fredag 29. november 2013

Petrus har sendt brev til julenissen



Kjære, Julenissen!
Jeg håper at du tar med deg rådyrene dine og besøker meg.
Jeg ønsker meg mest av alt en heisekran..
.men jeg har bilde av andre ting som  er helt OK.
Mamma sier at det er dyre ønsker,
men skal man ønske seg så kan man jo ta i ,
spør du meg!


Jeg ønsker meg sikkert mye annet også.
... dette var det jeg fant i "posten min".
Den med alle lekene i.

Petrus

torsdag 28. november 2013

Torsdagstema: om å grue seg til jul....


via


Jeg gleder meg over adventstiden. 
Jeg gleder meg til jul.
Det er stas.
Det har jeg ikke alltid gjort. 

I barndommen så gledet jeg meg ALLTID til jul. 
Ikke bare gavene, men vi hadde tradisjoner i familien og med venner. 
Jeg visste at førstedag var så hellig at det var en ha - på - pysjen - lenge dag. 
Det var en dag hvor jeg lekte med gavene, tegnet eller leste en av bøkene jeg hadde fått. 
Vi kunne spille spill og samles om en film på tv, om nrk sendte en. 
På annen dag så var vi oftest på besøk, noe vi også var på nyttårsaften. 
Dagene imelllom var vi hjemme. 
Det var så fredlig og godt, med Svensk tvs julesending for barn hver morgen. 
Jeg nøt julen ! 

Det gjorde jeg også i de årene jeg var gift. 
Det var en trygg og god ramme rundt både advent og høytiden i seg selv. 
mange av tradisjonene ble holdt ved hevd og nye tilført. 
Så ble jeg skilt.. 
jeg forble barnløs 
og 
etter som årene gikk 
så ble julen en vanskeligere tid.



Som singel og barnløs opplevde jeg at jeg var på tvers av allr forventinger og samfunnsnormer. 
Møtte jeg mennesker som jeg ikke hadde sett på mange år så spurte de om hvor mange barn jeg hadde, 
- jeg hadde INGEN! 
og det gjorde SÅ vondt! 

Så vondt at jeg ikke hadde lyst til å forholde meg til familiehøytider, 
det til tross for at jeg hadde venner og familie som det var hyggelig å være sammen med. 
Det var både trygt, hyggelig og innebar tradisjoner. 
Det å ikke ha de barna man også selv hadde forventinger om ble en gnagende sorg. 
En sorg som jeg ikke formidlet så ofte, 
også fordi jeg opplevde å få tilbakemeldinger 
på at jeg kunne jo ikke ha sorg over noe jeg ikke hadde mistet. 

Men, det var jo det jeg nettopp hadde! 
- jeg hadde mistet drømmen. 
Forøvrig gleden og forventingenen i forbindelse med høytider også. 
Jeg gjorde det som var tradisjon og som jeg trodde var forventinger fra de rundt meg, 
men forholdet var nok større til klumpen i magen. 
Den klumpen som handlet om tårer og sinne. 
Ja, faktisk sinne over at jeg følte at det ikke var plass til meg, 
der jeg hang i løse luften utenfor et A4 liv. 

Men, i år gleder jeg meg til jul. 
Jeg gleder meg til at badet blir ferdig, 
til å lage gaver og kaker sammen med gutta, 
til å pynte, til å gi gaver og til de tradisjonen som har blitt våre. 
Det er faktisk år siden sist... 

...sårene grodde litt sakte.... 

Jeg er ikke alene, og var ikke alene, da jeg trøblet mot høytidene. 
Så ensomhet var ikke stikkordet i min sorg. 
Kjærlighetssorg er mer riktig, 
sorg i forhold til at man savnet det man knytter til begrepet. 
 - Mann og barn. 

Men rundt om i Norge er det mange som bærer på en sorg,
 som er ensomme og alene, 
som trenger noen ekstra 
og som sårt trenger omsorg i den tiden vi går inn i. 
Høytider kan virke som forstørrelsesglass på vonde følelser. 

Bry deg !


Kirkens bymisjon har en sms aksjon, også i år, 
hvor du kan, via et pengebeløp, 
gi noe til en som gruer eg til jul... 
Det er en mulighet, 
en annen mulighet er å åpne døren hjemme, 
ta en ekstra telefon 
eller gjøre noe annet som gleder andre....
Valget er fritt ....

Petrine :) 




Adventstid på tvers...



Vi har litt uvanlig tilnærming til adventstiden i år. 
Vi pleier å vaske.
Det henges opp gardinger på kjøkkenet og stjerner i vinduene. 
Per i dag er tidens tilstand at vi har droppet vaskingen.
Sorte plastsekker og hvite presseninger henger rundt om.
Det er ikke Petrus julekalender i år er å gjette hva som er bak plastikken.
Det er heller ikke spesielt vakkert!
 Årsaken er at vi de siste døgnene har demontert badet 
og dens inventar i håp å få det til et triveligere rom. 
Helst på denne siden av jul. 
Hadde jeg vært en interiørblogger så hadde jeg nok kommet på å ta noen før og nå bilder. 
Men, den gang ei....

via


Apropo interiørblogging. 
Er det flere enn meg som synes det er litt snodig 
det at Norges vakreste hjem for eksempel vinner et kjøkken i premie? 
Hallo, med en nedslitt kjøkken eller et kjøkken uten sjarm og stil, 
så hadde man vel ikke vunnet trofeet? 

Jeg kunne trenge et nytt kjøkken, 
men det i seg selv er jo en av mange årsaker til at jeg ikke
 vinner Norges vakreste hjem prisen. 
Men, prisen på kjøkken kan jeg forholde meg til om jeg velger å bytte ...



Men nå er det jo badet det hele startet med. 
Det er nok klar i god tid før vi skal ta julebadet. 
Gjett om jeg gleder meg. 
Og det er jo det adventstiden handler om å vente og om å glede seg. 
Helt i trå med årets opppussingsprosjekt, 
men helt i utakt med tradisjonene.

Petrine :) 

tirsdag 26. november 2013

Barnehageoppskrift på pepperkaker....


Det er ingen aktivitet som topper pepperkakebaking i adventstiden. 
Det er ganske merkelig i grunnen fordi 
det tar en evighet å kjevle ut, 
det er et tidsløp med klokken for å ikke brenne de 
og man går lei lenge før deigen er oppbrukt. 


 Baking av pepperkaker og krumkaker er must i desember, 
men som jeg egentlig synes er litt tidkrevende. 
Jeg er ikke av de som automtisk mediterer når man sysselsettes med ting over tid, 
disse kakesortene får meg ikke automatisk over i flytsonen, 
for å si det sånn. 
Men det hører tradisjonen til og de MÅ opprettholdes. 
Sper man på med litt musikk så smaker det enda mer tradisjon.... 

Kakene man lager på hjemmebane blir ofte gode da, 
men når det gjelder pepperkaker er det vel så vitig at deigen er lett å arbeie med.
 Spesielt om du skal bake sammen med barn.
 Derfor bruker jeg en barnehageoppskrift som pleier å være god å arbeide meg, den deler seg ikke og blir ikke for løs: og følgende oppskrift har vi hatt hell med i flere år:

8 ss sukker
200 gram sirup
1 dl melk ( vi bruker laktosefri)

Dette skal kokes opp slik at alt blandes og blir en flytende masse.

deretter skal du tilsette 120 gram smør.
Dette røres sammen før du blander i alt det tørre :
5 dl hvetemel
1 ts kanel
1 ts natron
1/2 ts pepper
1/2 ts ingefær.

Bland sammen og sett det i kjøleskpet til neste dag.
Det har pleid å være vellykket!

Slenger med Pepperkakabakersangen,
da det var fast innslag ved pepperkakebaking på jobb.


Ha en kjekk innspurt mot desember 
med eller uten pepperkaker.... 

Petrine 

Førjuls - takk og flotte goddies

Det først jeg har å gjøre etter å ha vært på bloggtreff i helgen
er å takke
frøken Fabelaktig og Mamma´n! 

via


Maia hadde lagt opp til en hyggelig kveld for oss
og hun hadde hyret inn mamma´n sin. 
Det var Mamma Fabelaktig som sto for den deilige maten for kvelden: 
Stekt ris 
 Rekechips ( av grønnsaker?) 

Tro meg, det smakte fortreffelig!

Fabelaktig har laget en oversikt over hva som var i posen fra henne 


Frøken Fabelaktig hadde lagt opp kvelden hyggelig.
Den startet på Zans hvor vi ble tatt i mot til glass med bobler, litt snacks og mulighet for Vip handling.
Det var noen ting som tok veien fra Lillestrøm til Moss etter besøket i den flotte butikken.



Da vi var tilbake i lokalet hvor treffet var så var det lagt opp til juleverksted.
Vi pyntet cupcakes, lagde sukkerbiter og vaniljeekstrakt
og i denne forbindelse hadde Maia snekret sammen en egen goddiebag
hvor hun delte usponsede ting med oss.
Det var det vi trengte for å delta på verkstedene
i tillegg til hyggelig Print som var trykt av Fabelaktig!

En hyggelig oppfordring var art vi skulle ha med gaver til Fattighuset..

En hyggelig gest av Maia var at hun i forkant av treffet oppfordret bloggerinaene å ta med gaver til Fattighuset. Det ble 4 sekker med gaver, som verten har overlevert til forannevnte sted.

Etter mat og drikke så sto, som nevnt i tidligere innlegg,
 de flotte gründerkvinnene for innslagene. 
De hadde også med seg flotte goodiebager, 
så her kommer bildene som jeg har lånt av Fabelaktig. 
Hun tar nemlig flotte bilder 
og her løper tiden avgårde til andre ting enn å fotografere. 


via
Lille Himmel:  
Baum de Pferdgarten genser
Minimum lue
Beck Sønstergård skjerf
Second female smoker

Via 

Festfabrikken: 
Poser, sugerør og annet som understreker festen.

via

Secret by B hadde laget et flott smykke til oss alle.

Via


Vi fikk en flott bag med hårpleieprodukter
fra John Frieda Collection. 
Det passer mitt vintertørrehår utmerket.

Via

Fra Woods var det i min bag: 
Et hjerte, lakris og en hyggelig karaffel. 


Via

Scrub, duftlys, duftpinner, lepomade og håndkren 



Veggcollage i motiv: Skog og hei. 
Et krus og flotte tall til å feste på adventslysene. 


Jeg er overveldet og takknemlig ! 

Petrine 

Ps! Petrinehunden er hjemme igjen om du lurer på det :) 





mandag 25. november 2013

Kort og godt kalendergaver...



Det nærmer seg advent igjen. 
Med en treåring i huset så er forventningene på topp. 
Det er snakk om den HEISEKRANA nissen kommer med.  
Det er snakk om pepperkaker 
og det er snakk om å pynte til jul. 
Han begynt å pynte med perler og paletter i håp om at det skal lokke to nisser til heimen.
Men jeg tror han helt har glemt at det i tiden før jul også vanker noen overraskelser. 
Jeg er i ferd med å planlegge kalendergavene til Petrus.
(Og om Petrinemannen leser dette, så hint, hint: Jeg ønsker også kalendergaver. )




Petrus sin nisse er en Nissegutt fra Maileg
Det første året fikk han en bokstavkjeks daglig. 
I fjor fikk han tilsvarende, men med litt godteri på lørdagene 
og i år skal han få et Singsang kort. 
Kortene har en illustrasjon av en julesang på forsiden 
og teksten på baksiden. 
Jeg liker de flotte illustrasjonene
og jeg tenker at vi kan få en fin, fin samtale rundt hvert kort. 



Tanken er at Petrus skal få et kort daglig. 
Noen ganger alene 
og andre ganger med et aktiviteteskort 
( det er det med i shuttleboksen)
eller en lapp med hva vi skal gjøre den dagen. 
Målet er at julegaver skal være i boks før den tid, 
slik at vi i desember kan konsetrere oss om at det er advent. 
En stille og rolig advent med tid til å gjøre ting sammen. 

Aktiviteter kan for eksempel være:
Bildet av stedet eller personen vi skal besøkt
Bilde av det vi skal gjøre ( henge opp adventstjerna, tenne lys etc ... )
Pepperkakebaking ( noen former i pakka)
Skrive brev til julenissen (Brevark, konvolutt og frimerke)
Ting til det vi skal lage av julegaver
Bussbillett ( vi kjører jo nesten aldri kollektivt. Vi kan dra for å handle julegaver)
Teaterbillett ( Jeg vokste opp med at vi hvert år i desember var på teater og husker det som kost)
Store male ark

Hva 12 åringen får har vi ikke bestemt enda. 
Han skal selvfølgelig være med på det vi har som planer, 
men han får egne gaver i tillegg.
I fjor valgte han en kalender hvor han løste oppgaver og svarene skulle sendes inn på sms.
Han vant dessverre ikke. 

Hva får barn rundt om som kalender tro? 

Petrine :) 

En anerledes historie om goodiebags



Ting blir ikke alltid som man har tenkt seg, heller ikke i mitt liv. 
I går kveld hadde jeg puttet de mange gavene fra Fabkos i et par poser og plassert de på skrivebordet. 
De skulle stå klar til dagens fotoshoot. 
Det skal jo blogges om det flotte gavedrysset, 
må du vite. 

Som sagt, man setter ikke alltid regien selv, 
spesielt om du lever i samspill med andre: 
Nederst i en av posene var det en mørk og sikkert god mexicansk sjokolade. 
Den hadde et kakaoinnhold på 70 prosent, smak av ingefær og den veide 77 gram. 
Det sistnevte visste jeg lite om før jeg kom hjem fra jobb i dag:

Da lå nemlig Ipad, 
annet skrivebordstasj, 
shampo, balsam, hårkur 
og andre fine ting fordelt utover. 
Les: på gulvet! 
Midt i det hele lå papiret fra den mørke sjokoladen, 
relativt helt, 
men sjokoladen var forsvunnet. 



Synderen var den fem kilo tunge Petrinehunden
og i følge veterinæren så var 
77 gram mørk sjokolade i meste laget for 
hunder av denne størrelsen. 

Så det bar over til den andre siden av øya. 
Hele familien var med for å sikre at "jenta vår" fikk god behandling.  

Hunden fikk brekkmiddel. 
Det satt undertegnede ut av spill 
og jeg vet ikke om omsorgsfølelser og empati er av det gode
i alle sammenhenger.

Jeg fikk vondt, forsvant når sprøyta ble satt
og kjente at tårene presset på da den 
lille skapiningen skulle kvitte seg med sjokoladen 
og da hun ble tatt bort fra oss av en veterinær. 

Den lille Petrinehunden ligger på dyresykehuset hos dyredoktoren på drypp. 
Og jeg, jeg savner allerede å ha et lite vesen etter meg på en halv meters avstand. 
Får håpe hun ikke er en skjelvende liten bylt i morgen 
Vi vil ha henne hjem. 
Frisk 
og diltende i bena mine. 

Og jeg, jeg skal ned på Lille Interiør her på øya 
for å erstatte sjokoladen jeg ble snytt for... 
Den skal spises med andakt 
og utenfor hundens rekkevidde. 
Jeg har nemlig spist sjokolade fra samme fabrikant tidligere
og jeg vet derfor at jeg er snytt for en smaksopplevlse. 
Det hjelper ikke nok ikke at jeg fikk uventede opplevelser i stedet, 

Jeg kommer tilbake til de flotte gavene vi fikk i senere innlegg. 
Jeg lover :) 

Petrine 

søndag 24. november 2013

Klær til innpakning eller påkledning?

Petrus i farta for å se på selen.
Det i arvedress, hjemmestrikket lue,
årets innkjøp av votter og støvler. 

Jeg var ute å kjørte da Ukeslutt var på P1 i går. 
Der var blant annet Susanne Kaluza for å diskuterte barns klesvaner, eller rettere sagt foreldrenes valg i forhold til påkledning av barn. Debatten tar utgangspunkt i at barn går rundt med luer som koster 1400 kroner og jakker som passserer fire tusenlapper i pris. Det handler om barn i barnehage og småskolen. 

Kaluza mente, som meg,  at man har et ansvar for å la barna få tilbakemeldinger på hvem du er i stedet for hva du har, at det var sunt å arve og at man har det like godt i klær som ikke har et merke. Logoen som får prisen til å stige til himmels, - uavhengig av kvalitet. Diskusjonspartneren hennes var av den mening at man må være fri til å kjøpe hva man vil til barna og at det må sidestilles med ferier og alt annet som er forskjellige her i landet. Jeg er enig i at man må lære seg at verden er ulik ut fra hvor og når du vokser opp, men jeg er mer opptatt av hva som er motivet bak handlingen av dyre klær til små barn. Det handler også om hvordan foreldre formidler betydningen av klærne til sine håpefulle små. Her i huset har barna et avslappet forhold til klær, og minsten velger helst etter motiv og farge. Jeg liker ikke gensere med store print på, men de morgenene Petrus finner de i skapet så er det de som skal på.("Kule gensre med Lynet McQueen", sitat Petrus.)  Han har nemlig slike favoritter uavhengig av min smak:  Jeg tror ikke gutta her i huset er så ulik mange andre barn, de velger ut fra hva de liker i form, farge og etter hvor bekvemt plagget er på. Det uavhenging av om det er et merkeplagg eller et som er fra en av de store kjedebutikkene. 

Så tilbake til utgangspunktet om at det er foreldrene som velger disse merkeklærne til barna. Hva er det som gjør at klær med en høy prislapp og et spesielt merke blir dratt ut av butikkene og hjem til små barns klesskap. Jeg leste på Vg - nett i dag at det var en familie som følte seg presset til å kjøpe merkeklær til barnet. De viser til at når de møter andre foreldre så måler de hverandre ut fra hvordan barna var kledt. Det ble også begrunnet med at de ønsket det beste for barna sine og at det var noe av motivet. Med det som motiv så blir dette det rene vanvidd. Jeg er pedagog. Jeg vet at trygge voksne er gode for barna. Det å være trygg handler også om å tro på sine egne valg og stå for dem. Herunder også hvor mye penger du bruker på påkledning. Jeg vet også at barna påkledning er avgjørende for hvordan barna har det i løpet av dagen. I den sammenhegn er funksjon viktigere enn fashion. Min erfaring er at pyntedukker ofte beveger seg mindre, står mer stille og er mer oppatt av innpakkingen sin enn de som er på fullfart fremover med lapper på klærne, med klær som fremmer bevegelse og med klær holder de varme. Nå er det nok ikke klærne i seg selv som får barn til å stå stille, men foreldres masing om å holde seg pene, om å tenke på at de har på seg dyre klær og om de voksnes frustrasjon om noe går i stykker. 
Jeg erfart flere ganger at klær skaper folk, 
også de passive og frosne. 

Det jeg heldigvis ikke har erfaring med er at barn ekskluderer andre barn fordi de ikke har de riktige klærne på seg. Jeg vet at fenomenet finnnes og at det finnes også i byen min.  På et foreldremøte i høst så var det en forelder som fortalte om at hun hadde byttet barnehage til barnet sitt fordi det ble eksludert av de andre på grunn uriktig kleskode. Om vi som foreldre skal gi barna våre det beste så tenker jeg at vi må begynne i en annen ende en klesskapet. Våre holdninger rekruteres av de som kommer etter oss. Det vil si våre barn, - og dermed så må vi også huske på at fiksering om et perfekt ytre, måling av andre ut fra innpakning og hvordan vi styrer pengene våre er noe barna våre kan arve. 
Og vi vil ha trygge og sosiale barn,
 som kan omgåes andre, 
vil vi ikke? 

Uavhengig av hva de andre har på seg! 
Eller? 

I forkant av dette innlegget så fant jeg frem til begrepet "Cubusbarna": Det er de barna som er representert i barnehage og skole med klær som er handlet fra en av alle kjedebutikkene som finnes. I vår by er det derimot vanskelig å finne noe annet til minstemann fordi det er det eneste alternativet. Litt forundret så lurer jeg på hvor dette begrepet kommer fra? Ikke at jeg tror det kommer fra barna, for som  tidligere nevnt, så tror jeg de er likeglad med merket om de ikke har blitt øst ørene fulle av hva som er det ENESTE riktige å ha på seg.  
Så jeg SKRIKER TIL 
DERE FORELDRE SOM DEFINERER ANDRE MINDREVERDIGE 
PÅ GRUNN AV HVORDAN BARNA ER KLEDD: 
SKJERP DERE! 
Dere lager holdninger som handler om eksludering og fokus på andre verdier enn meneskeverd! 

Det her blir et kritisk innlegg, og med det mener jeg ikke å si at barn ikke kan gå i dyre klær, jeg sier ikke at vi bare arver her i huset, jeg sier ikke at foreldrene kan ta sine egne valg med hensyn til hva de bruker pengene på. Jeg sier at du som voksen har et ansvar for hva man formidler i forhold til holdninger og verdier. Jeg ber om at dere tenker etter:  Hva er motivet forå kjøpe den dyreste buksa eller den dyreste lua? Om motivet er at "alle de andre har", " at venninners press får deg til å handle" eller at det handler om at det er viktig at det er akkurat det merket, 
fremfor at det er det plagget du liker og barnet har det best i ,
 så styr unna.  

Nå kan det virke som jeg ikke er opptatt av klær, 
men det er ikke sant. 
Jeg liker at barna er godt kledd for lek sånn i hverdagen: 
Jeg er opptatt av at klærne skal puste, 
de skal holde fuktighet ute,
 de skal holde barnet riktig tempereret 
og de skal være gode å bevege seg i. 

Jeg liker også å ta på gutten min litt penere klær når anledningen byr seg. Det er hyggelig! 
 Jeg følger folk som er flinke til å kle barna sine på instagram og jeg leser blant annet Charlotte Pettersen sin blogg.   Hun har forøvrig gitt ut en stor bok med strikkeoppskrifter, og om du har tid og lyst så kan du lage varme og fine plagg helt uten merker! 
Det liker jeg! 

 Når det gjelder klær så tar vi egne valg når vi skal handle. 
Vi har vår grense for hvor mye vi skal bruke på klær og sko. Både Petrus og vi er lykkelig for det han arver. Han arver jo av en han ser opptil. Barn ser jo ofte opp til eldre barn, og det blir jo stas å få klær av en som har en STOR stjerne. Vi som foreldre er glad for at miljøet og lommebokens innhold spares, - og at gode holdninger videreformidles. Vi forteller ikke barna prislappen på det de har på seg, det de har av sportsutstyr eller det de har av leker og annet utstyr. Ikke prislappen på det andre har heller! Det spiller absolutt ingen rolle. Det viktigste for oss er at barna har noen å leke med, at de er i lek og beveglese og at de er likanes med folk rundt seg. Det står vi for, og det  prøver vi å formidle gjennom å fremme andres egenskaper 
og vise glede ved å møte barnas venner. Uansett hva de er kledd i! 
Der har du oss, med eller uten merkelapp! 

Fabelaktig kos og inspirasjon



Det første jeg tenkte på da jeg våknet i dag var blogging.
Det pleier å være hva jeg skal fylle dagen med
og om det er noe jeg må planlegge og finne frem.
Men i dag var det som sagt blogging.
Det kan nok ha sammenheng med at jeg var på bloggtreff i går.
Med Maia som resigør så måtte det bar bli FABELAKTIG!
Hun hadde samlet sammen flotte bloggere og bidragsytere.



Selv hadde hun organisert juleverksted for oss bloggere. 
Vi fikk lære å lage sukkerbiter, hvordan vi kunne pynte cupcakes og hvordan vi kan lage Vanilje - ekstrakt. Den kan forøvrig ikke brukes før om tre måneder, så det er nok bare å smøre seg med tålmodighet.  Jeg har nok mer et forhold til vaniljesukker kontra vanilje ekstrakt, men skal nok få brukt dråpene når de er feridgstilt . 



Frøken Fabelaktig hadde fått mange flotte damer med på laget. 
Damer som hadde brutt med tidligere arbeidserfaring og begynt med noe helt annet. 
Jeg er imponert over de som våger å ta det store steget og starte for seg selv.
De flotte jentene som ga av seg selv for å gi oss inspirasjon til å gjøre det vi ønsker, følge vår passion, hadde gjort det. Felles for de var at de gjorde det på tidspunkt i livet hvor en hendelse utløste fremstøtet.
De fortalte om oppstarten, drivkraften og deres  lidenskap for det de drev på med.  De fortalte om spennende møter, artige episoder og hard jobbing.
Jeg lot meg imponere og inspirere. 
- og seriøst lot jeg meg overvelde over de flotte goodiebags som de hadde med seg. 
Det kommer jeg tilbake til senere. 
Det krever litt fotografering! 
Her en en oversikt over de som gjorde sitt for at vi skulle få en Fabelaktig kveld: 




Det ble en hyggelig kveld !
Takk til ALLE SAMMEN! 
Nå er det slik at jeg i liten grad brukte kamera, 
så dagens bilder har jeg freidig lånt hos Fabelaktig Maia

Det kommer mere

Petrine 


onsdag 20. november 2013

Tidlig en hverdagsmorgen....



Det er mørkt! 
Det er varmt! 
Det er stille! 
Helt til vekkeklokka skriker til som ei gammal kråke. 
Den hyler ut at det er en ny morgen og at jobben kaller. 
Jeg lister meg i dusjen, lar være å føne håret og prøver å ikke vekke minstemann. 
Han liker å sove på morgenen og derfor vil jeg at han skal få sove så lenge som mulig. 
I det jeg går inn på å vekke han
fordi han skal opp og ut, 
fordi han skal i barnehagen så tenker jeg: 
Hva er det vi driver med egentlig? 

Er det riktig av meg å ikke la han sove til han våkner, 
å la han spise frokosten i barnehagen 
og være mye av dagen sammen andre voksne enn Petrinemannen og meg? 
Jeg trives i jobben min, 
jeg vet at Petrus møter vennene sine i barnehagen og at han liker seg med de. 
Jeg klarer alikevel ikke kvitte meg med tanken: 
Er det riktig av meg å dra han op og ut lenge før solen står opp?
Er det riktig det vi gjør?
Jeg bare spør! 

Petrine :) 



tirsdag 19. november 2013

På full fart fremover igjen?



Jeg har vært passiv på bloggefronten en god stund. 
Det har kommet ut et lite innlegg i ny og ne, litt halvhjertet. 
Mer enn det har det ikke blitt.
Jeg har hatt det travelt med hverdagen og jeg har faktisk ikke hatt energi eller særlig lyst til å blogge. 
Nå har det tatt seg opp igjen og jeg håper at jeg kan få det drivet som gjør at jeg skriver noen gode innlegg og at jeg får til den avkobling bloggen ga meg tidligere. 



Jeg liker egentlig å skrive og mange ganger så løper bokstavene opp på skjermen av seg selv. Andre ganger så trenger de et lite dytt og mye motivasjon for å falle på riktig plass. Det ligger mange ferdige innlegg her, men jeg mangler den rette finishen eller å få tatt de bildene jeg ønsker å bruke. Konklusjonen er at motivasjonen ikke har vært helt på topp, men nå har jeg planer om å børste støv av gamle samlinger av ord og kreere nye. 







Jeg håper også at jeg kan vekke til live de falne lesere og at jeg kan klare å finne variasjon på hva jeg formidler på siden. Jeg velger fortsatt å bruke fiktive navn, også fordi når jeg skriver tekst knyttet mot temaer jeg er opptatt av så kan eksempler og situasjoner være oppdiktet. Derfor er det fortsatt greit at Petrus er Petrus og jeg er Petrine. Jeg har vært i tanker om å undertegne med eget navn, men da blir på en måte Petrine borte fra bloggen og det er ikke meningen. 

Jeg velger derfor å bruke den første tiden fremover til å finne frem til stemmen min og stilen igjen. Sist jeg lette etter dette så ga jeg opp skrivingen fordi jeg ikke fant noe svar, så den nye strategien blir å prøve å skrive innlegg littt oftere enn det jeg har gjort det siste året, og så håper jeg at jeg finner løsningen samtidig som jeg er på full fart fremover.... 


På full fart fremover mot adventstid og jul, 
mot lysere tider og vår
og langt frem til varme dager som frister med 
bading, soling, grilling og total avkobling. 

- og fremover mot nye turer i Blogglandia! 
Gleder meg ! 

Petrine :) 

mandag 18. november 2013

Så bestemt ubestemt ....



Jeg vil gjøre alt for gutten min!
Jeg vil at han får det beste i verden
samtidig som jeg 
 vil at han skal få bøtter av egne erfaringer 
slik at han selv skaffer seg de ferdighetene han trenger.


Jeg vil gi han disse erfaringene,
legge til rette for at han skal få oppleve mest mulig,
la han håndtere disse selv
og min oppgave blir å la være å gjøre alt for han...

samtidig som

 jeg mener at han har godt av å kjede seg.
Jeg tror kjedsomhet er med på å oppretthode kreativiteten og evnen til å trives i sitt eget selskap.
Jeg vil legge tilrette for at han får tid til egenlek
og til å bruke kroppen sin slik at blir
sosial, opplever mestring og behersker stress og motgang.

Jeg vil la han han kjede seg

samtidig som

jeg vet at det er sosialt samspill og mye bevegelse i å delta i organiserte aktiviteter.
De aktivitetene som handler om at en voksen forteller hva barna skal gjøre til hvilken tid.
De aktivitetene som tar fra han kjedsomheten, egeninitiativet og spontanleken.
(dette har vi tenkt p vente med til han ber om det selv) 





Jeg vil at gutten min skal skade seg minst mulig, 

samtidig som

jeg vil at han skal bevege seg mest mulig i ulent terreng, være i naturen,
klatre i trærne og derigjennom få en opplevelse av hvor flott instument kroppen er.
Jeg vil ikke at han skal bli fet, stillesittende og passiv,
men jeg vil samtidig at han skal lære seg å håndtere digitale hjelpemidler,
og kunne nok til å møte en skolehverdag optimalt.

I dette spennet mellom hva man ønsker og tror på
så balanserer jeg som forelder
med vissheten om at mye handler om konsekvensen og resultatet
av valg jeg tar.
De man tar i fult bevissthet eller i svime.



Vi gjør så godt vi kan
og
vi handler ut fra det vi tror på.
Vi vil det beste for barna våre,
men det er ikke alltid lett å vite hva som er best.
I noen tilfeller er meningene mine på koliisjoneskurs
og andre ganger så er det enkelt å få ivaretatt pose og sekk.
Mange ganger så lar jeg erfaring være erfaring
og utelater å bruke hjerneceller på den.

Er det bare jeg som kan stoppe opp i slike tankerekker,
lettere forvirret
og opplever seg selv som
 bestemt eller ubestemt?


Petrine




lørdag 16. november 2013

Dagbok i bilder



Jeg hadde i utgangspunktet tenkt til å blogge om turmaten vår 
og om Petrinemannens fangst av en eller annen fisk, 
men da vi var på tur så var det andre ting som fenget interessen 
mer enn fisk og annen mat. 






Sånn apropo fikse : 
Petrus leker fortsatt ofte med fiskestangen og magnetfiskene sine
Jeg tror det har vært årets leketøy. 
Et tips for folk på julegavejaktjakt til 2 - 3 åringer 





Det lå tømmerstokker, en bjelke og et tau der. 
Plutselig var leken i gang og den forble helt til vi satt kursen hjem igjen. 




Dumping, balansering og knyting ble dagens hit. 

God fortsettelse på helgen ! 

Petirne 

fredag 15. november 2013

.... Mye heller karameller....



Så var helgen her igjen.
En helg som visstnok skal få besøk av solen og mildvær. 
Det har vi tenkt til å nyte ved å ta med ved, fyrstikker og mat på tur, sol og uteliv kan vi ikke få for mye av. 



I går ble det lagd karameller på jobben. 
De var passe seige og kjempegode, så gode at vi skal forsøke å få plass til et karamellverksted før helgen er omme. 
Jeg deler gjerne oppskriften med dere: 

3 dl fløte 
250 gram sukker 
60 gram smør
100 gram sirup 

Ha alle ingrediensene i en kjele

Massen skal koke til den har fått mørk farge og er glatt (15-45 avhengig av størrelse på kjele) 

For å finne ut om karamellene er ferdige, ta et glass vann og drypp en dråpe karamellmasse i glasset. 

Kan denne formes til en kule er massen ferdig kokt. Ved bruk av termometeret så kok til ca 120 grader.
Den ferdige massen heller utover smurt bakeplate/silikonmatte og skjæres før den er stivnet helt. 
Pakk bitene inn i cellofan eller bakepapir. 

Lykke til, de smaker fortreffelig ! 

Petrine :) 




torsdag 14. november 2013

Førjulskos



Nedtellingen er i gang. 
Jeg teller ned antall gaver jeg har igjen å ordne før julen kommer. 
Petrus teller nisser, gaveønsker og antall kaker han skal ha.
Jeg teller og organiserer kalendergaver, som i år skal bestå av et julesingsang kort og en aktivitet vi skal gjøre sammen. 
Petrinemannen teller ned til konserter
og personlig så teller jeg ned til Førjulskos. Det er et bloggtreff som er om et par uker. 
Gleder meg!



Jeg gleder meg til avbrekk i hverdagen og til påfyllet det gir. Til tider det være et tiltak å komme seg ut fra hjemmet og jeg er derfor takknemlig for at Maia med bloggen Fabelaktig drar igang et arrangement som både består av juleverksted, inspirasjon og sosialt samvær. Hun har samlet mange som skal dele av seg selv og sine erfaringer for at vi skal få en hyggelig ettermiddag og kveld. 
Jeg blir imponert over hvor flink hun er til å arrangere.. 
Hun har svingt seg rundt for at vi skal få en opplevelsesrik førjulskos. 
Det likær vi!




Petrine

onsdag 13. november 2013

Torsdagstema: Nettbrett til barn?



via
Et hyggelig barndomsminne var 
å sitte med eller uten foreldrene mine og titte 
i Steen og Strømkatalogen før jul. 

Jeg likte de glatte sidene og de flotte bildene. 
Jeg drømte om alt jeg kunne ønske meg. Jeg vokste opp på en tid hvor akkurat den katalogen kanskje var den eneste reklameinnslaget i postkassa, og hvor leker og andre gaver dukket opp på julaften og på bursdagen. For meg er disse to dagene plassert med et halvt års mellomrom, så jeg opplevde det som en grei fordeling av påfyllet. 

 I forrige uke så datt reklamen ned fra BR leker og Toysrous. Petrus fikk det som sin egen post og han har bladd i den igjen og igjen. Vi har sett på det sammen, vi har snakket om bildene og han har drømt seg bort som jeg gjorde da jeg var barn. Han har funnet noen få ting( 3) han har ønsket seg, deriblant nettbrett. Og det er inngangsbilletten til dette innlegget. 

Petrus er tre år. Både pappaen og jeg har nettbrett. Petrus får låne mitt i ny og ne. Det er mest når han er syk og når vi er på reisefot. Det er praktisk å ha med seg bøker, spill og tegnesaker i en og samme dings, men jeg kjenner at jeg sitter med en redsel for at han skal miste brettet i bakken. Epleproduktene er ikke de som tåler en støyt best og jeg er redd for at "Ipeden" skal knuse. Jeg liker at han er glad i leke og er redd for at Ipaden skal ta noe av lekens plass, men det behøver den jo ikke? Eller? 



Jeg tenker at på den ene side så hadde det vært praktisk med et brett som jeg ikke er redd for skal gå i bakken og som hadde apper som er tilpasset han og som han kunne bruke. Det kunne vi velge å holde offline og de som er for barn så er det mulig å stille inn hvor lang tid barnet skal få spille. Ikke at det til nå har vært et problem, for nettbrettbruken er styrt akkurat som Tv - titting. Vi begrenser det til hverdags, men ved sykdom og i helger kan vi ha andre grenser. Nettbrett har en tiltrekningskaft og jeg er redd for at han skal begynne å bruke brettet som tidtrøyte og at vi blir slappere med hensyn til bruken om han har et eget. Han er i farta det meste av dagen og jeg vil ikke ha et stillesittende barn. Det å bli plassert 12 år på en stol kommer tidsnok! En del apper er gode til læring, og jeg vil jo at Petrus skal kjenne til og bruke det verktøyet som et nettbrett er, men....  På den annen side så er gutten bare tre år og han kan fint få lov til å låne mor sitt de få gangene han holder på med det. Bare han ikke knuser det da :) 

Det nettbrettet som Petrus ønsker seg er et av de som er i BR katalogen. Det er en Lexibook for barn og på samme sted så finnes et som heter KURIO som også er beregnet for de minste. Da jeg googlet nettbrett for barn så fant jeg en anbefaling av Arnova Childpad. Og da er min neste problemstilling bør man ha egne brett til barn eller er det en ide å gå for brett som vi andre bruker? 
Er det noen der ute som har erfaring så er jeg takknemlig for svar. 

Er det på sin plass at Petrus får ønsket om nettbrett oppfylt? (mor er i tvil) 
Har deres barn et eget brett og hvordan er bruken av det? 
Har dere forslag til apper? 
Både android og fra Appstore? 

Jeg bare lurer ! 
Petrine 


mandag 11. november 2013

Om å miste, om å få eller ting å tenke på....



Da jeg ble mamma så mistet jeg noe. 
Jeg mistet evnen til å huske almanakken fra i fjor  og for det året som kommer. 
Jeg mistet evnen til å huske detaljer om hva skulle i dag og de neste dagene. 
Jeg mistet også evnen til å huske hvor de gule lappene ble plassert... 
Jeg som aldri har vært avhengig av gule lapper tidligere
Det kom noe viktigere inn i livet mitt. 


En gutt! 

Han kom brått og brutalt på termin. 
Han ble tatt fra meg i det han kom ut. 
( Pappaen ble med babyen)
Da jeg feberhet spurte om han levde så var svaret at de forsøkte å  gni liv i han. 
Det klarte de og jeg fikk hilse på han neste dag. 
Inntil da hadde jeg bare sett han på bilder. 
Og etter den dagen har han vært en del av den Petrinske familie 
hvor han både har fått og har tatt plass som den naturligste ting i verden. 
Det er her han hører til . 

Det er hos oss han får dekket de viktigste behovene sine. 
Det er vi som er satt  til å videreføre våre verdier, gi han erfaringer og det han trenger. 
Det har vært og er morsomt og slitsomt
Den lille pjokken klarer å få meg til 
å se små vakre detaljer i hverdagen 
samtidig som han har fått meg til å kjenne på hele spekteret av følelser. 
Det er ingen jeg er så redd for å bli borte fra eller å miste. 
Det er ingen som kan få meg så lattermild som han, 
det er ingen som kan få meg så stresset på et tidspunkt hvor vi skal rekke noe 
og heller ingen som kan få meg til å kjenne på takknemlighet som den lille gutten. 
Han kan få meg til å miste tålmodigheten
og til å føle meg sårbar. 



Derfor er jeg så kjempeglad for at jeg ikke er utsatt for mammapolitiet... 
Ut fra ulike blogginnlegg jeg har lest blant annet hos Mammadamen og Fru Jacobsen så handler det om at mødre er mødre værst. De er opptatt med å sammenligne barna både ut fra egenskaper, fysisk utvikling og den kompetanse barnet etter hvert tilegner seg. 

I dag hadde Susanne Kaluza et innlegg om at dyre luer og jakker blir revet bort fra butikkene for å kle småskolebarn. Jeg ble først av alt sjokkert over at det er faktum at barn går rundt med toppluer til 1400 kroner. Deretter tok jeg meg selv i å fundere på hva er motivet til foreldre å velge dyre merkeklær til barn i vekstfasen. 
Handler det om at vi er så utrygge i morsrollen at vi skal kompensere med de riktige klærne og tingene? 
Handler det om det samme mammapolitiet? 

Det politiet jeg ikke vet om eksisterer eller har erfaring med. 
Det var ikke barselgrupper i kommunen da Petrus var liten og når du er så opp i alder som jeg er så er det ikke naturlig å omgåes småbarnsforeldre på vår alder. Det verner meg fra at barnet mitt blir sammenlignet med andre, både i forhold til kunnskap, kompetanse og fysisk utvikling.  
Jeg vet ikke om jeg hadde orket at barnet mitt hadde blitt sammenlignet med andre enn seg selv. 
Jeg vil heller ikke at andre skal mene noe om hvordan jeg er som mor
i alle fall ikke om det handler om hvilket merke som sitter på luer, jakker og andre plagg. 

Jeg vet ikke om det hadde virket på meg heller for jeg mistet som sagt evnen til å huske 
samtidig som jeg har konstantert at jeg mistet evnen 
til å være så engasjert og meningsytrende som jeg var i tidligere år. 
Tro meg, jeg har løst verdensproblemer som finnes og ikke eksisterer på høyt nivå. 
Nå er familielivet, jobben og hverdagen nok i seg selv. 
Og jeg trives med det. 

Jeg mistet en del, 
kanskje kommer det tilbake?,
men jeg fikk så mye mer igjen! 

Hvordan er det med dere har dere blitt fengslet av andre mødre? 
Finnes dette politiet? 
Hva er det som får mødre til å være på hugget mot andre mødre? 
- eller som mor å sammenligne sine håpefullesmå med andre småttinger? 
Er det bare jeg som tettet  igjen et hukommelsesrom og åpnet et annet ved fødsel? 

Ja, så mye kan virre gjennom et Petrinsk hode 
når 71 grader nord fenger resten av den våkne gjengen.

Om du fulgte mitt tankevirrvarr helt til slutten så: 

God uke til deg
og så håper jeg at du som meg ikke er i "polititroppens" slagfelt. 

Petrine :)