mandag 18. november 2013

Så bestemt ubestemt ....



Jeg vil gjøre alt for gutten min!
Jeg vil at han får det beste i verden
samtidig som jeg 
 vil at han skal få bøtter av egne erfaringer 
slik at han selv skaffer seg de ferdighetene han trenger.


Jeg vil gi han disse erfaringene,
legge til rette for at han skal få oppleve mest mulig,
la han håndtere disse selv
og min oppgave blir å la være å gjøre alt for han...

samtidig som

 jeg mener at han har godt av å kjede seg.
Jeg tror kjedsomhet er med på å oppretthode kreativiteten og evnen til å trives i sitt eget selskap.
Jeg vil legge tilrette for at han får tid til egenlek
og til å bruke kroppen sin slik at blir
sosial, opplever mestring og behersker stress og motgang.

Jeg vil la han han kjede seg

samtidig som

jeg vet at det er sosialt samspill og mye bevegelse i å delta i organiserte aktiviteter.
De aktivitetene som handler om at en voksen forteller hva barna skal gjøre til hvilken tid.
De aktivitetene som tar fra han kjedsomheten, egeninitiativet og spontanleken.
(dette har vi tenkt p vente med til han ber om det selv) 





Jeg vil at gutten min skal skade seg minst mulig, 

samtidig som

jeg vil at han skal bevege seg mest mulig i ulent terreng, være i naturen,
klatre i trærne og derigjennom få en opplevelse av hvor flott instument kroppen er.
Jeg vil ikke at han skal bli fet, stillesittende og passiv,
men jeg vil samtidig at han skal lære seg å håndtere digitale hjelpemidler,
og kunne nok til å møte en skolehverdag optimalt.

I dette spennet mellom hva man ønsker og tror på
så balanserer jeg som forelder
med vissheten om at mye handler om konsekvensen og resultatet
av valg jeg tar.
De man tar i fult bevissthet eller i svime.



Vi gjør så godt vi kan
og
vi handler ut fra det vi tror på.
Vi vil det beste for barna våre,
men det er ikke alltid lett å vite hva som er best.
I noen tilfeller er meningene mine på koliisjoneskurs
og andre ganger så er det enkelt å få ivaretatt pose og sekk.
Mange ganger så lar jeg erfaring være erfaring
og utelater å bruke hjerneceller på den.

Er det bare jeg som kan stoppe opp i slike tankerekker,
lettere forvirret
og opplever seg selv som
 bestemt eller ubestemt?


Petrine




4 kommentarer:

  1. Ja, det gjelder å balansere. Men man vet vel aldri om man gjør for mye eller for lite...

    SvarSlett
  2. Det var virkelig tanker jeg kjente meg igjen i! Takk for at du satte ord på de!;)

    SvarSlett
  3. Gjett om jeg kjenner meg igjen.. ♡

    SvarSlett