mandag 22. desember 2014

Skriblerier bittelille julaften.

Verket i Moss nå i desember. 


Jeg ble vekket av følgende setning i dag: "I morgen er det lille julaften og i overimorgen er det den STORE!" Her er nemlig forventningene høye til dagene som kommer. Det er hyggelig å ha en liten gutt som gleder seg over julestjerner og julepynt, over pakkepair, lim og sakser, over et mikrotykt hvitt lag på bakken og over forferdelig musikk som kommer ut av en nisse i plast. Sistnevnte får meg til å tenke at ørepropper en en genial oppfinnelse, samtidig som jeg faktisk klarer å se fasinasjonen over den og alt det andre han gleder seg over og til.



Midt i all denne blandingen av forventning og glede så fant jeg en status på facebook som minnet meg om at det faktisk ikke er alle som gleder seg til jul. Det handler om de som lever i en situasjon som gjør at alenetilværelsen blir en følelse av ensomhet, de som gruer seg til å være med andre enn de ønsker å være med og de som faktisk opplever julens dager med fri fra skole, barnehage og jobb som mer meningsløse enn resten av året. Så jeg sender en hilsen til alle de som ikke gleder seg. Til de som ikke har en barnlig forventning til høytiden: Ha så gode juledager som du kan lage deg, fyll på med musikk, gode bøker og dagdrøm om kravene er at du skal være med folk som ikke får gitt deg en følelse av inkludering i fellesskapet. Jeg håper at akkurat du skal få gode øyeblikk i jula. Jeg sender deg i alle fall gode tanker om det





Hos oss så blir det mest av alt å roe ned, da både Petrus og jeg har startet juleferien med å ligge langflat. Vi er bolig for små uønsede mikroorganismer som uroer immunforsvaret vårt. Fordelen er at vi får slappet av før julen og vi får sett både julemorgen, julefilmer og lest utallige bøker. Ulempen er at vi ikke har kommet i mål til jul, men det er da faktisk enda noen timer til den ringes inn. Så foreløbig er ingen skade skjedd. 

Ha en fin, fin inspurt mot julehøytiden! 
Vi blogges! 

Petrine :) 

mandag 15. desember 2014

I år så brenner jeg hjemme ...

via


Kjære, Vivi!

Det er lange siden du innførte en ny juletradisjon til meg. Noen år på rad så fikk jeg nemlig et glass av deg. Det var fylt med brente mandler. Det var derfor du som fikk meg til å smake på det for aller første gang. Det var knasende godt!!! Jeg likte at jeg fikk dekket søtbehovet ved å spise noen få mandler kontra en hel godtebolle. Så siden den gang har jeg spist brente mandler i forbindelse med julen. Men, de siste årene har verken du eller jeg laget de. Inntil i år, for da tok jeg mot til meg!

Det hele startet med at jeg kjøpte en stor pose med mandler og jeg bestemte meg for å prøve å smelte sukker og blande mandlene i. Jeg vet ikke hvordan du lager det, men jeg fant en oppskrift på nettet. Den fulgte jeg til punkt og prikke: Jeg målte opp sukker og vann, jeg målte opp mandler og sukker og jeg rørte og jeg rørte.  Man, jeg lurer på om jeg puttet mandlene i for tidlig? Jeg puttet de nemlig i da sukkeret begynte å krystalisere seg. Det tok nemlig uhørvlig lang tid å vente på at sukkerlaken fin en kledelig brunfarge og ble litt seigere. Det er etter at dette har begynt å skje den rasjonelle delen av meg ville puttet oppi mandlene. Da hadde jeg sluppet å holde styr på de samtidg som jeg skulle se til at sukkeret ikke brente seg fast eller ble brent. Og jeg klarte ikke brasende helt, for Petrus kom med oppmuntrende kommentarer fra sidelinjen: "Du er flink til å søle mamma! " " Du klarte å brenne deg også" Han holdt orden ved å overbringe oversikten verbalt til en hver tid. Lykken for han var at han fikk lov til å smake på noen av de som havnet utenfor stekepanna. I oppskriften sto det at vi skulle bruke en kjele, men jeg mener å huske at du har fortalt at du brenner mandler i stekepanna? Da mandlene tok seg en flytur over kanten så må jeg erkjenne at jeg tenkte at kjele kanskje hadde vært lurere,.

Okke som, mandlene fikk knekk på utsiden, de ble ikke brent og de smaker knasende godt!! Akkurat som de skal!!

Hilsen meg1


Jeg brukte oppskriften fra Trines matblogg og jeg kopierer den om det er flere som vil ha noen rørende øyeblikk i bokstavlig forstand:

400 gram mandler 
1/2 dl vann 
150 gram sukker 
1 ts vaniljesukker
1 ss smør

Rist mandlene i ovnen. 
Kok opp sukkerlake, bland i smør så mandlene ikke setter seg sammen og putt deretter mandlene i. Rør, rør og rør så det ikke blir brent. Og ta gjerne turen til matbloggen for en mer utfyllende oppskrift. 
Og siden opskriften rett og slett er kopiert fra Trines matblogg, så sjedde det noe med skriften. 

Ha en god innspurt med eller uten hjemmebrenneri. 

Petrine 





fredag 12. desember 2014

Luciafeirng



Mamma, Kan jeg få ha hvit kjole og ha lys på hodet i barnehagen til jul?
Mener du å være Lucia?
- Ja, hun er så fin!
- Nei, Lucia er ei jente og derfor er det nok en av de største jentene som skal være det.
- Men, hvorfor kan ikke jeg ha lys på hodet og ha på hvit kjole selv om jeg er gutt?
- Du kan få ha på hvit kjole og glitter. Du skal få et lys i handa også, vi kaller guttene stjernegutter!
- Javel, men jeg vil ha lys på hodet også

Denne lille hverdagssamtalen ligner på mange vi har hatt det siste halvåret spesielt.
De er like ved at han absolutt ikke liker at han blir utelukket fra folk han trives med eller roller han vil ha fordi han er gutt.  For, selv i 2014 så har vi et kjønnsrollemønster som er uforståelsig for en som trives med negllakk og fotballdrakt. Det henger igjen holdninger som har rammer på hvordan en gutt skal være.

Selv i det Petrinske hjemmet gjør det kanskje det.?
Her går nemlig dagens korreksjon ut på at Petrine kaller det hvite formsydde stoffet,
som skal tres over barn i forbindelse med den 13. desember og som skal pyntes med glitter ,
 for Luciakjole.
Når det skal sitte på gutt heter det visstnok skjortel!!

Uansett om Petrus hadde på seg kjole eller skjortel så var han fornøyd med dagen!!
Han våknet med forventninger om at vi skulle komme å se han.
Han gledet seg, - veldig!
 Luciasangen ble sunget utallige ganger på vei til barnehagen
og han gjentok mange, mange ganger
at vi skulla få Luciakake og saft i barnehagen hans når vi kom.



Se! - lyset får det til å glitre mer ... 
Og vi kom!
Vi kom for å obervere at han hadde glemt drømmen om lys på hodet. Han var mega fornøyd med den pynten og det lyset han fikk.  Det han hadde i hånden fikk glitteret til å skinne ekstra, det lot seg feste som en kniv under glittert og det var forsøket verdt å se om det kunne brukes til sverd.
Han fikk testet ut hvordan det var å løpe i fotsid bekledning (som ikke var delt opp med ben)uten å falle, selv om bakken var lang og sleip.

Alt dette fikk han og venner forsøkt
før de andektig holdt hverandre i hendene
og sang så dette mammahjertet ble varmt og mammaøynene våte.
De klare, lyse barnestemmene stiller seg rett inn
og treffer
mine sarte mammastrenger selv i første strofe.
- og i tillegg til å kjenne på alle følelsene så fikk vi gode Lussekatter og saft!

Visste dere foreesten at det kan være at feiringen av Lucia i dagens form er en utvidelse av en skjønnehetskonkurranse de hadde i Stockholm på starten avv 1900- tallet. Da var det slik at den vakreste fikk krone på hodet og gikk prossesjon gjennom Stokholms gater. Dette bredte seg videre rundt i Sverige og kom etterhvert til Norge.  Vi feirer Lucia for å minnes hun som led Martyrdøden på 800 - tallet

Petrine

Personleg så synes jeg Luciasangen fra Jul i svngen er søt. Du finner den her