Jeg er i ferd med å bli gammel!!!
Ut fra meningene mine så har det nok allerede grodd mose på meg!
Mye av livet mitt har jo gått med til å ivareta, heie på og veilede unge og oppvoksende mennesker.
Men nå har mitt verdenssyn slått krøll på seg eller så har jeg blitt sjeløyd.
Jeg har tro på mennesker og deres evne til å lære og utvikle seg.
Jeg har tro på de som ikke tror på seg selv.
Jeg tror at alle er gode til noe.
Jeg har tro på at det nytter.
Men jeg tror at alle mennesker må lære å gå veien helt selv.
Med veiledning og støtte!
En setning på nyhetene i dag får blodet begynner å fosse rundt i kroppen
som Martin Schanke på rallytur i gamle dager:
Barn som er i ferd med å tape en fotballkamp med 4 mål kan hente forsterkning.
Det fikk tankene mine på ville veier...
og dere kan bli med ut i jungelen om dere vil ...
Jeg har et spørsmål til oss, - dagens foreldre;
"Hvordan har dere tenkt til at barna deres skal klare seg i verden, når skumgummien har gått i oppløsning, deres favntak glipper og taxivirksomheten har opphørt?
Hvordan skal den generasjonene vi er så redd om og bærer rundt på en gullstol klare å møte meg som gammel grinete dame?
Eller hvordan skal de i det hele tatt klare å møte seg selv i den verden der ute?"
Den verden som er så farlig at vi verner barna fra den.
Vi rydder veien for dem helt til de burde være voksne nok til å ivareta seg selv og sitt eget liv.
Men er de i stand til å klare seg ?
I all verden, når ble verden så farlig?
Så farlig at vi er tilstede og passer på barna hele døgnet.
Vi kjører de fra sted til sted.
Vi glemmer at vi da fratar de deres evne og mulighet til å ivareta seg selv.
Vi tror vi verner barna fra eventuelle farer og hjelper de til å ikke bli så slitne.
Vi glemmer at kondisjon og erfaring er viktige faktorer om vi skal ivareta barnas psykiske helse og utholdenhet.
Noe som igjen påvirker evnen til å motstå stress og til å tåle konflikter.
Det er vanskelig å erkjenne at vi oppdrar de barna det norske helsevesen er så bekymret for.
De barna som har en vekt som tilsier en høy BMI og derigjennom har dårlig fysisk og psykisk helse.
Det er jo et av resultatene av at vi putter de håpefulle små i bilen i stedet for å la de gå til skolen,
Og ja, vi skal jo den samme veien...
Det starter ikke i skolealder.
Det starter med at vi putter puter rundt barnet når det sitter i vogna.
Vi rydder unna ting de kan klatre på.
Faren er jo at de faller til siden i vogna eller kan finne på å falle ned å slå seg om de er på klatretur.
Vi glemmer at det er slik de finner balansen og får kroppsbevisthet.
Vi glemmer at det er slik de finner balansen og får kroppsbevisthet.
Ikke nok med det:
Barna våre blir passet på døgnet rundt.
De er i barnehage hvor vi betaler for at barna skal bli stimulert og passet på.
Det er voksne som bør veilede dem om de møter en konflikt.
Og på den måten får de hjelp og støtte i vanskelige situasjoner.
Får de mulighet til å trene på å finne gode løsninger selv ?
Barn er nemlig gode til det.
Det er færre barn ute på ettermiddag og kveld.
I allefall om høsten og vinteren.
I tidligere år var ikke mangelen på lys til hinder for at barn skulle være aktive ute.
Men det kan nå se ut som at mørket skaper spøkelsesbyer på lekeplasser og utearealer.
Unntaket er 31. oktober.
Da skal de håpefulle små ut å spøke.
La oss heller ta tilbake julebukkene og lekeplassene.
For mørket er jo bare fravær av lys og på ingen måte farlig.
Barna sitter nemlig inne.
De møter venner i cyberspace, og overvinner hindre på spill.
I mindre grad taper de på brettspill eller gjennom sport.
Her kommer vi til kjernen av hvorfor tastaturet løper varmt.
Utgangspuntet er nemlig et nytt forslag fra Norges fotballforbund.
Det handler om yngres avdeling.
Det er snakk om at det laget som ligger under 4 mål skal få sette inn en spiller til.
La oss håpe at det ikke blir noe av.
La oss lære barna våre at de er flotte mennesker selv om de taper en kamp.
La oss lære dem å sette fokus på hvordan de kan vinne neste kamp, og hva som skal til for å bli bedre.
La de barna som ikke har talent i fotball finne ut hva de er gode på.
Jeg tror på mestring, og jeg tror på å lære å reise seg igjen,
Jeg heier på barnas talent!
Etter min mening utvikles de ikke ved at forskjellene viskes ut.
Jeg vet at alle ikke har talent for fotball.
Jeg tror ikke at barna ikke har vondt av å finne ut av det.
Jeg tror at barna kan ha glede av å spille ball, selv om de ikke vinner.
Vi hjelper ingen ved å synes synd på dem, og det er vel tanken når de som ligger under i en fortballkamp skal hente forsterkning ?
Jeg ser dette ble svart - hvitt.
Av erfaring så er kontraster med på å understreke og forsterke meninger. ...
Med dette innlegget så sier jeg ikke at foreldre ikke skal ivareta barna sine.
Jeg sier ikke at man ikke skal være tilstede for dem.
Jeg sier ikke at vi ikke skal veilede barna våre.
Jeg sier ikke at de som kjører barna sine til ulike aktiviteter er dårlige foreldre.
Jeg er ikke ute etter noen, men etter å la barna skaffe seg gode erfaringer og lære problemsløsning.
Jeg sier at vi skal la barna bli voksne med tro på og evnen til å finne veien videre.
De skal mestrer den verden de skal leve i.
De skal ha helse og utholdenhet til å klare skolegang og arbeidslivet.
De skal føle seg ålreight selv om de ikke står på toppen av pallen til enhver tid,
for barna våre kommer til å møte nederlag,
selv om vi helt ikke vil tenke tanken.
Jeg kjenner at jeg blir sår bare ved å tenke på det. ..
Derfor må vi oppdra dem til å ha et selvbilde og kompetanse til å gå videre, til tross for...
Jeg vil bare at vi tar en liten tur fra hjertet til hjernen når vi velmenende kommer med løsninger for våre vakre små. Vi vil jo at de skal ha det best i verden, men hvordan lærer vi dem det ?
Poff... så mange ord i så stor fart bare på grunn av et lite utspill på nyhetene...
Petrine
