onsdag 29. januar 2014

Bli med i trekningen





Dagene lysner minutt for minutt ….. 
Mens snøen laver ned utenfor huset så nærmer vi oss vår og sommer. 
Jeg trives med ski og akebrett men er nok mer glad for den varme årstiden.
Den tiden på året hvor vi kan bruke lettere klær og aller helst gå barbent.
Og man får lyst på noe nytt…



via

I fjor så falt Petrinemannen og jeg for en langermet T-skjorte.
Med en barndom på starten av 70 - tallet så falt vi for
den brune fargen,
for trykket med campingvogn
og for at den tok oss med tilbake til en svunnen tid.
Det viste seg at genseren var fra Me and I 

Det er en bedrift som har sitt opprinnelse i Sverige.
 De selger klær med god passform og i god kvalitet. Personlig  synes jeg det er et stort pluss at de har øko -tex sertifisering og de går god for at de som produserer klærne har gode arbeidsforhold.
I dag klokken 12.00 lanserte de vårens nye kolleksjon…


Jeg måtte inn å ta en titt og det var noen plagg som havnet på min ønskeliste til Petrus :



Vår lille pode er svak for biler,
jeg har alltid digget folkevogner og
begge foreldrene liker retropreg over klærne.
Det styret valget av plagg til Petrus sin ønskeliste.

Sånn helt på tampen så kommer rosinen i pølsa:
Jeg har fått lov til å gi bort et barneplagg til en av dere lesere! For å delta i trekningen må dere gå inn på me and i sine hjemmesider, ta en titt på den nye kolleksjonen, finn det palgget du ønsker deg og fortell meg i kommentarfeltet hvilket det er.
Det er kjekt om du slenger med størrelsen på plagget i samme slengen,
- og har du ikke blogg så har mailadressen nytteverdi om du skriver den ned.

Det er hyggelig om du liker me and i eller Petrus og Petrine på facebook.
- eller følger bloggen her.

Lykke til,
- jeg trekker tirsdag den 4. februar!

Petrine






tirsdag 28. januar 2014

Boklansering, - du inviteres med !



Nå er den nye boka til Susanne Kaluza"Mammarådet", snart klar. 
Den er en antroligi om morsrollen hvor flere kvinnerlige bloggere er bidragsytere. 
Deriblant jeg. 

Onsdag den  5. februar  blir boka "feiret" og lansert. 
 Aschehoug forlag åpner sine dører og står for enkel servering
- og DU er herved invitert til å delta på markeringen!
Velkommen!


Petrine 

mandag 27. januar 2014

Ta ikke barndommen fra han..


Det man hører
 glemmer man!

Det man ser
husker man!

Det man gjør
forstår man!

Lek er en spontan aktivitet hvor barn får mulighet til oppleve og erfare i sampill med andre. Den er i mine øyne verdifull fordi den gir barna mulighet til å imitere, utforske, undersøke, kommunisere, prøve ut det de har sett og de får ikke minst trenet på sosial kompetanse. Leken er ofte styrt av regler, det handler om å gi og ta, det handler om å være bidragsyter, det handler om å forstå hverandre og det handler om å komme til enighet. Leken er ikke noe vi voksne påfører barna, det er noe de starter med helt selv, og om man observerer barn i lek så er de ofte fulle av glede og humor.





Med utgangspunkt i det forannevnte så mener jeg at barn lærer viktig kunnskap og tilegner seg relevant kompetanse gjennom leken. Barn får stimulert språk, evene til å tenke, koordiansjon og mye mer gjennom den. Når jeg tenker tilbake til min barndom så er det blant annet leken jeg ser for meg. Jeg husker dukkelek og doktorlek, jeg husker byggverk i sandkassa og etter hvert i trærne, jeg husker spenningen med konkurransen i den bratte fjellveggen, hopping fra taket og ned i snøen, hoppkunkurranse på ski og ikke minst hvor kult det var å spille slåball på plenen. Vi gjorde det fordi vi synes det var artig og jeg tilegnet meg mange ferdigheter, mye kompetanse og kunnskap ved å være med vennene mine.

Det var dette og mye til jeg tenkte da jeg skummet aftenposten.no i går. Det jeg leste vekket læreren, spesialpedagogen og mammaen i meg. Der var det vist til at en høyretopp ville ha barna på skolen et år tidligere. Målet er å sørge for at barn får et likt utgangspunkt, fordi læring starter tidlig og fordi man skal hindre at sosiale ulikheter reproduseres. 

Ja, læring starter tidlig.
Den starter faktisk med en gang barnet er født. Den lille verdensborgeren er avhengig av foresattes evne til omsorg, kommunikasjon og til å sette egne behov til side ved å hjelpe den lille til å bli mett,  å føle seg trygg, å få nok søvn.  å få passe med stimuli og til å føle seg ivaretatt generelt. Det er her læringen starter. Den starter med dette viktige samspillet mellom barnet og omsorgspersonene. Den samme relasjonen er med på å danne barnets bilde av seg selv. Her starter den gryende kommunikasjon og det er ved respons fra miljøet et barn lærer. Vil man gi barn like utgangspunkt og utjevne forskjeller så mener jeg at man inn i et liv ganske tidlig. Jeg forstår at vi skal gi alle mulighet til god utvikling og tanken med å  utjevne forskjeller er god, men jeg håper vi samtidig har plass og rom til de som ikke kan fylle et høyskolestudie, en universitetsutdannelse eller som faktisk føler de har mistet mestringsfølelesen gjennom grunnskolen.

Jeg er for at barn skal oppleve gode samspill, få optimale læringsmiljøer og få den kompetansen de trenger senere i livet, men jeg er mot at barnet mitt og andre barn skal starte på skolen som fire/femåringer.  Jeg vil ikke at mitt barn skal miste den livsviktige leken og barndomen fordi vi skal utjevne en forskjell. Ikke fordi han ikke skal lære seg til å være til hjelp for andre, men fordi jeg tror på den spontane, frie og utviklende leken og fordi jeg ikke tror at det vil være til hjelp for den gruppen det er tenkt til å hjelpe.  Jeg vet at språksterke fireåringer ofte forstår tre ganger så mange begreper enn den språksvake gruppen og at denne differansen ofte ikke utjevner seg. Slik jeg forstår det så vil det også ved å senke alderen for skolestart være en den samme gruppen som faller utenom. Og om det skjer så  har de dessuten gått glipp av et år med modning før de skal inn i rammer gitt av staten.
Jeg har ikke sett rammene som er tenkt gitt til en tidligere skolestart, men jeg er redd for at små barn skal bli frarøvet en viktig del av barndommen, leken og spontaniteten, fordi skoleklokka ringer de inn til læringsmål og faglige vurderinger.

 Barnehage er en institusjon som er lagt tilrette for at barn skal få ulike typer erfaringer og hvor det er rom for lek. Der er det tidliglæring der, som det også gjør i mange norske hjem. Mange barn begynner tidlig i institusjonslivet og kanskje fokus skal flyttes fra tidlig skolestart til en betalingsform eller driftform som gjør det mulig å fange opp de barna som sårt trenger denne stimuleringen tidlig i livet. Er det mulig å behandle familier og deres barn ulikt i forhold til deres behov og økonomi?

Da jeg begynte å arbeide i barnehage på slutten av 80 - tallet så betalte noen for barnets plass og andre hadde "friplass". Jeg har en erindring om at foreldrebetalingen var behovsprøvd. Dermed ble kostnaden til barnehage justert etter familienes inntekt. Denne løsningen førte til at vi fikk mulighet til å møte barn hvis foreldre av en eller annen grunn ikke var studerende eller yrkesaktive. Jeg opplevde at barnehagen var tilrettelagt for ulike behov og for ulike typer bakgrunn også fordi foreldre hadde mulighet til å velge hvor mange timer de ønsket barna skulle være i barnehagen per dag.  Foreldre kunne velge mellom 4, 6 eller 9 timers plass. Dette varte noen år, men så ble det lik betaling og lik oppholdstid per dag for alle. Det var en gruppe som forsvant sammen med valg av daglig oppholdstid og fri foreldrebetaling og det var barn av foreldre som ikke var yrkesaktive eller
hvor bare en av foreldrene jobbet
Jeg forstår deres valg.

Men jeg er forvirret når jeg oppfatter at man vil at relativt små barn skal inn i skolen fordi man skal lære og for å utjevne en sosial forskjell, - også fordi jeg oppfatter at de samme politikerne mener at den norske skolen ikke er god nok. Men mest av alt fordi jeg ikke tror det vil være til gavn og fordi det er mye god læring i den institusjoen som er tilrettelagt for små barn, - barnehage


Jeg tror på leken!
Jeg tror på at samspill mellom barn er godt for barn!
Jeg tror at barndommen har en egen verdi hvor lek og relasjon med andre barn er viktige elementer,
samtidig som barna er avhengig av gode voksenrelasjoner.
La meg velge for mitt barn,
- ta ikke leken og barndommen fra han!

Petrine


søndag 26. januar 2014

Sjekk barnas bilsete, skummelt funn under setetrekket ….



Poden vår sitter bakovervendt i et sete som ble kjøpt nytt til han, 
slik Trygg trafikk anbefaler. 
Setet har isofix og er et av de som gjør det bra i tester. 
Vi kjøpte det da poden begnte å bli for stor til å sitte i babysetet, 
han er lettvekter og det er langt frem til vi tenkte at vi måtte ha nytt sete.
Inntil i går… 

Setet til Petrus bærer preg av at han blir satt i det etter barnehagelek. 
Vi er ikke flinke til å skifte før vi skal hjem, 
så det var langt fra rent. 
Derfor bestemte vi oss i går for å ta det ut,
vi hadde planer om å få vasket det ned 
og få vasket setebeskyttere og under disse. 
Derfor tok Petrinemannen en titt bak trekket på det setet 
som aldri har blitt flyttet på og som aldri har vært med i noen form for kollisjon. 
Det var faktisk gått i stykker, - 
isoporen hadde løsnet fra festet 
og den hadde gått i oppløsning. 



Vi har et tilsvarende sete i den andre bilen og det har aldri hatt krøll på selene, 
noe vi har hatt på det som er i stykker, 
og det er like helt. 

Da jeg så skaden på setet vårt så fikk jeg flashback til et bilde jeg hadde sett på Instgram. 
Det var bilde av et tilsvarende sete, 
omtrent like gammelt og skaden så tilsvarende ut. 
Jeg vil derfor oppfordre dere alle til å sjekke bak setetrekket på setene deres. 
Om dere er som oss og ikke flytter de fra bil til bil, 
og som ikke er de beste til å vaske det ned, 
så kan det være at dere tror dere kjører rundt med et relativt nytt og helt sete, 
og så er sannheten at det faktisk er i stykker. 



Jeg har sendt en mail til produsenten, 
så får vi se hva de oppfordrer meg til å gjøre. 
I alle fall så holder det setet vi har brukt tusenlapper på 
ikke mål… 

Er det flere som har samme erfaringer? 

Petrine 


lørdag 25. januar 2014

Mor jeg vil tilbake





Vi hadde alt vi trengte i mitt barndomsparadis. 
Jeg snakker nå om det vakre stedet jeg vokste opp mellom 
blokker, rekkehus, eneboliger, strender og skoger. 
Det var lagt tilrette for at mødre skulle være hjemme, 
familiene skulle klare seg med en ( eller uten) bil
og barna kunne leke i nærmiljøet. 
Vi hadde renseri, garn-  og klesutsalg, 
vi hadde dagligvare, parfymeri og kiosk, 
vi hadde bank og medisinutsalg
og vi hadde en buss som kom og gikk hver halvtime. 
(Det var forøvrig mer vanlig at vi syklet eller gikk de fire kilometerne til byen
enn at vi tok bussen )

via vannsjø boligbyggelag


Jeg vokste opp langt fra shoppingsentre og kjedebutikker, 
men vi hadde en verdiskapende liten bedrift som om rullende hjem på gårdsplassen annen hver dag. 
En av byens bakerier hadde en liten kassebil og den kom kjørende med fersk bakst, - 
boller, skolebrød, loff, frøbrød, og annet nybakt som kunne friste et barn og moren hennes. 
Det var en del av barndommen, men i dag hvor vi spiser brød fra langtvekkistan, 
hvor vi kan få kaker som ser like fine ut etter to år 
og hvor vi snakker om kortreist mat, 
da kom jeg plutselig på denne geniale løsningen:






Tenk om jeg hadde hatt en gründer i magen og et bakeri i bakgården, 
da skulle jeg jammen  tatt en runde på de største boligområdene hver lørdag og søndag. 
Tenk hvor miljøvennlig det egentlig er om en bil kommer kjørende rundt med fersk bakst fra nærmiljøet hver helg. Da hadde jo alle vi andre sluppet å sette oss i bilene for å handle innn hver vår pose med ferkst brød og fristende rundstykker. 
Det er ikke alt som var bedre før,
men fersk gjærbakst på døra, 
det var godt det… 

…. spesielt når farmor var på besøk for hun stakk alltid til meg en mynt til et skolebrød, 
for det er ikke hverdagskost nå 
og var det heller ikke da….. 

Har du noen selvøflgeligheter fra din barndom som har blitt borte og som du savner? 


Petrine :)

Vi du hjelpe meg til å komme videre i nominasjonen årets mammablogg så sender du mblogg62 til 2012. Det koster tre kroner og du er med i trekningen av fine premier og vil du lese mer om nominasjonen så gjør du det her og vil du lese litt om holdet i bloggen så blar du deg frem i sidemenyen eller følger innleggg om ligger under. 

fredag 24. januar 2014

Petrus anbefaler Apper



Petrus er ikke den som oftest sitter med nettbrettet, 
men da han var syk i forrige uke så lekte han seg med det. 
Han har noen apper som han liker godt. Det er de han velger igjen og igjen. 
Petrus ser gjerne på Linus i svingen, Karsten og Petra og Kardemommeby. 
Nrk Super sin app så kan man enkelt finne frem til de programmene som man ønsker å ta en titt på. 
Det passer jo godt, for vi løper ikke inn til barne - tv og ved sykdom så kan det være en trøst å se favorittprogrammet,  selv om det ikke er på dagens sendeplan fra Nrk. 

Undertegnede bruker nrk sin app. 
Jeg har en tendens til å bli trøtt og sovne fra det jeg vil se på tv,
men når jeg trener så holder jeg meg våken!! 
Da korter jeg ned tiden ved å se på litt nett - tv- 




Toca har flere apper som Petrus liker. 
To av favorittene er Toca house og Toca Store
Når han oppholder seg i huset så må han 
sortere post, tørke støv, stryke, henge opp klær, tenne i peisen 
og flere ting som han faktisk ikke driver så mye med i dagliglivet. 






I butikken må han først fylle kurvene med de tingene han ønsker å selge før han er kombinert selger og kunde. Kjekt nok så er det han som velger vare, setter prisen og velger riktig antall kroner fra lommeboka. Han har forstått at han får flest ting for de ti kronene i lommeboka om han setter prisen til en krone.  






Petrus kan ikke klokka, men han er veldig opptatt av den. 
Han er opptatt av timer og minutter, uten at han har begrep om hva det står for. 
I Mingoville Lær klokken så kan man se på et par små filmsnutter hvor både den digitale og den analoge klokka blir beskrevet. Videre så skal man sette tall og visere på riktig plass i klokka før man skal stille inn på ulik tid. Dette liker poden å holde på med. 






Vi har tre ulike apper fra Lego Duplo, - zoo, cirkus og trains
Petrus er opptatt av tog og det er den han velger oftest om han skal velge mellom disse tre. Han setter sammen vognene og setter toget igang når det er ferdigstilt. 
Noen steder er det hinder i veien og han må finne riktig rute for skinnene slik at toget kommmer videre. 

Tidligere har jeg anbefalt Drawing pad og den blir brukt av hele gjengen. 
Jeg bruker den når jeg skal skrive på bilder
og gutta bruker den til tegning. 

Alle appene finnes til Android og til Appel sine produkter. 

Har dere noen barnevennlige apper å anbefale? 




torsdag 23. januar 2014

Skirenn, spøkelser og kino



via , legg merke til "Bikkja i bakken 
Snart er det helg igjen og denne helgen har litt mer planer enn de forrige.
Minstemann er på bena igjen og vi skal derfor bruke helgen til å være sammen.

I fjor ved denne tiden var Petrus med i sitt første skirenn. En av barnehagene på Jeløya, Bråtenstua, arrangerte et renn hvor alle kan bli med. Vi synes det var et hyggelig arrangement, og derfor velger vi å delta også i år. Rennet går klokken 12.00, på søndag,  og det er for barn i alderen 0 - 8 år. Det blir tent bål og det blir enkel servering. Velkommen! 

Via


!2 - åringen skal nok oppholde seg mye av helgen innendørs. Han er med på å spille "Natt på biblioteket" i regi av Nordre teaterverksted. De spiller et stykke hvor kjente skikkelser fra litteraturens verden dukker opp om natten. Man får hilse på Bulle fra Doktor Proktor, Gyda, Alice, Mathilda og mange flere. Stykket spilles klokken 13. 00 og 16.00 på lørdag (Åvangen skole) og samme tid på søndag, da på Nøkkeland skole. 
Bli med, bli med !

via


Petrine har også planer om å ta en tur med Petrus på kino i helgen. Da er endelig Karsten og Petra tilbake på lerretet, denne  - gangen er de på vinterferie. Vi leser gjerne om det igjenskjennelige hverdagslivet til de to vennen i Tor Åge Bringsværd sine bøker og Petrus var glad for episodene fra Tv - serien da han lå syk på sofaen et par uker tilbake i tid.  Vi har sett på traileren og gleder oss til å se filmen i helhet. Det blir nok stas for store og små. 

Har dere store planer for helgen? 

Petrine 




tirsdag 21. januar 2014

En gammeldags gatelek på ny

via

Mange debaterer rosa og blå bodyer med påtrykk om dagen. 
Det diskuteres ut fra likestillingsøyemed med tanke på forventinger og roller.
Hos oss kom på en måte likestilingen opp ved kjøkkenbordet ved at det ble fortalt om en lek fra dagens gym. Leken het "Knutefar". Undertegnede hadde en barndom på 60 - og 70 - tallet, så undret hun seg om det var den samme leken som vi kalte: " Knutemor". 

via


Dere vet den leken hvor en av deltakerne er selveste Knutemora
og de andre danner en sirkel ved at de holder hverandre i hendene. 
De som er en del av rundingen skal lage en knute ved at de kryper over og under hverandre, 
mens "knutemor" står et stykke unna med ryggen til. 
Hun skal deretter komme for å knyte opp knuten ved å instruere de som danner knuten om hvordan de skal bevege seg for at knuten skal løsne. 

- " Er det slik leken er? "
"ja, Knutefar ligner på en måte!
Men når det er knutfar som skal løsne knuten så skal man røske og dra i deltakerne til den går opp, 
man skal ikke fortelle hva man skal gjøre slik som man leker Knutemor" 

Det ble konkludert og ikke diskutert hos oss i dag. 
Det er visstnok forkjell på fedre og mødre, 
i alle fall om vi skal tro lekenes regler. 

By the way: leken hadde vert morsom. 
  
Petrine 

søndag 19. januar 2014

Mor har fått dilla - på en matteapp : Dragonbox 12+


Jeg er ikke glad i spill.  Jeg kan strekke meg til Memory, Yatzee, Den forsvunnende diamant, Scrabble og andre typer brettspill. Jeg mener at jeg ikke blir fenget (eller fanget) av Candy Crush, Word feud eller andre lignende spill på telefon eller nettbrett. Jeg har i allefall en illusjon om at jeg ikke liker det! For Dragonbox12 + har fått meg til å revurdere oppfatningen jeg har om meg selv og spill. 




Jeg har nemlig lastet  Dragonbox 12 +. Årsaken var at mange sliter med matematikk. Jeg tenkte at jeg måtte teste den ut slik at jeg eventuelt kan anbefale den til andre, det være seg 12 - åringen, elever eller andre som uffer seg over matematikk generelt eller ligninger spesielt. Appen er anbefalingsverdig. Jeg vet ikke om det er at jeg faktisk digget matematikk som barn eller om det kan være slik at jeg også kan  bli hektet på slike spill som gjør at jeg liker denne så godt. Hver gang jeg bestemmer meg for å gi meg så må jeg alltid se hva det er på de neste to nivåene først. Jeg opplever det som morsomt og synes ikke det er vanskelig. Jeg må bare se hva neste oppgave er. Jeg har også konstantert at det absolutt er en app som kan brukes i undervisning i matematikk. Jeg har vært med i noen matematikktimer på skolen og når det forviller seg x - er og y - er inn i stykket elevene skal løse så er det noen som drar ned alle skylapper. Det virker som om det kan skremme mange før de har forsøkt. For disse elevene så tror jeg absolutt denne appen kan være til hjelp. 



Dragonbox tar deg nemlig inn i en verden hvor du i starten skal isolere en boks fra de andre figurene som er på brettet. Det gjøres ved at man flytter fisker, drager og andre figurer rundt. Bokstaver og tall, som vi kjenner fra ligninger, er i starten erstattet med morsomme figuerer. Spilleren får en innføring i reglene før man prøver og feiler seg frem til riktig løsning. Nye elementer legges til og etter hvert så byttes figurene ut med tall og bokstaver og har et utseende som er ens min forståelse av hvordan ligninger ser ut.  


Da denne appen er bygd opp med interaktivespill sin logikk, så jeg tror at man kan introdusere barn for appen lenge før man normalt begynner å jobbe med ligninger på skolen. Jeg har ikke latt mindre barn forsøke appen, så anbefalingen er helt og holdent min egen. 
Verdt å prøve? 

Har du noen apper å anbefale? 
Gjerne som man kan lære noe av? 
Til barnehagebarn? 
Til skolebarn ? 
Til ungdom og meg :) 

Petrine 

torsdag 16. januar 2014

Happy helg



Etter nesten to uker innendørs så har Petrus lyst til å leke i snøen. Det er i alle fall ikke snøen det kommer an på. Her er det nemlig snø nok til å ake og nok til at en liten gutt kan bruke skiene sine for første gang denne vinteren.  




Om det ikke blir uteaktivitet på minstemann så kan det være at vi tar turen til det flotte biblioteket i byen vår. Det er i et gammelt bygg fra Mølledriften og den gamle stilen er flott forent med moderne møbler. Biblioteket viser film, " Bakpå kosten" klokken 13.00 lørdag den 18. januar. 
Og om du først er i Møllebyen, som vi kaller bydele så finnes både kino og museum i området. 
Det og et par kafeer. 

Har were store planer for helgen? 

Glad helg! 
Petrine 

Bollebakst



Det her skulle vært et innlegg om boller med marshmellows! 
Jeg kunne lagt  flotte bilder av boller fylt med hvitt skum.
Jeg kunne delt de
slik at skummet kunne komme rennende og flytende ut ...
Petrus kunne vært fotografen


om ikke 
de hadde blitt tunge, 
harde 
og hadde hatt et tomrom,
 rett og slett et hull, 
i stedet for skum.
Hvor ble marshmellowsen av?



Men lussekattene vi bakte i desember ble greienok da ...


Du kan gjerne få oppskriften som jeg fant i et interiørblad, 
- kanskje du får det til litt bedre enn meg? 


400 gr hvetemel
50 gram sukker 
1/4 ts salt 
50 gram fersk gjær ( jeg brukte 7 gr tørrgjær) 
0,5 dl melk
3 store egg + 1 eggeplomme 
150 gr smør
150 gr mini Marshmallows 
eggehvitte til pensling 
100 gram sjokolade til glasur 

1) Hell alt det tørre i en bolle. 
2) Rør sammen lunken melk og gjær 
3) Bland dette pluss egg og smør inn i det tørre. 
4) La deigen heve en halv times tid. 
5) Del opp deigen i boller, - og putt de i store muffinsformer. 
6) Klem 5 -7 Marshmallows ned i hver bolle. 
7) Etterhev i ca 20 minutter
8) Stek på 180 grader i 15 . 20 minutter, til de er gyldne på toppen
9) smelt sjokolade i vannbad og dypp bollene ned i den deilige massen. 



Lykke, lykke til !

Neste gang skal jeg jammen bruke den oppskriften jeg alltid bruker
og bare putte fyllet i den.



Petrine

Torsdagstema: Om ikke å passe inn.... ( ord på ord på ord)

via


Mobbing har flere uttrykk og flere fasetter. 
Jeg har touchet temaet flere ganger. 
Denne gangen skal jeg se det fra en helt annen synsvinkel.
Jeg leste en blogg i forrige uke,
- den handlet om ei jente som opplevde seg som venneløs og som ensom.
Det førte til at jeg måtte reflektere rundt temaet, noe jeg dermed gjorde her. 

Dette innlegget skal handle om å ikke passe inn,
- følelsen av å ikke passe inn eller ikke få innpass!
Forventingene til oss starter fra vi blir født. Vi skal sosialiseres ved å bli kjent med familiens, de ulike miljøene vi omgås og samfunnet rundt oss sine regler, normer og uskrevne regler. Vi skal lære tradisjoner og religioner, lære språk, musikk og andre kulturelle utrykk og lære oss å avkode ulike miljøers forventinger.  Det er kleskoder, det er krav om form og størrelse, det krav om utdannelse og om å være sosialt aktivt. I noen miljøer er det viktig å være god i idrett og i andre er det viktig med en god skolegang. Uansett hvilket miljø man har rundt seg så er det sosiale livet viktig for å ha en god allmenn helse. Det blir viktig å ha venner rundt seg, som man kan stole på, som bryr seg og som har god takhøyde i forhold til hverandre. Hvilket bilde man får  på seg selv handler også om hvilke tilbakemeldiger som de rundt kommer med til personen. Enten de som blir sagt eller de som blir formidlet i form av kroppspråk. Det ligger mye god helse i å være en god venn og ikke minst å ha venner.  

De som ikke finner sin plass kan av de andre oppfattes som dumme, slemme, outsidere, helt på jordet, late, kjedlige, egoistiske eller mye annet. De tingene som man bruker som vikarierende argument for å utestenge de man mener ikke passer inn eller som argument for å hevde seg selv. og for å understreke sin egen plass i gruppa. Teorier sier også at slik utstenging av en eller flere enkelt personer er med på å styrke samholdt blant de som er akseptert. Derfor er det nok et fenomen som vi alltid må forholde oss til. Hvordan vi foholder oss til dette handler om hvem vi er, hva slags situasjon man er i og hvilken kompetanse og nettverk man har.

via


Alle kan til tider kjenne på følelsen av å ikke passe inn. 
En ting er at klærne har blitt for små eller at de andre løper fra deg på trening, 
med litt ekstra innsats så kan man ta igjen det forsømte. 
En annen ting er at du har en følelse av at du har trått feil på veien eller tatt en avstikker 
og du sitter igjen med at du har foretatt deg en handling som de rundt deg ikke likte. 
Man kan føle det er noe, men vet ikke helt hva.
Plutselig kan man ha et ønske om å fortsatt være en del av noe, 
men man blir så forsiktig for å gjøre feil at man trår varsomt eller holder seg helt i ro.
Plutselig vet man ikke om det er verdt å holde på ønske om å være en del av dette noe mer. 
Det er vanskelig å være del av noe hvor man plutselig kan få følelsen av å befinne seg i en krigssone. 
Det uten at man har en erindring om å være med på innledende runder eller på forsoningsmøter for den saks skyld. Det kan oppleves som ubehagelig å få en telefon hvor det blir understreket at du ikke er invitert, men det er alle vi andre. Det er ubehagelig å bli stilt til veggs uten noe form for forsvar, 
fordi du opplever at det å være seg selv ikke holder. 
Følelsen av å ikke passe inn gjør deg sårbar og ensom.



Men, hva er et som skal til for å oppleve at man er en del av felleskapet: 

Det første er nok opplevelser sammen. 
Her kan mange ha tapt før de har startet. 
Om man ikke er akseptert eller litt i utkanten av gjengen så er det nok ikke deg som blir invitert med på ski, på kino, på kafe eller andre ting som styrker samholdet. Det å styrke vennskap eller samhold krever tid og ulike arenaer å omgåes de andre personene. Jeg er småbarnsmor på en tid da de rundt meg er ferdig med småbarn. De henger sammen og jeg lider av fullt hode med planlegging, jobb og tid sammen med den vakreste i min verden. Det innebærer at jeg ikke er med på de møtene som er avgjørende for at vennskap skal bestå. Det handler ikke om at jeg ikke har lyst. Det har jeg, og jeg haddde takket ja om jeg hadde blitt invitert med. Blant annet derfor kan nok følelsen av å ikke passe inn oppstå.  For barn, ungdom og de i andre livsfaser så er det andre faktorer som spiller inn.

God sosial kompetanse er en god hjelp. 
Det å kunne sno seg etter vinden og klare å snakke med de fleste personer er en god ting. 
I filmen "Gutter er gutter" så hjelper dagdriveren og kvinnejegeren Will en tolvårs gammel gutt til å bli en kulere fyr ved å innvie han i populærmusikk, filmer og kleskoder. Man lærer ofteste disse kodene gjennom å være aktiv i ulike miljøer. En morsom digresjon til dette er at da temanet om skoleuniformer kom opp så var det noen unge personer som ble intervjuet. De var mot uniformer fordi de tok fra dem muligheten til å styrke sin egen personlighet ved å velge de klærne man liker. Der sto de godt sosialisert i gjengen, med helt like jakker, bukser og sko. De hadde løst koden og de passet sammen! - der de var en  del av fellskapet, der de hadde samme mening, der de sto uniformert og var mot skoleuniform.
En annen faktor som er av de gode i forhold til å være sosial kompetent er at de barna som er gode til å omgåes andre sjeldent har en bestevenn. De trenger det ikke fordi de har mange å omgåes og mange ønsker å være med dem. Det er ofte de som er sosialt klossete, som ikke finner sin plass og som trenger å styrke sin egen status som må forsikre seg om at de har en bestevenn.
Jeg sier ikke her at vennskap ikke er viktig for barn, det er det nemlig, men jeg sier at de som er sosialt kompetente ofte ikke trenger denne forsikringen om at de har bestevenner. De er en del av et fellesskap uansett.  

Man trenger den kompetanse som er relavnt i det miljøet man omgås. 
For meg kan det være ganske kjedelig å omgås et miljø hvor samtalen utelukkende handler om rock eller punk. En ting er at jeg har hørt det, en annen ting er at jeg helt og holdent mangler kunnskapen og kompetansen som trengs for å være en aktuell samtalepartner. Det å forstå språket er absolutt en fordel. Jeg husker med gru på den gangen jeg satt på pub i Hellas og ventet på ei veninne. Guttegjengen som satt rundt med skravlet og lo, og jeg følte meg flere enn en gang som et av samtaleemnene. He, he, det tilsa kroppsspråket deres, men hadde jeg klart å være delaktig så hadde jeg nok ikke opplevd det som like ubehagelig som de gjorde.

Det å møte personer med nysgjerrighet, med god sosial kompetanse og med en selvtillitt pluss et selvbilde som er greit er gode fakoterer. De inkluderer gjerne andre i et fellesskap. Det vil også si at minst en av personene kan fremsnakke den andre/den nye/den utelukkede, i steden for at den usikre skal baksnakke. Dermed er det større mulighet for å bli inkludert enn eksludert fra et fellesskap.  Min kjære mamma gjorde ekstra stas på den første mannen min, og jeg spurte henne hvorfor.  Da svarte hun at min farmor hadde sagt til henne da hun kom ny inn i pappas familie: "DU er ny her, jeg lager et ekstra stort rom i hjertet og ekstra stor plass her til deg. Barna mine vet at jeg elsker dem, og jeg skal gjøre alt for å ønske deg velkommen. " Den gang hadde mamma bestemt seg for at hun skulle møte nye personer på samme måte, og derfor så gjorde hun plassen stor og god for de hun møtte på sin vei.
De skulle ønskes velkomne!

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget annet å fortelle hver og en der ute at det er en uggen følelse å føle seg som en inntrenger eller som en avviker, så gjør som min bestemor:
Lag litt ekstra plass til de rundt deg.
Alle trenger å høre til!




Petrine :) 



onsdag 15. januar 2014

Uteaktivitet: Om å legge tilrette for skiglede


Med familie på Hedmarken så opplevde jeg at  barndommens vintre var hvite. Jeg har en erindring om at vinteren alltid var hvit her sør i landet også. Jeg ser tilbake til mange lekestunder med ski og annet vinterutstyr her hjemme. Vi hadde skidager på skolen, hvert år. 
Jeg bor fortsatt i Østfold  og vinteren er ikke like snøsikker som jeg husker Men det å leke seg på ski eller i akebakken vil jeg tro er like morsomt nå som da. 
Om man lærer det riktig da. 

Opps, gikk han av seg støvler og ski? :) 


Jeg er ingen skiinstruktør. Jeg tenker at jeg burde sende poden til en instruktør, fordi jeg  tror på å lære ting riktig fra starten av. Men så har det denne mankoen på snø da, - noe som faktisk ser ut til å forandre seg i skrivende stund, Vi skal på fjellet noen ganger i løpet av vinteren. Der er det ikke skikurs.  Jeg tenker derfor at jeg skal la Petrus leke seg på ski, slik vi lot barnehagebarna leke seg på snøfulle vinterdager. Der laget vi noen korte løyper, en hvor det meste var flatt og en med litt oppover og nedoverbakker. Den barnehagen jeg arbeidet i hadde nemlig et kjempeflott uteområde, med skog og mark i et variert terreng innefor gjerdene. Barna lekte seg på ski hele dagen. De gikk uten staver.  Vi observerte at de fikk trenet balansen og skaffet seg en god teknikk på å komme seg avgårde ved hjel av hele kroppen kontra å dra seg frem med armene/stavene. Vi opplevde at de gjennom lek ble gode på å beherske skiene, de utvidet leken med å legge inn hidre, lage hopp etc og de ble gode på å  flytte tyngden fra det ene benet til det andre. 
De ble gode til å finne ut hvordan de skulle komme seg opp når de falt, og de ble gode til å finne teknikker for å komme oppover en bakke. 



Jeg tenker at minsten vår skal få leke seg på langrennski. Leken krever ikke at han skal klare å komme seg fra A til Å og verner han fra opplevelsen om å gå og gå for å nå igjen de andre familiemedlemmene på tur,  - og når han kommer fram så går de andre videre. Jeg tenker nemlig at lek og utfordring opprettholder motivasjon og gleden, og at det er nødvendig for å bli glad i å bevege seg i skisporet. Jeg tror også at utstyret kan være avgjørende for opplevelsen. Jeg har tatt mange slags ski på barn gjennom årene Det finnes  barneski som sklir til alle kanter og oppfører seg som de plastskiene, miniski,  som jeg hadde i barndommen. De som ga god fart nedover og som var vanskelig å styre på flate eller i oppoverbakkene. Det er ikke like gøy for barn i opplæringsfasen som for de som mestrer skisporten.
Jeg har ingen fasit på hvor lange skiene skal være, men de bør vel ikke være for lange. Jeg husker med gru at jeg fikk ski jeg skulle ha minst to sesonger, og de var så lange at jeg slet med å komme meg på rett kjøl og jeg hadde falt med bena i kryss. Noe som støtt og stadig hendte. 
Jeg tror at om man legger litt ekstra i utstyret, 
så vil man finne skigleden større. 


Jeg har ingen vitenskap bak meg når jeg tenker at Petrus skal bli god på langrenn før han prøver seg på slalåm. Jeg har  en tanke om at den balansen og de ferdigehetene man lærer seg på å gå på langrenn er av det gode når man skal utover i bakken. De ferdigehetene skal han i allefall få en instruktør til å lære seg. Petrinemannen vil ikke i bakken, og jeg forslo halebenet på den siste turen jeg hadde i bakken. Det kombinert med økt alder gjør at jeg tenker at det er andre som er bedre til å gi han innsyn i den gleden og den spenningen det er når man farer nedover bakken. Så får jeg heller følge han når han har lært de grunnleggende teknikkene. 

Hvordan er det hos deg er det nok snø til å få skiglede?
Og har du noen tips du vil dele? 


Petrine  

tirsdag 14. januar 2014

Jeg er bidragsyter I Mammarådet

Foto: Susanne kaluza
Ting blir ikke som man tenker seg.  
Jeg hadde en tanke om at jeg ville bli ellevill av glede om jeg skulle få navnet mitt i en bok. 
Eller, det har jeg allerede:
Jeg er nevnt i en setning i en fagbok om veiledningsgrupper, men jeg hadde større ambisjoner enn det 
Jeg tenkte mer på det å være bidragsyter. 
Det å kunne lese egen tekst mellom to permer. 
I en ordentlig bok, 
 -en slik som blir solgt i bokhandleren.
Sannheten er at jeg ikke opplever en følese av boblende glede.
Det føles mer som en hær av skumle sommerfugler på tokt rundt i magen min, 
når jeg tar innover meg at min tekst skal være med i "Mammarådet". 




Misforstå meg rett: 
Jeg ble jublende glad for at teksten min fikk bli med i bokprosjektet. 
Ordene mine hadde passert sensuren. Det var jo gøy ! 
Den gang tenkte jeg lite på at den skulle markesføres for mange andre. 
Det føles skummelt,
 -  kanskje også fordi den er veldig personlig. 
Hva teksten handler om det er fortsatt en hemmelighet
så om du vil finne ut av det så må du skaffe deg et eksemplar
i starten av februar. 

"Mammarådet" er et bokprosjekt som allsidige Susanne Kaluza står bak. Med på laget har hun Aschehoug forlag og vi er 16 bloggere som på hver vår måte tar for seg ulike temaer som er knyttet til det å være mor anno 2014. Tekstene vil ha et spenn i innhold fra besteforeldres rolle i oppdragelsen, ufrivillig barnløshet og 3D ultralyd til kroppspress etter fødsel og eksponering  av  barn på nettet. Dette og mere til kan du lese om. 
Jeg må, som dere, vente i spenning for å lese de andre bloggernes tekster. 

Jeg grugleder meg!



Petrine 

mandag 13. januar 2014

Høy puls etter Puls

via


Om du er like gammel som meg,
så var ikke Tv titting hverdagskost. 
Jeg tror at barne - tv bare var på tirsdager 
og alt annet jeg kunne se på  opplevdes som eksotisk.  
"Trim for eldre", var et slikt. 
Jeg benket meg foran tv- en med stol og godt humør. 
Jeg løftet føtter, klappet med hender, vandret rundt stolen
 og hadde det gøy når jeg fulgte øvelsen i takt 
med den aldrende programlederen og pianospillet. 
Det var et lite høydepunkt i seg selv. 





Jeg hadde deja vu til barndomsopplevelsen i stua i dag
Etter en halvtime på ergometersykkelen så fulgte jeg Yngvar på Nrk programmet: "Puls"
Jeg løftet armer og presset skuldre! 
Jeg lå på bordet og løftet ben
Jeg tok planken
og jeg ble sliten. 

Som den reneste rosabloggeren så sitter jeg her å tøyer ut
og forteller hele verden at du kan få treningstudioet hjem i stua. 
En nrk app og et tastetrykk er alt som skal til .


Phu! 
Dusjen roper! 
Petrine 

Den hellige stunden



Først synger pappa og gir kos. 
Deretter synger mamma og gir kos. 
Så sier vi: "god natt, sov godt og drøm morsomt. 
 - Vi gleder oss til i morgen" 
Det tar bare noen minutter, 
- det er den hellige stunden. 
Viktige øyeblikk! 
De verner vi om. 

Etter dette starter kvelden for de voksne! 

Petrine :) 




søndag 12. januar 2014

Uteliv: Hvor kaldt er det egentlig ?





Nå kommer vinteren, 
og om jeg valgte å referere til Jokkes sangtekst så handler den absolutt ikke om uteliv. 
Det er uteliv det skal handle om så da velger jeg å ikke referere til teksten som morsomt nok blir nrukt i forbindelse med vinterlige uteaktiviteter på TV. 

Nå skal visstnok vinteren komme. 
I alle fall kulden! 
Da jeg arbeidet i barnehage utløste den ofte diskusjoner på hvor grensen gikk. 
Vi tenkte ikke på den som deler vårt land fra nabolendene, men den som stopper foran et tall hvis enhet er Celcius. Det var diskusjon med foreldre fordi de mente at barna ikke hadde godt av kuldegrader i det hele tatt, det var drøfting om barna skulle sove ute i vogn eller inne på et nedkjølt rom og det var samtaler om påkledning og om hvor lenge barna skulle få lov til være ute i snøen som de elsket å leke i. Alt fordi det finnes en grense for hvor mye vi tåler av kulde og fordi kulde oppleves forskjellig ut fra luftfuktighet og ut fra hvor mye det blåser. Fordi en kuldegrad ikke nødvendigvis oppleves som en kuldegrad så måtte vi snakke om dette uttallige ganger i løpet av en vinter. Vi trodde ikke på noen måte at barn hadde vondt av å være ute, og de som var over tre år var nok ute en liten tur uavhengig av temperatur, kanskje ikke lenger enn et kvarter, men nok tid til å få base litt og til å få luftet ut luften inne. De som var under tre år var vi mer forisktige med.  Vi kontaktet både lege og helsestasjon og fikk vel til svar at en temperatur på 10 kalde var en absolutt grense for de minste barna. 

På vinteren så lot vi de sove ute, men ved ca 7 -8 minus så tok vi de inn. De gangene de sov inne så lot vi de sove på et rom med vinduet på gløtt. Når de sov ute så var vi bevisst at kulden også kan krype opp gjennom bunnen på vogna, så derfor la vi noe isolerende/varmt under posen. Et saueskinn brukte jeg under voksiposen til Petrus.  Det var en av årsakene til at vi ville ha stor vogn til han, - det og viktigheten av at han kunne se meg og jeg han når vi var ute på tur. Det skaper en viktig og nødvendig kommunikasjon. Dette har jeg skrevet om tidligere og dette kan jeg skrive mye om, men ikke her og nå.  Det var ikke samspill men kulde det skulle handle om. 


                                              5       0    -5    - 10    -15  - 20    -25   - 30   -35   -40     45
Via


Vi lar Petrus i hovedsak få være litt ute daglig. ( ikke når han er syk da, selvfølgelig) Han har vært godt kledd med ull på ull og vindtett ytterst. Han har buff og en god lue, samt kuldekrem i ansiktet. kuldekremen må være helt fri for vann og smøres på en times tid før man går ut. Vi har sjekket temeperaturen på denne siden til met.no som har en tabell som viser effektiv temperatur, for å ha en indikasjon på hvor kaldt det føles. Det er jo så stor forkjell på det, og denne forskjellen kan være avgjørende i forhold til forfrysninger, for nedkjøling  og for mye kald luft til små lunger. 



Det er så snodig å kjenne på forskjellen på tepreratur for eksempel på Lillehammer og her i Moss. Det var mer behagelig å puste inn luften som var ti kalde der enn det er å puste inn de 10 rå - kalde her. 
Lufta på Lillehammer føles tørrere og mer behagelig: 

Hvrdan er det med dere, har dere grense for hvor kaldt det skal være for å holde seg inne?

God søndag, uansett temperatur!

Petrine 

Glimt fra uke 2 : Innetid

Her er det en tegneapp som prøves ut. av en sjelvende hånd :) 

Denne uken har vært utenom det vanlige for Petrienfamilien. 
Petrus har hatt et lite inngrep og vi har holdt hus med en pjokk som har vært mest på sofaen med smokk og Bamse. Ok da, litt tv-titting og netttbrettlek har det vel også blitt. 
Feberen kommer og går fortsatt, men plutselig er han i lek med vennen sine igjen. 




Petrus fikk en hyggelig gave av en av venninnene sine, som inneholdt bøker og filmen vi ser et bilde fra over her. 


Lykken var også stor da jeg faktisk vant på Jollyroom.no sin facebookside. 
Jeg vant en brannbil og den kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. 
Petrinemannen satt den sammen, Petrine satt på klistremerker 
og minsten har beundret og lekt litt med den. 
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: 
Playmo er gode leker som innbyr til allsidig lek. 


Undertegnede er fortsatt i gang med prosjekt ny mamma. Jeg har trent inne og gått tur med den lille hunden vår. I dag gikk turen til veier jeg sjalden er per fots, forbi fergekaia hvor du befinner deg om du skal en tur fra Moss til Horten. Det er egentlig koselig langs kanalen og i de små gatene i området med gammel småhus bebyggelse.

Hvordan har uka di været?

Petrine :)