torsdag 26. februar 2015

i disse dager...



I disse dager henger du på i en ustabil og ufortigbar voksenverden, kjære Petrus. 


Men heldigvis, sover du i dinoseurpysjen under sabeltanndyna, 
med stempelmerker på magen fra en kontorlek, 
med et inngangsbåmd fra badeland tapet rundt håndleddet, 
med røykelukt i sekken og i klærne etter  en båltur på stranden
 og 
med en ny og en lånt bok på nattbordet. 


Heldigvis, 
fordi det minner meg om at du også får være barn når livet overtar styringa. 
Det døyver mammasamvittigheten min, 
-  bittelitt


Petrine :) 

Om det blir en liten bloggpause så ønkser jeg dere gode opplevelser og glade dager, 
- og jeg er tilbake når føttene er på bakken igjen. 
Vi blogges :) 

tirsdag 24. februar 2015

Tirsdagstips: Upassende leker



Jeg sitter her med hele alfabetet. Det gir meg jo et hav av muligheter. Noe som jeg i skrivende stund ikke vet å benytte meg av. Det overfylte hodet mitt er merkelig tomt, - i alle fall for ideer.  Jeg har tanker om livet og dets nyanser, jeg har planer om innlegg, jeg har en give away på trappene. Men,  jeg får ikke disse tegnene til å være lagspillere slik at meningsfylte eller morsomme setninger fyller innlegget. Heldigvis så finnes det løsninger! I dag har jeg funnet frem et gammelt klipp fra Youtube hvor Ellen DeGeneres presenterer upassende leker. Jeg er jo opptatt av barn, deres lek og leketøy.

Se og le!



Jeg ønsker deg en fortreffelig tirsdagskveld! 

Petrine :) 




mandag 23. februar 2015

Når hardisken er full blir mor surrete



Hei, alle sammen!
Da er vinterferien over uten at vi rakk å komme oss på skitur: Når sant skal sies aå har bare Petrus hatt på seg skiene denne sesongen. Derfor gleder vi oss til vi skal på fjellet en helg. Skiføre, sol, appelsin og kvikklunsj er gode indigrienser for et deilig friminutt i en ellers så hektisk hverdag.  Jeg gleder meg, - og tror jeg trenger en pause.



På torsdag gikk nemlig alarmen i det Petrinske sinnet.  Jeg hadde med meg Petrus på shopping. Han skulle få en genser med tiger på. Vi dro til butikken, fant frem genseren, snakket med ekspeditøren og da jeg kom hjem så kontanterte jeg at jeg hadde glemt å kjøpe genseren. Og når du blir overrakset over å ikke finne posen med plagget og når det går en stund før du kommer på at du ikke handlet da burde man vel lære noen meditasjonsteknikker, yoga eller skru på bremsen?

på vei til shopping 


He, he er det bare jeg som til tider kan fylle opp hardisken så til maks at den faktisk til tider kan
henge?


Petrine :)

søndag 22. februar 2015

Burde jeg la han få lov?



nedover - oppover x 4
 I dag da jeg sto i dusjen så kom Petrus inn og spurte om han fikk lov til å gå over til lekeplassen på andre siden av gata. Han får jo gjerne leke på lekeplassen der, sammen med en av oss. Han får nemlig ikke lov til å gå ut av porten alene. Jeg sto der med håndkleet rundt meg og vurderte mange ganger om jeg skulle la han få lov til å krysse den absolutte grensen, porten, samt spasere over gaten helt på egnehånd. Jeg bestemte meg for å spørre han om hvordan han kom til å gjøre det om han skulle gå over veien. Da svaret var at han skulle se nedover, oppover og nedover igjen, og om det kom en bil så skulle han stå helt stille, så lot jeg han gå. Jeg sto i vinduet og fulgte med på han. Eller, sannheten var at jeg faktisk fotograferte han der han så fire ganger til hver side før han krysset veien. Det gikk helt bra, og da fireåringen var over så kom det en voksenperson som spurte om han fikk lov til å gå dit alene. Noe han altså hadde.Jeg kunne vinke til henne som spurte og bekrefte at han var lovlydig der han klatret, skle og husket. Nå hører det med til historien at det er veldig lite trafikk her vi bor, men jeg lurer på om du hadde sluppet en fireåring ut av porten og over til den andre siden av veien alene? 


Petrine 






lørdag 21. februar 2015

Lørdaslisten: Krim jeg gleder meg til å lese

Fra biblioteket på Støtvik hotell i Larkollen 


Skal jeg røpe en liten hemmelighet? Jeg var lesehest da jeg var yngre. Med yngre mener jeg all tid før  Petrus kom inn og farget dagene våre allsidige og glade. Jeg har nok tid til å sette meg ned. Men, der jeg tidliger kunne befinne meg i et bokstavpreget maratonløp om jeg ble fanget av historien  så har jeg nå nok av avbrekk. Derfor er det tl tider nødvendig å lete den pågående boken frem fra hyller, badegulv eller i sofahjørner mange ganger før jeg har kommet igjennom den. For jeg har alltid en bok på gang.

Redningen for meg og mitt lesebehov har vært å høre på lydbøker når jeg kjører til og fra jobben, Derfor har jeg også alltid en lydbok der.  På Mp3 - spilleren har jeg også noen liggende,  - og de kan gi meg påfyll mens jeg gjør noe annet. Selv om jeg til vanlig slår et slag for boken i papir, så er jeg i en periode av livet hvor jeg gjerne lytter på lydbok i bilen, når jeg lager mat, når jeg strikker og om jeg ikke får sove. Jeg har også forsøkt å lese bøker på ipaden, men jeg synes den egner seg best til barnebøker.  Jeg blir nemlig sliten i øynene når jeg leser derfra over tid. Jeg har hørt at lesebrett fungerer bedre, men det har jeg enda ikke forsøkt. uavhengig av hvordan jeg kommer til å få med meg romanene så har jeg allerede nå valgt ut påskekrimmen. Vi skal på hyttetur før påske, så det er godt mulig at jeg tyvstarter på leselista allrede da. Her kommer i alle fall dagens ønskeliste:



Den første boken jeg leste av Jussi Adler Olsen leste jeg ved en tilfeldighet. Jeg hadde ikke kjennskap til avdeling Q, som nå består av fire morsomme personligheter, Assad, Rose, Gordon og Carl Mørk. Sammen oppstår morsomme situasjoner og artige ordspill som er en god motvekt til de brutale og til tider svært rå sakene de arbeider med.  Etter å ha slukt den første boken om Carl Mørk og hans stab,  så har jeg lest de fleste bøkene Adler Olsen har skrevet.  Nå vet jeg at det kommer ut en ny bok,  De grenseløse, - og den havner derfor på ønskelisten min.

I denne boken så arbeider Avdeling Q med en 17 år gammel sak hvor en jente forsvinner og dukker opp hengt i et tre. Saken skal være vanskelig å løse, også fordi det er en manipilator i kulissene sog gjør alt for å beskytte sine egne. Det sies også at gamle saker kan sprenge det etterforskende firkløveret i luften.

Her kan du høre Jussi Adler Olsen selv fortelle om Den grenseløse:


Camilla Läckberg kommer også med en krim i disse dager. Den heter Løvetemmeren og historien finner sted seg i Fjällbacka i januar, hvor det starter med at en jente kommer løpende for en bil, hvor hun bli påkjørt. Det viser seg at jenta, som har vært borte i fire måneder, har vært utsatt for noe kriminelt.
Hver gang jeg leser Camilla Läckberg sine bøker så får jeg lyst itl å dra til Fjällbacka. TIl tross for at ikke er lange turen herfra, så står det neda på to - do. listta mi, men det er jo ikke drømmen om sommerstedet som får meg til å lese. Det handler mok mer om at jeg gjennom flere lettleste bøker føler jeg har blitt kjent med forfatteren Erica og politimannen Patrick. Jeg liker å flge de på sidelinjen, mens jeg blir drevet i historien som skal oppklares. I denne boken så arbeider Camilla blant annet reseach i en gammel familitragedie hvor en mann døde. Hun får en fornemmelse for at enken etter mannen bærer en hemmelighet.





Blod på snø er Jo Nesbø sin neste bok. Den nye trillerens hovedperson er Olav Johansen, leiemorderen som til stadig forelsker seg. Han sliter med å stave seg gjennom et kjærlighetsbrev samtidig som han arbeider for Hoffamann som kontrolerer hovedstadens heroinmarked. Ashehoug har lagt ut en smakebit fra boka som om du har lyst til å tyvtitte så har du muligheten her.




Jeg vet også at Kristian Ohlsson kommer med en ny krimserie. Jeg har ikke lest alle de hun har skrevet tidligere, men nevner serien for dere. Det kan jo være andre nen meg som liker å ha en leseønskeliste liggende. Den første boken om advokat Martin Brenner heter Lotus Blues. Den starter med at en mann oppsøker advokaten med det som mål at hans avdøde søster skal renvaskes. Hun har nemlig før hun ble funnet avdød erklært seg skyldig i fem drap, - og broren har et ønske om å frikjenne henne fra tittelen som seriemorder. Forfatteren kommer til Oslo den 5 - 7 mars for å fortelle om krimmen, da boken blir lansert i disse dager.

Om du lurer på hva jeg leser i disse dager, så har jeg Sønnen av Jo Nesbø i bilen og Den ene pluss en her hjemme.

Har du noen bøker å anbefale? Det behøvver ikke å være krim, for jeg er generelt glad i å lese.

Petrine


torsdag 19. februar 2015

Feriefredag: Petrus anbefaler brettspill





Det er vinterferie hos oss og selv om vi ikke er på hytta så har vi tatt noen slag med brettspill. Jeg synes det er en hyggelig måte å være sammen på og da jeg spurte Petrus om hvilke spill han liker å spille så var han ikke i tvil.




Det spillet som troner alene på toppen er Den forsvunne diamant:
Det er det spillet hvor du skal bevege deg rundt på det Afrikanske kontinent. Du starter i Tanger eller i Kairo og målet på reisen er å finne den forsvunnende diamant. Underveis kan man ved å betale få tilgang til å snu pappbrikken man eventuelt stopper på. Har man flaks så finner man den diamanten man leter etter, da kan man ta kjappeste veien tilbake til start. Har man mer penger på hånden så kan man betale å korte ned turen hjem. De andre spillerne må finne et visakort får de skal forsøke å komme raskere enn den som har diamanten til mål. Har man uflaks når man snur en pappbrikke så kan man bli robbet, for det ligger også noen røvere på lur.  Spillet trekker ofte ikke ut i tid, det er enkle regler og jeg har spilt det med barn ned i tre - fire års alder. Et plusss er at man må telle og holde orden på penger, - noe de yngste oftes er fornøyd med. I alle fall noe den yngste hos oss liker 



Det andre spillet som vi gjerne spiller er Villkatten. Spillet er relativt nytt bekjentskap i den Petrinske familie, da vi fikk et til jul. Spillet består av deler som settes sammen til en sirkel. På sirkelen er det mange ulike motiv, og det er om å gjøre å ha et våkent øye. Spillet går nemlig ut på at man skal være den første til å finne frem til et bilde av en gitt gjenstand raskest. Jeg tenkte første gan jeg spilte det at vjeg etterhvert ville huske hvor bildene finnes, men man kan sette brettet sammen på forskjellige måter og  med over femhundre motiv så har jeg enda ikke opparbeidet meg oversikten :) Vi har spilt spillet med både barn, tenåringer, unge voksne og voksene hvor alle har latt seg rive med i jakten på detaljene. 



 Det å hente Petrus i barnehagen gir oss alltid en hyggelig stund. Vi har hele kjøreturen helt for oss selv og til vår samtale. I går så brukte han turen til å lyderte : 
 - "Ssssokker begynner på S", mamma! 
- "Ja", det måtte jeg være enig i. 
- "Sssskole, Sssskolebrød, Ssskilt også?" 
- "Ja, du liker å fine ord på s du" :) 
 - "Ja, jeg er ambisiøs", var tilbakemeldingen. 

Sannheten er at Petrus er opptatt av bokstaver om dagen. Han lyderer, han skriver og han forsøker å stave. Så gleden var stor over at det finnes et spill som faktisk handler om både bokstaver og lydering, - Lesekorpset. Man leker seg gjennom bokstavene, man skal finne de bokstavene som matcher ( stor mot liten) og du lærer å kjenne igjen enkle ord. Det var litt vanskelig da vi startet fordi vi startet med alle bokstavene på en gang, men da vi startet med færre og la til flere etter hvert så ble det lettere å henge med. 

Ja, det var noen av spillene som Petrus liker å spille. Har dere noen gode brettspill å anbefale? 
 - som passer de yngste barna, men som gjerne engasjerer den eldre garde også 

Petrine :) 

onsdag 18. februar 2015

Torsdagstema: Matpakkepoliti, innafor?




Hva vil du ha med i matboksen din i dag, Petrus? 
Yoghurt, gryn og gulrot, er svaret jeg får. 
Det er tidlig morgen, klokken nærmer seg syv og jeg er lykkelig over at jeg slipper å smøre matpakke.  Jeg pakker alt ned i matboksen, får på Petrus yttertøy og refleksvest før vi setter kursen til barnehagen. Heldigvis til en barnehage på Jeløya i Moss og ikke til Alnabydel i Oslo, hvor all typa yoghurt er forbudt. 

Jeg holdt på å sette maten i halsen da jeg under lunsjen i dag leste at boller og yoghurt var forbudt i barnehager i Oslo. Det blir begrunnet med at man skal forebygge livstilssykdommer og fedme senere i livet. De har ikke bare anbefalt å la det være, men det har blitt uttalt at de vil fjerne fint brød og matvarer som yoghurt om barna har det med seg.  Og det var det som jeg reagerte totalt. 

Det å sette fokus på mat er både spennende og vanskelig. Spennende fordi det er viktig og riktig at barn i vekstperioden får i seg nok næring og et godt grunlag for en sunn vekst. Vanskelig fordi vi alle kommer hjemmefra og med det mener jeg at vi har nedarvet ulike rutiner og vaner på hvilke matvarer vi sverger til og hva vi spiser. Det handler på den ene side om kompetanse og på den annen side om kultur. Det igjen vil si at foreldrene har valgt for sine barn, og med hvilken rett har barnehagen til å nekte de det? Jeg har tidligere sagt at jeg synes at institusjonene tar for mye styring av lek, av tid og av oppdragelse av barn, men å sensurere matpakka til barn er vel å gå litt langt? Med hvilken rett og med hvilket mål? 

Vanskelig også fordi det er knyttet følelser til mat. For noen kan måltidene være knyttet til hyggelige sosiale stunder og for andre kan mat i seg selv være knyttet til at det er noe man bare må få i seg. Både barn og voksne har ulikt forhold til mat, - og da tenker jeg at man som personale har større ansvar for å lage gode og hyggelige rammer rundt måltidet enn å leke matpakkepoliti. 

Jeg er selvfølgelig enig i at man skal forebygge livstilssykdommer,  men jeg har ingen tro på at et beger yoghurt vil velte lasset, ei heller et stykke grovbrød med Nugatti eller brunost. Jeg har en grunnleggende tro på en balanse mellom næringsinnhold og bevegelse vil være til god hjelp om man skal fremme god helse for den oppvoksende generasjon. Det og et realt, avslappet forhold til mat og dets næringsinnhold. Det tror jeg kommer ved at barn får være med å lage mat, ved å fortelle de om hva kroppen trenger mest av, ved å være avslappet rundt hva man spiser og ved å ikke ha fokus på neimat. Jeg tror nemlig at ved å bli kjent med og ved å lære at ja- mat er god så vil man lage gode matvaner for de som kommer etter oss. 

Jeg har derfor også tro på forebygging, men jeg tror at det må en kulturendring eller forandring i kompetanse hos de som skal lage matpakkene eller serverer mat i barnehagene. Det handler om hva barnet får i seg i løpet av et døgn og en uke og i ren nysgjerrighet så kontaktet jeg flere barnehager for å høre hva de serverer av mat til våre håpefulle små. De fleste barehagene serverte relativt grovt brød med tradisjonelt pålegg, brunost, hvitost, kaviar, makrell i tomat, leverpostei, saltpølse, servelat, skinke, agurk, paprika og tomat. Det blir også servert havrefras i ny og ne. Til varm mat så varierer det mellom grønnsaksuppe, pastaretter, fiskekaker, pølsegryte og annen type fisk. Det vil si at maten som blir servert er ganske variabel i forhold til næringhold og smak. Derfor vil jeg tro at barnehagebarna får en god variasjon om de velger noe annet enn brunost og saltpølse. På ettermiddagen ble det i alle barenhager servert frukt og knekkebørd. 



Om Alna bydel vil yoghurten til livs så tenker jeg at de må sette seg inn i de ulike typenes næringsinnhold. Ironisk nok så de bør også kartelegge hva barnas familie serverer av mat resten av døgnet. Apropos yoghurt: Da jeg arbeidet i barnehage så sluttet vi nemlig å servere drikkeyoughert. Det gjorde vi etter at vi hadde en helsesøster på et foreldremøte om kosthold. Der forklarte oss næringinnholdet på den. Akkurat i den typen viste det seg å være mye syre og mye sukker. Hun ba oss om å sjekke næringsinnholdet i yoghurten og etter den tid har jeg alltid passet på at vi aldri kjøper de som er tiltenkt barn, for i de er nemlig sukkerinnholdet størst. Det finnes en oversikt over flere ulike typer på diabetesforbundets hjemmesider her. Og om du sammenligner næringsinnholdet med mange andre matvarer så kan man se at man også får i seg viktige næringstoffer gjennom dette meieriproduktet. Så et forbud er kanskje brutalt unødvendig? 

Da jeg leste om forbudet så måtte jeg jo si meg enig i at vi skal se til at barn ikke får i seg for mye sukker, at de får i seg nok fiber og at deres kosthold blir ivaretatt. Men, som sagt så reagerte jeg på forbudet,- fordi jeg mener at foredre har det største ansvaret for sine barn. Jeg ble også gående å fundere på om barnehagene der er av de som tilbyr et lekemiljø som fremmer all den bevegelsen og den variasjon i motoriske utfordringer som barn trenger hver dag. Det viser seg nemlig at det er for dårlig i dagens barnehager, - også for de barn som er mye ute. Det skal visstnok bare være de barnehager som er ute det meste av dagen på tur i ulent terreng som har barn som får opp hjertepunpa nok ganger og over lang nok tid i løpet av et døgn. Det er også der hvor flest får anbefalt mengde med bevegelse daglig og det er de som oftest får en gjennomgående god utvikling av motorikken sin. 
Derfor konkluderer jeg med at jeg gjerne kan fjerne yoghurten fra Petrus sin matpakke, men bare om jeg får dokumentert at han får nok utfrdringer og anbefalt mengde beveglese i løpet av et døgn. 
Det handler om balanse, gjør det ikke?

Og by the way: Petrus går i en barnehage som serverer god mat daglig, - og vi har bare ansvar for frokosten. 

Petrine 

tirsdag 17. februar 2015

Dagens høydepunkt var





Vi var på lekeland så du kunne leke i ballene og hppe på trampoline





Jeg laget yndlingsretten din til lunsj, - risgrøt





Vi så på en ny dvdfilm , - Karsten og Petra på vinterferie.




og vi var på stranden hvor vi lekte og sparket fotball

Men dagens høydepunkt var 
å eie en rosa pakke med tyggegummi :) 


Petrine :) 

Finalist, - takk til de som har stemt

via

YIPPY! Jeg er kjempeglad og ydmyk over å være en av finalistene i årets mammablogg på mammanett.no. Det å komme til finalen gjør meg rørt og jeg er takknemlig for hver eneste av dere som har stemt meg frem. Tusen takk! Neste onsdag så får vi vite hvem som er årets mammablogger og for meg er det en ære bare å bli heiet frem til finalen. Mange av bloggene jeg leser med glede deler finaleplassen med meg, - og jeg vet derfor at konkurransen er hard. Men, jeg vet at uansett hvem som vinner så vil jeg juble med. Her er det mange knallgode kandidater. Jeg gratulerer alle sammen og ønsker lykke til.!



Om du ikke kjenner alle bloggene så finner du linken og en mega kortpresentasjon under her:
Pappabloggerne er: 

Superpapsen, tobarnspappa som skriver med humor og entusiasme
Pappalivet handler om livet som "eldre" pappa.
Vidunderpappa ønsker å formidle hvordan livet som trebarnspappa faktisk er
Bak bloggen ektepar.com står nå Øyvind som ønsker å formidle humor og gjenkjennende historier
Pappahjertet er en tøff og myk småbarnspappa som formidler livet som småbarsforelder.

via


Mammabloggerne er: 

Diaper Diva Diary innholder skråblikk på livet og er skrevet med en humoristisk penn
Lillegull Emily er firebarnsmammaen som beskriver livet med et alvorlig sykt barn
Perfekt bærumsfrue er et humoristisk skråblikk på forsøket om å bli perfekt
Ønskemamma er bloggen som handler om å ta valget og håpet om å bli mamma alene
Casa Kaos ønsker å vise familielivet med kaos og laveskuldre
Sandra Kaggerud ønsker å ikke bare vise de rosarøde sidene ved å være mor
Livet i Casa Didriksen  skriver om hverdangen, arbeidet og mammalivet med humor og ironi.
Babyboble beskriver seg som en kronisk stresset småbarnsmamma med forkjærlighet for å skrive.
Komikerfrue skrives av Marma, som også er kjent fra Bloggerne. Hun bruker bloggen sin til dagbok, - en venninne som hun kan betro seg til.
Antisupermamma er mamma til tre gutter, de kom til verden i løpet av tre år og idealtilværelsen ble full av morsomme og absurde episoder som deles med leserne.
Mer enn bare ord er en blogg som har levd lenge i blogglandia og det er blogg som har med seg litt av alt.
Mamma til Michelle er skrevet av tobarnsmammaen Anna som ble mor allerede som 14 åring
Eline and the baby in the basket ble startet da Eline var gravid med site første barn, som hun dessverre mistet. Bloggen handler om tiden etter at de mistet, om interiøe, inspirasjon og hverdagen.
Mlbua startet som en dagbok i svangerskapet og handler om dagligdagse ting og hendlser hos ei dame som hevder hun er glad for eksponere seg selv
Og sist men ikke mint, Petrus og Petrine :)


Når jeg titter innom alle disse bloggene så må jeg si at jeg er ydmyket over å bli stemt frem til å være her sammen med de. Jeg kan derfor bekrefe at jeg synes det var hyggelig å få den mailen som bekreftet at jeg var videre og at jeg ønsker igjen å takke hver og en av dere som stikker innom bloggen min og som har stemt meg frem.

Tusen hjertlig takk!



mandag 16. februar 2015

Læring gjennom lek?




Jeg er imponert over hva som interesser en fireåring. Det er for meg periodevis en gåte hva han faktisk kan. Det kommer ofte til uttrykk når han leker, - og jeg liker å sitte å lytte til hva han ( og andre barn) sier, hva de finner på og på hvilke roller de inntar gjennom leken. Det er også roller som jeg vet han ikke har erfaring med, kompetanse som ikke jeg har gitt han og en glede som nesten bare leken kan fremme.



Petrus har et opppkomme av ideer og et stort spenn i målsetninger. Han har en grunneleggende evne, på lik linje med de fleste barn, til å være tilstede i leken. Han har det gøy når han spiller på Liverpool, løper rundt med hokeyhansker for å være Store Jonas, og med brannmannshjelm er han tøffest i verden. Rollene skifter i takt med klesskift og på slutten av dagen så ligger det rester av dagens lek i en haug ved siden av klesskapet. Han fyller rollene sine med glede og fantasi, - og er i sin verden fylt av latter, av forandring, av samspill, av heltedyrkelse, av språkbruk og alt annet som leken innehar. Jeg hører aldri den rullende latteren så ofte som når han er midt i fantasiverden. Her hjemme er det en heldagsjobb for Petrus å leke. Han er tro mot seg selv og leken enten han er i gang alene eller sammen med venner. Han/de planlegger, drøfter, finner fram utstyr,  justerer og kommer med nye løsninger. Er det flere barn tilstede så hører jeg stadig : "Så gjorde du likssom, så kan jeg, skal vi finne , hvordan kan vi",  og så videre. Jeg vet ingen ting som får øynene til å gnistre,  lekene til å flyte og kompromisser til å inngås så ofte som leken. Jeg har derfor tro på den spontane aktiviteten som barn gjennom alle tider har bedrevet, uten at voksne har fortalt de at det er viktig og riktig. Jeg synes at å gi tid og rom for lek er det viktigste jeg kan gi min Petrus, - uansett om han får lekt i barnehagen, i skogen, i stua, på rommet eller på stranda. Det er rom i form av tid som er det viktige, - og det blir bare enda bedre om de voksne er tilstede, er med på å gi erfaringer og kan være til hjelp om det låser seg. Men, vi skal på ingen måte overta leken, den er helt og holdent barna sin.



Jeg vet at læringstrykket på barnehager har forandret seg etter at barnehagene ble en del av utdanningsløpet, - og om læringstrykket handler om å øke bevissteheten på kvaliteten i barnehagene, på relasjonene mellom barn og voksne, på å gi erfaringer  og på å gi nok tid til lek så heier jeg på dette økte trykket. Om det derimot handler om å ta barna vekk fra lek for å fortelle de om form og farge, drive med preskoleaktiviteter så digger jeg nok ikke det like bra. Det er slik at i alle barnehager så vil det foregå innlæring! Om vi tenker på hva barn faktisk lærer av ferdigeheter og tilegner seg av kompetanse de første seks årene i sitt liv, så må vi vel være enige i at det burde holde. De fleste barn er nemlig født med en naturlig nysgjerrigehet, en trang til aktivitet og et mot til å reise seg om det detter. Mitt mål som mamma er å ivareta dette egendrivet, den evnen til å planlegge, ta initiativ, sette igang og forandre en aktivitet. Jeg har et ønske om å la den iboende kreativiteten leve så lenge det er mulig og jeg er redd for at for mye voksenstyrte aktiviteter kan ta drepen på en naturlig arena til utvikling. Jeg har jo et ønske om at barndommen og oppveksten skal ivareta det som vi trenger når vi er voksne, - vi vil jo ha kreative og initiativrike medarbeider, vi vil ha de som drives av glede og de som er ureddde for å prøve noe nytt. De som har erfaring med at det faktisk er mulig å forandre retning underveis, - for det har leken og barnedommen lært dem.



Som dere sikkert har forstått så er jeg mer opptatt av at barnet mitt skal leke enn at han skal trenes i form, farge, bokstaver og tall. Nå høres det nok ut som jeg ikke vil at han skal lære, men min erfaring er at han lærer alikevel. Når han ønsker å vite hva tall og bokataver betyr så spør han. Om han leker at han leser avisen, arbeider på kontor eller slår sammen beløp i butikken, så er vil han ofte ha de riktige bokstavene eller forklaring på hvordan man legger sammen. Han kan også finne på å bruke fantasitall eller bokstaver, men det gjør jo ingen ting, - han har en forståelse om at de finnes og at det er en forskjell på dem. Men, som sagt, han spør om han lurer på noe og jeg antar at om man øver fordi man har lyst, eller fordi man opplever mening, så går læringen lettere.  Dessuten så tror jeg at han får trenet på å bruke språket sitt, at han blir sosialisert inn i barnas kultur, at han får brukt kroppen sin, at han blir mer sosialt kompetant og mye mer gjennom å ha det gøy sammen med andre.  For det er jo oftes det leken er, - morsom og lærerik!



Jeg leser blogginnleget og ser  at det havnet et helt annet sted enn jeg tenkte. Der jeg hadde tenkt å fortelle om lek og lekeutvikling, så fikk jeg i stedet understreket hvor viktig jeg synes den er. Den og barnas tid til egenaktivitet. 

Petrine :) 

søndag 15. februar 2015

Fastelavnesøndag og barnekreftdagen



Fastelavn er mitt navn. 
boller vil jeg lave
Hvis jeg ingen boller får
så lager jeg ballade

Boller opp og boller ned
boller i min mave
Om jeg ingen boller får 
så lager jeg ballade

via


SLå, slå , slå 
katta ut av sekken nå 
Slå


Du har slått min kruk i stykker
den skal du betale
Hvis du ikke betaler den 
får du ris i halen

Penger opp og penger ned, 
- penger i min bøsse
hvis jeg ingen penger får 
så vil jeg fruen kysse. 

via


Myten sier at katten i sekken var opprinnelig levende og sort. Det var koblet til overtro og den ble slått løs fordi man dermed ble beskyttet mot onde makter.  Hvorfor barna fikk fastelavnsris for å slå foredlrene sine om morgenen, det vet jeg lite om. Det jeg er sikker på at i dag så kan vi spise boller med krem som en videreføring av tradisjonen om at vi skulle fetes litt ekstra opp til fastetiden. 


Dessuten så vet jeg at det er barnekreftdagen i dag
- og du kan gi din støtte ved å sende
Dermed har du gitt 100, - 


Petrine 


lørdag 14. februar 2015

En tigger på oppløpssiden ...



En for jenta som startet en blogg 
To for Petrus og Petrine 
Tre for innlegg som er dårlige og som er bra
Fire for latter og smil en dag
Fem for innlegg i hytt og gevær
Seks for uteliv og flis i tær 
Syv for innlegg, dog ikke hver da`
Åtte for kommentarer som gjør meg så gla`
Ni for alle flotte bloggvenner 
Ti fordi jeg trenger flere stemmer. 

Jeg er på oppløpssiden, 
på søndag er det  målgang.
og jeg trenger deres jubel for å passere målstreken.
Jeg trenger heiabrøl, 
jeg trenger aplaus og 
jeg trenger mest av alt din stemme. 




Det er siste gang ( i alle fall i denne omgang) jeg skal mase på deg,
men tilbakemelding fra mammanett.no er at det er veldig jevnt akkurat nå. 
Det vil si, det er noen har en god ledelse på oss andre. vi andre er i en stor gjeng.
Din stemme kan derfor være avgjørende for om jeg får være med på semifinalen. 
Det er nemlig flere som ligger ganske likt, så vi kan se det her som starten,
Starten på neste runde!



I alle fall kanskje?

(om jeg skal være realistisk så har jeg ikke den mest leste bloggen, jeg har ikke mange følgere og dessverre er bloggen bare et lite komma i livet mitt. Der er tar familie og jobb det meste av plassen. Faktisk) 

Så nå kommer det aller, aller siste spørsmålet i denne omgang.
Kan du sende mblogg62 til 2012 for meg? 

Og om jeg skal oppsummere nominasjonen og sanking av stemmer så har jeg vært tottalt utenfor komfortsonen. Det er mer innafor å heie på andre enn å heie på meg selv, det er lettere å gi enn å be om og det er bedre å holde køen enn å forte meg frem. Men, det hadde vært kult å komme gjennom nåløyet da.


Petrine :)



Med hjerte for barna






I dag har jeg faktisk vært på tjuvtokt. Jeg har besøkt Laila i Casa Didriksen og tatt med meg ideen til hva dagen innlegg skal handle om. Da det er erklært i media at jeg bor i Norgens minst romantiske by, så kunne jeg fortelle om alle de flotte naturperlene, om alle steder med romatiske stier og om flotte hotell og spisesteder. Men, i all verden hvordan kan mine ord hamle opp mot rikspressen :)
Derfor så vil jeg fortelle dere om dagen i morgen. Da er det nemlig den internasjonale barnekreftdagen, - og i den anledning har kreftforeningen en innsamling.

via


Da jeg begynte å arbeide i barnehage for mange år siden så ble jeg kjent med en gutt. Det var det første barnet som jeg traff på som fikk kreft. Jeg synes det var både skummelt og trodde det skulle bety slutten for den lille gutten. Han hadde fått leukemi og nå, et helt liv etterpå, så lever han fortsatt i beste velgående. Det takket være riktig behandling og tidligere forskning.

I år så går pengene til barnekreftforskning.  Det går til de som gjennom beregninger, ideer, innfall og på teoretisk grunnlag bruker dag etter dag for å finne løsninger som senere kan være til hjelp for fremtiden. De løsningene som kan hjelpe de heltemodige små som plutselig kan havne i en kamp om livet sitt. I følge forsden til barenkreftforeningen så overlever heldigvis  4 av 5 barn kreft. Man har som mål å redde den femte, - og til det trengs det forskning. Til forskning tregs det penger. Det kan vi, du og jeg, gjøre noe med. Vi kan nemlig gi en hjelpende hånd. Om du sender

barnekreft til 2060 
så støtter du med 100,




Om du ønsker å gi en litt større gave så kan du gå inn på barenkreftforeningens hjemmeside for å gi det der. Du har faktisk mulighet til å gi et fast beløp hver måned også. 

Og, dere, jeg er fult klar over at det er fastelavnsøndag i morgen
og vi klarer jo å håndtere to ting samtidig. 

Petrine <3 



fredag 13. februar 2015

Friluftsfredag: Popcorn på bålet




Vi har tidligere hatt en tradisjon hvor tur var koblet til grilling av pølser på bålet. Det til tross for at jeg ikke er glad i pølser. Men, heldigvis, så har vi utvidet reportoaret bittelitt. Det å lage popcorn er morsomt og godt. Morsomt for det er spennende å se at de popper opp og godt fordi de er varme når de spises. 

Du trenger: 
2 dørlag som du har fjernet plasthåndtakene på.
( eller så er det også mulig å bruke kjelene i et stormkjøkken med lokk) 
En pose popcorn
Eventuelt litt aliminiumsfolie til å legge i bunn av dørslaget om du ønsker å bruke en liten klatt smør også. Smør er ikke nødvendig, - men det gir smak og saltet setter seg bedre fast. 
Noe til å holde ristene med, eventuelt grytekluter. 


Slik gjør du: 
Fyll posen med popcorn i det ene dørslaget og legg det andre over som lokk. 
Om du ønsker så legger du litt aliminiumsfolie i bunnen og litt smør over maiskornene. 
For å få popcornett til å poppe og ikke til å brenne som papir så må du vente til det kun er glør igjen på bålet, eller finne en del av bålet hvor det bare er glør.  Legg dørslagene på og vent. 
Rist litt før du servere. Bittelitt salt på er godt! 

God tur! 
- med en smak av kino. 

Har dere tips til turmat? 

Petrine :) 

torsdag 12. februar 2015

Torsdagstema: Om frihet, fritid og Gps



Da jeg jobbet i barnehage så tullet jeg ofte med at det skulle være mulig å feste en brikke på barna, slik som det fantes på postpakker som skulle spores. Det var spesielt en pappa som til tider var varm i hodet og rød i kinnene når han skulle samle barna: Han hadde tre som helst skulle være på være på samme sted slik at de kom ut av barnehagen, over parkeringsplassen og inn i bilen. Vi, pappaen og jeg, vi lo og lekte oss med ideen om å chippe barna slik at vi kunne spore dem.  Vi fablet også om at brikka skulle fjernstyres. Da kunne man jo først få en oversikt over barna var, hanke inn de som var nærmest og bruke en konsoll til å hente sistemann. Tankene lekte vi med for tyve år siden, før barna ble voksne og før det fantes sporingsprogram på mobiltelefoner  og på for eksempel biler. Det var lenge før det faktisk ble mulig å spore barn. Det har seg nemlig slik at det nå faktisk finnes utstyr som gjør at vi kan spore barna våre, - men jeg vet ikke om jeg liker tanken om at vi kan sjekke ut hvor de håpefulle små befinner seg, selv om jeg lekte med tanken innenfor barnehagegjerdene.

Jeg har tenkt gjennom saken etter at det var på nyhetene her i Østfold at et foreldrepar ønsket Gps sporing av barnet sitt i skoletiden. Gutten deres har Down syndrom og han ønsker frihet og fritid på lik linje med andre barn og unge. På hjemmebane så har det løst det ved at barnet har med seg en søkbar GPS og en alarmknapp i lommene når han beveger seg ute. Gutten er en lekende og rask gutt, noe som fører til at han kan forsvinne fra det stedet han oppholder seg. Gpsen gjør at det er enklere å finne han igjen om han kommer litt lengre bort fra hjemmet enn vanlig. Foreldrene argumenterer med at barnet gjennom bruk av en Gpsbrikke får mer frihet.

Dette er et sporingsbelte 


Det med frihet er også et av argumentene jeg har mot å Gps - spore barn. Jeg er jo opptatt av at barn skal oppleve og utvikle tillit, at de gradvis skal få space i verden, at de skal oppleve frihet og at de skal få litt voksenfri. Jeg er redd for at sporing av barn skal bli en kontroll av barna og at mister mer fritid og egentid. Samtidig så må jeg innromme noe. Jeg har mistet Petrus av syne på en flyplass og i de minuttene, hvor han siklet etter godteri i taxefree-en og jeg løp fra gate til gate i redsel for at poden skulle forsvinne ut av flyplassen og ut av landet, så hadde jeg nok gitt mye for en sporingsbrikke. Da kunne jeg ha beveget meg stille og rolig til eldoradoet av søtaker, hvor jeg bare kunne fortelle at jeg hadde vært redd og at han ikke måtte løpe avgårde når mamma handlet vann. Resultatet av det nevnte studiet av søtsaker endte denne gangen med at jeg var tårevåt og lykkelig omfavnet poden fordi det korte, lange forsvinningsnummeret var over.

Da jeg søkte på nettet om Gps sporing av barn så kom jeg over en artikkel hvor det var en familie hvor alle barna, samt mor, hadde lastet ned en sporingsapp.  De fortalte at med appen så fikk de unge mer frihet, for eksempel ved at barna får være lengre ute da foreldrene kunne sjekke ut hvor de var. Helt i strid med det jeg tenker ligger i ærlighet, god kommunikasjon, tro på den unge og dens behov for å gjøre sine egne erfaringer. Jeg måtte snakke med noen unge for å få klarhet i hva de synes.

Jeg spurte derfor trettenåringen her samt elevene mine om hva de mente om Gps sporing. De mente at om det handlet om barn, eller mennekser med demens, som kunne opprettholde frihet eller om det ivaretok sikkerhet, så var det helt ok at man utstyrte barna med sporingsutstyr. Men, alle var enige om at de ble frarøvet tillitt og frihet og at det hadde vært kjipt å bli sporet i forhold til hvor de oppholdt seg. Det selv om foreldrene ikke hadde sjekket ut oppholdsstedet uten om det var en reel grunn.  Ingen av de unge som digget tanken på at de kunne overvåkes via digitale signaler og ingen av de så at de kunne få større frihet gjennom en app eller annet søkbart.

 Jeg har som foreldrene til gutten med Dows syndrom lett etter raske barn som ikke har hatt evne til å  fortelle om hva de heter, hvor de kommer fra eller til å ta forhåndsregler i forhold til trafikk, tjern, innsjøer og andre naturlige farer. Jeg har hatt hjerte i halsen fordi jeg har vist at baret på rømmen har vært uten stand til å ta avstand fra eventuelle livsfarer i gangavstand og jeg var derfor redd for feil veivalg fra den lille nysgjerrige. Den som var helt uten kommunikasjon og orienteringssans. Så jeg erkjenner at jeg kunne sagt ja til det som hjelpemiddel om jeg hadde blitt tilbudt det, man bare til et bittelitte knippe av de barn og unge jeg har møtt gjennom et langt yrkesliv. Til de som kunne fått et friere liv og til de som kunne blitt vernet fra farer. Men, til barn med språk, til min lille Petrus på rømmen og til alle de unge jeg kjenner til så hadde det vært uaktuelt å spore dem. Jeg håper og tror på kommunikasjon og frihet under ansvar.

Hvordan er det med dere? 
Hva synes dere om å overvåke barn å unge, enten gjennom en chip, 360 life - app,  andre sporingsapper eller via en Gps- sender? 

Petrine

og mens det er mange som har flotte stunt for å sanke stemmer til nominasjonen av årets mammablogg,  så er jeg nok både traust og kjedelig, men jeg ler av andres påfunn, fryder meg over de og håper at du kan hjelpe meg. Nå er det bare frem til den 15/2 igjen.. så please da :)

mblogg62 til 2012