torsdag 26. februar 2015

i disse dager...



I disse dager henger du på i en ustabil og ufortigbar voksenverden, kjære Petrus. 


Men heldigvis, sover du i dinoseurpysjen under sabeltanndyna, 
med stempelmerker på magen fra en kontorlek, 
med et inngangsbåmd fra badeland tapet rundt håndleddet, 
med røykelukt i sekken og i klærne etter  en båltur på stranden
 og 
med en ny og en lånt bok på nattbordet. 


Heldigvis, 
fordi det minner meg om at du også får være barn når livet overtar styringa. 
Det døyver mammasamvittigheten min, 
-  bittelitt


Petrine :) 

Om det blir en liten bloggpause så ønkser jeg dere gode opplevelser og glade dager, 
- og jeg er tilbake når føttene er på bakken igjen. 
Vi blogges :) 

tirsdag 24. februar 2015

Tirsdagstips: Upassende leker



Jeg sitter her med hele alfabetet. Det gir meg jo et hav av muligheter. Noe som jeg i skrivende stund ikke vet å benytte meg av. Det overfylte hodet mitt er merkelig tomt, - i alle fall for ideer.  Jeg har tanker om livet og dets nyanser, jeg har planer om innlegg, jeg har en give away på trappene. Men,  jeg får ikke disse tegnene til å være lagspillere slik at meningsfylte eller morsomme setninger fyller innlegget. Heldigvis så finnes det løsninger! I dag har jeg funnet frem et gammelt klipp fra Youtube hvor Ellen DeGeneres presenterer upassende leker. Jeg er jo opptatt av barn, deres lek og leketøy.

Se og le!



Jeg ønsker deg en fortreffelig tirsdagskveld! 

Petrine :) 




mandag 23. februar 2015

Når hardisken er full blir mor surrete



Hei, alle sammen!
Da er vinterferien over uten at vi rakk å komme oss på skitur: Når sant skal sies aå har bare Petrus hatt på seg skiene denne sesongen. Derfor gleder vi oss til vi skal på fjellet en helg. Skiføre, sol, appelsin og kvikklunsj er gode indigrienser for et deilig friminutt i en ellers så hektisk hverdag.  Jeg gleder meg, - og tror jeg trenger en pause.



På torsdag gikk nemlig alarmen i det Petrinske sinnet.  Jeg hadde med meg Petrus på shopping. Han skulle få en genser med tiger på. Vi dro til butikken, fant frem genseren, snakket med ekspeditøren og da jeg kom hjem så kontanterte jeg at jeg hadde glemt å kjøpe genseren. Og når du blir overrakset over å ikke finne posen med plagget og når det går en stund før du kommer på at du ikke handlet da burde man vel lære noen meditasjonsteknikker, yoga eller skru på bremsen?

på vei til shopping 


He, he er det bare jeg som til tider kan fylle opp hardisken så til maks at den faktisk til tider kan
henge?


Petrine :)