helt ok, men også han syntes det var greit at Petrinemannen sto ved sine meninger og var ærlig om sin manlgende tro. Jeg er nok ikke den som løper ned kirkedørene, men jeg har min barnetro og jeg synes at kirken har gode holdninger og fremmer mellommenneskelighet på en måte som jeg liker.  

I dag var vi i kirken alle sammen, fordi Petrus skulle få kirkeboka si. Han fikk boka, opplevde søndagskolen, kirkekafffe, biljard og turning på store madrasser før han meget fornøyd satte kursen hjemover. Petrus var  stolt av å ha gått opp på podiet alene, han synes napolionskaka var kjempe god, han likte å hoppe fra bordet og ned på madrassen og han synes det var urettferig at bare de eldste på søndagsskolen fikk lov til å løpe ut og rundt kirken. 
12 - åringen og Petrinemannen likte pastoren og valg av sanger til gudstjenesten. De synes det var kult at pastoren stoppet menighetens sang, fordi han ville ha litt mer futt over volum og bevegleser. 

Jeg ble rørt av en dame som kom bort til Petrus. Hun fortalte at hun ba for han hver eneste morgen. Jeg vet ikke hvem damen var,  men jeg syens det var godt at det er noen der ute som daglig sender han gode tanker og velsignesle. Det hører med til historien at hun ikke har hilst på han tidligere, - hun har bare oversikt over barn som er døpt i menigheten som Petrus ble døpt i. Jeg kjenner at jeg liker at man ivaretar andre enn seg selv, at man vil andre vel og at ukjente gir omsorg via bønn. 



Da jeg startet innlegget så hadde jeg planer om å skrive om våren, om vinglende planer om bursdagsfeiring og sommerferie,  men plutselig handlet det egentlig om at Petrus fikk boka som blir delt ut til døpte barn det året de fyller fire. 


Petirne 

tirsdag 25. mars 2014

Innta plassene, ferdig , så



Det våres!
Hver vår så innbiller undertegnede seg at hun skal få grønne fingre i løpet av de neste ukene og spesielt denne sommeren. Det er ikke uten grunn at jeg lar lavendelen blomstre på forsiden av huset, det handler nemlig om at de beddene lar seg stelle selv. Plantene brer seg og duften sin utover, og det blir faktisk minimalt med luking. Lavendelplanetene er pene, dekker beddet og lukter godt.

Gang på gang så får våren meg til å drømme om fargerike planter, samt høsting av bær og grønnsaker. Derfor har jeg handlet inn noen frø som endelig har fått kommet i jorden. Riktignok innomhus, men målet er at vi skal kunne høste redikker og markjordbær, og at sukkererter skal få skape hygge og stemning på baksiden av huset.

Denne fant jeg hos ei venninne på facebook, og jeg undere meg over hvor jeg får tak i slike skooppheng.
I vår lille hage hadde det vært en praktisk sak. 


Nå kan det virke som om vi har verdens største hage, men sannheten er at vi bare omgir oss med en liten grønnflekk, en stor terrasse og Petrinemannen har satt grenser for større hagedrift enn dette. Han mener nemlig at vi ikke liker arbeidet som følger med. Jeg må innrømme at han har et poeng, til tross for at jeg ønsker meg større plasss å boltre meg på både ute og inne. Men, vi kan jo utnytte de mulighetene vi har. Også fordi Petrus digger å høste: Hver eneste morgen i fjor sommer stakk ut en tur for å sjekke fargen på bærene, og han åt de gladelig om de var modne nok.

Vi fikk i det minste smaken av blåbær i fjor 


I fjor hadde vi ampler med jordbær, noe som slo godt an. Det var også en innertier å kjøpe en plante med store blåbær. Den bar bær til tross for at den ble plassert alene. Jeg har hørt i ettertid at også de trives best som par, så i år skal vi gåt il innkjøp av en make til den single blåbærbusken. Besteforeldrene itl Petrus har nemlig to planter og det høstes bøtter med bær gjennom en god og lang sessong. Og her i huset så tror jeg at alt spiselig vil være en større slager enn blomster. Petrus er ikke nevneverdig opptatt av blomster. Ikke for det, han kom hjem med den vakreste neven full av hestehov på søndag. Det smelter et mammahjerte.





I sommerhuset som vi lånte i sommer så var det knallgode, søte og gule rips. Jeg hadde aldri sett denne fargen på rips før, og var nok litt skeptisk da jeg makte, men tro meg de var søtere enn den valige røde sorten som jeg er vant med. Det lyder som en god plan å la slike planter godt kan få innvilget visum på den lille hageflekken vår. Inntil de har vokst opp så skal vi stelle med plantene som ettterhvert vil gro opp innendørs, - og vi kan glede oss over at den årstiden med den vakreste grønne fargen plutselig dukker opp.




Hvordan er det med dere, har dere eller barna grønne fingre? 






torsdag 20. mars 2014

Spøkelse inntar byen vår, eller kanskje ikke?



Fra arrangementets facebookside 
I dag har Nordre teaterverksted premiere på stykket : Spøkelset på Canterville.
Det handler om en amerikansk familie som flyttet til england hvor de blir fortvilet og sint på de spøkelsene som finnes på slottet de flytter til.

Det er elever fra Åvangen og Nøkkelland skole som spiller stykket, og 12 - åringen har en rolle i stykket. Vi gleder oss til å se det.

Stykket spilles fra og med i dag til og med søndag etter følgende spilleplan:

Torsdag 20. mars klokken 18.00
Fredag 21. mars klokken 18.00
Lørdag 22. mars klokken 14.00
Søndag 23. mars klokken 14.00

Få med deg forestillingen og se skuespillerne som har øvd for at vi skal få en god opplevelse.
Jeg skal se det, skal du?

Moss Avis har skrevet om stykket og laget en liten video her 

Petrine :) 

tirsdag 18. mars 2014

Uteliv: De gamledagse utelekene

Jeg fant en bok hos "svigermor" som het den store lekeboken. Den var fra 70 - tallet og den inneholdt forklaring på mange av de lekene vi lekte på gårsplassen da jeg var barn. Jeg vokste opp på en tid hvor mødrene var hjemmeværende og hvor barna derfor var hjemme det meste av tiden. Jeg kan ikke huske annet enn at vi var i bevegelse og lek hele dagen, men det er nok en selektiv hukommelse som bidrar til det bildet. Vi var gode på å være i aktivitet og i lek, det er i alle fall sant. Og jeg ser dessverre i liten grad at barn nå oppøver nye ferdigheter med rokkering, med hoppestrikk eller hoppetau slik som vi gjorde. Det å ble i boka fikk meg i alle fall til å mimre over de leken vi gjerne lekte den gang da jeg var ung, sånn en gang i gamledager :)


Mørkegjemsel og boksen går
Jeg husker at vi elsket å leke mørkegjemsel i høstmørket og boksen går på andre tider av døgnet eller året. Begge lekene handler om at en skal stå slik at han ikke ser alle deltakerne, samtidig sosm han teller til et avtalt tall. De andre deltakerne skal da gjemme seg og når den som teller har telt ferdig er hans oppgave å finne de andre. I mørkegjemsel er det den som blir funnet først som skal telle neste gang. I boksen går så skal den som leter løpe tilbake til boksen, ta på den og rope navnet til den det gjelder får han leter videre. -"Ole og Per på boks!" De andre deltakerne kan da, uten å bli sett befri de som er fanget ved å sparke boksen unne og rope: " Boksen går" . Da starter leken på nytt, med den samme til å telle og de samme som gjemmer seg. Leken bytter om på deltakerne når alle er funnet og ingen har fått boksen til å rulle. Da er det den som ble sett først som må være den som står neste gang. 

Høl i hatten 

Da vi lekte høl i hatten, eller hull i hatten, så var vi fra fire til mange deltakeren. 
Vi satt oss på en lang rekke og valgte en som skulle starte med å kaste ball til de andre deltakerne. Før hun kaster ballen skal hun ha tenkt på et ord, og når hun kaster den så skal hun gi et hint til deltakerne. 
Det kan for eksempel være: " Et land på B…." Hun kaster dermed ballen til førstemann i rekka, deretter andre mann etc. Om det er feil svar så sier kasteren: " Høl i hatten:" Alle deltakerne skal komme med forslag når ballen blir kastet til dere. Om ingen klarer det første runde, så kommmer den som kaster ballen med neste bokstav på runde to. Når en deltaker kommer med riktig løsning så skal ballen bli kastet av lederen høyt opp i luften, før hun løper så langt hun kommer før deltakeren med riktig løsning har fanget ballen og ropt: Har´n! Den som fant på ordet skal da lage en ring med armene sine mot den deltakeren som hadde rett løsning. Den med riktig løsning kan ta tre kjempeskritt mot den som står med armene sine frem , og deretter kaste hvis mål er å få ballen opp i "Kurven" av armer. 

Petrus fikk en boks med fargerike kritt her for en stund siden. Han synes det var stor stas å tegne på bakken, og aktiviteten vekket gode minner hos meg. Jeg måtte bare tegne en paradis og finne meg en stein for å prøve å hoppe det slik jeg gjorde som barn. Da tantebarnet mitt var lite så fikk hun et Ikeateppe av meg, på bakgrunn av de samme minnene, det var paradis på det. Jeg hoppet med henne, men jeg må innrømme at det var lenge siden jeg hadde forsøkt det sist. 
Paradis er den leken hvor det er tegnet opp ruter i en gitt formasjon på bakken. I den skal man systemtisk kaste en kloss, først i første rute, før man skal hinke fra rute til rute, bøye seg ned etter klossen, og deretter hinke til start. Om man ikke tråkker på streken eller ikke kaster utenfor gitte rute, så skal man kaste i neste rute, hinke, ta opp kloss, etc.. om man mislykkes med kastet, hinkingen eller med å ta opp klossen så er det nestemann sin tur. 



Hoppe strikk
Jeg digget å hoppe "loffer´n" :
 1-2-3, over og under, dra med den andre strikken, begge føttene på begge strikkene, glepp opp ....
Det er faktisk morsomt å bruke kroppen, oppøve balanse og ferdigheter mens strikken kryper oppover bena på de som står. Ikke bokstavleg talt da, men sånn fra foten, kneet, rumpa etc..

Hva pleide du å leke som barn, - og hva leker de barna som er i området der du bor? Egne eller andres?


Petrine :) 




lørdag 15. mars 2014

Vååår



Denne uken har stått i vårens tegn. Lyse dager med sol har fått sykler ut av skuret og vårfølelse inn i sinnet. Blandet med litt stress da: Da vi ikke gjennom resten av skoleåret i forrige uke, så konstaterte jeg at eksamen er farlig nær for elevene. Det er en helt annen sak. Det var noen år jeg savnet eksamensfølelsen hver vår, fordi jeg støtt og stadig tok litt mer utdannelse. Tenk det, når det lysnet ute, fuglene kvitrer og sola varmet, da stilte hodet seg inn på eksamen. Det hadde jeg ikke trodd der jeg svettet, gjorde husarbeid og gikk turer for å utsette forberedelser til den testen som lå foran meg.



De lyse og varme dagene har vekket naturen til liv. Hjemme på Jeløya så hat blåveisen kommet opp og ponnyene i Petrus sin barnehage ønsker gledelig velkommen når de beiter ute. 



Vårfornemmelsen har skremt undertegnede til butikkene. Etter å ha konstantert at Petrus har vokst ut av klærne sine, - igjen, til og med favorittanorakken. Tenke seg til, nå skal han ikke ha på seg den med glidelås på ryggen mer. Den er det en annen liten gutt som skal ta den med nye opplevelser. Den tanken liker jeg forøvrig, så godt at jeg håper at en del av ulltøyet hans også skal få opplevelser med noen andre de neste årene. Jeg tar vare på det han har fått som gaver, men det er andre vakre plagg som kan leve videre. Men, tilbake til shoppingrunden i en by som ikke har annet enn kjedebutikker med barneklær, - inkludert polarn o Pyret. Jeg fant klær til Petrus. Petrinemannen og til en liten kamerat. Jeg ble kjempeglad for at jeg fant bukser til Petrus i Newbie. Det er deilige plagg i økologisk bomull. Jeg trodde nemlig at de bare gikk til 98, men så feil kan man ta. Heldigvis. Jeg kjøpte også med frø til såing, og jeg tror at i år så skal vi få det til .... Har ikke nevneverdig grønne fingre, men jeg har en gutt som digger bær og grønt fra Hagen, så redikker og små jordbær skal snart få starte vekstsesongen inne.



Vårfornemmelsen har vært sterk den siste uken, og det var ikke med den sterkeste motivasjon jeg satte kursen til fjells. Det å bytte ut småskoler med ski, virket ikke forlokkende. Men, tro meg, i det vi låste oss inn på hytta så konstaterte jeg at det var deilig å ta en tur hjemmefra. Følelsen ble understreket av. Petrus og Petirnehundens jublende glede over snø. Vi har kost oss masse den siste uke, og vi koser oss til fjells. Nå skal vi ut å ake litt igjen før barne - tv og lørdagsgodter kaller. 



Håper dere også har en god uke !?! 

Petrine 



tirsdag 11. mars 2014

Lek på "voldsomt"!



Petrus har alltid vært en pjokk som er glad i å leke, og han kan holde det gående en evighet.  Han hadde for en tid siden monstre boende under sengen, men nå har de tatt bolig i han. Luen har blitt dragelue, - og han spruter ild, vræler og forteller om snille Monsterulver. Babyteppet blir festet rundt halsen med en klype før han inntar rollen som Supermann. ( Hvor har hatt fått informasjon av denne figuren, tro) Han har aldri sett Spiderman, og vi har ingen ting med bilde av han i hus, alikevel forklarer han med kropp og ord hvordan edderkoppmannen beveger seg. Han velger roller hvor han ka være skummel og lage litt lyd. 
Det synes jeg er helt ok. 

Det at vi også er inne i en periode hvor Petrus bruker stokker, pinner og lignende gjenstander til våpen, synes jeg er vanskeligere å forholde meg til. Han vil også gjennom denne form for lek være litt skummel, bruke kroppen og lage lyd. Det er jo egentlig helt greit å leke at pinner er våpen, å leke at den samme pinnen er politimannens pistol eller brannmannens øks eller geværet til en jeger. Alikevel synes jeg det er vanskelig å sette rammer for og være vitne til denne leken. Han fekter jo rundt seg, han løper etter de han skal skyte og han kan hogge løs med "øksen".  Jeg er redd han ikke skal kjenne hvor grensen går og at han vil skade andre til tross for at det  ikke er målet eller meningen.  Denne formen for lek får meg til å kjenne på mine egne verdier som handler om at man ikke bruker våpen, man sikter ikke på noen, man sloss ikke og man løper ikke  etter de andre med gjenstander. Slike handlinger utøver man ikke i den virklige og voksne verden. Det er her jeg som voksen må huske på at leken er fiktiv og at barn skaffer seg erfaringer gjennom å prøve ut atferd, teste ut det de har observert eller lært noe om. ( verry, verry, vanskelig) Er man jeger så må man både sikte og helst treffe byttet, er man brannmann så må man jo hogge løs for å komme seg inn gjennom lukkede dører og er man politi så må man jo en sjelden gang bruke våpen, - og slik bør det være i leken også! Hodet mitt forstår at mange typer lek skal gjenskpe virkligheten  og kompetansen min tilsier at leken er en god arena for å leve ut roller man ikke inntar til daglig. Barna  får mulighet til å innta roller hvor man er "farlig", "skummel" og "voldsom". Gjennom det så kan de jo faktisk få kjenne på andre følelser, skaffe seg andre erfaringer og lære noe om hvor grensen går. Jeg forstår det! Alikevel liker jeg ikke at Petrus løper etter andre, sikter mot de eller leker voldsom lek. Det fordi jeg er redd for at han kan skade andre eller at andre skal skade han. 

Det hjelper ikke at jeg har kunnskap om  at voldsom lek, herunder krigslek, slosslek, brytelek, fekting og annen type utaggerende lek er høyst vanlig Jeg husker jo at vi lekte krig da jeg var liten. Og tro meg, det var ikke snakk om å løpe etter hverandre og knuffe. Neida, målet var å treffe motstanderen med stein!! Og det klarte vi jo også i ny og ne, noe som  resulterte i at noen måtte til sykehuset for å sy i ny og ne: Alikevel fortsatte leken  ved en annen anledning: I blodig alvor. Den typen jeg lek jeg har observert hos Petrus er en hel verden unna den vi hadde, og ikke fortell han at vi siktet på hverandre med stein når vi skulle tøye grenser, teste smidighet, hurtighet og treffiskkerhet. Skal du fortelle han om hvordan vi lekte ut farlige roller, så lekte vi også med krigsfigurer i plast, cowboy og indianer eller politi og røver. Vi lekte det også, med pinner som våpen. Det var en naturlig og selvfølgelig rekvisita i leken. I min lek ja, men jeg digger ikke at Petrus gjør det samme, om han fekter og slår med de.

Jeg har lest ulik type litteratur som tilsier at vi også skal la denne type lek få rom, da det er naturlig for barn å måle krefter. Gjennom leken så kan de lære seg at det er en hårfin balanse mellom lek og ordentlig slossing. De kan få erfare at det finnes en grensen de har for hva de og kameraten kan tåle. Det sies at de empatiske barna stopper leken om den går for langt. De lærde strides om det er de mest aggresive barna som ypper til slossing eller krigslek, om man blir aggressive i leken og blir rolige eller om det rett og slett er en måte å bearbeide inntrykk og skaffe seg erfaring på. Jeg har egentlig mest tro på det siste alternativet. Jeg tror barn leker noe de kan litt om, noe de har settt, har vært med på eller hørt noe om.  Da det brant i en stor blokk i byen min for mange år siden. Da var  brannslukning på høyt nivå i leken i lange tider etter på.  Tegnearkene var fargene gult, oransj og sort og illustrerte brann og brannslukning i fri fantasi, - med grobunn i en voldsom og skremmende hendelse i barnas nærmiljø.  Vi lot de holde på fordi vi hadde en grunnleggende tro på at det var slik barna bearbeidet den store brannen. Nå er det slik at den volsomme leken som oftest er blant gutter ikke bør ha grobunn i den virklige verden. Inspirasjon til lek kan de få gjennom tv - serier, eventyr, bøker eller historier de fanger opp i media. Petrus digger å lese avisa, og han forteller oss historier ut fra bildene han ser der. Noen ganger vil han ha en forklaring, andre ganger så har han og fantasien historien inne. Disse bilden og historiene kan være grobunn for allsidig, morsom, fantasirik eller voldsom lek. 

jeg opplever Petrus som viljesterk og målrettet. Jeg opplever at vi kommer langt med en samtale og at han har empati, men alikevel så liker jeg ikke at han leker voldsom lek. Seriøst, jeg da, som har hevdet at mange gutter trives med og liker denne lekeslossingen. Jeg som har stoppet lek for å spørre om det er lek eller alvor, og som har latt de leke videre om to blide ansikter forteller meg at det er lek. Jeg som har veiledet leken inn på noe annet om jeg har sett at øyne er i ferd med å bli mørke, blikket innbitt og stemmene sinte. Jeg som har ment at det er helt ok å lekesloss i trygge rammer. Jeg som har trodd på at så lenge rammene er gitt og med en voksen tilstede, så vil barna skaffe seg erfaringer og de får brukt opp noe av den energien som er boende i dem.  Av alle, så kan jeg noen ganger synes herjeleken til Petrus kan være vanskelig å forholde meg til. 
Mitt barn sloss vel ikke, eller? 

.... for å understreke det nok en gang: 
Jeg heier på leken!! 

( - og pjokken er ingen slosskjempe) 

Petirne :) 

søndag 9. mars 2014

og sola skinner på oss...



Gårsdagens vekkerklokke hadde den vakreste duren jeg kan tenke meg. Petrus kom inn og dro i dyna, mens han sa: "Mamma, sola har stått opp, kom da!" Klokka hadde ikke blitt åtte enda, og alikevel kunne vi se solskinn på fjorden. Hvilken opptur! Vi fikk i oss frokost og kom oss ut i været og naturen, og ute har vi vært både i går og i dag. I går var vi i skogen og langs vannet. 

Lille Larven aldrimett var på strandtur


 I dag har vi faktisk tatt av støttehjulene på sykkelen. Nå løper vi etter og håper at han mesterer det snart.  Han har balansen inne på de tynne hjulene på løpesykkelen sin, og jeg tror derfor at det er en enkel sak å overføre kompetansen. Det handler om å løse koden,  Det gjør han nok plutselig, for han er farter jo mye på hjul. Og helgens vær har fått mange av kjøredoningene ut av boden. 
Vi har våknet fra vinterdvalen! 




Da vi har oppholdt oss utendørs mye av tiden, 
så blir dagens innlegg en hilsen med ønske om en god uke til deg og dine !
Have fun! 

Petrine :) 



//arveklær fra Me too og skogstad //Sykkelhjelm //Polarnopyret votterog lue// Dress fra Skogstad//

Vinneren av Mammarådet; - ble det deg?





Trommevirvel..... 
da har random org trukket vinneren 
og det ble kommentar nr 12: 
Hanne med bloggen Livet små øyeblikk :) 


Gratulerer så masse! 
- om du sender meg en mail med navn og adresse så er jeg takknemlig :) 

Petrine :) 




lørdag 8. mars 2014

Dra til Professorens elleville verden med promping som salutt

via

Det handler om promping! 
Det handler om Bulle, det handler om Lise og det handler om deres møte med en eksentrisk professor. Det handler om sosialt klossete tvillinger og om lange kvelerslanger. 
Det handler om Doktor Proktors prompepulver,
- et pulver som har et trøkk som en rakett.
Kanskje er det noe for NASA? 
Stedet er Nationalteateret 
og det er besøket verdt.

Prompefest på Doktor Proktors premiere


Undertegnede og 12 - åringen har vært i hovedstaden på teaterbesøk. Det erverdige Nationalteateret var pyntet til Promepfest da vi var på premieren på Doktor Proktors prompepulver.  Jeg liker Nationlanalteateret i seg selv. Jeg digger nemlig å se på alle detaljene rundt, de som får tankene tilbake til svunnen tid. Gjennom stykket og den storslagne velkomsten med korpsmusikk og ballonger så var vi absolutt i vår tidsalder. 12 - åringen, som i disse dager skal være med på en teateroppsetning i hjembyen, er opptatt av kulisser. Derfor synes han at de som sto på scenen var kjedelige og grå, - noe de også var da de så ut som pappesker.  Men tro meg, han synes de ble kjempekule der lys og lyd var en viktig del av scenebildet.  Noe jeg helt og holdent stiller meg bak.
Professoren og gjengen fenget og vi moret oss gjennom  hele stykket.  Vi hadde noen kjekke timer da vi så stykket som handler om vennskap, om å arbeide målrettet og om å være noe man ikke er.
På en gammel kopsmusikant så skrek det i ørene og det røslet lattermusklene av oppladingen til 17. mai! Jeg vet ikke om det var fordi det var gjenkjennelig med  musikantenes manglende gehør eller fordi det var var mer enn redselsfult :)

Kullisene ser ikke spennede ut før forestillingen, men de våknet til liv!


Kan´ke si noe annet enn at stykket er anbefalingsverdig!
Har du barn i passende alder ( fra fire/fem år og oppover, anbefaler jeg) og om du har mulighet så oppfordrer jeg dere å ta en tur til hovedstaden og til Professorens elleville verden:
- til promper med futt som ender i salutt!
Det er fartfylt og humoristisk!
- og passer voksne og barn!

Undertegnede digget tvillingene Thrane og var enig med Bulles utsagn : "Alle gater har Truls og Trym" 


Det finnes fortsatt ledige billetter her.
Vi er glade for at vi fikk med oss omtrent to forrykende timene.
- og Petrus har ledd seg krøllete av en Prompepute som vi hadde med oss hjem til han. 


Petrine :)

By the way: Du kan vinne boken Mammarådet her 


fredag 7. mars 2014

Knekkebrødpizza



Her en dag så la jeg ut følgende  status på facebook: 

"Hallo, har noen tips til gode smaksvarianter på en sprø pizza?"
 - hvorpå det ble tull og fjas fordi ei av venninnene svarte :
" hva er sprø pizza, - knekkebrød med smak?" 

Jeg er ikke sikker på at hun trodde meg da jeg svarte at det seriøst handlet om knekkebrød som pizzabunn.  Da jeg var på lansering av Leksands av knekkebrød i Norge så handlet det nemlig om å lage pzza.  Fru Timian var inspirator og hun hadde i forkant laget en smakebit på knekkebrødpizzaen. Det var overraskende godt! Bunnen minnet meg om italiensk pizza, - sprø, myk og litt seig! 



Bunnen besto av knekkebrød! Toppingen var det opp til hver enkelt å velge. Et tips å ta med seg er å ta nok pizzasaus på, - helt ut i kantene. Det er dumper i knekkebrødet og sausen faller ned i de.  Derfor vil sausen ikke fordele seg rundt om etter at den er lagt på.  På lanseringen var det satt frem ulik type topping og det var opp til oss å velge fritt fra bollene.  Ei venninne og jeg lagde to ulike pizzaer, men det var ikke vi som hadde det beste alternativet. Vi laget en barenvennlig variant. Sausen var en blanding av pizzasaus og tomatpurre litt olje og oregano. Toppingen var skinke, mozarellaost, sjampinjong, oregano og tomat. Den andre varianten hadde pizzasaus, oregano og seranoskinke! 
Enkelt og greit! 

Lizas eget bilde

Liza fra Lizas matverden trakk det langste strået, gratulerer! 
Hennes pizzasaus var en blanding med tomatpurre, pizzasaus og litt olje, og toppingen var tynne skiver av sort oliven, mozzarellaost, skinke, pinjenøtter og oregano. 


Når jeg først komme rmed noen forslag til topping så benytter jeg anledningen til å slenge med et par til: For en stund siden så laget tolvåringen en pizza her hjemme, hvor han valgte rød pest, mozarelloost, tunfisk og kapers som topping. Tro meg, jeg var litt skepitisk i utgangspunktet fordi fyllet ikke var det jeg oftes velger på pizza, men det smakte godt. 

------ oooo ------

Pizzasaus, mozzarella, atisjokk, massevårøk var et av tipsene jeg fikke dag jeg spurte om forslag på fjesboka. Den varianten skal jeg prøve med det første
... det er jo som sagt opp til deg å velge topping ut fra du og de i familien liker best. 
Jeg tipper nemlig at vi kommer til å velge knekkepizza på dager hvor vi ar det travelt. Det er også et godt alternativ til en tørr brødskive. He he der kom mitt syn på brødskiva frem, jeg velger knekkebrød som matpakke på jobben. 


Knekkebrød med brunost og en kopp te er ikke å forakte, 
heller ikke knekkebrød med andre typer pålegg  
og utenkelig nok så er stekt knekkebrød med pizzafyll smakfult og godt! 

By the way: Knekkepizzaen skal steles i 8 - 10 minutter på 200 grader 
- og du kan vinne Mammarådet her
- og så er det smart at både pizzasaus og tomatpurre kan kjøpes i tuber.
Man tager bare det lille man trenger 

Har du forlag til enkel og god topping? 


Petrine :) 


Har du lyst til å følge på instagram ? 
Sjekk @petrusogpetrine
Facebooksiden er her 
Hyggelig med følgere 





Liebsterblog - utfordringen som får meg til å svare på ti nye spørsmål





Jeg har vært så heldig at jeg har fått en ny omgang med berømmelse på bloggen min. Denne gangen fra Fru Jacobsen, som jeg besøkte første gang da jeg lette etter mammablogger på nettet. Siden den gang så har jeg besøkt henne jevnt og trutt. Hun er heltidsmamma til tre barn og jeg aplauderer som sagt for alle som tar beviste valg når det gjelder familieliv. På bloggen hennes finner du alt fra hverdagsglimt til dagsaktuelle temaer. Stikk innom om du vil , hun blir glad for besøk:)
Vi har også et prosjekt ny mamma på gang, og selv om jeg har vært satt ut av sykdom, så er det en motiavasjon at vi er flere.

Nå har jeg klipt og limt igjen, noe som jeg tror kan føre til variasjon i skrifttype:


Hvem inspirerer deg mest i blogglandia? 
Hvem som inspirerer meg mest er vaskelig å si, for jeg besøker ulike typer blogger når jeg først har tid til det.  Livet i Casa Didriksen, SovebeibibloggenPias verden, LammelårtankerLivet små øyeblikk, Her på SandakerDiaper Divas diarySusanne KaluzaLivets små øyeblikk,  Livets små underfundigheter, FabelaktigCasa KaosMammalivet , Fru Jacobsenuteliv, EventyrElin,  Pias verden og mange flere... det er litt skummelt å nevne for plutselig har man glemt en man liker å titte innom ...og om det er så er det det rett og slett en forglemmelse :) 
 Hvilke serier ser du på tv?
Skikkelig dårlig på å følge serier på Tv, men har fått mandag som tv kveld, med Det tredje øyet og mordene i Sandhamm, skikkelig avslappende og uviktige serier. Jeg ser Elleville Elfrid, Lodde og Linn og Postmann Pat, gjelder det? 
 Hvis du kunne få igjennom EN ting på stortinget hva ville det vært?
Jeg hadde bevilget penger slik at en del innvandrerbarn kunne få sponset noen timer i barnehagen etter at de har fylt tre år. Jeg synes det er et bedre tiltak for å fremme språkutvikling hos de barna som har lite norskstimulering hjemme, kontra å putte alle barn i skolen ved fem års alder. Jeg heier på lekens verdi, og jeg vet at barn kan tilegne seg drøssevis av kunnskap og kompetanse gjennom lek. Heia frileken! 
Brus eller vann? 
Vann, uten tvil! Det er ikke ofte jeg drikker brus, og om jeg skal ha det så liker jeg Tonic Water, litt bittert! Jeg har en eller annen erindring om en brus som het LIFT, - og jeg minnes den som litt frisk, syrlig og bitter. Kan jo være kluss med hukommelsen, men jeg tror jeg savner akkurat den brusen


 Hva er din favoritt sjokolade?
Ingen over, ingen ved siden av Freias melkesjokolade 
 Kake eller frukt?
Frukt: Appelsiner - men noen ganger så bare må jeg ha kake. Da er det gjærbakst som gjelder. Har ei venninne som baker verdens beste kringle med vaniljefyll... nam


 Hvorfor leser du egentlig bloggen min?
Jeg søkte på mammablogger på nettet og da fant jeg din. Det er lenge siden nå, og etter det har jeg vært trofast på besøk. Bloggen er allsidig i teme og innhold, noe jeg liker: Det er deilig at det er små hverdagsglimt, inspirasjon og ikke minst lufting av temaer som engasjerer, 

Hvilke bloggere MÅ du lese hver dag?
Nå er jeg faktisk ikke i blogglandia hver dag, men du kan ta en titt over så ser du noen av bloggene jeg er trofast beøker av 
 Hva drømmer du om 10 år frem i tid?
Da jobber jeg mindre enn i dag, men er aktiv, frisk, glad og i farta slik at jeg kan være med på Petrus sine sprell og utvikling. Kanskje jeg blogger, har en flust av besøkende, har et lite landsted med en liten kjøkkenhagen eller så har jeg i alle fall det godt og trives. Ja, jeg har god helse og trives.  Dessuten så kan vi bla i albumet fra den lage reisen vi hadde fra land til land året før Petrus begynte på skolen.
Innerst inne så skulle jeg ønske at jobben min hadde hatt en filial i hjembyen min,
et påheng til mammarollen er at jeg plutselig ikke liker å forflytte meg med bil på E6 og jeg synes at det går unødvendig tid på å pendle. Men... jeg trives godt i jobben!


Petrine :)

- og du kan vinne boken Mammarådet her 
Trekkes i morgen kveld :) 

tirsdag 4. mars 2014

Give away : Vinn Mammarådet

..
Via

..for å feire kvinnedagen,
.....for å feire at våren er i anmarsj,
... for å feire at dagene blir lengre, 
 så har jeg tenkt til å ha en give away som trekkes på selveste kvinnedagen. 
Jeg har et ekstra eksemplar for å gi bort til en av dere.  



Jeg har endelig fått lest boken!  Den er lesbar!!! Den inneholder et knippe totalt ulike tekster om ulike temaer som er samlet sammen for å leserne et allsidig bilde på hva det vil si å være Mamma anno 2014.
Skulle du ønske å kjøpe boken Mammarådet så kan du trykke her om du ønsker en e - bok og om du ønsker en innbundet utgave så kan du trykke her.
Da kan du ganske enkelt trykke hjem boken om du ikke har lest den,
eller så kan du legge igjen en kommentar under dette innlegget.
Det betyr nemlig at du putter et lodd i hatten,
Om du er følger av bloggen eller på fjesboka,
så er det ekstra stas.

... har du lyst kan du bli med...


Petrine :)






søndag 2. mars 2014

Ja, jeg har tro på at tilknytning er viktig!



I all verden har du skrevet en avhandling ??? - sitat Petrinemannen.
Da er du herved advart :)

Det har vært debatert rundt temaet tilknytning både her i blogglandia og i andre medier den siste tiden. Bakgrunnen er Uvund sitt utspill om at man har blitt hysterisk redd for å forlate babyen sin for en kjærestehelg og at mange foreldre har unødvendig dårlig samvittighet fordi de overalter barnet sitt til andre omsorgspersoner i kortere eller lengre tid. Dette går på tvers av barnepsykolog Gerhardsens utspill om at man bør utsette kjærestehelgen til barnet minst er 18 måneder. Da skal det være så godt utviklet at det forstår at de som forlater også vil komme tilbake.

Jeg er en av de som synes tilknytning er viktig for barns utvikling og jeg vil fortsette å heie på det viktige samspillet mellom barn og de personene det omgåes. God tilknytning handler nemlig om at barnet blir forstått og møtt på såvel emosjonelle som materiell behov. Det vil si at for at barnet skal bli trygt så må det få dekket behovene for mat, for søvn, for sosialt samspill, for stimulering, for hvile  og stabilitet, samtidig som det må ha de klær, de leker og det utstyret som kreves. For meg er den følelsemessige tilknytningen den viktige og den handler da om hvor gode omsorgspersonene er til å oppfatte barnet sitt, lese dets behov og til å kommunisere med det.

Det er noe som alltid har fasinert meg når jeg har hilst på små babyer når jeg har vært på barsel. Det har vært å sjeke tunge eller lage andre grimaser til de. Om vi holder grimasen en liten stund, så vil si se at den lille forsøker å herme etter det vi gjør.  Jeg ser på det som en viktig påminnelse om at vi er skapt til å kommunisere og at vi er totalt avhengige av det for å kunne vokse opp. Det ligger jo i oss, og det starter grytidlig i livet.  Nyfødt er vi totalt avhengig av at omsorgpersonene forstår deres signaler og tilfredstiller deres behov ved å forstå forskjellen på deres gråt, for det er jo gjennom den de forsøker å fortelle at de er sultne, trøtte eller føler seg utilpass. De lager godlyder, og vil etter hvert smile/Lage hvin,  når de er fornøyde og igjenkjenner omsorgspersonene. Barnets oppfattelse av seg selv og verden er avhengig av dette samspillet som det fra fødsel har med de mennesker det blir kjent med og knyttet til.  Barn som er i samspill med voksne som vil de vel, som tilfredstiller deres behov og som leser deres signaler vil utvikle seg til å bli trygg, få følelelsen av å bli respektert og å være verdifull og de vil være åpen for å møte nye mennekser og ulike, nye utfordringer.  Det vil si at de som har fått dekket behovet for å ha en trygg base i form av en eller flere omsorgspersoner vil bruke energien på å leke, utforske og utvikle seg i stedet for å engste seg.

Barn som ikke får tilfredstilt sine behov, som opplever miljøet som utrygt eller som på en eller annen måte ikke får et optimalt oppvekstmiljø kan derfor prøve enten å få den oppmerksomheten det trenger eller å gjemme seg bort.  Da jeg arbeidet i barnehage så var det to typer atferd som kunne sette på varsellampene hos undertegnede: Det var de barna  som klebet seg til meg, som ikke holder naturlig avstad og som gjør alt for å synes. Innunder dette så kan det å ødelegge leken for andre, være en del av oppmerksomhetsbehovet. Jeg sier ikke her at barn som er i full fart og som kan komme til å ødelegge for andre eller krever umåtelig oppmerksomhet ikke har fått det samspillet og den oppmerksomheten det trenger: Men det til tross så har det vært mange av de barna som jeg har bltt kjent med og som har opplevd omsorgssvikt, som lite tilknytning kan være,  hatt denne atferden. Men jeg har også opplevd at barn som er veldig engstelige og som trekker seg unna, heller ikke har fått den tilknytning og den omsorg som de fortjener. Jeg har et barn som trenger tiden det tar å få oversikt over mennesker og situasjoener, og som i noen tilfeller kan oppleves som utrygg i situasjoen, men det handler ikke om at han mangler tilknytning og omsorg med foreldrene sine. Det handler om at han har arv etter mammaen sin, for hun liker også å se an memmesker og situasjoner før hun gyver løs. Etter en stund så er oversikten på plass og leken i gang. Men de engstelige barna som trekker seg unna, vil nok mest av alt være usynlig. OG det kan være tegn på at de ikke har voksne som har klart å etablere trygghet til de.


Nå har jeg med enkle ord forsøk å si noe om hva jeg opplever som viktig i samspillet mellom barn og voksne, - jeg har forsøkt å si at det er viktig i forhold til å vokse opp med et godt bilde på seg selv, med en trygg ramme og med mulighet for utforskning og lek. Det handler om den grunnleggende tryggheten som må på plass for at barn skal tåle verdens påkjenninger. Det som har blitt debatert i blogglandia om å reise fra barna sine synes jeg kommer litt på tvers av dette.  Jeg tror at barn kan få en god tilknytning til flere enn foreldrene sine, og at det er ganske så robust når den grunnleggende relasjonen er på plass. Det betyr at man kan la sine håpefulle små være hos familie og venner om barnet er kjent med de personene det skal være hos: Når det er greit å starte med det, er avhenging av hvem barnet er og hvor det er i utvikling. Da Petrus var baby så kunne jeg med hell ta meg en tur ut, og la Petrus være hos beteforeldre en liten stund, men i perioden da han var åtte til ti måneder så kunne jeg ikke snu ryggen til han en gang uten at han hylte som en gris. Det å skulle betale for varer i butikken, det å skulle gå i et annet rom og lignende små hendleser fikk frem den engstelige Petrus. Jeg tok han med meg, jeg tok han på armen og jeg hadde han med meg i de ulike rommene jeg oppholdt meg. Det fordi at både Petrus og jeg hadde det best da. Det hendte jo at jeg måtte overhøre skrikingen et lite øyeblikk, og da trengte lyden inn i benmargen min. Jeg hadde hjertet i halsen og et kjempetempo på det jeg holdt på meg. I denne perioden så synes vi ikke det var hensiktsmessig å låne han bort, verken til søsken, besteforeldre eller andre som poden til nå hadde vært jublende glad over å være sammen med. Vi visste også at dette var en periode, da vi hadde erfaring med den naturlige separsjonsangsten som kan komme rundt åtte måneders alderen.  Da den ga seg, så var det enklere å låne han bort til andre igjen, og de synes nok det var mer stas å være med han. Nå er det slik at vi mest av alt har han med oss, eller så er han utstyrt med eldre søsken som han digger, og da er det mest hensiktsmessig å la de få passe han når det trengs. Det vil si at jeg tror  at barn godt kan være hos andre omsorgspersoner enn foreldrene, spesielt om den grunnleggende tilknytningen er tilstede. Og, jeg tror at de fleste barn i Norge vokser opp i hjem hvor de vlir ivaretatt godt nok, og at de da er tilpasningsdyktige og robuste.

Jeg tenkte mange ganger da jeg arbeidet i barnehage, så heldig jeg er som har så mange barn rundt meg og hvilken gave det er at vi setter pris på hverandre... faktisk helt seriøst !
Og jeg synes det er FLOTT om Petrus lærer seg å bli glad i mange andre enn oss som har hovedomsorgen for han!

Petrine :)