onsdag 31. oktober 2012

Petrine skrek, og fikk svar.....





For lenge siden så skrev jeg et innlegg fordi jeg var fortvilet på et barns vegne. 
Det handlet om et barn som ble mobbet, i mange år, og som byttet skole på grunn av denne sjikaneringen. 
Hvordan barn har det og hvem som har ansvar for at barn har det bra, 
det ligger mitt hjerte nær. 
Jeg mener helt og holdent at de voksne har et ansvar, 
både som foreldre 
og som de voksne barna møter gjennom skole og barnehage. 
I Petrine skriker mener jeg at skolens personale hadde en jobb å gjøre- 

og jeg anbefaler dere å lese det før dere leser fortsettelsen på innlegget. 

<3


Fortsettelsen handler om at barnets mamma i dag har kommet med et svar på innlegget. 
Det handler om hvordan hverdagen har blitt etter at barnet måtte bytte skole: 
Jeg tar meg den frihet å legge ut svaret her : 
Hjertet mitt ble varmt av glede 







"Barnet du skriver om har det veldig fint på sin nye skole, med nye venner, ny start med blanke ark og en helt ny, mobbefri hverdag. Barnet kommer aldri hjem med tårer på brillene lenger. Barnet får være seg selv og lærer på skolen at alle mennesker er like mye verdt og at alle mennesker har noe ved seg som er unikt. På skolen lærer barnet at alle lærerne er der for å hjelpe barnet i å utvikle seg som menneske.
Så til tross for mange vonde år med mobbing, slag, spark, utestengning og stygge kommentarer så har dette barnet en ballast og en evne til å empatisk tankegang de fleste barn er foruten.
De mentale sårene har for alltid ha satt sine spor og de første årene på skolen vil for alltid ha arr i hjertet til barnet.
voksne som hører barn forteller noe i skolegården bør tenke seg om før de svarer "sånn er livet". Det er ikke mulig å svare barnet hjemme når det spør "hvorfor er livet sånn bare for meg mamma?"

Skolebytttet var det eneste riktige i dette tilfellet.
Som pedagoger og andre ansatte på skolen/barnehagen utgjør det en signifikant forskjell om man tar tak i problemene FØR det blir mobbing. Og OM det utvikler seg til å bli mobbing! GJØR NOE MED DET!!!!!

Bitterheten i morshjertet mitt begynner å avta og jeg tenker fremover og ser hvilken gave barnet har fått ved dette skolebyttet.

Klem"

Her kommer min oppfordring til akkurat deg: 
Det er ditt ansvar å bry deg ! 
Både du som forelder 
og du som faktisk er ansatt for å ivareta barnas ve og vel !!!



Petrine :) 




Alenetur ....





Jeg har vært i Singapore, men ikke i Stavanger. 
Jeg har et hull i mine norske geografiske besøk mellom Egersund og Bergen. 
Og da Maia, med bloggen Fabelaktig, skulle arrangere bloggtreff på Landstil på Moi 
så hadde jeg plutselig en anledning. 
Jeg meldte meg på. 
Det var en fin mulighet til å se litt av byen som jeg har hørt skal være så fin, 
samtidig som jeg kunne få litt alenetid. 





Jeg gleder meg til Stavanger.
 Jeg gleder meg til å delta på bloggtreffet.
Jeg grugleder meg til å treffe andre bloggere. 
Jeg gleder meg til innholdet på treffet.
Det er et flott opplegg, 
Maia har snudd seg rundt 
og satt sammen dagen til 
kos og opplevleser. 


Sponsorlisten til bloggtreffet. 



Men...

Det med alenetid....
der er jeg litt ambivalent. 
Jeg gleder  meg til å sitte med en bok, et blad eller hva det måtte være. 
Uten Tv og gjøre akkurat det jeg vil på kvelden. 
Men, skal  jeg være ærlig, 
så er jeg ikke sikker på om 
jeg mest av alt har lyst til at gutta er her, 
og jeg er der. 

Det handler ikke om at jeg ikke tror Petrus og pappaen har det fint sammen.
Det handler mest om at jeg liker å oppleve ting og være sammen med de jeg bryr meg om ... 
Er jeg helt forskrudd, tro ? 

Jeg gleder meg til opplevelsene, altså :) 


Før jeg avslutter vil jeg nevne at Potrin@ gir bort en fotoshoot på bloggen sin. Se her


Petrine 


tirsdag 30. oktober 2012

Gutter er gutter , og mammen er meg....




Jeg var på vei ut av et kjøpesenter. 
Foran meg gikk det en mor med en gutt. 
En gutt som var et hode høyere enn Petrus. 
Han hadde blitt dresset opp til morgendagens store skrekkfest. 
Han hadde en djevelgaffel i den ene hånden og en pose i den andre hånden. 
Mammaen skrøt av utstyret, og jeg kjente det bød meg imot. 
Jeg kjente at bare tanken på å kle lille Petrus ut som 
"Mannen med Ljåen" eller andre ulumskheter  fikk det til å knyte seg i magen.
 Jeg kjente at jeg ønsker at Petrus skal bruke fantasien slik at vi kan skape karnevalsutstyret selv. 
Da selvfølgelig i febuar. ..
Jeg håpet at han skal holde seg unna Halloween 
og at han i stedet vil kle på seg selbuvotter og lusekofte i romjulen  for å gå julebukk.
 Så kom jeg til å tenke på moren til Marcus i boken: "Gutter er gutter"
Hun levde en generasjon etter sønnen sin, og kledde han som han var født før krigen. 
Med fotform sko og praktiske klær. Hun boikottet Mac Donalds og kjøpepress, var i psykisk ubalanse og ville oppdra sønnene ut fra sine verdier. 
Og der sto jeg og kjente igjen noen av verdiene og tankene. 
Hjelpes!
Jeg snudde!
 Jeg kjøpte inn litt til knask, 
så får jeg se om jeg finner på noen knep for å 
holde Petrus unna en djevelsk tilnærming til Halloween når den dagen kommer...... 
.......en gang i fremtiden. 


Marcus og moren i filmen: Gutter er gutter 


Har du ikke lest Gutter er gutter, så anbefaler jeg den. 
Nick Hornby har skrevet en bok som rommer alt av følelser,
les den og dere vil forstå hva jeg snakker om. 
By the Way, det er Will som er hovedpersonen i boka. 
Han er singel og på kronisk jakt etter dame. 
Samtidig så bruker han tid med Marcus og er hans veileder 
på blant annet mote og musikk. 




Ha en skrekkelig fin onsdag ! 

Petrine 

Du vet du har en toåring i huset

når
<3 Veska di inneholder smokker, fargeblyanter, kluter og en liten bok

<3 .. du drar avgårde i solskinn med en gutt kledd i pentøy og gummistøvler. Lykken over å "kaje" var så stor at mor ikke ville ødelegge den

<3 ..de vansligste ordene fra minster er : meg, min og " kaje sjøl"

<3 du må brekke ned minsten ned i bilsetet, fordi han har planer om å stå ved siden av det hele veien hjem..

<3 når du har utallige stopp på veien, fordi han mener selene i bilsetet er til hinder for hans planer om å bevege seg fritt rundt.

<3 når du drar til en byggeplass for å se på anleggsmaskiner

<3 når du stopper langs veien for å se på en traktor

<3 når du bærer en skrikende unge under armen, fordi han mener du er urimelig at du henter han inn bak gjerdet igjen. Hans hensikt var å løpe alene langs veien.

<3 når han har blir illsint fordi han ikke får spise av mammaen tallerken men må spise av sin egen. Som selvfølgelig innehoder tilsvarende mat.

                                  ----------- o o o -------------------  o o o ------------


En to - åring er full av vilje og kraft. De kan derfor være utfordrende å ha i hus: Barnet kan like gjerne opptre med stor glede som med kraftig raseri. Noe av det handler om at det har ønsker og behov de ikke kan klarer å uttrykke og det handler om at de har lyst til mer enn de mestrer. Her i huset ser det ut som det handler om at barnet har planlagt hvordan det vil ha det, men så blir det ikke slik. Det lille barnet vårt er i ferd med å bli selvstendig. Det mestrer kroppen sin relativt godt og det prøver å få oversikt over situasjonen eller dagen. Det har ønsker og behov, og det planlegger dagen sin ut fra sin oversikt. Og i disse planene har vi ikke innsikt, og det i seg selv kan jo skape et lite følelsesutbrudd. Det kan dytte og slå for å se på omverdenens reaksjoner, så mye av toårstrassen ( tre - sier noen ) handler om at de har forstått at de kan påvirke verden bevisst og de vil av all sin kraft bli selvstendig og klare seg selv. Jeg er glad for at vi har en energisk og frisk to - åring ! Jeg heier på han, men han får ikke se det da :)

Ha en fargerrik og fresk tirsdag !

mandag 29. oktober 2012

Gutta fyller år



Tiåringen har blitt 11, 
og pappaen hans legger et år til sin alder
på torsdag. 

I den anledning har vi spist kake
og hatt en liten feiring med familien
i dag 



Derfor et kort innlegg,
hvor jeg også rekker å rope : 

Gratulerer med dagen! 


Petrine :) 

søndag 28. oktober 2012

Jeg drømmer meg bort



Dette bildet er fra Pinterest 
Pias verden har et innlegg om Tanzania
Hun jeg pendler med skal til varmere størk og en kollega har vært en tur i Nepal 
Reise står i fokus. 



Jeg må holde meg til drømmene, foreløbig. 
Jeg har en drøm om å ta med meg gutta på tur. Til en lengre reise hvor reisen er målet i seg selv. Jeg kunne tenke meg en periode av livet hvor klokke er klokke, jobb er jobb  og hvor man bruker tiden sakte. Med det mener jeg at andre steder i verden har jeg ventet tre kvarter på en skål med Corn Flakes, 
Jeg har erfart at en time like gjerne kan bety et døgn. Det vil si at andre steder i verden er tid et relativt begrep. Når man kommer fra vår travle hverdag kan man føle at ting ikke kan gå raskt nok, man småputrer innvendig og kjenner stresset presse på:
"Grrrr!!! Hvor lang tid tar det å helle opp en skål med Corn Flakes, egentlig? "




Men sjåføren, kafemedarbeideren eller hotellresepsjonisten har ikke et nordisk ur på armen. De følger sin indre klokke og den går mye langsommere enn det nordiske blodet til Petrine... i starten av reisen. Etter hvert så løper det Petrinske blodet sakte. Temperamentet roer seg og øynene åpner seg for gleden og samholdet rundt seg. Det er denne roen jeg har lyst til å videreformidle til gutta her. 
Selv sluttet jeg med klokke etter en slik tur.
Jeg har ikke hatt ur på armen på mange år. 
Tross det, så måtte jeg i morges skru husets klokker en time tilbake.
Min lille Petrus har ikke fulgt disse
Han følger sin egen klokke..
og den har ikke vintertid.

Slo vintertiden til hos dere ?

Ta livet som det faller seg ....


God uke til alle fine lesere :)

Petrine ;) 


fredag 26. oktober 2012

Øya mi, bloggtreff og kaffemaskin



Jeg er en patriot. 
Jeg heier av lyst og glede. 
Jeg heier på øya jeg bor på. 
Den lille øya i Oslofjorden, 
som rommer alt jeg ønsker meg. 
Den har turstier og mange strender. 
Den har skog og jorder. 
Den har gallerier og kafeer. 
Den har høyder og sletter. 
Den er mitt barndoms paradis. 
Det er Jeløya. 



Jeg elsker å vandre på øya mi. 
Skoene mine har gått kliometer etter kilometer i skogen 
og langs de mange strendene. 
På mange av turene har jeg vært innom ulike steder for å ta et avbrekk underveis.
Jeg elsker nemlig kaffepauser.
Et av stedene jeg besøker er Røed gård 




Noen Jeløybloggere skal i november arrangere bloggtreff gården . 
I den forbindelse oppfordrer Liza deltakerne til å velg en farge på en kaffemaskin. 
De har nemlig blitt sponset med en kaffemaskin fra Elektrolux. 
Og i mitt hode er Elektroolux synonymt med støvsugere, 
fordi det var det vi hadde da jeg var liten, 
og fordi vi har en praktisk utgave i kroken bak kjøleskapet. 





Nå har jeg  søkt på nettet: 
 Elextrolux produserer kaffemaskiner. 
Og Liza oppfordrer oss til å skive et innlegg 
hvor man forteller om hvilken farge du fortrekker.  

Det Petrinske hjem er gråhvitt. 
Men vi har noen artikler som frisker opp. 
Og de er røde. 
Derfor faller valget mitt på den røde maskinen. 

Da har jeg valgt :)

Og sånn på tampen så ønsker jeg dere en glad helg, med eller uten kaffe :)

Petrine :)




torsdag 25. oktober 2012

En påminnelse på en stormfull høstdag



Ute er det blås - bort - dagen! 
Bladene blåser i en virvelvind, og det hagler. 
Brrrrr!!!!
Overgangen mellom høst og vinter er frisk. 
Jeg sitter sammenkrøllet i sofaen. 
 Jeg prøver å psyke meg opp til en sykkeltur. 
Inne. 
På ergometersykkelen. 
Den sykkelen som førte til at Petrinemannen måtte bli hjemme fra jobb. 
Han ble nemlig påkjørt. 
Selv om sykkelen sto stille. 
Foten under pedalen i fart er rett og slett skadelig. 





Mens bladene blåser så løper dagene,
med aktiviteter og jobb, 
med bursdager og kakebaking
og med alt annet. 
Da bloggingen er mer eller mindre tilfeldig så minner jeg om at du kan vinne noe rosa i forbindelse med rosa sløyfe aksjonen her, og fem utgaver av Magasinet Mamma her
Har du lyst har du lov . 



Petrine :) 

søndag 21. oktober 2012

Gress - kar - kor



Jeg blir glad når jeg leverer Petrus i 
barnehagen. 




Der, utenfor porten, er det velkomstkomite, 
som får meg til å trekke på smilebåndet 
og til å tenke at dette kommer til å bli 
en fin, fin dag ! 



Om jeg ikke er glad i Knask eller knep, 
så liker jeg i alle fall kreativ bruk av 
gresskar. 

Ha en artig dag ! 
Petrine :) 

lørdag 20. oktober 2012

Vær varsom foreldre !


I dag har jeg rett og slett kopiert en artikkel fra Aktiviteter for barn
Den oppfordrer oss foreldre å være på vakt, og hjelpe de til å få nettvett : 


Hver dag utsettes barn og ungdom for umenneskelig mobbing, ja de finner ikke fred noe sted, for mobbingen foregår også innad i sosiale medier.

Barn er barn og det har de alltid vært. Teknologien lærer de fort, konsekvensene derimot er de altfor unge til å se.

Tenk hvis storesøster tar bilde av lillebror naken og sender det videre til bestevenninna for å tulle litt. Kanskje legges bildet ut på You Tube fordi barn ikke alltid forstår konsekvensene og ikke alltid forstår rekkevidden av det de gjør. De ser kun en skjerm og ikke at hundretusener sitter bak en annen skjerm og følger med.
antimobb2.png
Vi er mammabloggere og vi ønsker å være nabokjerringa som bryr seg. Bloggene våre har mange andre mammaer som lesere. Vi ønsker derfor å komme med noen gode forslag som kan være til hjelp for andre.



1) La PC-en være i stua eller i et annet fellesrom. Hvorfor skal barn og unge ha egen PC på rommet? Dette gjør at du mister ALL kontroll. Det finnes mange voldsfilmer lett tilgjengelig på You Tube. Det er ikke alle programmer som skal beskytte mot skadelig innhold som beskytter mot ALT. Dessuten: La dem ha en KREATIV barndom og ikke en DIGITAL barndom.

2) Før var webcamera et tilleggsutstyr man kjøpte til PCen. Nå er de fleste utstyrt med webcamera allerede. Du skal være klar over at barn og ungdom legger ut bilder som kan skade deres omdømme stygt. Det finnes flere eksempler på jenter ned i 12-års alderen som er blitt bedt om å posere i bare undertøyet. Ved å ha PCen i stua eller et annet fellesrom er det mindre sjanse for at nettopp dette skjer. SNAKK med barn og ungdom om dette.

3) Barn og unge må ALDRI, ALDRI under noen omstendigheter møte mennesker de har chattet med på nettet alene.

4) Sørg for å hele tiden følge opp barn og ungdom som bruker sosiale medier. Dersom de er på Facebook: krev at de tar deg inn som venn og følg med! Det er aldersgrense på Facebook, men barn lærer likevel fort hvordan dette mediet brukes. Ikke snu ryggen til og tenk at sosiale medier er noe som kommer når de blir tenåringer. Dette er snakkis allerede i første klasse.

4) Sørg for å hele tiden følge opp barn og ungdom som bruker sosiale medier. Dersom de er på Facebook: krev at de tar deg inn som venn og følg med! Det er aldersgrense på Facebook, men barn lærer likevel fort hvordan dette mediet brukes. Ikke snu ryggen til og tenk at sosiale medier er noe som kommer når de blir tenåringer. Dette er snakkis allerede i første klasse.

5) Det er ene og alene de som blir tatt bilde av som bestemmer om bildet skal slettes. PUNKTUM! Skal du ta bilde av noen må du spørre først. Hvis vedkommende sier du skal slette dette etterpå, så gjør det.

6) Ha alltid kontroll dersom barna tar bilder med Ipoden, Iphonen, mobiltelefonen eller lignende. Gir du disse produktene til barna dine, er det du som eier dem. Det vil si at du har passordet og sjekker bildene barna tar hver eneste dag. Hvis noen bilder er på kanten, sletter du dem.

Vær varsom, vær trygg og vær tilstede!

Du kan like kampanjen på facebook her 


Petrus anbefaler bok: "Bo blir til overs"



Jeg er dårlig på butikker, men er mega glad i bokhandlere. 
Derfor er det ingen bytur uten. 
Jeg må titte på kladdebøker, plukke på tusjpenner og lese bakpå bøker. 
Det er et must, 
hver gang. 

Helt fra jeg var ei lita jente har jeg vært glad i bøker. 
Jeg har lest meg gjennom utallige titler. 
Noen av de flere ganger. 
Og jeg håper at Petrus kan oppleve den samme gleden. 
Og derfor titter jeg også bortom barnebøkene. 

På ryggen til av et par av bøkene var det et navn jeg kjente. 
Våre veier krysset hverandre i tidlige år,
så derfor valgte jeg å kjøpe en av titlene. 
Jeg valgte : " Bo blit til overs." 



Boken har lite tekst og enkle tegninger. 
Petrus liker best av alt at han kjenner seg igjen. 
Handlingen foregår nemlig i barnehagen, 
hvor Bo kommer etter at de andre barna er i gang med lek. 
Alle er opptatt, og de har ikke plass til Bo. 
Det reflekterer ikke Petrus veldig over, 
han er mer opptatt av at Bo får lov til å hjelpe til på kjøkkenet. 
Det liker Petrus. 
Han liker også å lete etter små mus som er på tegningene.. 

Boken falt i smak hos toåringen vår. 
Han anbefaler den gjerne. 

Petrine :) 

fredag 19. oktober 2012

Hvordan skal den neste generasjonen ta vare på meg ?

Jeg er i ferd med å bli gammel!!!
Ut fra meningene mine så har det nok allerede grodd mose på meg!
Mye av livet mitt har jo gått med til å ivareta, heie på og veilede unge og oppvoksende mennesker. 
Men nå har mitt verdenssyn slått krøll på seg eller så har jeg blitt sjeløyd. 

Jeg har tro på mennesker og deres evne til å lære og utvikle seg. 
Jeg har tro på de som ikke tror på seg selv. 
Jeg tror at alle er gode til noe.
Jeg har tro på at det nytter. 
Men jeg tror at alle mennesker må lære å gå veien helt selv. 
Med veiledning og støtte!

En setning på nyhetene i dag får  blodet begynner å fosse rundt i kroppen 
som Martin Schanke på rallytur i gamle dager: 
Barn som er i ferd med å tape en fotballkamp med 4 mål kan hente forsterkning. 
Det fikk tankene mine på ville veier... 
og dere kan bli med ut i jungelen om dere vil ...

Jeg har et spørsmål til oss, - dagens foreldre; 
"Hvordan har dere tenkt til at barna deres skal klare seg i verden, når skumgummien har gått i oppløsning, deres favntak  glipper og taxivirksomheten har opphørt? 
Hvordan skal den generasjonene vi er så redd om og bærer rundt på en gullstol klare å møte meg som gammel grinete dame? 
Eller hvordan skal de i det hele tatt klare å møte seg selv i den verden der ute?"

Den verden som er så farlig at vi verner barna fra den. 
Vi rydder veien for dem helt til de burde være voksne nok til å ivareta seg selv og sitt eget liv. 
Men er de i stand til å klare seg ? 

I all verden, når ble verden så farlig? 
Så farlig at vi er tilstede og passer på barna hele døgnet. 
Vi kjører de fra sted til sted. 
Vi glemmer at vi da fratar de deres evne og mulighet til å ivareta seg selv. 
Vi tror vi verner barna fra eventuelle farer og hjelper de til å ikke bli så slitne.
Vi glemmer at kondisjon og erfaring er viktige faktorer om vi skal ivareta barnas psykiske helse og utholdenhet. 
Noe som igjen påvirker evnen til å motstå stress og til å tåle konflikter. 
Det er vanskelig å erkjenne at vi  oppdrar de barna det norske helsevesen er så bekymret for. 
De barna som har en vekt som tilsier en høy BMI og derigjennom har dårlig fysisk og psykisk helse. 
Det er jo et av resultatene av at vi putter de håpefulle små i bilen i stedet for å la de gå til skolen, 
Og ja, vi skal jo den samme veien... 

Det starter ikke i skolealder. 

Det starter med at vi putter puter rundt barnet når det sitter i vogna. 
Vi rydder unna ting de kan klatre på. 
Faren er jo at de  faller til siden i vogna eller kan finne på å falle ned å slå seg om de er på klatretur.
Vi glemmer at det er slik de finner balansen og får kroppsbevisthet. 
Ikke nok med det:
Barna våre blir passet på døgnet rundt. 
De er i barnehage hvor vi betaler for at barna skal bli stimulert og passet på. 
Det er voksne som bør veilede dem om de møter en konflikt. 
Og på den måten får de hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. 
Får de mulighet til å trene på å finne gode løsninger selv ? 
Barn er nemlig gode til det. 

Det er færre barn ute på ettermiddag og kveld. 
I allefall om høsten og vinteren. 
I tidligere år var ikke mangelen på lys til hinder for at barn skulle være aktive ute. 
Men det kan nå se ut som at mørket skaper spøkelsesbyer på lekeplasser og utearealer. 
Unntaket er 31. oktober. 
Da skal de håpefulle små ut å spøke. 
La oss heller ta tilbake julebukkene og lekeplassene. 
For mørket er jo bare fravær av lys og på ingen måte farlig. 

Barna sitter nemlig inne. 
De møter venner i cyberspace, og overvinner hindre på spill. 
I mindre grad taper de på brettspill eller gjennom sport. 
Her kommer vi til kjernen av hvorfor tastaturet løper varmt. 
Utgangspuntet er nemlig et nytt forslag fra Norges fotballforbund. 
Det handler om yngres avdeling. 
Det er snakk om at det laget som ligger under 4 mål skal få sette inn en spiller til. 
La oss håpe at det ikke blir noe av. 
La oss lære barna våre at de er flotte mennesker selv om de taper en kamp. 
La oss lære dem å sette fokus på hvordan de kan vinne neste kamp, og hva som skal til for å bli bedre. 
La de barna som ikke har talent i fotball finne ut hva de er gode på. 
Jeg tror på mestring, og jeg tror på å lære å reise seg igjen, 

Jeg heier på barnas talent!
Etter min mening utvikles de ikke ved at forskjellene viskes ut. 
Jeg vet at alle ikke har talent for fotball. 
Jeg tror ikke at barna ikke har vondt av å finne ut av det. 
Jeg tror at barna kan ha glede av å spille ball, selv om de ikke vinner.  
Vi hjelper ingen ved å synes synd på dem, og det er vel tanken når de som ligger under i en fortballkamp skal hente forsterkning ? 

Jeg ser dette ble svart - hvitt. 
Av erfaring så er kontraster med på å understreke og forsterke meninger. ... 

Med dette innlegget så sier jeg ikke at foreldre ikke skal ivareta barna sine. 
Jeg sier ikke at man ikke skal være tilstede for dem. 
Jeg sier ikke at vi ikke skal veilede barna våre. 
Jeg sier ikke at de som kjører barna sine til ulike aktiviteter er dårlige foreldre. 
Jeg er ikke ute etter noen, men etter å la barna skaffe seg gode erfaringer og lære problemsløsning. 
Jeg sier at vi skal la barna bli voksne med tro på og evnen til å finne veien videre. 
De skal mestrer den verden de skal leve i. 
De skal ha helse og utholdenhet til å klare skolegang og arbeidslivet. 
De skal føle seg ålreight selv om de ikke står på toppen av pallen til enhver tid, 
for barna våre kommer til å møte nederlag, 
selv om vi helt ikke vil tenke tanken. 
Jeg kjenner at jeg blir sår bare ved å tenke på det. .. 
Derfor må vi oppdra dem til å ha et selvbilde og kompetanse til å gå videre, til tross for... 
Jeg vil bare at vi tar en liten tur fra hjertet til hjernen når vi velmenende kommer med løsninger for våre vakre små. Vi vil jo at de skal ha det best i verden, men hvordan lærer vi dem det ? 

Poff... så mange ord i så stor fart bare på grunn av et lite utspill på nyhetene... 

Petrine 






onsdag 17. oktober 2012

Fabelaktig utfordring: Drømmereisemålet

Det var påske. 
Det var hyttetur. 
Det var blå himmel. 
Det var stekende sol. 
Det var hvit og kram snø. 
Det var ferie og gode dager: 
Med tid til å lese bøker og blader og til å drømme seg bort. 
Der i den hvite fjellheimen, så ble ideen om en backpackertur til. 






Jeg er glad for at ideen ble til virklighet. Vi dro til Singapore, hvor en god venninne og jeg begynte å samle erfaringer, oppleveler og minner på vår tur rundt i Asia. På en slik reise så lærer man mye om seg selv. Man lærer om de stedene man kommer til når man kan se hvordan historie og religion legger rammer for menneskers kultur og levesett. Det var en god utdannelse å le på lokale tavernaer, spise uante matvarer, å havne et sted uten penger eller mulighet til å å skaffe det og å treffe vakre mennesker som man straks skulle si adjø til. Vi samlet på nydelige bilder av hvite strender, av jungel,  av ulike bygninger og av travle gater. For å nevne noe. Etter den tid har det blitt mange turer rundt i verden. Jeg er ikke ferdig med å reise. Min store fortvilelse er at Petrinemannen ikke har de samme loppene i blodet.






Jeg har en drøm å reise tilbake til Bali med mitt reisefølge fra Asiaturen og småguttene våre.

Jeg har en plan om å komme meg tilbake til New York , uten krykker og baby i magen, 
men med full lommebok og oppladede spasersko.
Gjerne med gutta i mitt liv. ( Har Ikke glemt deg , Trine ) . 

De samme gutta skulle jeg gjerne ta med meg til Vietnam. Jeg likte meg så godt der.

Jeg blir ikke lei meg om jeg blir tatt med til Roma for å kaste en ny mynt i Trevi - fontenen.

Å bade i sol på Calefornias kyst eller å fylle minnekortet på toppen av Galdhøpiggen frister også.

 Jeg kan fylle opp setning etter setning med fremtidige og ønskelige reisemål.
Utfordringen går ikke ut på at jeg skal krysse av på alle steder på verdenskartet.
Derfor velger jeg meg en plass i et av verdens vakreste land.
Et sted i det landet jeg er født i .
Jeg velger meg en plass i Norge.
Jeg velger meg Lofoten.





Det var flaut å snakke med en Italiener i Indonesia.
Han hadde stjerner i blikket da han fortalte om fiske og bærplukking i Stamsund.
Jeg tenkte og tenkte; "- hvor i verden er Stamsund? "
Italieneren forsto at jeg ikke fattet alt av hva han snakket om.
Han tok jobben med å stave :
S - T - A -  M -  S -  U  - N -  D...
Jeg måtte forklare at jeg forsto hva han sa,
men at jeg ikke visste hvor det lå.
Det ligger i Lofoten.
Jeg har sett mye av Norge,
men kameraet mitt har ikke fanget vakker natur i Lofoten.
Det burde det få lov til :)

Lofoten er mitt drømmereisemål !

(Jeg tror at Petrinemannen også vil like en tur dit, det er mulig å fiske der ) 

Petrine :)

Dette er mitt bildrag til Fabelaktig Maia sin utfordring, ta en titt her.




Halloween hos Polarn O Pyret




Byen jeg bor i strør ikke om seg med butikker som selger barneklær. 
Men, vi har vi Polarn o Pyret
Heldigvis! 

Polarn O Pyret har klær som er morsomme og praktiske. 
De har  har nå en kolleksjon med lekeklær som passer til den mørke og skumle tiden som vi er på vei inn i. De har gensere og undertøy med mostre, spøkelser og skumle dyr. 
Akkurat passe skumle for liten og stor. 


De som har lest bloggen min over tid, vet at jeg ikke er glad i butikker.
Så for meg er det kjempe praktisk at Polarn O Pyret også har nettbutikk
Da kan jeg sitte hjemme og velge hva det skulle være. 
Lykke! 

Litt senere i kveld skal jeg handle litt til Petrus. Det kan være at jeg velger en genser med fluesopp og ekorn fra klærne som passer til Halloween. Ellers så er jeg glad i yttertøyet til PoP. Det er derfor ikke fritt for at det havner noe til utelek i den elektroniske handlekurven. 






Jeg kan tipse om at nettbutikken har 20 % avslag på høstkolleksjonen denne uka, uke 42.  Følger du PoP på facebook så kan du delta i en konkurranse hvor premien er Halloweenklær. 

Nå skal det handles ! 

Petrine :) 

Noe av det jeg handlet er sponset av PoP 





tirsdag 16. oktober 2012

Rosa oktober




Oktober måned er rosa. 
Den er satt av til å fremme opplysning om og skaffe midler til forskning av brystkreft. 
Oktober måned er satt av til Rosa sløyfe aksjonen





Fabelaktige Maia vil gi femti kroner for hvert gjesteinnlegg hun har på bloggen sin 
og femtiøre per kommentar som blir lagt igjen der.  
Jeg vil med dette oppfordre alle å ta dere en tur dit
Kommenter i vei . 



Jeg har vært inne på kreftforeningens sider 
Jeg har kjøpt en refleks, en penn og en nøkkelring.
Det for å støtte saken. 
Jeg tenker at jeg skal dele det med tre av de som legger igjen en kommentar på dette innlegget. 
( gjerne etter at dere har kommentert hos Maia ) 
Jeg trekker den siste dagen i oktober. 

For å støtte og for å oppfordre andre til å gjøre det samme :) 


Petrine :) 


Koselig i regnværet



Noen hverdager er mer feststemte enn andre. Den siste uken har vært innholdsrik i positiv forstand, med hyttedugnad og med feiringer på rad og rekke. Noen ganger står merkedager i kø, og bloggtørken skyldes hyggelige selskap og sosiale sammenkomster for å markere bursdag, bursdag, bursdag og gullbryllup. Kommer plutselig sterkere tilbake :) 

I dag har det blitt sunget og spist kake i Petrus sin barnehage fordi det var ti år siden den startet opp. 
Hyggelig . 
I regnværet sto de små podene å sang. 
De sang Egner og de sang "Rock´n Roll". 
Eller det vil si; noen sang og andre hadde nok med å se på publikum. 

Bålet var tent i barnehagen til de som ville varme seg eller bare titte på flammen. 


Det ble sang og søle, det ble suppe og en mega flott kake. 
Den var faktisk hele barnehagen med hester, bålplass, grillhytte og høner i 3D. 
Akkurat slik som barnehagen er. 
Morsomt! 

Og vel hjemme etter en laaang dag, så viste det seg at kruset jeg hadde vunnet på Gi det videre - bloggen lå i postkassa. 
Dette har vært en feststemt og god hverdag, 
med deilig vått vær ! 

Petrine :) 

lørdag 13. oktober 2012

Nå kan du vinne , igjen....



Jeg er glad i overraskelser! 
Og derfor var jeg mega glad i postmannen. 
I ny og ne fikk jeg nemlig en hilsen i postkassa.  
Fra bestemor, fra venninner og fra andre som hadde til hensikt å glede meg. 
Jeg fikk postkort, brev og små pakker. 
LYKKE!! 
Det er noe eget ved det du får levert i av Posten. 
Utover reklame og regninger er det veldig sjelden at det kommer slik glede puttet ned i kassen vår nå. For å opprettholde denne hverdagsgleden så abonerer jeg på bladet Mamma
Bladet som gir meg påfyll og pusterom i hverdagen. 

Jeg liker magasinet Mamma
Jeg liker at de tar for seg ulike temaer i utgavene sine. 
Jeg liker at de kommer med tips og ideer. 
Jeg liker at de har tips til hjemmet like gjerne som de har tips om reiser og reisemål med barn. 
Jeg liker at de  har artikler om barn og det  å være mamma. 
Jeg liker temaene og innslagenen om mote 
( selv om jeg synes det også der er meste til jente... sier en guttemamma ) 
Magasinet tar jeg med meg på jobb når jeg har lest det.
Der blir det brukt i undervisning da det er inspirasjon til elevene
 når de arbeider med ulike temaer.





Heldige meg ! 
Jeg har fått et abonnement på 5 utgaver av Mamma
Det for å gi det videre til en av mine lesere.

Du trekker
- 1 lodd når du kommenterer dette innlegget 
- 1 lodd om du går inn på Mamma.no sin facebookside her og trykker liker. 
- 1 lodd om du liker min facebookside her
- 1 lodd om du er eller blir følger av bloggen
og 
2 lodd om du linker denne give away til din facebookside eller legger det på bloggen. 
Fint om du bruker det øverste bildet :)


Det er til stor hjelp om du skriver i kommentarfeltet hvor mange lodd du tar 

Tvi, tvi ! 

Petrine  

fredag 12. oktober 2012

Instagram utforfring

På Siljes blogg er det en utfordring. 
 Hun ber oss om å vise et eller flere bilder fra Instagram. 
Jeg har tittet litt og valget faller på et bilde som er sommer! 
Det minner oss på at det faktisk var noen gode soldager i år. 

Jeg liker det godt fordi det forteller historien om en liten gutt som var oppslukt i lek. 
Det var vann
Det var sommer 
Det var sol 
Det var barnlig lykke. 


Om du vil følge meg så finner du meg som @Petrus og Petrine 

Petrine :) 


torsdag 11. oktober 2012

Vakre høstdagen


Krystallklare dager, 
ja nå er det høst! 
Sola står lavt på himlen i øst! 
Bladende gulner på busker og trær. 
Ja, nå kan vi plukke frukter og bær. 
Røyksopp og risker og små kantareller, 
rognebær, nøtter og ville moreller. 
sola gløder på himlen i øst 
Krystallklare dager, 
ja, nå er det høst ! 

Hipp, hurra for høsten som har gitt oss alle de fine dagene og noe av den sola vi ønsket oss i sommer. 
Det er høsten sin det ! 

Petrine 

Rabling og sånn



Petrus er glad i å tegne. 
I ny og ne tar han blyanten, fargene eller kulepennen fatt. 
Han streker opp bananer, båter, biler og traktorer. 
På tegneark, på aviser, på brev, på bordplater, på Ipad - en,  på vegger og gulv. 
Han er alltid fornøyd med resultatet. 
Mammaen heier på figurene.
Når sant skal sies så jubler hun ikke over alle alternativ til tegneark. 

Petrine tenker på Lillebrors vise når hun ser på Petrus sine kunstverk. 
Hun tenker at Alf Prøysen har fanget et stadie i tegneutviklingen 
når han forteller om at det bare er Lillebror som kan se at det er "en sau som har ull." 
 Petrus har nok kommet til Lillebror sitt stadie. 



Rabbel på Ipad-en



Det blir sagt at barns tegninger illustrerer deres oppfattelse av verdenen. 
Om jeg tenker helt konkret på det, så blir jeg bekymret over hva som foregår i Petrus sitt hode. 
Det er nemlig kruseduller som kommer til uttrykk på arket, til tross for at han husker hva han skal gjøre i morgen og hva han gjorde i går. Men han er jo opptatt frukt, av kjøretøy og av det vi opplever i hverdagen. Og det er jo det han forteller at han tegner. 
Det sammenfaller med tegneutviklingen. 

Barn begynner nemlig først å tegne med store bevegelser. 
Helt fra skulderen og med hele armen. De bruker stor plass, og de lager svingende rabbel. 
Deretter bruker de armen fra albuen og ned, før de tenger med håndleddet. 
Alt dette blir rabbel. Først svingrabbel og deretter rundrabbel. 
Det passer med barnets motoriske evne til å styre blyanten. 
Tilfeldig rabbel kalles det når barnet setter ulike formede streker rundt omkring.
Petrus setter jo som sagt streker rundt omkring. 
Dog ikke alltid på ark. 

Det at Petrus har tilfeldige former på strekene sine og at han benevner hva han kreerer.
Han er på et forstadie til virkelig tegning. 

 Barna vokser til, utvikles og skaffer seg mer erfaring. 
De tegner ofte noe de har i tankene.Figurene bygger de ofte over samme form. 
Selv er jeg kjempe svak for Hodefotinger, de første tegninger barn lager av mennesker. 
Ofte med bare hode og ben. 
Noen har sprikende fingre. 
Jeg har fått mange slike gjennom tidene.
Jeg har gjemt noen unna. 
Jeg har gjemt de godt. 
Så godt at jeg ikke finner de igjen,
akkurat nå. 

Måneferde fra Ipad - en 



Etter hvert som barn utvikler seg så forandrer tegningene seg.  
Tegningene får flere detaljer, de illustrerer mer av virkeligheten og de får mer riktige proposjoner. 
By the way: Barna styrer tegneredskapet med fingrene i et pinsettgrep, om du skulle lure på det :) 

Ha en fargeglad dag ! 

Petrine :) 

Ps, om du har lyst til å heie på Petrus sin tegneferdigheter, så har dere muligheten her