Skal man tro på magefølsen når man ser et bilde?

Jeg så bilde av deg igjen, 

- og jeg lurer på hvordan du har det!!

Du står der med en leke i hånden!

Du smiler, 

men kroppen din mangler bevegelse 

og øynene dine mangler liv. 

Jeg tenker det oftere og oftere! 

Jeg tenker at du ikke får vært det barnet du er. 

Hva er det som gjør at et lite barn ser redd ut for leken 

og ser hemmet ut i forhold til glede?

Jeg ser på bilde av deg. 

Jeg blir bekymret, 

- barn skal være glade, 

i bevegelse 

og i lek,

-  skal de ikke? 

Jeg ser på bilde av deg, 

- magefølelsen min sier at du ikke har det bra, 

men kontakter man barnevernet på grunnlag av et bilde? 

Eller?

Jeg ser på bildet av deg

og jeg vet at jeg må gjøre noe. 

Du fortjener latter, kroppsbeherskelse, lek 

og sosiale opplevelser med andre barn. 

Du trenger å våkne til liv. 

Jeg ser et bilde av deg igjen.... 

Petrine 

Den ene, - gir næring til løvetannbarnet

Det her skal ikke bli en avhandling om oppvekstmiljø.
Det skal ikke handle om alle de som trenger trygge voksen
inn i barnedommen sin,
og hvorfor!
Det skal ikke være et særlig faglig innlegg.
Det skal bare fortelle om at Unicef har en oppfordring ute om dagen:
Den ene.

Kampanjen er iverksatt for å fortelle oss voksne
at vi kan være eller kanskje er den ene for de barn
som trenger en ekstra voksen å lene seg til.
Så møt alle med et hei, et åpent sinn
og ikke minst med respekt.
Kanskje du er den viktige voksen for
et barn, uten at du vet det !
Forsking viser nemlig at de som vokser,
 tross dårlige kår,
er at de har minst en voksen som sender litt sollys
på dem.
Slik kan løvetannbarna klare seg.
Alle trenger å bli sett,
og ikke alle foreldre har mulighet til å se.

Her er en liten filmsnutt fra kampajen.
Den handler om å se bakenfor :

En liten sommerlig oppfordring:
Ta vare på hverandre :)
Linken til kampanjen finner du her

Petrine :)