mandag 31. august 2015

August, takk for i år - vi sees neste år



August er en flott måned. Den er ofte fylt med varme dager og en god temperatur i fjorrden. Det nyter jeg til gangs. Denne måneden er også forbundet med skolestart, - det er da jeg treffer kollegaene mine igjen og da jeg møter en gjeng med flott norsk ungdom. De som jeg skal være sammen med i omtrent to hundre dager fremover, - spennende og staslig: Det som har vært unikt med dagene etter jeg startet å arbeide igjen er at mange av de har vært preget av sol og varme. hvilken glede? Det har nemlig gjort at jeg har holdt på feriefølelsen lengre. Vi har nemlig vært å badet nesten daglig og vi har vært på stranden så lenge vi har hatt mulighet. Her kommer en liten kavalkade fra den siste måneden



Vi har badet masse, det er fortsatt god temperatur i sjøen. 
På en av badeturene så bestemte jeg meg nesten for å bli med ei venninne å bade vinteren igjennom. Det kan være at jeg angrer eller ombestemmer meg?



Petrus og jeg var på førpremiere på Disneyfilmen Innsiden ut


Jeg traff kollegaene mine igjen etter ferien på Vann Spa, - hvor det også var en idyll å bade i sjøen tidlig, tidlig om morgenen. 



Jeg lekte med med kamera sammen med noen flotte jenter. 




Vi har hatt dyrepass i barnehagen...



...og vennetreff på stranden 


Moss fikk besøk av Sommerbåten samtidig som det var en liten musikkfestival i byen. 
Vi samlet noen mossiske øyeblikk; et av de er at Petrinemannen venter på telefon fra Hamar.


Jeg hadde en kjempefin arbeidsdag i Gamlebyen på Kostymeloftet og med guidet rundtur tiltenkt barn 

Petrus feiret femårsdagen sin litt på forhånd, med indianerbursdag... 



og han var for aller første gang på en stor fotballstadio 

August har vært en god måned, - takk for det! 
Og vi ønsker september velkommen og håper det bringes glade dager, gode øyeblikk, de beste løsningene og en haug med flaks :) å lande på bena, gjerne i luksus, er alltid velkommen :) 

Petrine :) 

lørdag 29. august 2015

Bursdag fra 1 - 15


 Om du har en gutt som har bursdag på et tidspunkt hvor huset har arvet byggestøvet fra kjøkkenet så prøver du å finne en genial løsning for feiring. 



Vi løste det ved 

1)å låne oss en lavvo. 

2) dra på Tgr for å handle litt tape og perler

3) handle  fjær på Panduro 

4) Snakke med en tidligere kollega som burde vært verdensmester i gjærbakst. 


5) lage pynt av grillpinner, fjær og treperler 

6) Smelte sjokolade i vannbad

7) Feste marshmallows til grillpinnene 

8) Dyppe marsmallowsen i sjokolade 

9) Settes i en vase til sjokoladen er stivnet 

10) sy sammen strikk til hodefjær  
11) Lage fruktspyd

12) Lage muffins og la bursdagsbarnet pynte

13) finne bilnøkkelen, kjøre til den tidligere nevnte kollegaen. Hente de deiligte, ferskeste bollene!! - og den enda bedre kringla. Jeg lyver ikke om smaken, det var faktisk slik at en av de som spiste i bursdagen kom, banket på og spurte om mer etter bursdagen var ferdig, 
14) tenne grillen 
og deretter : 
15) La bursdagen begynne 

Det gikk seg til på et vis, og det viktigste var at bursdagbarnet hadde en fin, fin opplevelse

Petrine :) 

fredag 28. august 2015

Barnevandring i Fredrikstad

Guiden på barnevandringen var anno - kledd


Hei, nå er det straks helg, - og denne helgen så står det muligheter i kø for de som vil gripe et ferdig opplegg. 

Denne vannkilden står på torget/rundkjøringen på vei inn i Gamlebyen. 


I går hadde jeg en kjempe artig arbeidsdag. For det første var vi på kostymelageret i gamlebyen,  - hvor vi kledde oss ut og opp, - lo og byttet antrekk igjen. Deretter så var vi på Barnevandring på innsiden av citadellet. Vi snakker da om den gamle delen avFredrikstad, den med trebebyggelse og som ligger på innsiden av vollane. Vi ble guidet rundt, måtte løpe, rope og gjemme oss langs brolagte gater, - vi fikk fortellinger, oppgaver og byens historie fortalt på en morsom og fargerik måte. Litt fantasi og mye fakta var innbakt i runden som tok ca tre kvarter. Vi var ikke akkurat små barn vi som fulgte guiden rundt i byen med sjørøverhatter, lyttende ører og godt humør, - men tro meg, vi koste oss. Det er synd jeg ikke fikk anbefalt denne runden tidligere, - fordi det er ikke mange dagene til man kan møte klokken tretten på Fredrikstad Museum for å bli med på en historisk og hyggelig runde. Den 31. august er det over for denne gang. Men for de det passer for, - runden er absolutt verdt å bli med på. 







På lørdag er det faktisk også mulighet til å oppleve verdens kuleste dag på Akershus festning. Det er en gratis aktivitetsdag for barn og unge. Jeg har forstått det at flere sportsklubber og andre stiller opp for å vise frem og la andre prøve deres favoritt idrett. 

torsdag 27. august 2015

Kjønn og vennskap.



"Mamma, hvor skal du i dag? "
"Jeg skal møte de jeg jobbet sammen med før." 
-"Kan, du si til bestemoren til Petra at jeg har lyst til å leke med henne igjen? Nei, det er sant hun leker bare med jenter nå.... "

Denne lille samtalen hadde jeg akkurat med Petrus. Jeg skal treffe gamle kollegaer og deriblant bestemoren til en av de vennene han har lekt godt sammen med, de årene de gikk sammen i barnehagen. Familien flyttet til en annen kommune og selvfølgelig nok så byttet hun barnehage. Noe som ble et savn for gutten her. Det var nok flere som savnet henne, - for en dag skulle avdelingen hans besøke henne. Han gledet seg.  Men, det var alle jentene som fikk være med, - og ikke Petrus. Han forsto at han ikke var jente, - og han lærte noe om kjønn og kameratskap den dagen. Vi måtte snakke om dette nå. Han sitter igjen med en forståelse om at han ikke er en verdig lekekamerat for jentene, - for han er jo gutt. 

For meg er det greit nok at alle ikke kan bli med, for meg er det greit nok at Petrus ikke får være med, men det at han lærte er absolutt ikke greit. Det er like ugreit som han hadde lært at man ikke leker med barn med annen bakgrunn, med en annen hudfarge, på en annen alder og alt som kan være ulikt. 

Jeg får tenke gjennom hvordan jeg ordlegger med fremover... og jeg håper at de som velger for de små trår varsomt i det man begrunner valgene sine. For de små oppfatter kanskje noe annet enn det vi har tenkt. Det hadde ikke rablet meg inn en gang at han den dagen fant ut at det var forskjell på om man var gutt og jente i forhold til kameratskap. Jeg tror ikke han hadde vurdert at det var forskjell i det hele tatt.

Får tenke før jeg svarer. 
Holdninger bygges jo på små ord og handlinger... 

Petrine 

tirsdag 25. august 2015

Lykke er




Lykke er 
- å få rennende vann i krana å kjøkkenet, å kunne sette på vaske- og oppvaskmaskinen og bytte ut engangsservice med porselen og keramikk. 

- å få en sommer kastet på oss i august.  Den gir oss feriefølelse, venntreff, bading og strandturer selv om arbeidsåret er godt i gang. 

- å holde på den gode følelsen som disse hendelsene skaper. 

Petrine :) 

søndag 23. august 2015

Heier vi ubevisst på det billedskjønne?

Hva er vakkert, er det en solnedgang?

Da jeg kom på jobb her en dag så ble jeg møtt av en kollega som fortalte meg at hun syntes at gutten vår var så pen, at han hadde vakre trekk og at han var fotogen. Jeg måtte takke, - og synes det er hyggelig at noen liker den fargerike fyren som har fått meg til å gå over fjell og faktisk opp i flint.

Det er ikke første gang jeg hører dette. Jeg har hørt det mange ganger før. Allerede da han lå på spebarnsintensiven sa personalet at han hadde utseende med seg. Da jeg omsider fikk ta han med meg ned på barsel så kom de ansatte inn for å se på den "pene babyen" som de kalte han. Og de var enstemmige i at han var vakker. Og, jeg, - jeg kunne ikke se det. Jeg var mer forundret over at han, på et sted hvor det daglig kom babyer til verden, tiltrakk seg deres oppmerksomhet.

Jeg, som hadde vært redd for å ikke like gutten min på forhånd, så en baby som jeg på mange måter kjente igjen og som helt selvfølgelig skulle være slik han var. For det var slik jeg tenkte, - der han lå med kullsvart hår og gulsotgylden hud, - at det er akkurat slik du er og skal være. Utover det så var jeg mest opptatt av at den lille gutten skulle komme seg, at han helst skulle begynne å suge slik at det ble enklere å få i han mat og så observerte jeg at han hadde hendene knyttet med tommelen opp mellom pekefinger og ringfinger. Det er faktisk en yrkesskade, spesialpedagogen i meg var opptatt av om dette var et tegn på Celebral Parese fordi han hadde en tøff vei ut i denne verden. Jeg var dermed mest opptatt av den lille sitt ve og vel, samt å bli kjent med han.

En sommerfugl ? 
Nå må jeg innrømme at også jeg synes pjokken vår er vakker. Jeg elsker hans kreative løsninger, hans allsidige fantasihistorier, hans oppfattelse og innstilling til verden, hans klingende latter og hans livsglede i ordets rette forstand: Alt det som gjør han til verdens vakreste i mine øyne.. Det er en glede å følge en som er forskende, på full fart, fremover i livet. Med boblende latter og en styrke som kommer til uttrykk i meninger, i kroppspråk og lyd, så former han mammarollen til en nyanserik glede og til tider prøvelse.

Nå begynte jeg ikke dette innlegget for å skryte av gutten min. Han er en flott fyr, og jeg digger han på samme måte som alle mammaer synes om barna sine. De er, og skal være, vakre i våre/deres øyne. Spørsmålet er hva man bygger denne skjønnheten på. Og som dere forstår så heier jeg på gode egenskaper fremfor utseende. Jeg leste Bondekonas innlegg om at "Vakre barn har det best" hvor hun fortalte om at hun som barn følte seg stygg. Ikke fordi hun var stygg, men fordi hun hadde en billedskjønn venninne. Da de var i butikken fikk alltid venninna hjelp først og det var alltid hun som fikk oppmerksomhet og ble snakket til av de voksne. Tilbakemeldingene venninnen fikk førte til at hun fikk et dårlig bilde av seg selv, - og det var nettopp det at hun ikke fikk høre om hva som var vakkert med henns som gjorde at hun fikk et feil bilde på seg selv. Ingen uttalte nemlig noen ganng at hun var stygg. . Da jeg leste innlegget så tenkte jeg på min egen rolle som arbeidstaker:  - Er det slik at jeg ubevisst har gitt de med pene og ryddige trekk mest oppmerksomhet? Er det de jeg har anerkjent mest og derigjennom heiet mest på? Det er jo slik at vi alle er avhengig av å bli sett for å vokse. Og jeg håper inderlig ikke at det er sik.

Friske røde bær? 


Når jeg tenker tilbake til de barna jeg har synes har vært vakre så er det alle de jeg har brukt tid med og som jeg har blitt kjent med. Det er når jeg har sett hvem de er, deres egenskaper og personlighet at jeg virkelig har  sett skjønnheten deres, - og da spiller det ingen rolle om hvordan man ser ut. Faktisk!! Et tips jeg fikk på høgskolen var at om du ikke følte at du likte et barn, så skulle du bruke tid sammen med det, det ville gjøre at vi ville få et bedre og varmere inntrykk av de, - og tro meg det er slik. Det er slik at mennesker vi kjenner er flottere enn de vi ikke kjenner. Og med hånde på hjertet så vet jeg om en haug mennesker som er vakre uansett hvordan de ser ut.

Min bønn er at vi går på skjønnhetsjakt hos alle personer, at vi hilser på alle - og at vi jakter på på hva som gjør hver enkelt til hvem de er. Våre møter er nemlig med på å forme den enkeltes oppfattelse av seg selv. Personlig skal jeg forsøke å være bevisst om jeg lar ytre skjønnhet påvirke hvordan jeg møter enkeltpersoner.

og kan vi se skjønneheten i alle Askepotter? 


Nå må jeg i siste omgang innrømme noe: Det er hyggelig med positiver tilbakemeldinger på utseende til gutten min, men jeg håper at han mest blir møtt ut fra hvem han er, hva han gjør og hvilket inntrykk vi får av han gjennom å være sammen med han. Mitt mål fra i dag er å være bevisst hvem jeg gir umiddelbar oppmerksomhet og om det er koblet til utseende. Jeg har jo et ansvar derjeg møter en hel gjeng hver eneste dag.

Hvordan er det, har utseende noe å si når du møter andre? Du behøver ikke å svare, men la oss slå et slag for å se alle og ikke bare den som har noen jevne og vakre trekk.

Petrine :)

tirsdag 18. august 2015

Impulsivt irritert....



Jeg kjenner at jeg blir irritert... jeg ble så impuls irritert at jeg ikke hørte ordentlig etter, så jeg skriver fordi jeg oppfattet at en barnehage har digital dokumentasjon som en stor del av barnehagedagen. På det grunnlaget ble innlegget skrevet i et forrykende tempo. Det er lenge siden jeg har blitt så impulsivt engasjert så jeg lar det stå..

Jeg kjenner jeg blir irritert..
Jeg ser på dagsrevyen. En barnehage har utvidet en lovpålagt dokumentasjon til det glade vannvidd.  Gjennom dagen sender de en dagbok om matinntak, bleieskift og soving per sms, samtidig som mms er et daglig verktøy for å bekrefte at barnet har det bra, hva de gjør og hvilke aktiviteter den lille er med på. Jeg ble irritert over at den digitale hverdagen skal få så stor plass blant de minste i en institusjon hvor jeg synes at det viktigste stedet personalet skal være er sammen med barna. Det vil si at jeg ikke synes at man skal bruke tiden til å sende sms, film, bilder eller what ever til foreldre fra barnehagen. Jeg synes det er et godt hjelpemiddel i en periode der barn og foreldre trenger å bli trygge. For foreldre kan det være betryggende å se at barnet er i lek, at det spiser eller viser at det er fornøyd på en annen måte, men at man trenger en oppdatering fra hvert bleieskift, at man skal sette av et av personale for å sende film på facebook eller andre sosiale medier provoserer meg. Jeg tror ikke at jeg hadde satt pris på tre hundre meldinger om at Petrus  har valgt leverpostei på brødskiva i dag også. Han skal jo faktisk være noen år i barnehagen. Seriøst, jeg betaler for at personalet skal legge tilrette for lek og utvikling og for at barnet skal være i samspill med mitt barn. Og da mener jeg ikke bak en skjerm, ala ipad eller telefon. Jeg vet at samspill er viktig for utvikling, jeg vet at barn hele tiden er ute etter å bli bekreftet og jeg vet at barn leser blikkene og kroppsspråket vårt for å korrigere sin egen atferd, for å skape kontakt og trygghet og for å se hvor vi står i situasjonen. Ansiktet, øynene og kroppsspråket er derfor ganske avgjørende for at små barn skal opprette tillit, for at de skal få den anerkjennelse og den tilbakemeldingen de trenger for å skape kontakt og relasjoner. Barn trenger mennesker uten en skjerm foran seg. 

Ja, jeg har skrevet inn klokkeslett på en liste over stellebordet hver gang jeg har skiftet en bleie i barnehagen. Ja jeg har skrevet inn når et barn har sovnet og når jeg står med et nyvåknet barn på armen. Men jeg har da hatt samspill mye av tiden og de kan fortsatt se ansikiktet og blikket mitt. Viktig nok! 

Ja jeg har fortalt foreldre om barnet har hatt en god dag, om de har spist godt og svart på de spørsmål foreldrene måtte stille. Så ja, jeg synes at vi skal vite noe om hvert barn, og jeg synes disse små samtalene er viktige for å skape bånd til familien. De skal også ha et godt bilde av barnehagen for at det skal være et godt sted for barnet å være. Jeg har skrevet det før og jeg skriver det igjen, at foreldrenes trygghet, eller mangel på sådan smitter til barna: Jeg heier dermed på de små samtalene, som ikke trenger å være mer enn den tilbakemeldingen vi fikk i dag. "Petrus har vært opptatt av pil og bue i dag, og han har fortalt at han har laget en hjemme. " Det var en setning som bekreftet at han hadde hatt litt voksenkontakt og at han er opptatt av det samme i barnehagen som hjemme.  ( Han skal straks ha en indianerbursdag) 

Barn observerer voksne og korrigerer atferden sin. De tar etter, får bekreftet eller avkreftet det de gjør 

Ja jeg har hatt et lite barn i barnehagen. Ja, jeg har hatt et barn som ikke fant seg tilrette der og ja, jeg har blitt glad for mms med bilde av mitt lekende barn. Men, selv når gutten vår ikke var seg selv i sammen de barna  og de voksne han skulle tilbringe tid med, så var jeg mer opptatt av at han skulle være med de voksne slik at han ble trygg på dem enn å vite når han fikk ost på brødskiva eller om han sov et kvarter kortere enn vanlig. Jeg vet at realsjoner bygges ved å være sammen og at realsjoner er viktig for trygghet,  - så da sier det seg selv:  Personalet gjorde riktig da de valgte å følge han tett en liten periode. 

Ja, jeg synes det er hyggelig med bilder fra barnehagen. Derfor er jeg fornøyd med det ene nyhetsbrevet jeg får i måneden med noen få bilder. Det er ikke ofte, bildene er ikke mange, men de viser mangfold i aktiviteter og variasjon av lekekamerater. Det holder for meg, så lenge jeg tar en glad og møkkete gutt ut fra leken hver eneste dag. Og møter jeg en voksen som kan gi meg tre ord om hans dag, så dobles gevinsten. 

Det her ble et kjapt og ikke gjennomtekt innlegg, men er det bare jeg som reagerer på at man skal bruke tid på å sende melding til 14 - 24 par foreldre ( alt ettersom hvor stor avdeling det er) med illustrasjoner eller beskjeder om alt fra mat og skift. Er det bare jeg som synes det viktigste stedet personalet skal være er sammen med barna, - og da mener jeg uten en skjerm på slep? Er det bare meg som synes dette er en gedigen tidstyv? Er det bare meg som tenker at dette er det gale vannvidd?  Og er det slik at vi som foreldre ikke stoler på de menneskene vi overlater barnet til hver eneste dag? Er det slik så hjelper faktisk ikke bilder, da hjelper små samtaler, det å bli kjent med barnehagen, dens rutiner, personalet og gjerne med andre barn og foreldre. Det er faktisk slik at også vi voksne bygger tillit på samspill, like sant som et bilde kan gi en feil illustrasjon av virkeligheten. 

Petrine :/


søndag 16. august 2015

Ferien er offisielt over


Tilbake fra sommerens opplevelser


I dag er jeg litt spent. Ferien er offisielt over og mange med oss har nok kommet tilbake fra sommerens lengre eller kortere reiser. For meg betyr det at vi får nye elever i morgen. Det får meg til å tenke litt ekstra. Jeg er nemlig spent på hvordan elevene er, om de vil trives, om de er motivert til læring og om hvordan de vil passe sammen. Jeg er nok derfor like spent som alle andre som skal begynne på skolen, ny jobb eller på et studie i morgen. Selv om jeg har møtt elever mange ganger før, så er det en helt ny gjeng som jeg skal heie frem til eksamen i mai. 
Så jeg både gleder og gruer meg til i morgen, 
- til nye lodd og nye gevinster 
og 
til en gjeng med flott, motivert ungdom . 

Lykke til til alle som har en ny start i morgen! 

Petrine :) 


tirsdag 11. august 2015

i dag har jeg...

Denne fornøyde gutten fikk en gjenkjennelig beskrivelse fra barnehagepersonalet i dag.
Til min store glede

I dag har jeg :
#blitt glad for kommentaren fra barnehageansatte som fortalte at Petrus skrattet, lo og lekte gjennom dagen. Jeg ble glad fordi gutten ble beskrevet som jeg kjenner han.  Han har blitt sett! 

# pakket til avreise. Jobben starter med planleggingsdager i et hyggelig miljø, Spa i Lysekil

# lest og tittet gjennom den nye undervisningslitteraturen 

# fulgt en stolt, nyklipt og fargerik gutt til barnehagen. Det var sveisen som hadde uvant kulør 

# gått en tur langs strendene med hunden min 

#ledd så tårene spruter av dagens innlegg til Casa Didriksen
Det hører med til historien at den Petrinske familie har diskutert, 
uten å bli enige, 
om vi skal ha en stedfast campingvogn et sted som får oss ut på ski om vinteren. 

#skrevet et langt innlegg om gårsdagen og om kinofilmen Innsiden ut 

#glemt at jeg skulle plukke rips. Håper de er ok på torsdag 

#skrevet skoleruta inn i familiekalenderen i håp om at vi ikke glemmer å få barnevakt på en planleggingsdag

#Tenk på at jeg egentlig har lyst til å plotte en plan for løping inn i den samme kalenderen. 

#bestemt når Petrus skal feire indianderbursdagen sin. Det er forøvrig det eneste som er planlagt 


#vært lykkelig over å lage middag på et kjøkken under oppbygging. Sommerens kosthold er jeg ikke stolt av 

#handlet bursdagsgaver 

#konstatert at  ikke hele denne ferien ikke ble som jeg håpet, men at vi har hatt fine turer 

og

# bestemt at jeg fra i dag skal seile på en bølge av flaks og forfølges av gode hendelser

Oline, - Petrinehunden 
Petrine 

Det kan jo være at det kommer flere hverdagsoppdateringer, så følg gjerne på facebook  eller instagram. Det hadde jeg blitt glad for. Jeg heter Petrus og Petrine på snapchat også, men der forstår jeg ingen ting :) men vil du følge mine tilfelidgheter der,  så er du hjertlig velkommen ! 

Innsiden ut, - en film vi likte

I går var en stor dag for Petrus. For det første byttet han til avdelingen . Han er blant de eldste i barnehagen. Det synes han vært spennende, skummelt og flott på en gang. Han mente det var trist at han ikke skulle være med de vante voksne, men samtidig så var det stas å bli kjent med nye, komme i et nytt bygg og ikke minst å bli definert som de eldste i barnehagen. Det andre som førte dagen opp på "glede seg til listen" var at han og jeg en tur i hovedstaden. For minstemann er det en høytidsdag i seg selv å kjøre tog, men målet for denne togreisen var å være på førpremieren til filmen Innsiden ut. Jeg var nemlig så heldig å vinne billetter hos Hanna i Drømmeland.



Hvorfor du skal se Innsiden ut
Det ga en flott filmopplevelse


Vi var en av de første i Norge som fikk se den kritikerroste filmen, som handler om følelser. Disney og Pixar har gjort det igjen, skapt en genial og morsom film i et nytt univers, der mye av handlingen handler om hvordan følelsene river, drar og dytter i oss på innsiden av hodet. Filmskaperne har nok satt seg  inn i hvordan hjernen og følelsene våre fungerer, hvordan de kommer til uttrykk og hvordan de utvikler seg fra vi er små barn til vi er voksne mennesker, for jeg opplevde informasjonen som troverdig.



Filmen handler om elleve år gamle Riley og foreldrene hennes. De flytter til storbyen, noe Riley synes er skummelt og sørgelig. Hun flytter fra venner, fra hobbyen sin og fra miljøet hun har kjent fra hun var liten. Hun flytter fra stedet hvor hun har bygd opp både preferanser, minner og trygghet til en ukjent verden og blir preget av usikkerhet. Det får vi god innsikt i gjennom filmen, både ved at mye av handlingen foregår på innsiden av hodet hennes hvor vi bli kjent med de ulike følelsene og hvordan de jobber i fellesskap og ved at vi får tilbakeblikk til tidligere hendelser gjennom minnene. Flyttingen påvirker arbeidet arbeidet til følelsene også. Det skjer ting de ikke gjenkjenner og forstår, noe som fører til jakt etter den mer gjenkjennelige gleden.



Petrus fyller snert fem år, og jeg spurte han hva han synes om filmen. Han likte den og likte spesielt når de var på kontoret, det som er kommandosentralen i hodet, mens han synes klovnen var litt i overkant skummel. "Da måtte jeg holde meg for munnen og øynene og synes det var godt å sitte på fanget ditt".  Jeg likte reisen i underbevisstheten, humoren i det gjenkjennelige og vissheten om at det er en grunn til at vi er utstyrt med  fem ulike følelser.

Vi er klare til filmfremvisning 


Da vi var hjemme fra Oslo, så fortalte Petrus historien til pappaen. Han fortalte om  handlingen i grove trekk, om fartfylt reise, om fargerike kuler og om den skumle klovnen; selvfølgelig. Han fortalte også om de ulike følelsene, frykt, sinne, avsky, glede og sorg.  Petrinemannen ble overbevist. Han må også se filmen på kino, så det vil si at hele den Petrinske familien kommer er å finne i Møllebyen i Moss etter premieren den 21. august. Det er der kinoen ligger.

Så glad blir man for kjempetung goodiebag


En bivirkning av filmen er at vi både i går kveld og i dag har snakket om situasjoner som gjør Petrus trist, hva som han synes er leit og vondt og hva som gjør han glad. Det på initiativ fra Petrus. Og det passer jo alltid fint, for å få et språk for følelser og et aksept på de er jo et godt verktøy å vokse opp med.

I forkant av filmen hadde redaktøren for kvinneguiden, Susanne Kalutza, lagt tilrette for en liten samtale mellom to flotte barn, Stella og Josefine, og Ragnhild Avdem Fretland, psykolog på Rikshospitalet: De snakket om følelser, at vi har de fordi de vil fortelle oss noe,  at vi som voksne må bekrefte følelsene til barn når de blir fremmet og at følelser ikke er farlige. Undertegnede bet seg merke i disse kortene vi kunne lage hvor vi kunne skrive bekreftende eller oppmuntrende ord til seg selv om en situasjon man synes er vanskelig. Jeg har et eksempel fra Villmarksjenta, som tross mørkeredsel, vill dra ut og overnatte i naturen over tid. Hun skrev en liste over alt som gjorde at hun ville dra på ekspedisjonen, og den tok hun frem hver gang hun ble oppslukt av redsel.

Og på vei ut fikk vi med goddiebag, og den var i følge Petrus så tung at han nesten ikke kunne bære den.

Gårsdagen var også en fin dag, hvor det var hyggelig å si "Hei, igjen", til Hanna og Susanne.


Petrine

søndag 9. august 2015

Heldige Petrus har et helt barnehageår igjen!!





Snart begynner et nytt barnehageår. I vår kommune så begynner det samtidig med skolestart, - og Petrus gleder seg veldig. Han vil nemlig bli en del av skoleklubben og det vil si at han er i den eldste gjengen i barnehagen. Skal jeg være ærlig, så stikker det en liten smerte i mammahjertet. Ikke fordi guttten min blir eldre, for det er egentlig ganske kult å oppdage hvordan han, hans ferdigheter og hans livvsyn vokser i takt med han. Det som stikker er seriøst det faktum at man i barnehagen starter jaget og forberedelsene mot skolestart. Jeg vet at det er rammer som styrer det. Jeg vet at jeg har mange med og mot meg når jeg mener at leken og barndommen skal vernes om og den skal få være en del av barnas liv lengst mulig. Jeg synes jaget starter for tidlig!

Jeg har ingen hast.
Petrus har ingen hast.
Vi har ingen hast i forhold til skolestart, - ei heller å starte med skoleforberedende aktiviteter.
Vi har ingen hast med å få satt Petrus stille på en stol og bak en pult hvis mål er at han skal lære det samme som sidemannen. Heldigvis, så ivaretar likehetsprinsippet og de norske lover at alle barn i Norge ikke bare en rett til men også plikt til å motta undervisning.  Kompetansemål ivaretar innholdet i undervisningen og gir elevene noe å strekke seg etter. Det synes jeg er helt innafor, også om det faktisk er slik at man kan arbeide med målene slik man helst vil, noe som jeg ser kan være vanskeligere å få til i praksis enn å tenke det. Og hva om man faktisk trenger å strekke seg lengre eller på andre sider enn målene har definert. Blir man ivaretatt da?



Men, det skriker i mamma hjertet mitt når gutten min, som vil være fem år ved skolestart, blir formet inn i rammer som kanskje ikke ivaretar hans genuine interesser og muligheter. Det kan være at mitt barn har andre interessefelt enn de ligger utenfor det som er spikret gjennom  rammer og sentrale føringer. Nå kan det være at det høres ut som jeg er negativ til skolen, det er jeg absolutt ikke, men jeg er mer for å beholde friheten og leken lengst mulig. Jeg er opptatt av hva man lærer fordi man er nysgjerrig og har en indre, egen driv er det man husker best. Jeg har stor tro på at det man lærer gjennom erfaringer er det man husker og kan aller best. Det er derfor hele meg stritter i mot med tanke på at det er satt av liten tid til egenstyrte aktiviteter, til lek og til bevegelse i skolen, hvor man helst bør være en av og ganske lik mange andre for å få det beste utbyttet av og den beste erfaringen med å være elev. Og, den tiden hvor man skal måle seg selv opp mot karakterer, mot prestasjoner og mot de andre, den dagen kommer tidsnok. Derfor har jeg et ønske for det siste året i barnehagen.



Jeg vil at alle som møter Petrus skal heie på barnehageåret. Jeg vil at året skal bli satt i fokus som et år på lik linje med de andre han har hatt der. Jeg vil at han skal fortsatt skal bli heiet på når han leker, når han forsker sammen med vennene sine, når han klatrer i trær eller graver i sanden. Det er viktig nok. Jeg vil at han spontant skal få lov til å være med de som er både eldre og yngre. Jeg vil at han skal få lov til å sette seg ned med en bok når han har lyst til det. Jeg vil han skal få svar på det han grubler på i øyeblikket, noe som gjerne er bygd på det han nettopp har opplevd. I disse dager er det fakta om flaggermus som er det store, fordi han fikk lov til å være oppe slik at han fikk studert noen da vi var på ferie. Jeg vil at barndommen skal ivaretas og gis rom og ikke bli styrt inn til en kompetanseplan hvis mål er å gi han kunnskap og måle han opp mot denne målsetningen. Jeg vil egentlig at barnet mitt skal få lov til å være et barnehagebarn et år lenger.

Så du som møter min Petrus det neste året, spør om alt det spennende han opplever i barnehagen, fortelle han at han er heldig som har så allsidige og aktive dager og hei på alt fra dyrehold til pepperkakebaking. Barnehagen har andre kvaliteter enn skolen. Der kan de lære under friere rammer enn i skolen og i samspill på tvers av alder og adresse. Petrus skal heldigvis gå der i ett år til. Jeg hadde vært lykkelig om lek og aktivitet hadde blitt ivaretatt i enda større grad i skolen, men det er et annet innlegg i seg selv. Og, du, ikke sett fokus på at han snart skal begynne på skolen. Han har et år til igjen i barnehagen og han er fortsatt plassert i barndommen. Det er mer enn godt nok.



Jeg glemte kanskje å si at jeg har en gutt som gnistrer når han er full fart fremover i lek?
Som sagt vi har en lekende, glad gutt , og det ønsker jeg meg lenge !

Petrine

Selvstendighet, sa du?



Omsorg sa du, 

- da du bar fireåringen din på armen
- da du nektet barnet ditt å klatre i trær
- da du la opp dagen dets fra morgen til kveld
- da du kjørte syvåringen de tre hundre meterne til trening
- da du kom med løsningene med en gang spørsmålet var stilt
- da du dro det fra aktivitet til aktivitet slik at det skulle lære mest mulig
- da du lot det få det dyreste klesmerke, det flotteste sporstutstyret og alt som finnes i lekebutikken
- da du hjalp det over alle hindre og unna alle vansker.
- da du passet på det etter beste evne og enda litt til.




Selvstendighet!?!?, sa du, 
da barnet ble tenåring.  
Du undret deg over hvor den hadde blitt av, -
selvstendigheten,  altså!



Små mål, 
langsiktig planlegging :)


- selv et tårn begynte med en kloss

Petrine :)

lørdag 8. august 2015

Om sang,musikk og om å gi ting videre ...



-"Mamma, hvor er pianoet mitt?" 
-"Pianoet?" 
"Ja, det jeg hadde da jeg var baby." 

Jeg kom etter en lang tankerekke på hva han mente. 
Han mente det leketøyet med tastatur og en haug med knotter. Den som lagde allverdens lyd. Den hadde lyder knyttet til dyr, til farger og selvfølgelig til tastaturet. Den bråkete og populære babyleken som han fikk av tante. 

Petrus hadde, som alltid planer for dagen, - og akkurat i dag var han i det musikalske hjørnet. Han satt seg ned med ukulelen, fant frem kastanjettene og trengte da selvfølgelig et piano for at bandet skulle være komplett. Det at det bare var han til å spille på alle strengene, det tror jeg han ikke ofret en tanke.




Det gikk en liten tid og så var han i gang. Jeg hørte han klimpret, jeg hørte han sang, uten at klimpringen og sangen traff hverandre på en måte, men han koste seg. 
Han lekte med lyd, han lekte med melodier og han lekte med stemmen. 
Det var hyggelig å høre på, dog ikke på et helt profesjonelt nivå, 
men musikk og sang er et flott verktøy 
til å få slappe av , 
til å stimulere språk og rytme, 
til å utvikle glede og til å stimulere hjernen. 

Petrus har alltid digget alt som lager lyd. 


Jeg har dessuten hørt at det er høyere karaktersnitt for de som går på musikk, dans og drama, fordi de bruker både høyre og venstre hjernehalvdel, fordi de lærer å pugge tekster, fordi de slapper av og fordi de holder på med noe de er glad i. Nå er den Petrinskefamilie ikke spesielt musikalske,  men det kan være at vi har en liten spire som sitter på barnerommet. Han roper forøvrig etter en babyleke som jeg tror jeg har gitt videre. 
Hvordan skal jeg angripe det tro? 
Foreløbig lar jeg han synge ut

Og dette sette ble rett og slett slitt i stykker



Petrine :)