torsdag 17. april 2014

Om gjenbruk og Tvillingklubben Moss sitt marked, igjen !




Jeg har brettet og brettet! Jeg har prøvd på Petrus og brettet! Jeg har konstantert at poden trenger en ny garderobe. Jeg har forøvrig lest på bloggen til Charlott Pettersen at det er moderne med korte ermer på klærne, men jeg er ikke sikker på om høyvannsbukser er like in.  På soverommet står det mange bæreposer med helt og flott tøy som jeg skal gi videre til noen jeg kjenner. Jeg har nemlig sansen for gjenbruk og jeg tror barn lærer noe viktig ved å gi bort og arve tøy, både med hensyn til miljøet og i forhold til mellommenneskelige verdier og økonomi. 



Det er dessverre ikke slik at alle har noen å arve av og det kan være at de ikke har noen å gi klærne videre til heller. Da har jeg et tips til de som bor i Østfold. Neste helg så har Tvillingklubben i Moss et flott marked, hvor det selges klær, leker og utstyr for en meget billig penge. Det er ofte en symbolsk sum på det som selges, for målet er at man skal kunne bytte det som er pent og helt videre. Alt som levers inn gåes nemlig igjennom for å sikre at alt er ordentlig og at det egner seg til salg. 
Så om du bor slik at Moss er innen rekkevidde, og at du har tid til å se gjennom bunker med klær og utstyr så kan jeg nesten garantere at du finner flott og brukbart tøy uten at det koster deg en formue. 




Ta turen til Melløs skole i Moss på søndag 27. april 2014 om du bor lagelig til samt har tid og lyst. 
Jeg skal forsøke å hjelpe til, slik jeg har gjort ved de siste markedene. Jeg synes nemlig det er et så flott tiltak at jeg mer enn gjerne stiller opp. 
men, akkurat denne helgen har også noen jubileer ... 

Petrine 

tirsdag 15. april 2014

Reisebrev fra København: I Karsten og Petras fotspor



Nå befinner vi oss i Danmarks hovedstad hvor Petrus har krabber under dyna og hvor undertegnede har bevilget seg en kopp kaffe og litt tid til bloggoppdatering. Det helt uten resten av gjengen. Jeg må jo fortelle litt om dagens hendelser. Og tro meg: Tiden løper fort i hyggelig lag og den setter ikke av tid til shopping eller alt jeg tidligere forbant med Køben. Det er nok mer inntrykk, minner og gode opplevelser enn nye klær, sko, interiør eller mat som blir med hjem. Men hva gjør det å vandre fra lekebutikk til lekebutikk eller å tilbringe timer i kø og til venting når gutta er fornøyde? Ingenting, er vel det riktigere svaret. Vi har forøvrig brukt boken: "Karsten og Petra i Tivoli" som reiseguide til denne turen

                                           

Jeg har alltid trivdes i Nyhavn, men jeg må si at det ble ekstra spennende å gå langs kanalen der i dag. Petrus kunne opplyse om at det lå sjørøverskip til kai langs hele kanalen. Han funderte på hvor skatter og pirater befant seg og på hvor de skulle på tokt neste gang. - til Kjuttavika, kanskje? Det kan ha sammenheng med at Petra sin morfar forteller i boken at det var skurker og lommetyver ved havna i gamle dager. Dessuten så er seilskuter ensbetydende med sjørøverskip i Petrus sin termologi. 

                                                             


Ved å lese Tor Åge Bringsværd sin bok, så har Petrus lagt noe av turistløypa for oss i dag. Vi startet med å gå til plassen foran Amalieborg. Vi hadde riktig flaks fordi vi kom dit akkurat til å få med oss et vaktskifte. Petrus observerte det med skrekkslagen fryd, mens Petrine var glad for at det ikke var spesielt varmt: Kjære deg, med de pelsdottene på toppen så må de jo svime av på en varm sommerdag? Eller har de en sommevariant av uniformsluen? Jeg har nemlig spilt i korps og har erfart at medmusikanter har svimet av i varmen, og det var bare en båtlue (og jakker av ull, da). 

                             


Utstyrt med Apostlenes hester så travet vi videre til statuen av gudinnen Geofinen som den svenske kongen Gylve skal ha gjort narr av. I følge fortellingen så gjorde hun spøken til skamme da hun dro det som i dag er Skjælland ut i havet. Nå er jeg ikke så bevandret i dansk historie, så jeg sender en liten takk til Bringsværd som har laget en enkel reiseguide for store og små. At det var HC Andersen som har skapt historien om den Lille Havfrue har jeg mer peiling på. Det hadde også Petrus for da vi endelig fant den avkledde fruen som har sittet værfast på noen stener i mange år, så fortalte han at det var Anders som hadde skrevet eventyret om henne. Om han refererer til en av de ansatte i barnehagen sin det prøvde jeg ikke å finne ut av en gang og om det linken så er det faktisk helt greit enn så lenge. 

                           


Jeg hadde som mål å kjøpe meg en dansk strikkebok når jeg først er her nede. Derfor var bokhandlerne ved det Runde tårn neste stopp. Ved tårnet så gadd ingen av gutta å ta turen opp på toppen og bokhandleren hadde ikke boka. Jeg tok et bilde som dokumentasjon på at vi var på utsiden av tårnet som i utgangspunktet var tenkt som klokkertårn til sen bakenforliggende kirken. Vi var der og Pertrus har sett tårnet hvor Karsten, Petra og undertegnede har vært på toppen. 

Dette var et lite glimt fra dagens tur med barn, jeg håper og tror at det kommer flere reisebrev med det første. Om du pleier å være i København, hva fyller dere dagene med?


Petrine :) 








torsdag 10. april 2014

Hva sa du egentlig?





Noen ganger så kanjeg bli spinnvill av meg selv.
Vi var på fjellet for noen uker side. Petrus spurte da om vi ikke kunne sove der, -  ALLTID!!

Dermed var tankekarusellen i gang: 
- Jeg funderte på hva han sa til meg da han fortalte at han hadde lyst til å bo på fjellet 

Jeg satt det i sammenheng med at det var så gøy med snø at han kunne tenke seg å leke i den hele dagen og hver dag.
Jeg lurte på om han synes det var godt å slippe avbrudd som for eksempel  å gå på besøk, gå tur med hunden,  å dra til butikken osv.
Kanskje han digget at vi voksne ikke var opptatt av vaskemaskiner, oppvaksmaskiner og andre trivielle ting?
 Eller var en indre jubel over å ha begge foreldrene og hunden med på alt han holdt på med hele helgen?
Mulig det rett og slett er så enkelt som at han synes det er kjekt på hytta og at han derfor kan tenke seg å bo der?




Hjelpes, sånne ting kan jeg bli gående å grunne på. Det er jo ikke rart at jeg må skrive ned alt etter at jeg ble mamma. Det er jo mange ting som skal huskes, planlegges og fylles med kjærlighet. Så mange at jeg må bruke penn og papir for å holde orden på alt som jeg holdt rede på i hodet i PrePetrustiden.
Tross at det er fult i min private harddisk, så kan jeg bli gående å lage lange tankerekker av en setning som ble formulert i nuet,
- i et øyblikk med røde kinn og en kropp full av morsomme erfaringer ute i snøen. 




Er det bare jeg som kan få hangups på ulike tanker? 

Petrine