søndag 9. august 2015

Heldige Petrus har et helt barnehageår igjen!!





Snart begynner et nytt barnehageår. I vår kommune så begynner det samtidig med skolestart, - og Petrus gleder seg veldig. Han vil nemlig bli en del av skoleklubben og det vil si at han er i den eldste gjengen i barnehagen. Skal jeg være ærlig, så stikker det en liten smerte i mammahjertet. Ikke fordi guttten min blir eldre, for det er egentlig ganske kult å oppdage hvordan han, hans ferdigheter og hans livvsyn vokser i takt med han. Det som stikker er seriøst det faktum at man i barnehagen starter jaget og forberedelsene mot skolestart. Jeg vet at det er rammer som styrer det. Jeg vet at jeg har mange med og mot meg når jeg mener at leken og barndommen skal vernes om og den skal få være en del av barnas liv lengst mulig. Jeg synes jaget starter for tidlig!

Jeg har ingen hast.
Petrus har ingen hast.
Vi har ingen hast i forhold til skolestart, - ei heller å starte med skoleforberedende aktiviteter.
Vi har ingen hast med å få satt Petrus stille på en stol og bak en pult hvis mål er at han skal lære det samme som sidemannen. Heldigvis, så ivaretar likehetsprinsippet og de norske lover at alle barn i Norge ikke bare en rett til men også plikt til å motta undervisning.  Kompetansemål ivaretar innholdet i undervisningen og gir elevene noe å strekke seg etter. Det synes jeg er helt innafor, også om det faktisk er slik at man kan arbeide med målene slik man helst vil, noe som jeg ser kan være vanskeligere å få til i praksis enn å tenke det. Og hva om man faktisk trenger å strekke seg lengre eller på andre sider enn målene har definert. Blir man ivaretatt da?



Men, det skriker i mamma hjertet mitt når gutten min, som vil være fem år ved skolestart, blir formet inn i rammer som kanskje ikke ivaretar hans genuine interesser og muligheter. Det kan være at mitt barn har andre interessefelt enn de ligger utenfor det som er spikret gjennom  rammer og sentrale føringer. Nå kan det være at det høres ut som jeg er negativ til skolen, det er jeg absolutt ikke, men jeg er mer for å beholde friheten og leken lengst mulig. Jeg er opptatt av hva man lærer fordi man er nysgjerrig og har en indre, egen driv er det man husker best. Jeg har stor tro på at det man lærer gjennom erfaringer er det man husker og kan aller best. Det er derfor hele meg stritter i mot med tanke på at det er satt av liten tid til egenstyrte aktiviteter, til lek og til bevegelse i skolen, hvor man helst bør være en av og ganske lik mange andre for å få det beste utbyttet av og den beste erfaringen med å være elev. Og, den tiden hvor man skal måle seg selv opp mot karakterer, mot prestasjoner og mot de andre, den dagen kommer tidsnok. Derfor har jeg et ønske for det siste året i barnehagen.



Jeg vil at alle som møter Petrus skal heie på barnehageåret. Jeg vil at året skal bli satt i fokus som et år på lik linje med de andre han har hatt der. Jeg vil at han skal fortsatt skal bli heiet på når han leker, når han forsker sammen med vennene sine, når han klatrer i trær eller graver i sanden. Det er viktig nok. Jeg vil at han spontant skal få lov til å være med de som er både eldre og yngre. Jeg vil at han skal få lov til å sette seg ned med en bok når han har lyst til det. Jeg vil han skal få svar på det han grubler på i øyeblikket, noe som gjerne er bygd på det han nettopp har opplevd. I disse dager er det fakta om flaggermus som er det store, fordi han fikk lov til å være oppe slik at han fikk studert noen da vi var på ferie. Jeg vil at barndommen skal ivaretas og gis rom og ikke bli styrt inn til en kompetanseplan hvis mål er å gi han kunnskap og måle han opp mot denne målsetningen. Jeg vil egentlig at barnet mitt skal få lov til å være et barnehagebarn et år lenger.

Så du som møter min Petrus det neste året, spør om alt det spennende han opplever i barnehagen, fortelle han at han er heldig som har så allsidige og aktive dager og hei på alt fra dyrehold til pepperkakebaking. Barnehagen har andre kvaliteter enn skolen. Der kan de lære under friere rammer enn i skolen og i samspill på tvers av alder og adresse. Petrus skal heldigvis gå der i ett år til. Jeg hadde vært lykkelig om lek og aktivitet hadde blitt ivaretatt i enda større grad i skolen, men det er et annet innlegg i seg selv. Og, du, ikke sett fokus på at han snart skal begynne på skolen. Han har et år til igjen i barnehagen og han er fortsatt plassert i barndommen. Det er mer enn godt nok.



Jeg glemte kanskje å si at jeg har en gutt som gnistrer når han er full fart fremover i lek?
Som sagt vi har en lekende, glad gutt , og det ønsker jeg meg lenge !

Petrine

2 kommentarer:

  1. Så enig så enig. Min 5 åring begynte siste året nå for en uke siden. Han er super gira for han er skoleklubb gutt, størst i barnehagen og alt det ! jeg synes tiden må bremse litt, er ikke klar for skolebarn om 1 år. det innebærer så mye, en helt annen hverdag enn vi er vant til, vi tar det med ro og er ikke i bhg før halv 10. langsomme morgener går påga min jobb. da skolen begynner er det full full fart. sukk. men blir spennende også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, så godt og viktig med et barnehageår til. Kunne gjerne tatt to. Men det viktigste er at det er et barnehageår og ikke et venter på skolestart

      Slett