søndag 18. januar 2015

Alle mann på jobb, - i barnehage?

                                                                                                                                                AdvarseL For spesialt interesserte :

Jeg hørte du sa:
"Jeg er glad det er fri snart.  - Jeg er drittlei alle disse ungene" 
Jeg konkluderte med at jeg er glad jeg ikke hørte denne setningen i Petrus sin barnehage!!
Denne holdningen hører etter min mening ikke sammen med en jobb,
nettopp i barnehage!
( Jeg sier ikke at man ikke blir sliten av å jobbe i barnehage, det blir man nemlig, der også) 


Jeg tenkte at du, og flere enn deg, burde bytte jobb.
Det har jeg tenkt mange ganger.

Den første gangen var da jeg ny i feltet. Jeg hørte en ansatt sa til et barn: " Du behøver ikke å ta et eple, du har jo bare råtne tenner!" Jeg reagerte totalt, men vant ikke frem med tilbakemeldingen min der og da. Men, vedkommende byttet ut alle disse menneskene med pappesker på et lager, - og hun trivdes bedre. Det vil jeg tro at både barn og voksne som vanligvis var rundt henne gjorde også. Hun var faktisk mest interessert i hva hun skulle etter arbeidstid og var heller dårlig på det hun var ansatt til, nemlig det å ivareta små, nysgjerrige mennsker på full fart frem i livet. De som er så veldig prisgitt den oppmerksomheten de får for å bygge opp relevant kompetanse på alle plan. 
Den sistnevnte historien skjedde for nesten tredve år siden,
men utsagnet jeg starter med er anno 2015. 

I fædrelandsvennen denne uken så har det vært oppsummering av Kristiansands tverrfaglige prosjekt : "Hele løpet, hele barnet", som i denne omgang har hatt fokus på relasjoner og mobbing i barnehagen Prosjektet tar utgangspunkt at det å bli møtt med likeverd og respekt er viktig for utvikling av empati og læring hos barn. Dessuten har har man tidligere konkluert med en god relasjon mellom barn og voksne kan påvirke læringsutbytte posistivt. Det vil si at forskningsprosjektet blant annet tok utgangspunkt i voksenrollen i barnehagen. Det ble vektlagt at om man skal hjelpe barnet så må man kjenne det, dets egenskaper og dets interesser og hva som foregår i gruppen. 

I prosjektet brukte de  dette som utgangspunkt når de skulle forske på mobbing i barnehagen. 
Men,  i dette innlegget så tok jeg utgangspunkt i hvem som bør jobbe i barnehagen. De konkluderte nemlig med at ikke alle har kompetansen til å arbeide i en barnehage. 

Jeg heier på at det blir satt fokus på akkurat dette! Både rollen i seg selv og evnen personalet har til å være i og lese samspill.  Voksne bør ha en forståelse for at deres relasjn til barna er livsviktig når det handler om hvordan barnet bygger opp preferansene sine. Gjennom samspillet får det en oppfattelse av seg selv, sin sosiale kompetanse, sin rolle og alt annet det faktisk tilegner seg av kompetanse gjennom all type læring.
Barn tilpasser seg faktisk ulike miljøer og de får en oppfattelse av hvem man er ut fra hvordan vi blir møtt. Derfor er det viktig at de som møter de små, når de tilegner seg kunnskap om livet, om hva man bør mestre og om hvem det er, forstår at det ikke holder å sitte på avtand å følge med. Personalet må faktisk finne ut om leken faktisk er lek eller om det innad er en måte å være sammen på som på den ene side styrker er fellesskaet ved at de på en anne side eksluderer andre. Barnehagebarn har nemlig selv fortalt at det ofte skjer i barnehageleken. De sier: "De trodde vi lekte, men egentlig så var ikke de andre greie". Det sier meg at du må ha en god posjon empati, ha evnen til å legge bort seg selv, du bør kunne observere og om du ikke har det så må du i alle fall glede deg over å være med barna, du må trives på jobben og gi av deg selv. Om ikke, så vil
1) du ha verdens lengste arbeidsdager!,
2) barna vil møte voksne som ikke er i samspill med dem
og
3)jeg får ikke det jeg har betalt for.

Men, okke som: 
Det ble konkludert etter prosjektet at det ikke passer alle å ha barnehagen som arbeidsplass 
og det er ikke rom i barnas liv for alle typer barnehageansatte. 
Nei, ingen kan bare ta et år i barnehage mens de bestemmer seg for hva de skal bli, 
-i alle fall ikke de som ikke er tilstede for og med barna! 

- by the way: Det er ikke gitt at alle kan bli sykepleier, taxisjåfør, renovasjonsarbeider, advokat, kirurg, taxisjåfør, frisør, linedanser, tryllekunstner, politi, brannmann, ambulansesjåfør, lærer, maler, musiker, skiløper, fotballsparker, +, +, + , + heller. 

På jobben er vi opptatt av egnethet om dagen, 
så dette innlegget er nok for spesielt intereeserte, 

- og heldigvis så er det veldig, veldig, veldig mange som velger rett yrke
 og som er i barnehagen i år etter år fordi de liker og passer til jobben sin. 
- slik det er i de fleste yrker! 

Petrine :)


4 kommentarer:

  1. Jeg kunne aldri jobbet i barnehage, det vet jeg, så det gjør jeg heller ikke! Jeg har også måttet si ifra i barnehagen til minsten en gang, fordi jeg gjentatte ganger reagerte på en av de ansatte. Han burde heller ikke jobbet i barnehage, og tok konsekvensen av det og sluttet. Det var nok det lureste, både for ham og for barna i barnehagen!

    SvarSlett
    Svar
    1. He he det er godt du ser din egen begrensning, men det er nok mange som tenker at alle kan klare å arbeide i barn. De tenker nok ikke på at det handler om samspill hele dagen. Så godt at gutten i barnehagen sluttet, og jeg vil tro at han og de i barnehagen har det bedre med det.

      Slett
  2. Jøss, hvorfor ønsker slike mennesker å jobbe i barnehage, da? Håper de skjønner det selv at de bør finne på noe annet...

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, hvorfor? Men det er nok mange som sitter å venter på at arbeidsdagen slutter. Mange er relativt, for det er heldigvis mange flere som er dyktige i jobben sin :)

      Slett