Den første løvetann

I går kom Petrus med en hilsen til sin mamma. 

Langt inne i den lukkede hånden hadde han skatten. 

Det var en "Båmst", 

en gul og pjuskete løvetann! 

eller det vil si hodet av en løvetann. 

Det lå to halveise smørblomstknopper i hånden også. 

Og mamma - hjertet smeltet, 

før hun puttet de i en liten lysestake. 

De ville nemlig forsvunnet helt 

i selv den minste vasen jeg har. 

Og jeg tenkte på følgende sang :

Den første løvetann

Det stod en liten løvetann

så freidig og tilfreds

på landeveiens grøftekant med

sølevann til knes

.Et bustehue lyste gult:

Å nei, hvor jeg er fin

Den hadde

nettopp speilet seg

i sølepytten sin.

I grøfta gikk en liten pjokk, 

som

pjokker ofte går,

i våt og skitten kjeledress, med gult og bustet hår.

Han satte

seg i søla ned og strakte ut ei hand

og nappet opp med rot og topp

sin førsteløvetann.

                                                     På vegen kom det mange barn, 

de kvidret lyst og lett

imens de ordnet

fort og flinkt en blåveisblå bukett.

Og pjokken ropte: 

“Se på meg, hva jeg har

funnet her!

”Men barna bare lo og sa : 

“Så pjuskete den er!”

“Å nei, så menn,”sa pjokken,

“jeg skal ta den med til mor

,så sier hun at den er fin og jeg er veldig stor.

 “Det si’r hun for å trøste deg,” sa de som stod omkring

“For du er bare fire år og skjønner ingenting.”

Da stabbet pjokken hjem igjen

og snufset littegrann,

og blomsten hang med hodet ned

 og lengtet etter vann.

 Han åpnet døra

sent og tungt, og plutselig sa mor

 :“Å gid så fin en blomst du har - og nei hvor

du er stor!”

“Du si’r det bare for å trøste, du,”

sa pjokken likegla.

“Å langtifra” sa mor og lo.

“Jeg mente det jeg sa

.Det aller største mor vet om, 

er

nemlig guttemann

som kommer hjem

og har med seg 

sin første løvetann.”

Alf prøysen – Den første løvetann

Og jeg har på et eller annet vis trykket på bakgrunnsfargen til teksten, 

men i mitt forsøk på å rydde det tilbake, 

ble det enda mer rot...... 

Det begynte med at jeg tenkte gul tekst ville passe... 

Uansett ha en fin, fin innspurt på søndagen! 

Petrine :)