onsdag 1. juli 2015

Da mor og barn ble forenet igjen

                                      
      

Det hele startet da den lille nysgjerrige fant et lite hull i nettingen og vips så var den vekk. Den var ikke utstyrt med GPS, kart eller kompass på oppdagelsesferden sin. Dermed var den store redningsaksjonen var utløst. Et lite barn, av sorten sel, hadde i en alder av seks dager forvillet seg fra mammaen sin og inn til marsvinene. Nå er det danske ordet marsvin ikke forveksles med gnagere, da det faktisk er snakk om delfiner. De svømte stresset rundt, mens mammaen sikkert var redd om barnet sitt. Det lille barnet som faktisk kunne svømme etter fem minutter i livet. kke snakk om svømmekurs der i basenget, men en instruksjon i kart og kompass hadde kanskje vært tingen? Både dyr og mennesker var nemlig stresset under den store seljakten. Delfiner er normalt sky og med mennesker, nett og dykkere i bassenget og under brygga hadde de et høyt kortesolnivå. Og hvordan var det med mammaen, hun hadde nok både melkespreng og hjertesår, mens den lille kanskje både var redd og utsultet? Hva vet jeg"? Sannheten var jo at matfatet og selbabyen befant seg på hvert sitt sted, i hvert sitt basseng, faktisk. Og, vi befant oss på akvariet i Kerteminde der vi ikke kom ut til seler eller delfiner under den store jakten. Men vi fikk sitte inne å se at mor og barn ble forent igjen. 


                         NN nn
           

Etter totimers jakt svømte heldigvis den lille babyen over et nett som de tobente kunne løfte opp før de fraktet den lille over til mammaens trygge favn. Mammaen tok seg god tid til å kose med den lille før hun ga den mat. Mitt mammahjertet gledet seg over gjenforeningen og over at vi kunne komme ut for å se på dyrene i bassengene, 



-og hvor jeg så krabbe nummer fire vant krabbeløpet. Det var syv som stilte til start! Den fjerde sto helt stille, lenge, mens de andre nærmet seg vannkanten sakte og sikkert, og plutselig satt den inn et racergir, løp forbi alle andre og plasket i vannet som den suverene vinner. Det helt uten å ha bedt om å bli med på konkurransen, og helt sikkert lykkelig for å komme ut i det våte element igjen. 

                                        


Akvariet i Kerteminde er verdt et besøk, også når det ikke er redningsaksjoner på gang. Mest av alt fordi det var hyggelig å sitte i sola å se på dyrene som svømte rundt. Det om du spør du meg. Spør du gutta så var det nok alt du kunne se under vannet, alt du kunne lære og Petrus digget Krabbeløpet. Petrinemannen tror jeg digget at det var wifi der, og han mener han ikke er avhengig i nettet :) 

Petrine 

1 kommentar:

  1. Haha, jeg har funnet ut at powerbanks er like nødvendig som vannflaska..... så veldig kos ut det der!

    SvarSlett