torsdag 28. februar 2013

Ferietanker...



Den Petrinske familie tenker på ferie. 

Vi prøver å få tanke til handling, 
og Petrine vil til et sted hvor man er sikret varme. 
De yngste gutta vil nok til et sted hvor de kan bade masse. 
og Petrinemannen vil nok helst til et sted hvor det er mulighet for å fiske. 





Jeg har reist mye, men ofte på måfå eller uspesifisert. 
Men nå skal vi ha med barn, 
og vi tenker at det er greit med et hotell eller et anlegg som er 
tilpasset barnefamilier. 


Vi har et ønske om å ha kortest mulig reisevei, 
og derfor tenker vi at avreise fra Rygge er helt ok. 
Det vil si at vi vil komme oss til Kreta, Rhodos, Gran Canaria eller Mallorca. 
I mitt hode så tror jeg at det er varmere i Hellas enn på Mallorca i juli. 
Men det kan være at jeg tar feil? 

Jeg har ikke vært på Rhodos eller på Mallorca. 
Og har derfor ingen formaning om hva vi skal velge. 
Vi for surfe videre, og har du tips å komme med så er jeg takknemlig. 
For i år skal vi kjøpe oss noen solstråler... 
selv om sommeren 2013 blir av det gode 
og varme slaget. 

Ha en knallfin innspurt på uka, med eller uten ferieplanlegging. 


Petrine 

Torsdagstema: Språk, ulikheter og stimulering


Barnas evne til å forstå språk, 
er det vi tenker på når vi snakker om barns ordforråd. 
Barns språkforståelse, deres evne til å forstå begreper og ord, 
kan være avgjørende for deres skoleprestasjoner. 
Språket er også vesentlig i kommunikasjon med voksne og barn, og derigjennom så kan den være avgjørende for barnas læring, sosiale relasjoner og vennskap. 
Det man kanskje ikke tenker så mye på er at språket også er redskap for tenking, 
noe som påvikrer barnets evne til å uttrykke tanker og følelser. 


 I Aftenpostens nettavis fant jeg en artikkel 
hvor det vises til at de språksterke 4 - åringene forstår tre ganger 
så mange begrep som den språksvake gruppen. 
Ved en oppfølgingsundersøkelse tre år senere, så viste det seg at differansen var den samme. 
Det ser ut at barn med dårlig ordforråd ikke klarer å ta igjen barn med et godt begrepsapparat. 
Man kan anta at mye av grunnlaget for språkferdigheter bygges i småbarnsalder. 

Det er både arv og miljøet som er avgjørende for barns språkutvikling. 
For å  få det beste ut av de genene, 
så kan riktig stimulering få frem det optimale. 

Men hva skal til for å stimulere til god utvikling? 
Det er mange faktorer som spiller inn, og her kommer et lite utvalg av tips. 

Vesentlig for all utvikling er samspillet man har med omsorgspersonene. 
Lenge før barnet har fått et verbalt språk, så har det noe å fortelle oss. 
Foreldre forstår ofte barnet sin gråt, de ser når det ikke vil ha mer mat, 
og om det for eksempel vil ha en leke. 
Et tips da er å sette ord på hva du ser at barnet kommunisere: 
"Du snur hodet vekk, da vil du nok ikke ha mer mat?" 
"Du strekker deg frem etter bilen. Jeg tror du vil ha den." 
Det å snakke med og til barnet,
 det å overtolke hva det sier. 
Det å sette ord på hva man gjør 
er med på å stimulere barnets språk. 

Når barnet blir større er det fortsatt viktig å tolke hva det sier, 
gjenta det du tror blir sagt og se hva slags respons du får. 
Barnet vil korrigere deg om du har misforstått, 
og de vil føle at du er interessert i hva det sier og hvem det er. 

Jeg gjentar alltid det jeg tror Petrus har sagt. 
Jeg bruker ikke energi på å korrigere uttale, 
ei heller gramatisk oppbygning av setningen. 
Barn snakker oftest ikke rent fra starten av, 
det er noe som kommer på plass etter hvert. 


Jeg ser på opplevelser og ulike erfaringer som vesentlig for språkutviklingen. 
Det er fordi deres forståelse for ordet øker med kunnskapen om hvordan tingen kan brukes til. 
Ser man en ball på et bilde, så vil man etterhvert kjenne igjen den runde tingen. 
For de barna som leker med ball, triller, sparker og kaster en,
så er en ball mer enn en rund sak. 
Jeg tror derfor på at man kan gi mye språkstimulering ved å ta barna med på dagligdagse sysler, 
ved å leke med det, ved å skape opplevelser sammen etc. 

En liten samtale daglig
på vei hjem fra barnehage/ skole, på sengekanten eller rundt kjøkkenbordet er også med på å fremme barns språk og deres evne til å uttrykke seg. 
Ved å fortelle om sin egen dag kan man få barnet til å fortelle om sin. 
Jeg har møtt mange foreldre som forteller at barna 
ikke har noe å fortelle om de blir spurt om hva de har gjort den aktuelle dagen. 
Men det å skape rutiner på små dagligdagse talk, 
kan fremme utviklingen hos barna. 

Å leke med ord, 
lese rim og regler, 
lese bøker 
og synge sanger er 
også med å skape et større ordforråd hos barna. 

Samspill og lek med andre barn fører til kommunikasjon. 
Barna bruker språket sitt i leken, 
de setter ord på hva de gjør 
og de forhandler med hveradre. 
Det vil si at å leke med jevnealdrende også kan stimulere språket. 


Petrine




onsdag 27. februar 2013

Alt ble ikke med hjem




I dag har Petrus vært hos frisøren.
I samme slengen så skulle jeg handle litt vårklær og pute til poden. 
Han har hatt et stort ønske om å få noe inne i putetrekket sitt, 
og i dag var dagen. 
Vi kom oss gjennom flere butikker, 
vi handlet det meste av det som var på handlelista.
Vi shoppet blant annet Polarn o Pyret.
Vi kjøpte to luer, som skulle matche den grønne jakka hans. 



Men da vi kom hjem, så var luene sporløst borte. 
Kjedelig! 

Så om noen har en pose for mye med seg fra Mosseporten senter i dag, 
så savner denne svima her et par bomullsluer med innslag av grønt

Petrine 

tirsdag 26. februar 2013

Jippy,- Løvebrøl på menyen



Lille Petrus ville latt seg fasinere av den, 
og pappaen ergrer seg over den samme. 
Det er snakk om reklamen til Meny. 
Den som skal fremme Jippy, 
merket som er rettet mot barn spesielt. 
Den reklamen hvor det serveres grønnesaker til en løve 
i bokstavlig og utkledd forstand.


Har dere sett den? 
Barnet får servert grønnsaker, 
og slenger den i gulvet med følgende kommentar: 
"Løver spiser ikke kaninfor heller da... "
Og mannen i huset her lurer på om målet er å formidle 
at man ikke skal spise grønnsaker? 


Jippy?
Egne matvarer til barna?
SÅ  jublende glad er ikke Petrine for de nye matvarene.
Når sant skal sies så har vi ikke prøvd noen av produktene,
og jeg vet ikke hva de inneholder som kan trylle matleie barn til å spise.
Nei, jeg synes ikke noe om og har ikke tro på at man kan produsere matlyst for barn,
men jeg har tro på at man kan skape den.



Jeg har nemlig tro på...



...å la barna være med på å lage maten. 
Jeg har tro på at det å lage mat kan skape trivsel og forventninger.
Vi har god erfaring med å la Petus være med å lage mat. 
Han kutter grønnsaker, måler opp, heller og rører. 
Han trives med de oppgavene og han pleier å synes det er stas å servere det han har laget. 
Når det han har laget er servert, så smaker han ofte på det. 
Jeg sier ikke at han spiser opp alt, 
men han gleder seg over måltidet og maten. 

...å la barn bli introdusert for ulik type mat. 
Jeg tror at jo flere smaker barnet blir introdusert for, jo mer lærer det seg å like. Min erfaring er også at barn gjerne liker noe med litt smak. Her i huset er   oliven, løk, smakstilsatt ost og annen mat med smak velkommen hos de yngste. 


...å legge opp små posjoner med mat. 
Gjerne ryddig fordelt på tallerken, slik at det frister å smake på noe av det som er på dagens meny.  Jeg har nevnt det tidligere, jeg maser ikke om å spise opp maten, men forsøker å tilby litt variert slik at det blir spist noe til hvert måltid. 





... hyggelige måltider. 
Et tips er at du skal gjøre mot ditt barn, det du ville gjort mot en gjest. 
Lag sunn og god mat, dekk pent bord og tenn lys. 
Har du besøk så vil du introdusere det for hva du har av mat, 
og så er det opp til gjesten hva den vil smake på.  
Du vil ikke mase på den om å spise opp, og heller ikke kommenter hvordan den sitter ved bordet. 
Jeg sier ikke at man skal la barnet ta maten til naboen eller legge seg opp i matfatene, men jeg utfordrer deg til å tenke over om du maser mye på barnet ditt gjennom et måltid. 
Dessuten vil jeg tro at dere har gode samtaler med gjester og venner? 
Måltidet kan jo være en stund hvor man også har tid til å snakke sammen. Når alt kommer til alt så er det jo vi voksne som har ansvar for hvordan vi har det rundt bordet. Det er vi som skaper rammene og det er vi som kan være rollemodeller. 



Petrine





Lek som fremmer bevegelse


Petrus trives med snøen. 
Petrine lengter etter bar bakke, 
etter grønt gress og unger som leker ute på fellesområdet. 
I den forbindelse har 
elevene komme med forslag på leker de pleide å leke da de var små.
Dette er leker jeg nesten hadde glemt at eksisterte.  
De kom med følgende forslag:


Et av de flotte KUL - TUR kortene fra
barnebokforlaget, som vi er så heldige å ha. 

Hauk og due:
Det ine med Hauk og Due er at du ikke trenger utstyr til leken, og dermed kan du spontant sette denne leken i gang. Et barn blir valgt til Hauk, et blir Due - mor og de andre barn blir duebarn. Due - mor og barna hennes stiller seg opp på hver sin side av for eksempel en plass, en gymsal etter et annet avgrenset område. 

Due - mor: " Alle mine duer kom hjem!" 
Duabarna: " Vi tør ikke: Hauken tar oss." 
Due - mor: " Kom alikevel!" 

Due - mammaen roper barna sine hjem, og barna skal komme dit uten å bli tatt av Hauken. 
Blir de tatt, så omvandles de til Hauker, og skal være med på å fange duebarna. 


Rødt lys :
Et barn står. Det står med ryggen til de andre på den ene siden av et avtalt område. De andre står på den andre siden. De skal bevege seg over til den andre siden mens den som står har ryggen til. Den kan nemlig rope : " Rødt lys", og snu seg rundt. Og da gjelder det for de andre å stå helt rolig. Er det en eller annen form for bevegelse til stede, så kan de bli sendt tilbake til utgangspunktet av den som står. Den som kommer først over til den andre siden har vunnet. 

Boksen går: 

Et barn står ved blikkboksen og teller til 100. De andre barna gjemmer seg. Barnet som teller skal lete opp de andre barna, løpe tilbake til boksen for å holde på den å si: "Ole på boks". Dette gjentar seg for hvert av de gjemte barna han finner. 

Alle som gjemmer seg kan snike seg mot boksen, og prøve å sparke den bort. Klarer de det uten å bli sett, så roper de: "Boksen går", og alle de barna som har blitt funnet kan gjemme seg på nytt. 


Husker du noen leker fra du var liten? 

Petrine :) 






mandag 25. februar 2013

Sjørøver på tokt i snøen


Jeg vil med et lite glimt fra helgen 
ønske dere alle en god uke. 
Petrus trives med å leke 
og han jubler over snøen. 


Det til tross for at det er for hardt i bakken 
til at han får gravd opp skattekista. 
Men å flyttte på snø er jo en grei aktivitet det og. 

Hiv og hoi, 
glad uke til deg og dine! 

Petrine

søndag 24. februar 2013

Petrus sine favoritt Apps



Vi hadde besøk her om dagen. 
Gjesten hadde med seg sin Ipad 
og hun lot Petrus få lov til å prøve Appen Tailking Tom. 
Stakkars lille poden. 
Han spratt tilbake og fant fanget mitt. 
Det var "kummelt",
faktisk så skremmende at det ikke var fasinerende samtidig. 

Da er mammaens pad mer sikker. 
Der finnes nemlig apper han kjenner. 
Det til tross for han ikke ofte får brukt de. 



I Vennbyen kan han spille memory, han kan slukke brann, 
rydde på plass i førstehjelpsskrinet 
og han kan se små filmklipp. 
Fargene er klare og fine
Dessuten er byen er fri for 
snakkende katter som slår
 klør over skjermen.

Videosnutten gir et lite innblikk i hva som er på App-en 




Shrak Dash er også populær, 
og den passer også for eldre barn og voksne. 
Den minner meg om Angry Birds.
Petrus drar gjerne haien i halen 
for å få den til å sprette slik at den fanger poeng. 



Drawing Pad er en app som jeg har nevnt tidligere. 
Den er et ypperlig tegneprogram, 
som blir brukt av store og små i den Petrinske familie. 
Programmet har et godt utvalg av farger og ulike tegneverktøy, 
som kritt, tusj, oljefarger og mer til. 
Det er enkelt å finne frem til verktøy og farge, 
noe som gjør at Petrus ordner valgene selv. 
Etter tegneøkten kan bildet lagres, 
om det er ønskelig.





Timmy Tid er også en app som jeg har nevnt tidligere. 
Den er fortsatt populær, 
men da han tidligere bare ønsket å fargelegge bilder av Timmy, 
så blar han gjerne i de to korte bildehistoriene som er en del av appen. 
Det at historien blir fortalt på engelsk er visstnok helt OK. 

Lillesøster - bøkene 
er like populære på Ipaden 
som i innbundet utgave.

Ha en knallfin dag :)

Petrine 



lørdag 23. februar 2013

Give away - Barnevadere



Vann og barn!
Det virker som magnet på hverandre. 
Der det er vann er det rom for lek, 
og der kan vi finne Petrus. 



Jeg tror at jeg klarer å ta vare på barnas glede med å hoppe i sølepytter, 
med å putte olje på de samme pyttene eller med å stå under en lekk takrenne.
Det sistnevnte gir en flott trommende lyd på regnjakka.
Det med trommeingen skaper assosiasiasjon til barndommens teltturer.

Jeg husker spesielt en gang... .... ....
Det regnet bøtter i Kristiansand. 
Vannet steg opp til dørene på bilen.
Familien valgte å spise på resturant. 
Alt ble ryddet inn i innerteltet, 
alt utenom en ting... 

Da vi var tilbake 
kom min kjære far bærende ut av teltet 
med en koffert.
En koffert fylt av vann og klær. 
Jeg husker at jeg lo 
da pappas kammerat kom med følgende kommentar: 
"Det renner av kofferten din" 
Det kom heldigvis sol og sommerklær tørker raskt i været. 
Sånn er det med barnas klær også, 
de tørker igjen.



Det er alikevel et plagg som jeg er glad for at vi har. 
Det hver gang Petrus sitter med bena rett frem i en sølepytt, 
eller når han står uti vannet i strandkanten, 
Det er de flotte barnevaderne.
Det er bukser og støvler i ett.
De finnes i glade farger og med morsomme motiv.
Ta gjerne en titt her.
Petrus har vokst ut av et par, 
vi har kjøpt et nytt og vi konstanterte i dag
at vi må invistere i et tredje. 

Det sparer oss nemlig for mange skift, 
mye mas og 
det opprettholder Petrus sin glede over å 
få lov til å leke i det våte element. 


Påsken er rett rundt hjørnet, 
og  da har jeg en formening om at våren er her. 
I den forbindelse så skal jeg ha en give - away her på bloggen.
Jeg gir bort et sett barnevadere til en av mine flotte lesere. 






Lodd får du på følgende måte : 

1 lodd : 
Gå inn på barnevaderne sine hjemmesider.
 Finn ønsket bukse.
 Skriv farge, modell og str i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg så kan du enten legge igjen mailadressen din,
eller sende meg en mail på petrusogpetrine@gmail.com

1 lodd ved å bli/være følger av bloggen her eller på facebook

3 lodd ved å dele give awayen med dine lesere på fjesboka eller på bloggen din. 
Bruk da det øverste bildet og link hit :) 

Tilsammen 5 lodd !
Husk å skrive hvor mange lodd du trekker. 


Dette er det første paret vi kjøpte til Petrus, etter intens let
etter slike bukser. Vi visste nemlig at de solgte slike i Danmark.
Vi fant det jo heldigvis i Norge og


Trekning 20. mars 

Lykke til ! 

Petrine 

Ps! Jeg har presentert barnevaderne tidligere her og her
Og jeg vil minne om at om dere lar barna ha på seg barnevaderne ved vannet, 
så husk at de kan fylles med vann om de havner uti. 
Det er jo selvfølgelig, 
men jeg bare må minne om det :) 

fredag 22. februar 2013

Vinter

Via
Vinteren er vakker! 
Men, 
jeg må innrømme at jeg trives med at dagene blir lengre. 
Jeg gleder meg til den første, flotte og friske grønnfargen som 
spretter frem på busker, gress og trær. 

  I morgen så kommer en give away. 
Med en gave som passer til 
den årstiden vi går inn i. 

Nyt vinterhelgen! 

Petrine :) 

torsdag 21. februar 2013

Torsdagtema:







I dag har jeg hatt to møter på jobben. 
To møter med flotte og unge mennekser. 
Unge mennesker som er på full fart fremover i livet sitt. 
Det fikk meg til å tenke på hva jeg forvalter hver dag. 
Jeg forvalter mange flotte menneskers tid,
Jeg står i en rolle hvor jeg kan påvirke
deres valg og deres erfaringer
Jeg er ydmyk .

Jeg håper at jeg klarer å gi de noe flott på veien videre, 
at jeg klarer å se hvem de er 
og at dagene deres føles meningfylte.

Jeg håper at de som møter min Petrus møter han med nysgjerrighet og glede 
og at de ser at de forvalter en liten pjokks erfaringer .
At de tenker på hvilken possisjon de har.
De er også er med på å forme den han blir ! 

Skrekk og gru ! 
La meg som forelder gi min lille pjokk det beste jeg kan! 

Hjelpes, denne tankerekka skremmer livet av meg !!!
Men, det er en tanke det er verdt å gruble på.
Eller?

Petrine 


onsdag 20. februar 2013

Kan Christoffersaken være til hjelp for andre barn?


Da jeg tok utdannelse så hadde jeg barnevern som særemne. 
Jeg fikk belyst temaet som kom til å røre følelsene mine den gang da
og
de gangene jeg har forholdt meg til små mennesker
som ikke har hatt optimale oppvekstmiljø i hjemmet.
Jeg har alltid vært offentlig ansatt. Jeg har vært og er forpliktet til å melde min bekymring for små barn og unge videre. Heldigvis så ble jeg sendt på et kurs om barnevern, som gikk over to år, da jeg var relativt nyutdannet. Det gjorde at jeg ble flinkere til å ta kontakt med etaten om jeg var redd for barnas ve og vel. Noen ganger har jeg tatt kontakt for å drøfte situasjonen og beskrive barnet anonymt, andre ganger for å sende en melding.  Jeg ser på barnevernet som en støttespiller i småbarnsfamiliers liv, hvis ytterste konsekvens er å flytte barnet fra hjemmet.
Jeg har tatt kontakt med barnevernet
både som arbeidstaker og som privatperson.

Hver gang jeg møtte et barn
som bukket unna for et stryk på kinnet,
som har hatt tomme, utrykksløse og litt døde øyne,
som har mer enn en dags skitt på klær og kropp,
som klamrer seg til meg eller tar ekstremt avstand fra meg
som dytter uhemmet i seg maten som blir servert på en måte som tilsier at mat ikke er dagligdags
eller som på andre måter får det til å ringe en bjelle i ryggmargen min,
da ble jeg grepet.
Jeg fikk en klump i magen.
En klump bygget på en uggen følelse.
Jeg får  også en uggen følelse på vegne av de barna jeg kanskje ikke så.

Jeg kan ikke si at andre saker ikke har grepet meg som Christoffer saken.
Det handler kanskje om at jeg har hatt barn på fanget
som har opplevd helt ekstreme og helt utenkelige ting.
Den har fått meg til
å forsøke å forstå det utenkelige,
til å føle avsky
og til å kjenne på maktesløshet, gråt og sinne
på vegne av et forsvarløst lite menneske.
Ekstremt ufattelig.

Sannheten er at det foregår barnemishandling i Norge, og kanskje i din omgangskrets.
Statistisk så utsettes ti prosent av alle barn for omsorgsvikt, vold eller misbruk.
Det er derfor naivt at vi ikke tror at det foregår i vårt miljø.
Min oppfordring til deg er at om du er i tvil, så ta heller en telefon for mye enn for lite til barnevernet.
Ingen ting er bedre enn at du tar feil, men det kan være at du har kjennskap til et barn som trenger hjelp til å få optimale oppvekstmiljø på hjemmebane.


Christoffer ble 8 år.
Han døde av skader han ble påført i hjemmet.
I den havn som skulle ivareta hans behov for omsorg og trygghet
hver dag, kveld og natt etter skole eller andre aktiviteter.
Stefaren ble dømt til åtte års fengsel for skadene han påførte Christoffer.
De skadene som førte til at han døde.
Han har blitt en symbol forsømte og lidende barn i Norge.

Stefaren har nok tidligere også vært voldelig mot sin stesønn, 
da mennesker rundt Christoffer hadde reagert på merkser og sår på kroppen som
ikke er de man får ved å bare være et barn i aktivitet.
Observasjonene ble ikke meldt til barnevernet,
verken av nære personer, av lærere eller lege.
Utfallet kjenner vi til.

Det er flere enn meg som har blitt berørt av Christoffer saken.
En gruppe med enkeltpersoner har laget kampanjen " Ta barns parti".
Sammen med Christoffer sin bestemor jobber de med å spre kompetanse
 om vold og overgrep mot barn.
De har som mål å sende ut boken "Christoffer" til alle barnehager og Sfoer i Norge.
Sender en sms med kodeordet Christoffer til 2430 så gir du 120,-
Det dekker utgiftene til å sende ut en bok til en barnehage eller SFO.

På bloggen til Susanne Kalzua fant jeg et par videosnutter
fra kampanjen til Stine Sofie stiftlesen:
"For barnets beste, må du tenke det værste". 

Målet med den kampanjen er å
"å få flere til å innse at omsorgssvikt, vold og misbruk av barn er langt mer utbredt enn de tror, og få dem til å aktivt handle for å komme dette til livs."




På Stine Sofie stiftelsens hjemmesider så finner man også en veileder som kortfattet sier hva som kan ligge under begrepene barnevern og omsorgssvikt, og de har en veileder som sier noe om symptomer man kan være til stede ved mishandling


Suzanne Kalzua og fru Jacobsen med bloggen Mer enn bare en mammablogg inspirerte meg til å skrive dette innlegget. Nettopp fordi de små barna er avhengig av voksne for å få den omsorg, trygghet og den oppvekst som de fortjener. Ta en titt på deres utdyping av temaet. 

Vil du sende melding til barnevernet så kan du bruke skjemaet som du finner her
Du kan også ringe til Alarmtelefonen for barn og unge på nummer 116 111.
Ønsker du mer informasjon kan du finne det på barnevernenet.no, 
hos Stine Sofie Stiftelsen og på "Barnas parti"

Petrine 



(Bloggtekninsk sprøsmål: 
?? Jeg klipte og limte en setning fra Stine Sofie Stiftelsen. Hvorfor fikk jeg ikke stilt tilbake til min skrifttype uansett hvor mye jeg forsøkte ? Tips ?) 






Hiv og hoi!


Vår lille pjokk  er som tidligere nevnt litt opptatt av sjørøvere om dagen.  
Glede ble stor, da et familiemedlem kom med sverd og flagg. 
Det signert av selveste Sabeltann. 
I fare for å måtte dra på nattlig tokt, 
så har utstyret selvfølgelig 
ligget på utsiden av sengen. 
( Flaks for poden at noen andre handler, for jeg hadde ikke kjøpt sverd ) 

En dag vi var ute å spiste så skulle poden få is til dessert. 
Da eieren av den sorte dame prydet en av
de han kunne velge mellom, 
så var ikke valget vanskelig. 

Har dere sett Sabeltannisen? 
Den er en is som er i et papphylster
hvorpå du skal dytte isen oppover. 
Dyttet man for langt opp, så har man ingen retrettmulighet. 
Det blir nemlig skikkelig klinete.
I all verden, hva var galt med den gammeldagse ispinnen? 
Petrus var fornøyd med isen sin. 
Og lykken ble fullkommen 
da erstatning for pinnen var en fløyte. 
Helt til mor stoppet han fra å bruke den der vi var,
- vi var jo ute å spiste. 
Jeg ergret meg over at jeg hadde kjøpt et produkt hvis hensikt var å henvende seg til de yndige små, 
mer enn jeg hadde følelsen av at jeg hadde kjøpt den isen jeg var ute etter, 

Ny følelse og ny tanke, 
er det bare jeg som har kjent på at det er urimelig å produsere for 
å påvirke små barn? 

Det være seg is, sabler eller andre ting som har makt på små konsumenter? 




By the way: 
Små sjørøvere må på tokt. 
Foreldrene er skikkelig dårlig på å ta med poden ut på reise med kollektivt. 
Derfor har en tur gått til byen på andre siden av fjorden, 
og reisen foregikk med ferge. 
Stor stas, 
mye å se på og observere. 
Nye ord ble bøye, stake og isflak. 




Fortsatt god onsdag! 
Petrine :) 


mandag 18. februar 2013

To åringens favorittbøker.



Den Petrinske familie liker bøker.
Det er nok 11- åringen
 og minstemann som kommer seg gjennom flest verk. 
Yngstemann leder nok fordi bøkene hans er raske å lese, 
akkurat passe for en liten pjokk på to år. 


Ludde. 
Bøkene av Ulf Løfgren har enkle tegninger
og er bøker med historier som toåringen kan kjenne seg igjen i. 
Bøkene har humor for liten og for stor, 
og av erfaring så vil også langt eldre barn like Ludde - bokene.
Hos oss er det Ludde og Hugo + Ludde som får besøk som leses om dagen.
(Viktig: I boken om Ludde og Hugo så er det til og med sjørøver....)




Finne den, sa Marius
Hos Mormor og Morfar så forsvinner det noen ting,
og dagen går med til å lete etter det forsvunnede. 


Bøker om sjørøvere
Av en eller annen grunn så har sjørøvere med Kaptein Sabeltann og Kaptein Sortebill 
i spissen inntatt vår lille podes interessefelt. 
Hiv og hoi, synges det med hatten på snei, 
og det blir dratt frem bøker om sjørøvere når han skal velge. 
Den ene vi har er boken om Langbein og Mikke på sjørøvertokt. 
Den andre er Løveungen og Frøken Kanin på sjørøverøya,
hvor hovedfigurene er fra Karsten og Petra.


Hakkebakkeskogen og Karius + Baktus
Egneråret og mammaen forhold til Egner har nok påvikret dette valget. 
Han hører gjerne at vi leser, liker at vi snakker om bildene og hører gjerne lydbøkene vi har.




Lillesøster bøkene 
Her er det boken Lillesøster skal tisse og Lillesøster har bursdag som er favoritten.
Denne serien treffer også den yngre garde, netopp fordi de kan kjenne seg igjen
Gjentakelse og gjenkjennelse er bra for de søte små.

By the way: 
I dag starter Mammutsalget, om noen trenger påfyll av lesestoff og inspirasjon

Ha en god mandag!
Petrus skal en tur på biblioteket,
Han var med meg på apoteket og ble lei seg.
Det var da han spurte etter Karius og Baktus at jeg forsto hvorfor han var trist.
Forventningene ble ikke innfridd blant resepter og hostesaft.

Petrine 

søndag 17. februar 2013

Liten gutt med klar stemme





Vi sitter ved måltidet, samtalen går. 
Plutselig prater vi om at Petrus skal bytte barnehageavdeling til høsten. 
Vi har ikke snakket om hvilke alternativ som finnes. 
(Vi synes det viktigste er at han er sammen med vennene sine)
Han forteller oss at han skal begynne på Rudolf og ikke på Soltunet. 
Vi, foreldrene, sier at det kan vi ikke bestemme. 
Han sier da følgende : 
"Snakke Tone og Anna. 
Fine Petrus skal gå på Rudolf!"

Liten gutt med klar stemme. 

For han er målet satt 
og for han er argumentet er godt nok.
( Og kanskje han har lært at det er mulig å snakke seg til løsninger ?)

Petrine :) 






lørdag 16. februar 2013

Lørdagslisten: 5 ting jeg koser meg med





MILKSHAKE
En gang eller to i året så tar jeg turen til Mc Donald 
eller til Verdensspeilet i Fredrikstad 
for å drikke en milkshake. 
Milkshaken på Verdensspeilet er nok på en topp tre over de jeg har smakt, 
men den fra Mac-ern er en del av sommertradisjoene for Petrine. 
De få gangene shakene inntas er gyldne øyeblikk.
Og smaken skal være sjokolade. 




SOL
Hverdagen er som regel travel, 
og når vi først har sol så er jeg god på å komme meg ut i den. 
Er det sommer så vil jeg nok bruke dagen på stranden, 
fordi det smaker ferie 
og fordi det føles som om batteriene lades
 i takt med latskapen inntar Petrine.





BOK 
Petrine har vært en lesehest. 
Det har blitt mindre tid til å fordype seg i bøker etter at Petrus kom og beriket dagene våre. 
Men jeg liker å leve meg inn i en ukjent verden, 
lese om menneskers sjebne 
eller forsøke å løse en krimgåte.
Jeg blir imponert over hvor flinke noen
er til å stable bokstaver sammen til ei fasinerende
historie.

via

SJOKOLADE

Petrine er svak for sjokolade i alle verianter.
På en av backpackerturene mine så kom det besøk fra Norge.
Vi ønsket at hun tok med seg tre ting,
hvorpå det ene var mer vellykket enn de to andre.
Vi bestilte et norskt magasin hver, Freia melkesjokolade og brunost.
Vi fikk spist noe av de to sistnevnte før varmen forandret de til en mer eller mindre flytende masse.
Mye måtte bli igjen i kjøleskap på et herberge.
Vår sorg, andres glede1

Dragelade finner du i Moss.
Det er sjokoladen over alle sjokolader,
(sorry Freia, Melkesjokolade har nok havnet litt lengre ned på lista)
og jeg ønsker meg veldig et abonement derfra.
Da kan du nemlig 6 ganger i året få kjempe god sjokolade levert hjem på døren.
Det må jo bare være lykke for meg,
som elsker sjokolade..
og som ikke er like glad i butikker.



OPPLEVELSER 
Jeg er glad i å få påfyll av opplevelser.
De dagene jeg har det best er de som gir meg noe nytt og godt.
Jeg er ei som trenger å komme meg ut,
se noe anerledes og glede seg over det nye.
Her har jeg litt å gjøre for å bli like flink som før.
Da var jeg ekstremt mye flinkere til å gjøre ting jeg hadde lyst til.
Og om resten av gjengen vill bli med så hadde det blitt helt topp !

Glad lørdag til deg, med eller uten lister !

Petrine :)






fredag 15. februar 2013

Vinterstemning



God helg
til alle fine lesere ! 

Bildet over er fra kanalen i Moss. 
Den som ble bygd ut for å få båtene raskt over til Moss verft, 
som en gang lå på Jeløya. 

Nå er det bare små båter som kommer under kanalbroen, 
både for den motert slik at den ikke kan heves
og fordi verftet, 
som mye av den grunnleggende industrien i byen, 
 er.nedlagt. 

Det var en mikrobit lokalhistorie
på en fredag



Petrine :) 


torsdag 14. februar 2013

Torsdagtema - Alle hjertens dag




Alle hjerter gleder seg. 
De gleder seg over alle hjertens dag. 
Eller de hjertene som har noe å glede seg over. 
I alle fall de hjertene som burde stoppe opp og kjenne en 
glede over hva de har, hvem de lever med, hvem de omgås 
og hvor godt vi tross alt har det her på toppen av jordkula. 
Så i dag har en eller annen tradisjon ført til at vi skal stoppe 
opp for å glede menneskene rundt oss. 
Kanskje ikke som i Usa hvor det er 
fantasien og økonomien 
som setter grenser for oppmerksomheten. 
Men med en enkel oppmuntring, 
et smil, 
en liten hilsen
eller hva du kommer på. 

Til de har rundt deg 
så er vel det optimale 
at vi sier noe hygglig 
og er anerkjennende daglig?
Men, om Petrinemannen leser dette, 
så er jeg glad i små gaver i ny og ne. 
Og gjerne i dag :) 

Men kanskje skal vi gjøre en aktiv handling i dag, 
med å  gi en oppmerksomhet til en man vanligvis ikke viser at vi setter pris på? 




Hva er egentlig Valentine? 
Er det en dag som har som hensikt å øke den økonomiske forkastningen til handelstanden? 
Nei, det skal visstnok være en tradisjon som har sine røtter i romernes fruktbarhetsfester. 
Eller så er bakgrunnen historien om matyren Sankt Valentin som skal ha bli myrdet bort fra sin Julia, men han fikk sende henne et siste brev, som ble undertegnet "din Valentine"!
Den tredje teorien er at det var en russer som ble avvist av sin elskede, og dermed skar han ut hjertet sitt. Og hjertet har siden den gang vært et yndet motiv på postkort, smykker og på andre ting 
som et symbol på kjærligheten. 


Ha en fin, fin dag med eller uten feiring av Valentinesdagen <3 

Petrine 



onsdag 13. februar 2013

Et fyrverkeri av et foreldremøte




Kari Pape. 
Navnet smaker kjent. 
Det smaker gammel kunnskap. 
Det smaker erfaring fra barnehagen.
Jeg forbinder henne med sosial kompetanse. 
Vi kunne høre henne på et foreldremøte. 
Vi meldte oss på. 

Det er jeg glad for. 
Ikke fordi hun kom med alle svarene 
til alle spørsmålene som dukker opp i foreldrerollen 
eller i rollen som pedagog. 
Ikke fordi hun fikk meg til å føle meg som verdens mest vellykkede foreldre, 
men fordi hun bekreftet at det å være foreldre er både gledelig, opplevelsesrikt og krevende. 
Hun understreket at det å være i relasjon med et menneske overtid er alitsomt. 
Selvfølgelig er det det, vi må bare erkjenne det. 

Det var en glede å høre på damen. 
Hun tok utgangspunkt i eksempler der hun snakket sammenhengende i over to timer. 
Hun kom med illustrerende bilder på både gode og ikke fullt så gode møter med barn. 
Hun hadde en grunnleggende tanke om likeverd og anerkjennelse som bakteppe for foredraget. 
Det var lett å le over morsomme øyeblik, 
og det var lett å reflektere over hvilke valg vi tar i oppdagerrollen. 
Hun minnet oss på at vi ikke skal møte barn på en måte vi ikke liker å bli møtt selv. 
Hun understreket videre at det viktigste vi kan gi våre barn, 
er tid, ekte nysgjerrighet og en oppriktig glede over barnet som det unike individ det er. 

Hurra, 
jeg jublet for meg selv.
Vi mener ro og tid sammen 
er viktigere 
enn all slags fristidsaktiviteter. 
Hun mente det samme. 
Jeg har følt meg minst så gammel som jeg er, 
nettopp fordi jeg har en grunneleggende tro på 
at barn har godt av å være hjemme etter en slitsom dag på barnehage eller i skole. 
Jeg mener ikke dermed at Petrus ikke skal få lov til å dyrke hobbyer, 
men jeg vil ikke være den som dytter han ut i verden 
en sen ettermiddag før han har bedt om det selv. 
Vi orker ikke tanken på å fylle både dag og kveld, 
så hvorfor skal vi fylle Petrus sin uke ? 
Enn så lenge :) 


På vei ut av lokalet traff jeg en gammel kollega. 
Hun sa til meg; 
"Jeg tenkte på deg da hun snakket om brødskivene. "
Jeg har en formening om at det er bedre 
at barnet spiser seg mett 
og at måltidet holdes hyggelig 
enn at det blir mast om at barna skal spise opp skorpene sine. 
Skorper er jo bare stekt brød, 
og så lenge innmaten inneholder de samme næringsstoffene, 
så ser jeg ingen grunn til krigen. 
Det har jeg nok ytret på tidligere arbeidsplasser, 
i Petrus sin barnehage 
og her på  bloggen. 

(Hva er den greia med å spise opp skorpene sine egentlig? 
Det er ikke mange konfirmanter som ikke spiser hele brødskiven sin, 
og om de ikke gjør det? 
Er det værre enn å ikke like leverpostei?
Dette med måltid er et innlegg i seg selv )

 Kari Pape nevnte skorper og brødskiver 
da hun snakket om barns ansvarlighet kontra lydighet.
Hun mente at om man krevde lydighet av barna, 
så ville de bruke energien på å finne løsninger 
( som å putte skiva under bordet eller i strømpebuksa) , 
mens om man lar barn ta valg der de har mulighet til det 
og om vi voksne tar de valg som vi er ansvarlig for 
så vil vi oppdra barn med utgangspunkt i anerkjennelse og likeverd.

Men hvordan kan vi anerkjenne barn?
1) Vi møter dem med respekt
2) Vi gir barna en følelse av at de er betydningsfulle og at de har en verdi i den de er.
3) Vi gir barna en følelse av at vi bryr oss om dem.
4) Vi gir barna en følelse av at de er ønsket - at de er velkommen - og begrepet inkludert er vesentlig,
5) Vi møter barna med toleranse ved at vi prøver å forstå dem, også når situasjonen er vanskelig.

I tillegg til å snakke om at vi må ta det ansvaret vi har påtatt oss ved å få barn, og for eksempel ikke stille barn spørsmål når vi har bestemt oss for hva vi skal, så poengterte hun mange ganger at man skal være ærlig ovenfor barna sine.

Ved å gjøre mot barn det du ønsker at du vil andre skal gjøre mot deg,
ved å være ærlig,
ved å behandle barna med likeverd og anerkjennelse,
samt å ta et ærlig ansvar for barna,
så har jeg vel oppsummert viktige element
med tanke på hvordan vi skal være gode omsorgspersoner
for barna våre. 

 Mitt ønske, 
å oppdra en flott liten fyr til å bli en voksen, omsorgsfull og reflektert mann, 
med mange gleder i livet.
Og som er i stand til å ivareta seg selv og de rundt seg.

Ha en god kveld!
Og er det foreldre der ute som har muligheten,
så hør gjerne Kari Pape. 

Petrine :)