onsdag 30. januar 2013

Torsdagstema: #3: Idol, selvinnsikt og sensur




Her i huset har vi et blandet forhold til Idol. 
Petrine blir flau på enkelte deltakeres vegne. 
Hun har lyst til å bytte kanal når noen uvitende om sitt manglende talent 
står foran dommerne og synger. 
En ting er at de synger for dommerne, 
men en annen side av saken er at unge mennesker stiller seg for hogg, 
for Norge og fedrelandet. 

Enkelte av deltakerne er nok der som et tapt veddmål, 
som en del av et udrikningslag, 
men mange er der for å bli en superstjerne. 
Her i huset står de innledende rundene på i ny og ne
da Petrinemannen og 11 - åringen gleder seg over andres fiasko. 
De ler rått og lar seg underholde av mennesker som ikke treffer tonen, 
som roper som kråker og som på ingen måte presenterer musikk. 
Mens det knyter seg i undertegnedes mage. 

Tidligere deltakere fra min hjemby..


Jeg synger masse, 
vel vitende om at jeg har vansker med å treffe tonen, 
ikke holder på melodien og at jeg ikke kunne vært en deltaker i et lignende program. 
Jeg hører det, 
jeg har fått tilbakemeldinger på det 
og jeg er ikke misfornøyd med hvem jeg er alikevel. 
Jeg synger med den stemmen jeg har, 
til hjemmebruk. 

Petrus er glad i å synge, 
og jeg oppfordrer han til å gjøre det. 
Da han er utstyrt med foreldre som ikke er så gode på sang, 
så går han heldigvis i en barnehage som er det, 
han har gått på babaysang,
 han får påfyll gjennom cd-er 
og 
fra en storebror som treffer tonene og holder melodien.  
I håp om at han skal utvikle den musikalske siden ved seg, 
fordi han liker det. 
Men om han blir like god på å uttrykke seg musikalsk som sine foreldre, 
så håper jeg at jeg skal veilede han bort fra å tro på at han kan gjøre sang som sitt levebrød. 
Og bort fra å drite seg ut for hele vårt folk. 



Og her er dagens kjerne, 
Hvor er foreldrene til de unge menneskene som står på audition?
Hører de ikke at det totalt er blottet for alt en superstjerne i Idol innehar? 
Hvordan gi barn godt og sunt selvbilde, med en god posjon selvinnsikt? 
Hvordan støtte barna sine slik at de vet hva de er gode på, 
slik at de sensurer seg bort fra tanken om å trå inn i Kurt Nilsens fotspor
om de er helt ubrukelige på hans arena?

Resultatet av manglende selvinnsikt er 
at jeg gjemmer meg bak putene, 
mens resten av gjengen er jublende glade for de innledende rundene i Idol.


Ha en god dag, med eller uten deltakelse i Idol.

Petrine :) 

2 kommentarer:

  1. KJenner meg så igjen i følelsen du får. Jeg får lyst til å grave min egen grav når jeg hører dem som virkelig ikke kan synge. Jeg kan selv absolutt IKKE synge, her er det kun vesla det synges for, og ingen andre. Å at folk ikke har selvinnsikt eller hørsel til å høre at de ikke kan syntes jeg er nesten utrolig. Skulle jeg stilt opp på noe sånt og trodd jeg hadde en flott stemme, hadde jeg hvertfall tatt opptak av meg selv og hørt på det først. Tror mange hadde forandret mening da.

    SvarSlett
  2. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg har rett og slett gitt opp å se de innledende rundene, blir så flau på dem det gjelder sine vegne - er nok i det hele begynt å bli litt mettet på idol konseptet, men etterhvert som det er flinke utdøvere så er også underholdningsverdinen større for min del. Av den typen reality tv så er det bare Voice jeg finner også de innledende rundene interessante

    Ha en finfin helg videre

    SvarSlett