.gif) |
| via |
Vi har fått nye beboere i huset.
De finnes ikke om dagen, men de har en tendens til å dukke opp hver natt. De sniker seg inn på Petrus sitt soverom. De tar trofast bolig under sengen hans, noe som gjør at han både står opp og slår på lyset i løpet av den tiden han frem til nå har sovet i ett. Det vil si om natten. De dukket faktisk opp etter at han ble operert for mandler og polypper i januar, så undertegnede undrer seg over at sykehuset ikke har etterlyst noen ildsprutende vesener. De må jo ha blitt med derfra.
Da jeg arbeidet i barnehage, så dukket dette fenomenet opp samtidig som spørsmål om døden. Det vil si når barnet begynte å nærme seg fire år. Det virker som om det er da de har et godt nok språk til å reflektere og at de da får evnen til å trekke egne slutninger. De tenker fortsatt konkret og de har ikke nok erfaringer til å skille fantasi og virklighet. Det gjør at de kan bli utrygge og redde. Det er nemlig vanlig å være redd for ytre ting. Det er derfor reelt med monstre under senga, i skapet eller andre steder.
Ved 5 - 6 års alder så begynner barna å orientere seg ut i verden og da kan de bli mer redd for naturkatastrofer, sykdommer og døden enn for monstre og andre udyr. Angsten eller redselen vil forandre seg i takt med hvor mye barnet får med seg av verden utenfor. Barnets sårbarhet er med på å styre hvor stort tak redselen får, men felles for alle er at trygghet er med på dempe redselen.
Jeg tenker at å snakke med barnet om det de er redde for vil kunne hjelpe de til å forstå sin egen redsel og kanskje forstå at de ikke er alene om å få mareritt eller skumle tanker. Om vi som voksne klarer å sette oss inn i barnets perspektiv og ikke blir skremt av det barna forteller så tenker jeg at vi skaper et miljø for å la barnet komme med redslene sine etter hvert som de dukker opp. Troll sprekker jo om det utsettes for dagslys, og på samme måter kan monstre forsvinne om man får snakket om de.
 |
| via |
Vi snakker om drager her i huset.
Vi er enige om at de ikke finnes,
- i alle fall om dagen.
De har fortsatt en tendens til å dukke opp om natten,
- enn så lenge!
Finnes det monstre hos dere?
Petrine
Storebror på tre sover foreløpig som en engel, men han vil ha nattlyset på og når vi leser skumle (i hans øyne) eventyr før leggetid bruker han litt tid på å prate om det. Her om dagen leste vi faktisk en bok om drager og andre monstre under sengen til hovedpersonen, men heldigvis endte historien med at alle sammen fant et annet sted å tilbringe natten (jeg var litt redd der et øyeblikk for at jeg berøvet oss alle nattesøvnen ved å lese den historien...). Enn så lenge nyter vi freden altså, men jeg er forberedt på at nattevandringen kommer på et tidspunkt....! :-) Fin kveld til deg!
SvarSlett