tirsdag 29. april 2014

Barnearbeid er undervurdert !

Petrus har alltid digget å delta i det vi gjør 


Det er vår, det er tid for oppryddig på uteområdene og det er tid for dugnad.  Hos oss er denne uken avsatt til å ta et tak for fellesskapet.  Den Petrinske familie har møtt mannsterke opp.  Petrus forberedte seg ved å finne frem trillebår, spade og feiekost. Jeg hjalp han på med arbeidshanskene fra Felleskjøpet. Han var klar. Og han gledet seg! 




Da arbeidet ble fordelt, så valgte han hvilket arbeidlag han skulle følge. Det handlet ikke om hvor Petrine eller Petrinemannen var.  Han gikk målrettet etter hvilke oppgaver han syntes var spennende og hvilke menn han ville jobbe med. De voksne kantet gress og Petrus kom bak og plukket det opp itrillebåren. Det gikk ikke fort og han skulle legge seg før jobben ble fullført, men Petrus opplevde at han var til nytte, han synes jobben var meningsfull og han følte seg som et av laget. Jeg som mamma, er glad for at han ble tatt på alvor av de voksne.  Det var nemlig en glad gutt som avsluttet dagen med følgende setning: "Jeg har vært jobbemann, mamma! Det vil jeg i morgen og! Jeg var flink!" Jeg visste at opplevelsen hans stemte, fordi han viste med med smil, kroppspråk og med hele seg at han var stolt av å få delta. Han vokste på oppgaven, han opplevde respekt og tillitt og han utførte oppgaver som han mestret.  

Herved heier jeg på barnearbeid i kategorien : 
"La barn være med på de dagligdagse gjøremålene, 
- og la de gjerne gjøre en innsats for fellesskapet på dugnad". 

Jeg vet i alle fall at Petrus også i morgen skal få delta på dugnaden, 
- han digger det! 

Hvordan er det hos dere? 
Liker de å delta på hverdagens gjøremål? 

Petrine 

2 kommentarer:

  1. Hei Nann Karin!
    Enig med deg. Barnearbeid på denne måten er flott! Det er gøy og til å bli stolt og glad av både for liten og stor. Lykke til videre med bloggen din!
    Mvh Anne Gry

    SvarSlett
  2. Joda, de små er ivrige og elsker å være med, triller trillebår, raker, plukker stein og andre ting. De store er mer tilbakelente, her må det lirkes og lures eller rett og slett befales! De bidrar motvillig eller mot betaling, men jeg ser på dem i etterkant at de er fornøyde i ungdomsfjesene sine over å ha gjort en innsats. Syns barna har godt av å være med å arbeide litt for fellesskapet og så er det jo kjempekoselig å tilbringe litt tid sammen med dem på den måten.

    SvarSlett