torsdag 27. august 2015

Kjønn og vennskap.



"Mamma, hvor skal du i dag? "
"Jeg skal møte de jeg jobbet sammen med før." 
-"Kan, du si til bestemoren til Petra at jeg har lyst til å leke med henne igjen? Nei, det er sant hun leker bare med jenter nå.... "

Denne lille samtalen hadde jeg akkurat med Petrus. Jeg skal treffe gamle kollegaer og deriblant bestemoren til en av de vennene han har lekt godt sammen med, de årene de gikk sammen i barnehagen. Familien flyttet til en annen kommune og selvfølgelig nok så byttet hun barnehage. Noe som ble et savn for gutten her. Det var nok flere som savnet henne, - for en dag skulle avdelingen hans besøke henne. Han gledet seg.  Men, det var alle jentene som fikk være med, - og ikke Petrus. Han forsto at han ikke var jente, - og han lærte noe om kjønn og kameratskap den dagen. Vi måtte snakke om dette nå. Han sitter igjen med en forståelse om at han ikke er en verdig lekekamerat for jentene, - for han er jo gutt. 

For meg er det greit nok at alle ikke kan bli med, for meg er det greit nok at Petrus ikke får være med, men det at han lærte er absolutt ikke greit. Det er like ugreit som han hadde lært at man ikke leker med barn med annen bakgrunn, med en annen hudfarge, på en annen alder og alt som kan være ulikt. 

Jeg får tenke gjennom hvordan jeg ordlegger med fremover... og jeg håper at de som velger for de små trår varsomt i det man begrunner valgene sine. For de små oppfatter kanskje noe annet enn det vi har tenkt. Det hadde ikke rablet meg inn en gang at han den dagen fant ut at det var forskjell på om man var gutt og jente i forhold til kameratskap. Jeg tror ikke han hadde vurdert at det var forskjell i det hele tatt.

Får tenke før jeg svarer. 
Holdninger bygges jo på små ord og handlinger... 

Petrine 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar