I dag er denne damen litt mollstemt.
Det handler om ting som jeg ikke kan påvirke,
men som jeg har et ønske om å gjøre noe med.
Det handler om hvordan de gamle,
de som har bygd et velferdssamfunn,
ikke blir ivaretatt i dagens Norge!
Det handler om en jeg bryr meg om
som ikke har en hverdag med livskvalitet.
Det handler om at jeg ikke kan befri eller behandle!
Det handler om en mollstemt mandag !
Jeg er kjempe glad i dikt.
På små verselinjer kan mye bli fortalt.
Og jeg er kjempe glad i Margaret Skjelbred.
Liker du dikt, og ikke har lest noe av henne så oppfordrer jeg deg til det!
Vers med snert og humor.
Jeg velger å ta et med nå.
Ikke et av den humoristike varianten,
men en betraktning på livet!
Stien til verdens ende
Vi synes vi kunne se til verdens ende
og visste åssen åra ville bli,
da livet plutselig svingte fra vegen
og tok en kroglete og ulendt sti.
Der stengte fjellet steilt på alle kanter:
DA sa du stille: " Vi kan klatre vi!"
Vi følte kronglestien langs bratte stupet.
Og ingen av oss turte se ned i djupet.
Nå har vi fulgt den bratte, lange stien
med stup på siene i mange år.
Det kan nok hende vi misunner andre
den strake landeveien de går.
Det ser lett ut, men man veit jo aldri
og kronglestien har blitt veldig vår.
Det var den stien vi fikk, det hjelper ikke
å følge andres jevne vei med blikket.
Og vi har lært å ikke sture over,
den rette veiens rike blomsterflor.
For det vokser blomster også langs stien vår,
og gleden over dem er like stor
Ja, kanskje enda større, for de er så sjeldne.
En må se nøye for å se de gror.
De ligger ofte skjult mellom visne bla'err
men duftæer ekstra sterkt på fine da'er
La gå at det kan komme vonde ti'er
da stien våres kjennes vanskelig og bratt.
Men den har lært oss at det finnes blomster
på både slåpetorn og tornekratt.
Og ingen ting i denne verden er så vakkert
som en slåpetorn en St Hans natt.
Og når vi sitter sammen kan vi kjenne
at også vår sti når til verdens ende
Margaret Skjelbred
Bilder av våren kompaserer litt av min mollstemning
Ha en god uke
<3
Petrine :)
