Når hodet blir fult...

Denne "verden i hodet " statuen fant jeg på
Galleri W, Calberg gård 

Noen ganger kan det føles som man får hele verden i hodet.

Globusen som erstatter vår øverste kroppsdel er uten lyspære,
den surrer sedvanlig rundt og gir en følelse av at den er

 fylt med bomull. Det føles helt fult der oppe.

Høsten

Oppstart på jobben.

Inn i rutinene igjen.

Jeg bruker og misbruker energi til å bli kjent med nye elever,

lage nye planer

og ikke minst  til få oversikten over høstens oppgaver

og viktige hendelser for meg og de rundt meg.

Både hjemme og på jobb,

Jeg ser at " To - do -lista " vokser i takt med

at trykket fra bomullen i hodet øker.

Det er da jeg tar på meg joggeskoene.

Finner skogen og stiene. 

Jeg peser meg frem, som en hvalross.

Jeg er fristet til å gå underveis.

Kondisen er ikke på det beste,

men jeg later i alle fall som om jeg jogger.

Tankene øker i intensitet,

de kommer og går.

Jeg svetter og teller trær.

Jeg setter meg delmål underveis.

Det er på en måte lettere å fokusere på

mange små strekk,

enn en målgang langt fremme...

Tankene blir færre og færre

og innen jeg er i mål er de borte.

Jeg er kjempe sliten og fornøyd.

Etter en dusj er jeg mer avslappet,

stolt over å ha gjennomført en økt som føles tung

og jeg er klar for resten av dagen og uka.

Trening gjør underverker og gir overskudd,

allikevel kan det være det jeg først kutter ut når jeg er sliten.

Merkelige greier....

Ha en glad dag, helst uten bomull i hodet :)

Petrine :)