mandag 2. november 2015

Noen ganger


Nå sitter jeg på kjøkkenet å skriver.

Petrus har handlet i dag. Endelig kunne han tømme sparebøssa!! Endelig skulle vi på shopping med hans penger . Vi har nemlig vært på Expert og han har brukt alle sine oppsparte midler ( og plutselig noen av mammaens - for hva er Ds uten spill?)  på en Nintendo 3DS XL. Fra den spilles det ganske irriterende sirkusmusikk, men jeg har ikke hjerte til å slå den av. Han har spart lenge, han er super fornøyd, han spiller, han knegger og han ler. Han ler ofte, men jeg liker den lyden best av alt her i verden, - og i ren mammastil så blir jeg et øyeblikk redd for at noe skal drepe den. jeg lar musikken spille. Mammarollen innbefatter mye som inkluderer følelser.

Det er hyggelig å se han sitte der, med et smil om munnen, mens han kjemper mot Super Mario. Jeg blir varm i hjertet.  Dessuten, så pakker mørket inn huset på utsiden. Her inne er det bare  kjøkkenlampa, Mac-en og DS-en som lyser. Petrinemannen er på konsert i Oslo - og vi er overlatt til hverandre , -  Petrus, Petrinehunden og jeg. Koselig nok!!

 Når vi sitter slik, han i sin egne verden og jeg i vår/min, så begynner tankene mine å virre. Jeg har en del problemstillinger som dukker opp igjen og igjen, - selv om det handler om ting utenfor meg.
Jeg pleier ikke å bruke energi på ting jeg ikke får gjort noe med. Jeg burde understreket pleier for deretter å fjerne streken med viskelær.  Fordi de følgende ordene bare kom dumpende ned:




Noen ganger
flyr tankene.

De minnes ordene

De minnes holdningene

De ser hva du gjorde


Noen ganger,
flyr tankene

De blir til sinne.

Sinne mot ordene du brukte. 
Jeg 
SÅ 
hvor de traff.

Sinne mot handlingene dine
Jeg 
SÅ 
hvordan de krenket. 

Sinne mot valgene dine, 
Jeg 
SÅ 
avvisningen. 

Sinne mot din passivitet
Jeg SÅ
hvordan det såret. 

Sinne mot din manipulering
Jeg 
SÅ 
hva makten gjorde. 

Sinne mot bortforklaringer 
Jeg 
mistilliten.

Sinne mot løgnene
Jeg 
SÅ 
usikkerheten 
og utryggheten

Sinne mot dine svart/hvitt - bilder
Jeg 
SÅ 
regnbuen slukke 
sammen med tillitten, håpet og selvbildet. 

Sinne mot dine utspill, 
jeg 
SÅ 
hvor mye det ødela. 

Dine ord og handlinger
skulle jeg gjerne vært blind for.


Er det bare jeg som blir sint på vegne av andre i blant?
Ordene kom dumpende da jeg satt her.
Jeg lar de stå, - også fordi de ikke er rettet mot et enkelt menneske,

Dagens innlegg ble plutselig moll, selv om jeg har
- vært hos frisøren,
- skodd bilen for vinteren,
- bestilt bord til en happening i vinter
- sendt avgårde en viktig mail
- gått en deilig høsttur i solskinn
- handlet med Petrus
- vinket en fornøyd mann avgårde på musikkopplevelse
- sendt bursdagshilsner
- hatt lesestund med Petrus
- sett "Kjære, Mamma" på Tv2 Livsstil.
- hatt en mega fin dag

Petrine

4 kommentarer:

  1. Er ikke livet slik, dur og moll om hverandre? Jeg snur iallfall fort mellom disse, noen tankerne jeg får bekymringsrynker. En fin sang og jeg kjenner sommersola i ansiktet!

    SvarSlett
    Svar
    1. jo, sant nok, men å bli tatt over i moll når alt egentlig skisserer dur er en rar sak.:) vi hadde det kjekt, men kanskje det var akkurat det som fikk frem stemningskiftet? Det at man har det så bra at man virkerlig kjenner på hva man er redd for..

      Slett
  2. Fin fint innlegg, og så menneskelig. Synes dagene stadig går opp og ned, og når man begynner å skrive virker alt på topp også innerst inne er det noe grums også :)

    God klem til deg <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, for hyggelige ord, Fine du!
      Livet går jo opp og ned, - men som sagt noe burde jeg klare å slippe. I alle fall det som ligger utenfor meg selv.

      Ha gode dager :)
      klem

      Slett