Til deg med barnet på armen..

I dag har jeg rett og slett vært på tyveritokt. 

Jeg velger å referere et dikt jeg fant på fjesboka. 

Når jeg vrir tommeltotter eller drar meg i håret fordi vi er på kollisjonskurs i meninger, 

poden og jeg, 

så er det vanskelig å huske på at målet med meningsytringene er at min lille pode skal bli 

en likanes og velfungerende voksen mann, - med venner, familie, i jobb og i samfunnet forøvrig. 

via

Blå kors er min arbeidgiver og de har en kampaje om dagen som handler om at barndommen varer livet ut, og sannheten er at den faktisk varer til neste generasjon også. Vi viderefører jo våre erfaringer til de som kommer etter oss. Mange erfaringer, mye kunnskap og kompetanse skaffes gjennom barndommen. Når jeg tenker disse tankerekkene kan jeg kjenne at jeg blir helt matt, 

- det er så mye lettere å forholde seg til dagen i dag 

og de hendelser vi fortløpende forholder oss til. 

Diktet jeg har lånt er følgende: 

Du holder et barn på armen, 

et barn som du kaller ditt. 

Men, barnet kan ingen eie, 

du får bare låne det litt. 

Og den som har lånt deg barnet 

ja, det er nok barnet selv. 

Og ønsker som takk for lånet, 

et varsomt og vakkert stell 

Men, barnet skal gis tilbake, 

slik det ble lånt deg en gang. 

ikke som halvvoksne ungdom, 

men slik som det er i ditt fang. 

Derfor må barnet leveres 

tilbake hver dag og kveld. 

Bare ved det kan det vokse 

i tillitt til deg og seg selv. 

Barnet må alltid få leve 

i samsvar med det det er 

i følge med egne vokster 

og noen som har det  kjær. 

Og da må du vite og følge

barnet ditt vennlig og pent. 

hver eneste stund som kommer 

for siden , - kan det være for sent. 

For livet er ikke enkelt

og feil kan du gjøre støtt

Valg må du ofte gjøre

i hverdagen travel og trøtt. 

og kanskje vil tvilen komme

over deg vond og viktig. 

Men alt du gjør av godhet

vil sikkert bli godt og riktig. 

og husk at hver dag som kommer 

skal bli til en dag som har gått 

Gjør alle til lysende minner 

som stjerner på himmelblått. 

GO så kan du takke for lånet 

- når barnet er voksen blitt

og klarer seg uten din støtte 

først da er det riktig ditt. 

Diktet er skrevet av Ivar Haugen, 

og var status på Pedagogisk Psykologisk tjenste sin facebookside. 

Petrine