I dagens Moss avis var det et lesrbrev fra en gutt som er funksjonhemmet.
Og jeg synes det var så hyggelig at jeg deler det med dere.
Og det viser seg at det er små ting som oppleves som ekstra service:
Det finnes en drosjesjåfør i Moss
som i blant hente min funskjenshemmede sønn
og kjører han til skolen.
Georg er en drosjesjåfør som stanser motoren
utenfor huset vårt
og smilende spretter ut av bilen
og går min sønn i møte.
Nei, men er det kammeraten min da?
Har du noe å fortelle meg i dag da?
Sønnen min hører stemmen hans og begynner å le:
Det er jo Georg, mamma! Tenk det var Gerog da?"
Min sønn kaster seg i armene hans,
og rekker knapt å si ha det
til sim mor
før de to vennene kjører avgårde.
For en start på dagen!
Både for oss
og for vår sønn-
Den ofte noe vanskelige overgangen
fra hjem til skole
er snudd til et øyeblikk av lykke!
I dag ville min sønn
av vi skulle si det til avisen.
Så her kommer hans ord:
Til Georg!
Du er så snill. Når det er du som henter meg blir jeg kjempegald!
Du vet at jeg sparer på spektralsteiner og diamanter. Også prater
vi sammen hele veien til skolen. Også er du så blid og får meg til å le.
Du er den beste drosjesjåføren i hele verden!"
Takk til deg, Georg,
for at du yter det lille ekstra,
en liten hendelse i stort perspektiv,
så uendelig viktig
og stort i øyeblikket.
Sitat Moss-avis.no. Linken til innlegget er her
Honnør til alle som
ser og er tilstede for
menneskene de møter hver dag,
på jobb og hjemme.
Og stor honnør til denne taxisjåføren!!
Petrine :)
