onsdag 23. september 2015

Om bloggingen som glepper, om lesere som forsvinner og om hytter



Seriøst. 
Jeg har et bedrøvlig lesetall på bloggen min. 
Hva har skjedd på veien gjennom livet, 
den veien hvor bloggingen glapp,
 hvor sykdom, død, konflikter og vannlekkasje har tatt energi og tanker? 

Hva skjedde egentlig da jeg sluttet å være på plass i bloggingen, 
da jeg glapp ut av teksten og innleggene ble noe jeg bare skulle legge ut? 
Hva skjedde egentlig? 

Det som skjedde var at jeg gikk tom,
livet ble for mye 
og leserne forsvant. 


Nå prøver jeg å forholde meg til disse ordene: 

Gud, 
gi meg slik sinnsro til å godta de ting jeg ikke kan forandre, 
mot til å forandre ting jeg kan 
og forstand til å forstå forskjellen. 

Jeg famler for å finne roen, for å la ting seile sin egen sjø og prøver å ta mot til meg for å gjøre en forskjell. Jeg gjør ofte en forskjell på jobb, jeg vet jeg kan lirke frem en forandring på jobben, her på hjemmebane og nå leter jeg etter stemmen min, slik at jeg kan gjøre en forandring her på bloggen. 
Det innebærer at jeg må blogge mer, jeg må finne temaene (eller de finner jeg, de handler om å rable det ned) og ikke må seile fra side til side i cyberverden.  
I dag for eksempel!!
- da lurte jeg å hvordan folk får tid til å blogge, 
hvordan de dag etter dag stiller med gode blogginnlegg og flotte bilder. 
 Da satt jeg meg ned ved macen. 
Plutselig så tok jeg meg selv i å være midt i et helt nytt prosjekt, 
et prosjekt med hele meg. 

Furutangen funnet på Familiehytta sine sider 

Jeg lette etter hytte. 

Petrus ønsker at vi flytter til snøen om vinteren og bor her nede om sommeren. Han liker å være på fjellet og han elsker livet ved kysten, - og han vet å sette ord på det. 
Det har fått meg til å tenke på å kjøpe hytte. 

Jeg ønsker å ha et sted hvor Petrus kan skape minner, et sted han kommer tilbake til og som gir han glede. Det har fått meg til å tenke på å kjøpe hytte. 

I barndommen så dro vi igjen og igjen til familien i Trysil. Det ble et sted jeg forbinder med ferie, et sted jeg skapte minner og et sted jeg var med familie. Og, nettopp familie er nok hovedgrunnen til at jeg har lyst på hytte. Sannheten er nemlig at jeg har savnet familie etter at jeg mistet begge foreldrene mine. Er enebarn.  Jeg ønsker å komme nærmere de jeg har igjen, de som ønsker meg velkommen, som har vært en del av livet mitt og av oppveksten min. De som blir glad for et besøk. Jeg ønsker å komme så nærme at det er enkelt å stikke innom, jeg ønsker å være på et sted hvor det er enkelt å vise Petrus en del av mine barndomsopplevelser og jeg ønsker å være i nærheten av snø og skiløyper. Det er nok ikke bare Petrus som har lyst på skiløyper om vinteren.
Det er det som virkelig har fått meg til å tenke på hytte.
- og vi har sett på tomt 



Og etter en slik lang tankerekke var det gjort. Bloggingen ble satt litt til side! Jeg slapp å formulere meg da jeg i stedet var inne på den ene hytteleverandøren etter den andre. 
Jeg tok meg i å se på planløsninger og kvadratmeter, på priser og interiør
og jeg drømte meg bort når jeg så på bilder av praktiske innredninger, flott beliggenhet og nydelige skiløyper. 

Jeg tror jeg kom til at jeg må være mer tilstede i bloggingen, at jeg må få hjelp til å få lesere tilbake og at jeg trenger tips til hva som er gode innlegg. Jeg kommer nemlig ikke til å gi meg, for når jeg skriver og er engasjert så flyr tiden og tastaturet i fri flyt. Jeg får energi og slapper av. Dermed må jeg bestemme meg for om hytte er det vi vil gå for og hvilken! Jeg tror også jeg må skru av facebook, google og andre mer eller mindre viktige ting som krever min oppmerksomhet og jeg må prøve å holde fokus. 

Og har du tips om billige, greie og pålitelige hytteutbyggerfirmaer så tar jeg de gjerne i mot
- og sevfølgelig hjelp til hva som funker ikke funker på bloggen, hvor jeg finner leserne igjen om jeg ikke skal lete under hver stein :) 

- og jeg regner med at det er flere enn meg som tar en rundreise på ulike websider mens de egentlig skal holde på med noen annet? 

Petrine 

11 kommentarer:

  1. Jeg har sett at veldig mange jeg har besøkt gjennom flere år det siste halve året har få eller ingen kommentarer. Jeg tror det skyldes at folks fokus er på Instagram og ikke at tekstene ikke er bra nok. jeg har ofte tenkt at det burde vært en hurtigtast også under blogginnlegg for å bare gi et livstegn: Jeg har lest, Jeg er enig eller noe slikt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg har hørt at 2015 ikke er kommentarenes år, men det er på statistikken jeg ser at lesertallet er på vei ned. Ikke at jeg har gjort slt for mye for å beholde de heller. Jeg har væt sporadisk innom. Den hurtigtasten hadde vært kjekk

      Slett
  2. Enig med Åshild. Jeg skule gjerne hatt en sånn knapp for å gi livstegn. For når jeg sitter og ammer som nå og leser på mobil så blir det ofte at man tenker: der må jeg inn å kommentere litt etterpå, med to hender på macen. Men så blir det liksom aldri noen etterpå..

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette etterpå sliter jeg med også på sms. Så til og med der glipper det for meg noen ganger...

      Hadde likt denne knappen jeg også :)

      Slett
  3. Jeg installerte tomler, men det funker sånn cirka bare halvveis. Jeg vet jeg har mer enn tre lesere inne per dag. Men jeg har heller ikke den store skaren av lesere, så jeg følger med og ser om jeg finner noen tips her!

    SvarSlett
    Svar
    1. De store tipsene har uteblitt, men jeg deler gjerne om jeg får de :)

      Slett
  4. Det er som de andre sier... Jeg leser som regel på toget eller trikken, og så laster ikke siden riktig eller et eller annet som går galt fordi jeg er på mobilen, og så glemmer jeg litt at jeg skulle kommentere, pluss at det er litt tungvint (det vanskeligste er faktisk å fylle ut infoen for å få lov til å kommentere -- pluss at jeg noen gang gjør et eller annet feil som gjør at alt jeg har skrevet blir borte, og da orker jeg rett og slett ikke prøve på nytt), men jeg leser altså, jeg er bare superdårlig til å kommentere... ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kommenterer altså ikke alle innlegg jeg leser jeg heller, men det er statistikken som viser lavere lesetall..

      Slett
  5. Hei!!

    Jeg skjønner deg godt med bloggfrustrasjonen. Har hatt det sånn selv, men den siste måneden har det blitt gøy igjen! Det kjennes veldig godt.

    Vet ikke hvordan man finner lesere og "bygger opp" bloggen. Jeg prøver besøke dem som besøker meg og så lenker jeg til innleggene mine i forskjellige bloggrupper på Facebook. Prøver også å si hei til dem jeg besøker bloggene til. Og så prøver jeg å ikke tenke statistikk, men heller på hva jeg vil formidle.

    Tror en bare må holde på sånn og så lære seg SEO.

    Og ikke gjøre bloggingen så viktig at gleden forsvinner..

    Lykke til iallfall. Vet ikke om du har skrevet mer enn før, men jeg vender stadig tilbake til deg og det er fint!

    SvarSlett
    Svar
    1. SÅ bra at det er gøy med bloggingen igjen. Da treffes vi mer på hverandre. jeg har slyt, men det er noe med tid og struktur. Jeg jobber med saken, - og tenker at lesere kommer etterhvert, selv om jeg tenker at noen har fått gratisreklame i form av andre medier eller i form av å bli spredd av andre... men dette seq, det fatter jeg ingenting av, -og det skal vel kanskej ikke overstyre lysten til å skrive?

      Da jeg startet å blogge så følte jeg det var liv i bloggen også fordi det var lettvint å skrive, men som sagt, jeg har ikke klart å mene noe de siste årene, både fordi hjernen og følelesene ikke har strukket til, og fordi jeg er mer slipt i kantene nå enn da jeg var ung.

      Jeg stikker innom deg stadig og liker det.

      Slett