Da jeg vokste opp så var vi ofte på tur. Om vinteren så var det
alltid snø,
- i alle fall i min hukommelse, og vi var å finne i marka med ski på bena. På hjemmebane så ble vi observert med akebrett om vi ikke sto vi på langrennski eller miniski og laget hopp eller slalåmløype i bakkene rundt huset. På sommeren så var vi på båttur, på stranden eller ved en eller annen elv og om høsten så var i vi marka med bøtter og spann for å sikre oss bær til høstens pannekaker og middagsretter. Dette har nok påvikret mitt forhold til uteliv Jeg synes det er godt å være ute. naturen gir ro til tanker og plass til beveglese. Frem til Petrus ble født så gikk jeg daglig en lang tur i naturen, men det har dessverre avgått i stillhet.
Da jeg arbeidet i barnehage så hadde vi fokus på uteliv. Vi var minst to dager i uka på tur i skogen, - og i det området barnehagen lå så var det ulent terreng med både fjell og mose som skogsbunn. Vi hadde som mål å la barna få bruke naturen som lekeplass, fordi vi opplevde at barn lekte på en annen måte og de lekte med flere enn innenfor barnehagens gjerde. Vi erfarte også at barna ikke trengte andre leker når de var i naturen, fordi de var nysgjerrige, kreative, forskende og aktive blant trær og koller. Barna fikk dermed gode rammer for å bygge vennskap, for i tilegne seg kunnskap om naturen og for å utvikle gode motoriske ferdigheter. De ble gode til å klatre, til å balansere og til å beregne avstand der de hoppet fra sten til sten, der de kjørte buss på en veltet trestamme og der de laget en leilighet på en liten fjellhylle. Etter å ha vært delaktig i å starte opp og drive en barnehageavdeling som bare holdt til i en lavvo i marka så ble jeg overbevist om at naturen gir de beste rammene for motorisk aktivitet og fysisk utvikling der de beveger seg i ulent terreng. Vi hadde et barn som gikk til fysioterrapeut, på grunn av en sen motorisk utvikling, flere ganger i uken. I løpet av et par måneder med daglig bevegelse i skogen, på ulik bunn og med store variasjoner i terrenget så kunne barnet rett og slett slutte med de hyppige fysioterapibesøkene. Erfaringene naturen kan tilby barna en opplevelse av mestring gjennom ulike aktiviteter. Det resulterer av at de får styrket både selvbildet og selvtilitten.
 |
| Mat lages likergjere ute som inne |
Et annet fenomen som dukket opp i utebarnehagen var at det ikke var sykdom blant barna der. Det var bare en håndfull sykedager på alle barna tilsammen, - noe som var langt, langt, langt under sykefraværet til de barna som var i resten av barneahgen som hadde avdelinger innomhus. Jeg tar meg derfor den store frihet å konkludere med at barn som har en god fysikk får en fysisk og psykisk helse. Disse konklusjenene gjør at jeg med hånden på hjertet forteller at jeg hadde valgt en ordentlig utebarnehage/lavo- barnehage til Petrus, men den finnes ikke i vår kommune.
På hjemmebarn så har vi ikke så mange barn å spille på lag med som de har i barnehagen, - men forøvrig så ligger naturen klar til lek, avslapping og aktivitet for hele familien.Man kan velge å lage en leirplass og invitere andre barnefamilier dit. Da vil nok barna automatisk begynne å leke av seg selv. Har du ingen andre barn enn et med så vil det sannsynlig starte en lek, men det kan også tenkes at det trenger tips til hva det kan gjøre. (Jeg må understreke at jeg synes at man skal la barna forøke å finne på noe selv før man kommer med forslag til aktiviteter, - bevar leken, bevar kreativiteten og bevar evnen til å planelegge og
gjennomføre en aktivitet)
 |
| Mengelvare: snø.... venter og venter |
Jeg ramser opp en liten liste med tips til aktiviteter her:
1) Vi har godt hell med at Petrus er utstyrt med et kamera. Han finner ofte en ting han har lyst til å forevige. en dag kan det være biller som han finder under en steiner, andre ganger kan det være sopper, blader, båter, fisker også videre. Han krabber , klatrer og kryper og vi ser på bildene hjemme. Det gir oss både stunder med samtaler og vi kan finne på å artsbestemmelse hva vi har sett.
2) Vende på steiner. Hva er under de, - og om man har et forstørrelsesglass så får man studert de uten å ta de bort fra miljøet sitt. Det er en enkel, spennende og enkel aktivitet
3) Klatre opp en fjellskrent
4) Tenne bål ( om det er innafor i forhold til tillatelse) . et bål skaper stemning, det gir varme, det gir rammer for matlaging og det er samlende
5) Hoppe fra sten til sten eller ikke tråkke på bakken
6) Finne et tre med tette grener og lage hytte under det. MAn kan også lage en gapahuk, eller en hytte av kvister og greiner.
7) Spikke, hogge og sage. Bruke av verktøy. Petrus holder seg i aktivitet og har utallige prosjekt om han får tildelt en sag eller en kniv. Før vi dro til barnehagen i morges så fortalte han at han ønsket seg en liten øks. Da vi drev utebarnehagen så hadde barna tilgang til både øks og kniv, - og det gikk litt plaster de første to ukene på barnehageåret, og da ver det ikke snakk om store skader, men etter vhert så var barnå kjempe gode på å beherske verktøyet.
8) Fiske Er man ved vannet, ved sjøen eller ved en elv så er det stas å fiske både fisk og krabber. Det krever ikke masse utstyr, da man kommer langt med et snøre, en krok, dupp og en pinne. Marken eller skjellene til agn må man finne der man er.
9) Ake har man snø, et akebrett, en plastpose eller en bukse med plast i baken så har man et godt utgangspunkt for å kjenne på farten og gleden ned store eller små bakker.
10) Gå på ski
13) Topptur eller gå til et fastsatt mål
14) lage snøhytte, snømann, hule eller iglo
15) Lage snølykt
15) Male med vannfarger på snøen
16) Finne skjell på stranden
17) Klatre i klær
18) Balansere på et veltet tre
!9) Plukke blomster, sopp eller bær
20) Rett og slett være i beveglese og ta livet og opplevelsene som de faller seg
Hm, kanskje vi skal ta oss en tur ut i naturen i helgen?
Petrine :)
