Barnearbeid er undervurdert !

Petrus har alltid digget å delta i det vi gjør 

Det er vår, det er tid for oppryddig på uteområdene og det er tid for dugnad.  Hos oss er denne uken avsatt til å ta et tak for fellesskapet.  Den Petrinske familie har møtt mannsterke opp.  Petrus forberedte seg ved å finne frem trillebår, spade og feiekost. Jeg hjalp han på med arbeidshanskene fra Felleskjøpet. Han var klar. Og han gledet seg! 

Da arbeidet ble fordelt, så valgte han hvilket arbeidlag han skulle følge. Det handlet ikke om hvor Petrine eller Petrinemannen var.  Han gikk målrettet etter hvilke oppgaver han syntes var spennende og hvilke menn han ville jobbe med. De voksne kantet gress og Petrus kom bak og plukket det opp itrillebåren. Det gikk ikke fort og han skulle legge seg før jobben ble fullført, men Petrus opplevde at han var til nytte, han synes jobben var meningsfull og han følte seg som et av laget. Jeg som mamma, er glad for at han ble tatt på alvor av de voksne.  Det var nemlig en glad gutt som avsluttet dagen med følgende setning: "Jeg har vært jobbemann, mamma! Det vil jeg i morgen og! Jeg var flink!" Jeg visste at opplevelsen hans stemte, fordi han viste med med smil, kroppspråk og med hele seg at han var stolt av å få delta. Han vokste på oppgaven, han opplevde respekt og tillitt og han utførte oppgaver som han mestret.  

Herved heier jeg på barnearbeid i kategorien : 

"La barn være med på de dagligdagse gjøremålene, 

- og la de gjerne gjøre en innsats for fellesskapet på dugnad". 

Jeg vet i alle fall at Petrus også i morgen skal få delta på dugnaden, 

- han digger det! 

Hvordan er det hos dere? 

Liker de å delta på hverdagens gjøremål? 

Petrine 

Knipset i forrige uke

En kveld på stranda vår 

At Bjørnstjerne Bjørnson valgte seg april kan jeg forstå om han tok utgangspunkt i en tilsvarende  den vi har hatt her på Østlandet i år. Det har vært måneden for uteliv, for blomstring, sol og en voldsom rødsone på kartet med pollenvarsling. All min medlidenhet sendes til de værste allergikerne, samtidig som jeg må erkjenne at jeg har kost med sola, lyset og varmen som jeg har savnet gjennom den grå og våte vinteren.

Uteliv på Jeløya 

Den uken her startet jo faktisk med en fridag: Den benyttet vi til uteliv. Den og, -  for denne påsken har vært en drøm av dager som har lokket oss ut i naturen. Petrus har fått ut alt han har av kjøretøy, vi har vært i skogen og ved sjøen og vi har plukket blomster til oss og til bestefar. De fleste er tatt med fra skogen. Petrus har også laget en lite bukett av blomster som befinner seg i beddet til en nabo om de ikke sirlig er palssert i et eggeglass på kjøkkenbordet vårt.

Varmen har ført til at vi har kledd oss tynnere. Petrus er ikke helt fornøyd med at ulltøyet ikke er en naturlig del av antrekket om dagen. Han digger nemlig ull, - som undertøy, som gensre og som kosedyr. Og da vi var ved sjøen i starten av uken så vandret han ved siden og i vannet, med ullundertøy og barbent.  Jeg vet ikke om det var verdt for han å bade, da han har hatt feber denne uka. Jeg har en formening om at man ikke blir syk om man bader, sitter i trekk eller blir våte, bare man får på seg varmt og tørt tøy rett etterpå. Men, som sagt, Petrus har hatt hovent ansikt og feber denne uka.

Apropo klær, i går ville han ikke ha på seg jakke på vei fra bilen. Både Petrinemannen og jeg hadde hendene fulle etter å ha handlet, og han måtte bære jakka si selv. Han ble trist og lei da foreldrene gikk til huset uten å redde han fra byrden det var å ivare ta et plagg på egenhånd. Plutselig sluttet gråten og Petrus kom glad og fornød etter oss. Han hadde fått følge på veien av en gammel mann som bar på et grønt HH  - plagg i størrelse 4 år. Det er det jeg alltid har sagt: "Løsningen kommer, bare man har tid nok til å vente på den :) "

På jobb er vi i gang med innspurten. Det går så fort frem til eksamenstid og vi hadde elevettermiddag på torsdag. Det var brannvern, førstehjelp og sist med ikke minst intimkonsert med Magnus Grønneberg. Heldig oss som jobber i byen han bor i, - og at han faktisk tok seg en tur med gitar og munnspill for å gi oss en glad og god opplevelse.  Tommel opp!

Om ukene fortsetter på dette viset, så lover det en flott vår med gode opplevelser.

Petrine :)

På vei mot et rundt tall...

....og glemte man å fortelle meg at jeg var søt eller pen, så har jeg hørt at jeg fortalte dem det :) 

Dette innlegget kunne godt ha vært et inspirenrende innelegg om hvordan jeg har planlagt og ønsker å stelle i stand bursdagen som kommer om noen få uker. Jeg kunne bruke flotte bilder og gitt dere inspirasjon fra hva jeg har valgt fra festfabrikken. Jeg hadde digget ballonger med helium som hadde passet temaet og hvor valg av detaljer understreket festens stil. Den gang ei:

I dag er det faktisk akkurat to måneder til jeg runder et halvt hundre. Tenk det, - og småbarnsmor! Denne helgen så har to av mine venninner passert de første femti. De har vært så smarte at de har reist bort. Jeg har enda ikke bestemt meg for om jubileet skal feires eller ikke, men jeg vet at selveste dagen har jeg ikke lyst til å stelle i stand eller være vert. En solskinnsrik dag med fri til å slappe av, gjerne spise lunsj eller middag på et hyggelig sted, før jeg synker sammen på terrassen i sola. Det er nok slik jeg ønsker å ha det. Rolig og avslappende med smak av frihet og luksus, og med en liten luke til å besøke min gamle og gode pappa. Jeg er ikke den som liker oppmerksomhet og på den måten er det en god tanke å la dagen forbigå i stillhet.

På den annen side så savner jeg vennene mine: Noe skjedde da Petrus ble født. Jeg føler at jeg har forsvunnet fra de. Jeg som har et ønske om at vennene mine fra barndommen skal kjenne Petrus men jeg føler at hverdagene løper av gårde og vi har jo valgt å være hjemme etter jobb og barnehage. Alikevel er jeg sår for å ikke høre til og redd for at Petrus ikke skal kjenne til min bakgrunn og menneskene som har vært rundt meg når han vokser opp og skaper sin egen historie. Med det som utgangspunkt så burde jeg nok samle flokken, men til hva? Det kan ikke være stivt og høytidelig, men løst og hyggelig. Jeg er sommerbarn og kunne jo arrangert en grillfest, men terrassen rommer ikke så mange og jeg hadde hatt kvaler med hvordan jeg skulle velge. Jeg får fortsette å gruble samtidig som jeg fundere på hva man kan ønske seg til et slikt jubileum. Jeg sliter nemlig med å finne gaver til de rundt meg om dagen. Jeg kan ikke bruke meg selv som referanse.

Fra et besøk på Langedrag 

Jeg digger gaver og overraskelser, samtidig som jeg er skikkelig dårlig på å ønske meg noe. Dermed er jeg på gyngende grunn når noen spør meg. - Også her jeg skal forsøke å komme med ønsker i full offentlighet. Når man er midt i livet, så har man nesten alt?!? Det er ikke slik at jeg ikke har drømmer og mål for hva jeg skal bruke pengene mine på. Jeg har morsom sparing, hvor jeg med gjentakende småbeløp, er i ferd med å spare til et nytt kamera. Jeg leker meg med det enkle Nikonkameraet mitt. Jeg har som mål at jeg er god på å mestre det innen jeg har nok penger til å ansaffe et annet. I den forbindelse så kunne jeg ønske meg gavekort på byens fotobutikk eller enda bedre et fotokurs. En kollega har vært på Langedrag for å øve på kameraets finesser og helgen den 6 - 8 mars 2015, så kunne jeg gjerne tilegne meg ny kompetanse blant ulver og gauper. Hadde vært hyggelig om noen jeg kjenner også hadde blitt med. Dessuten er kurset lagt til rette slik at du kan ha med både partnere og barn. Det finnes sikker flotte kurs andre steder også da:)

Opplevelser er det plass til på ønskelisten min. Jeg mottar gjerne gavekort på hverdagsmiddager, festmiddag, gåturer, noe spennende og nytt, teater, kokkekurs sammen en gjeng hjemme eller borte, kafebesøk, konserter, fester, kinobesøk og så videre. De små bruddene i hverdagsrutinen er koselige og det å være med folk er alltid hyggelig.  Reiser står alltid på ønskelisten min. Jeg digger å komme meg bort for å sanke opplevelser og jeg synes at en uke borte på en måte er lengre enn en uke hjemme. Dagene blir fylt med andre ting enn vaksemasiner, oppvask og middagslaging. Jeg drømmer om å reise på jentetur til et shoppingmekka, jeg digger late og varme dager med familien min og jeg har et romantisk bilde på en spahelg med suite :)

Fra festefabrikken.no

Og om jeg skulle ønske meg ting, så må det være like ting som jeg ikke kjøper meg selv. He,he det vil nesten i prinsippet være alt mulig: Jeg er en dårlig shopper. Jeg prioterer ikke å handle andre ting enn akkurat det jeg trenger, så alt som smaker av ekstra utstyr og luksus kan jeg si ja takk til. Det handler ikke om at jeg er gjerrig på å handle, men jeg trives ikke så godt med det mer :) - og jeg stort sett fornøyd med det jeg har.

Om vi snur dette blogginnlegget på hodet, så er jeg jo i et år hvor mange flere enn meg skal feires, - og jeg er mange ganger i beit for gavertips. Hva liker du å få i gaver?



Petrine

I likestillingens navn: Det er mor som følger i bursdag!

Petrus har vært i bursdag. I den forbindelse så mente Petrinemannen at det var jeg som skulle følge og bli der sammen med han. Han konstanterte med at det var mødrenes jobb. Intet rom for diskusjon. Jeg synes dette er urimelig. Skikkelig urimelig! Og derfor googlet jeg: -  likestilling!

Der fant jeg en artikkel som jeg jammen skulle slå i bordet med: Dårlig likestilling kan føre til at barn blir uførtrygdet, kriminelle eller havner i arbeidsavklaringskø. Jeg skulle bruke artikkelen til å argumentere slik at han forsto at om han ikke tok med seg gutten og gavene i selskapet, så sto hele Petrus sin fremtid på spill. Den gang ei, det var ikke slik at jeg fant noe som jeg kunne bruke mot Petrinemannen. Fokuset ble flyttet flyttet, for jeg tok meg selv i å diskutere med artikklen. Jeg mer opptatt av den enn det faktum at jeg må følge i bursdag. Her er det val snakk om flere nyanser enn at det mangler likestilling?

Artikkelen tar utgangspunkt i en forskning som har blitt foretatt på sørlandet, hvor det vises til at barn som har vært hjemme sammen med  bare mor og som ikke har hatt barnehageplass. Det sies at disse barna får dårligere levevilkår i ungdommen og gjennom skolegangen. Det konkluderes nemlig med at barn som opplever manglende likestilling kan få problemer som å slutte på skolen, bli ungdomskriminelle eller å bli uføretrygdet.  Jeg ser at de knytter disse funnene opp mot at barn som opplever lite likestilling hjemme også ikke får den erfaringen og offentlige oppdragelsen som en barnehage gir. Dette gir et mer nyansert bilde, men alikevel så tenker jeg at bildet er mer nyansert enn som så.

I forkant av vedtaket om kontantstøtte så hadde jeg et kraftig argument mot kontantstøtta, som jeg fortsatt holder ved hevd. Jeg var redd for at støtten kunne være med på å lage veien til barnehage lengre for barn som vokser opp i stimuleringsfattige miljøer. Jeg har en hemmelig setning, som jeg deler med dere nå. Jeg tenker nemlig at "jonny - jonny går i arv". Med det så mener jeg at det er mange indikasjoner på at barn som vokser opp i familier med godt skolerte foreldre gjerne tar en god utdannelse etter videregående og på den annen side så er det også slik at mange som vokser opp i hjem med uføre foreldre eller foreldre som av en eller annen grunn ikke er yrkesaktive kan få de samme livsvilkående som voksen. Med det som bakteppe så argumenterte jeg mot kontantstøtta. Min redsel for at de barna som mest av alt trengte barnehageplass skulle holdes hjemme, fordi det var økonomisk lønnsomt for foreldrene, gjorde at jeg argumentet mot. Jeg vet at det å leve på trygd i Norge ikke er lukurativt, og jeg ser at kontantstøtta kommer godt med til de som ikke har den høyeste inntekten. Jeg ser også at i noen familer er den nettopp til hjelp slik at barna kan være lengre hjemme sammen med en av foreldrene, slik det opprinnelig er tenkt. Liker det. Min argumentasjon handlet om at de barna som kanskje kommer fra ulike former for fatterslige kår i alle fall skulle sikres stimulering gjennom barnehagen. Jeg tenkte at noen barn  burde bli fanget opp for å få tidlig sosialisering og den stimulering som barnehagen kan gi var de som ville bli værende hjemme for indirekte å spe på familiens økonomi. Nå har jeg ikke undersøkt om hvilke barn som er hjemme med mødrene sine med hjelp av kontantstøtta, men jeg vil tro at det er flere grupper. Jeg må også understreke at dårlig økonomi ikke sidestilles med et lite stimulerende miljø for barna, absolutt ikke.

Jeg tror ikke at det er slik at alle barn med hjemmearbeidende mødre som vil falle ut av skolen eller som vil bli kriminelle: Jeg arbeidet noen år i åpen barnehage og jeg møtte mange foreldre som var hjemme med barna sine og som ga de gode erfaringer og brukte tiden sammen med de, og jeg vet at deres barn vil klare seg likegjerne som de barn vi har her i huset.  De barna jeg møtte i barnehagen ble tatt på alvor, de kom sammen andre barn, de fikk være med på ulike aktiviteter og de fikk gjennom samspill med andre barn og åpen barnehage hjelp til å sosialisere seg i en større gruppe. De barna som er hjemme sammen med en av foreldrene sine slipper mas, de dras ikke opp på mørke vintermorgner for å rekke hverdagen og de får en annet innhold i dagen enn de barna som er i barnehagen og som har yrkesaktive foreldre. Det er anerledes dager, men det er ikke dermed gitt at de har dårligere oppvekstvilkår. Jeg har ingen tro på at det er en automatikk i det, nemlig! Det finnes flest dyktige foreldre som tar gode valg for sine barn og som gjennom det sikrer de en god barndom. Selv utenfor barnehagen og kanskje på tvers av likestillingen.

I hjem hvor det bare er en forelder eller to foreldre av samme kjønn så tenker jeg at det er foreldrenes syn på barnet og seg selv, deres bakgrunn og deres måte å være sammen på kan være indikatorer på hvordan barna kommer seg videre i livet.  Det er jo lite likestilling i disse hjemmene, spsielt der hvor det er bare en forelder. Det vil si at med utgangspunkt i at hvordan hjemme løser arbeidsoppgavene og inntjeningen til familien som bakgrunn for hvordan det går for barna senere i livet, så tenker jeg at foreldrenes holdning til seg selv, hvem som har ansvar for livet og hvordan de møter samfunnets ansvar og krav er viktigere inikatorer. Vokser barna opp i hjem hvor de foreldrene mener at det er de som har ansvar for hvordan de har det og de har gode holdninger til menneskene og samfunnet rundt seg, så mener jeg at barna lærer å bli gode samfunnsborgere med alt det innebærer. Det mer enn de barna som vokser opp i  familier som  mener det er andre som har ansvar for deres inntjening, hvordan de har det og at det alltid er noe utenforliggende som putter kjepper i hjulet. Jeg tror nemlig det er barn som vokser opp i disse familiekulturene også, og de vil lære lite om hvordan man skal møte motgang, hva som kreves for å komme i mål og i mindre grad se sitt eget ansvar i for eksempel skolegang. Og så er det også slik at barn, som blir ungdom og voksne tar sine egne valg, og det kan også være på tvers av oppvekstvilkår.

Jeg har en tendens til å havne på et annet sted enn der jeg startet: Barns oppvekst vilkår handler jo tross alt om hva de sosialiseres inn i og likestilling er nok mer enn å følge i bursdag. Jeg tror ikke at dårlig likestilling i seg selv gir oss et mer kriminelt miljø. Jeg tror på at det er foreldres rett å velge hva som er rett for seg og sin familie og at det tas gode valg. Til tross for at jeg vet at det finnes barn i fatteslige miljøer og at jeg tror på at Johnny - Johnny - går i arv.

By the way:  Petrus og jeg har hatt det hyggelig i de bursdagene som han har vært i. ( eller vi er vel mer riktig å si ? )



Petrine :)

La barna få voksenfri !??!

I forrige uke så leste jeg et godt innlegg på Casa Kaos om å ta fri fra barna, men jeg har tenkt litt på at barna kanskje også må få litt fri fra oss?

Via

En bestemor til ei venninnene glemte faktisk min venninnes bror i byen. Det kom hun på da hun kom hjem. Vogna sto på utsiden av en butikk, mens bestemoren handlet og tok bussen hjem. Vel hjemme så kom hun på at hun manglet noe vesentlig, - barnebarnet!! Hun tok bussen tilbake til byen og fant han fortsatt sovende i vogna på utsiden av butikken.  Jeg vil påstå at dette ikke hadde skjedd i dag, - he, he, det burde ikke hende tidlig på 60 - tallet heller, men i dag så slipper vi ikke ungene våre av syne. Det er ikke mange barnevogner utenfor butikkene, de er nemlig på trilletur mellom reoler. Årsaken kan være at der vi tidligere hadde småbutikker, så er det i dag store sentre. Det handler nok også om at vi har blitt så fryktelig engstelige! Dette er god butikk for medier og for babyutstyrindustiren, men jeg tror ikke at det er det beste for barna våre. Vi leser om krybbedød, vi hører om ulykker, vi ser på tv at barn blir kidnappet og solgt, - og vi vet mye om trafikksikkerhet og annet utstyr som kan gjøre skadene mindre om ulykkene oppstår. Jeg tror kompetanse er viktig og at vi som foreldre tar gode valg for barna våre, men jeg tenker at et av valgene bør være at vi lar de få frihet til å bli selvstendige. Jeg tenker nemlig at den voksenstyrte barneverden som dette tiåret preges av kan være til hinder i selvstendighetstreningen. Vi slipper barna våre ikke av syne verken i vogna, i senga ( babycall), på skoleveien ( kjøres) eller på fritiden, hvor de blir levert på aktiviteter som voksne leder og styrer. Jeg ser ikke når barna skal få fri til å erfare verden på egenhånd.

Jeg er livredd for at min lille pode skal utsettes for ulykker, for andre som ikke er gode med han eller at han opplever noe vondt. I tillegg så er jeg livredd for at han ikke skal få erfaringer nok til å tenker selv, til å kunne planlegge og gjennomføre det han har lyst til, til å ta ansvar for sitt eget liv og til å hjelpe andre. Jeg har ambisjoner for gutten min. Jeg ønsker at han skal være fornøyd og ha god livskvalitet. Det er flott om han blir selvstendig nok til å hanskes med livets opp og nedturer og genialt om han kan ta gode valg for seg selv og de rundt seg. Det vil si at jeg står på vippen mellom ønske om å passe på han hele tiden og det å gi han fri til å skaffe seg opplevelser på egenhånd. Jeg tenker at ved at vi er tilstede, så kan vi hjelpe han og andre i lek, vi kan veilede han når han møter problemer og vi kan hjelpe til om han er konflikter med andre barn. Tideligere i uken så lekte han brannmann på et klatretårn på tunet. Han slang seg ut, virret yttertøykledde armer og ben rundt brannmannstanga og bomset i bakken. Pappaen var der. Han kunne veilede han slik at han i neste nedfart holdt seg fast med hendene og på den måten kunne Petrus regulere farten ned. Min første tanke var : "Da var det godt at pappa var  der", men min neste var: "Var det det? Hadde han funne ut av det på egenhånd om han hadde forsøkt flere ganger?" Det tror jeg faktisk. Nå er det å leke brannmann noe som er in i tiden, så jeg tror veiledningen og erfaringen sitter i kroppen.  Jeg dras mellom ønsket mellom å være til støtte og hjep 24/7 og vissheten av at kompetanse skaffer man seg best gjennom egne erfaringer.

 Vi voksne er jo med på å styre dagene, ukene og månedene til barna våre. Det er vår oppgave og vår plikt å ivareta de små vi har ansvaret for, gjennom gode rutiner og gjennom å være gode omsorgspersoner med alt det innbefatter. Jeg sier ikke nå at det betyr at vi gjør alt riktig, at vi til en hver tid er opplagt til å leke, at vi er superforeldre, men at vi forholder oss til barne våre. Noe som her i huset innbefatter en god del kjærlighet, lure løsninger, men også skivebom når man som foreldre kjenner at kreftene renner ut eller tålmodigheten forsviner som et dugg for solen. Det er også en del av det å være menneske. Eller? Men, vi er gode på å være i nærheten av Petrus, samtidig som vi har snakket om at han har godt av at vi ikke kommer med løsningen for han, han har godt av å kjede seg og det er ikke farlig å la han leke foran kjøkkenvindu mens vi lager middag. Vi føler oss ikke som dårlige foreldre selv om vi har valgt at vi ikke skal introdusere Petrus for fritidsaktiviteter før han kommer med ønsket selv. Vi tror han har godt av å slappe av hjemme etter en lang jobbedag, som han kaller dagen i barnehagen. Det at han er i barnehagen betyr jo også at det er lagt tilrette for lek og utvikling. Jeg har klare forventinger om at barnet mitt opplever tilstedeværende vokse som kjenner han også der. Det betyr jo at om han kjeder seg, om noe skjer, så er det voksne der til hjelp. Noe vi har betalt for at det skal være.

Den følelsesmessige siden av meg er redd for at Petrus ikke skal ha det godt og mestre situasjoenen han kommer opp i. Derfor føler jeg at jeg må være tilstede der han oppholder seg til enhver tid. Men, jeg forøker å la han få litt ansvar på egnehånd. Jeg lar han gå ned til venninna i nabohuset alene, og da står jeg på en god avstand så han ikke ser meg, eller stikker ned rett etterpå. Jeg lar han også leke på den store sletta foran huset uten av jeg er der. Jeg tror ikke han er bevissthet at jeg er på terrassen eller i hagen hvor jeg har han i øyet det meste av tiden. Jeg tror nemlig at han har godt av å føle seg selvstendig, at han føler at han kan mestre ting på egenhånd og at han opplever at vi tror han vil mestre situasjonen. Jeg tror nemlig at også det er med på å bygge opp et barns og et unges bilde av seg selv, deres identitet.


Kan det at det er voksne der til hjelp føre til at han går slipp av å finne egne kreative løsninger, følelsen av å mestre, av å tøye grenser uten en reddende hånd eller et brannseil? Vil han da gå glipp av den vesentligste kompetansen for å bli et selvdreven, sosial og sympatisk fyr?  En fyr som faktisk forstår at han har ansvar for en stor del av det han vikler seg inn i. Eller vil man forstå kompetansen bedre om man har tilstedværende voksne? Jeg møter ofte unge mennekser som ikke innser sin egen rolle i forbindelse med læring, som ikke ser hvordan de kan fylle dagene sine eller finner løsninger i problemtiske situasjoner. Det  nok ikke bare jeg som møter på de som fraskriver seg ansvaret for seg, sin kompetanse og sine valg og muligheter? Jeg tenker at barn og deres læring handler om at de har erfaringer nok til å forstå viktigheten av den kompetansen de tilegner seg, at de har erfaring nok til å få et godt selvbilde og at de får tilbakemeldinger slik at de kan få selvtillitt på det de mestrer, at de oppøver evnen til å huske og at den barnlige nysgjerrigheten holdes ved hevd. Derfor så skal man kanskje tre et skritt tilbake fra alt for strukturerte dager i barnehagen, gi frileken det største rommet og gi barna god voksentetthet i starten av en barnehagetid så den viktige tilknytningen blir opprettet. Jeg tenker at vi på hjemmebane kan slappe av, leke litt med barnet og gi det tid og rom nok til å leke fritt også her. Den rasjonelle siden av meg mener at vi må barna tilbake en del av hverdagen, den delen som ikke er styrt etter rammeplaner, læringsmål eller et hårete idrettsresultat. Jeg sier ikke at barn ikke skal drive med idrett, at målsetninger i skole og barnhage ikke er bra eller at man skal slutte å jobbe for at barna skal få rom til å leve. Jeg sier at verden nok ikke er så mye farligere nå enn tidligere, men vi blir bombandert med alt som skjer i alle verdenshjørner, og vi lar det ikke gå upåaktet hen. Derfor så bærer vi redselfult barna våre rundt, - i frykt for at livet er for farlig for dem. Men, hva når de er så voksne at de skal ta ansvar for det voksne livet. Er de da rustet?

Ikke vet jeg, men jeg vet at det å oppdra et barn kan få deg til å reflektere over mye, mens man lar mye annet seile sin egen sjø :)

Petrine

Reisebrev fra København: Tivoli

Det er faktisk første gang gutta er med oss til Købehavn samtidig som Tivoli har sin sesong. Sist vi var der i påsken så var det nemlig stengt. Derfor sto et besøk der på timeplanen. Undertegnede hadde planer om å besøke "Den blå planet", - akvariet ved Kastrup og Zoo, som ligger i nærheten av Fredriksberg slott, men jeg må innrømme at jeg ikke hadde med i beregningen hvor mye tid som går på et og samme sted. Derfor ble det Tivoli denne gangen, og der var vi faktisk en hel dag. Til guttas store glede.

12 - åringen var tøffere enn jeg hadde tenkt: Han tok de karusellene som man virkelig ble snurretrundt i.  Petrus kjørte "helt opp i verdensrommet" med en flyvende hai. Til tross for at han nådde nye høyder sammen med storebror i flyvende fisk, så var det nok Veteranbilene som ble favoritten. Han kjørte bil og han kjørte bil, nevnte jeg at han kjørte bil og bil igjen? Han var strålende fornøyd med det. Like fornøyd som 12 - åringen var da han hadde tatt berg og dalbanen med loop.  Den gode storebroren tok med seg Petrus ut med en båt på et vann i den kinesiske delen av tivoliet. De koste seg begge to, helt til.....  Da 6 tallet lyste på tavlen og fortalte at nå gikk deres seiltur mot slutten så våknet villdyret i Petrus. Han reiste seg opp, hoppet i båten og protesterte tydelig på at den artige turen gikk mot slutten. Foreldrene sto på land og undret seg over hvor dypt vannet var.  De satt ord på et en redningsvest hadde vært på sin plass. Med foreldrene forhandlende fra land og en overtalende storebror ved sin side så fikk også båt nummer 6 lagt til kai. Petrus fikk trent mer på å stå i kø, for belønningen for å komme i land var nemlig å kjøre en valgfri karusell. Det ble veteranbilene ...

Det er flust av spisesteder på Tivoli. Det var så mange i det vi gikk inn i parken at jeg faktisk litt bekymret over at det ikke skulle være kjørbare alternativ til minstemann. 12 - åringen visste vi det fantes karuseller og andre attraksjoner til. Heldigvis så fantes det mange ting Petrus kunne bruke dagspasset sitt på. Jeg er ikke dreven på å kjøpe billetter til Tivoli, og om jeg hadde brukt noen minutter før jeg kjøpe kjørepass til minstemann, så hadde jeg kjøpt et som inkluderte ledsager. Da kunne nemlig Petrinemannen og jeg byttet på å bli med han på de karusellene han digget. Det vil si båt og bil.

Parken har noe for alle og enhver. Også nå i påsken var det konserter og pantomimeteater. Vi fikk bare med oss litt av en flott konsert på vei ut. Neste gang så skal jeg nok sette meg inn i programmet på forhånd. Jeg liker nemlig også å bli underholdt av annet enn karuseller.

Tivoli var helt greit for oss alle sammen

Flere bildet fra turen finner dere på instagram @petrusogpetrine. Det er hyggelig om dere følger her eller der :)


Petrine :)

Resiebrev fra København: Sømod´s Bolcher

Som sagt, vi brukte boken : "Karsten og Petra på Tivoli" som reiseguide til denne Københavnturen. Det innebar blant annet at vi tok banen til Nørreport fordi målet var å finne en dropsfabrikk med utsalg. Vi var ikke best på veivalg og hadde nok spart en hel runde rundt kvartalet om vi hadde valgt å gå motsatt vei. Med riktig kurs i starten så hadde vi kommet først til det lille fabrikklokalet med tilhørende butikk, og ikke til den lille butikkfilialen som også lå i Nørregate. Selv om det også var et koselig utsalg, så var det ikke alt vi lette etter. Karsten og Petra var nemlig i en bakgård, denne hadde inngang fra gata. Se etter 36b om dere er på de kanter og ønsker å snuse inn lukten av smakstilsatt, smeltet sukker. Det luktet nemlig ikke like deilig i filialen, til tross for at den var innbydende med fargerikt godteri til salgs

Sømod's Bolcherfabrikk ble startet i 1891 og den skal visstnok levere sukkertøy til den danske kongefamilien. Det vil si at det er dit dronningen går for å kjøpe seg "Kongen av Danmark": Hvem som kjøper drops fra den lille butikken som ligger i fabrikkens lokaler spiller egentlig ingen rolle. Vi hadde bare lyst til å se hvordan de lager godteri basert på naturlige ingredienser, - og selvsagt smake på de. Jeg har blitt så gammel at historie i all slags form er stas også at alt i fabrikken blir laget i klokkekar fra gamle dager, på en like gammel oppskrift.  

Det var stas å være i fabrikklokalet. Både Petrus, 12- åringen og jeg koste oss. Petrinemannen kom litt senere inn i butikken. Da var det plutselig fult av barn som ville ha med sukkertøy-lage-prosessen, derfor snek han seg stille ut til bakgården hvor det var satt frem stoler og bord til de ventende. Vi andre håpet på at det skulle lages riller i den varme, sukkerpølsa, men vi fikk déssverre ikke stillet nysgjerrigheten på det punktet. Vi fikk observert at dét ble sukkertøy av meterlang masse. Gutta valgte seg en pose med søtt før vi tok turen litt lengre opp i bydelen. Det ble forbrent litt energi i parken, hvor det var både vakkert og lagt til rette for lek og aktivitet. Vi hadde planer om å gå til Rosenberg slotspark, hvor det både er geologisk museum og botanisk hage. Tiden løp fra oss så det rakk vi dessverre ikke. Båten til Oslo hadde nok ikke ventet på at vi skulle rekke alt vi hadde lyst til å oppleve denne dagen. Neste gang, kanskje? 

By the way: området rundt Nørreport er hyggelig. Det er blant annet der du finner Mathallene, som er verdt et besøk i seg selv. Der er det sanseinntrykk i et stort monn, - både for øye, nese og gane. Jeg anbefaler området rundt Nørreport, og om du går opp mot og forbi det Runde tårn fra Illum, så er du plutselig der. 

Håper dere har gode dager i påsken ! 


Petrine :) 

Om gjenbruk og Tvillingklubben Moss sitt marked, igjen !

Jeg har brettet og brettet! Jeg har prøvd på Petrus og brettet! Jeg har konstantert at poden trenger en ny garderobe. Jeg har forøvrig lest på bloggen til Charlott Pettersen at det er moderne med korte ermer på klærne, men jeg er ikke sikker på om høyvannsbukser er like in.  På soverommet står det mange bæreposer med helt og flott tøy som jeg skal gi videre til noen jeg kjenner. Jeg har nemlig sansen for gjenbruk og jeg tror barn lærer noe viktig ved å gi bort og arve tøy, både med hensyn til miljøet og i forhold til mellommenneskelige verdier og økonomi. 

Det er dessverre ikke slik at alle har noen å arve av og det kan være at de ikke har noen å gi klærne videre til heller. Da har jeg et tips til de som bor i Østfold. Neste helg så har Tvillingklubben i Moss et flott marked, hvor det selges klær, leker og utstyr for en meget billig penge. Det er ofte en symbolsk sum på det som selges, for målet er at man skal kunne bytte det som er pent og helt videre. Alt som levers inn gåes nemlig igjennom for å sikre at alt er ordentlig og at det egner seg til salg. 

Så om du bor slik at Moss er innen rekkevidde, og at du har tid til å se gjennom bunker med klær og utstyr så kan jeg nesten garantere at du finner flott og brukbart tøy uten at det koster deg en formue. 

Ta turen til Melløs skole i Moss på søndag 27. april 2014 om du bor lagelig til samt har tid og lyst. 

Jeg skal forsøke å hjelpe til, slik jeg har gjort ved de siste markedene. Jeg synes nemlig det er et så flott tiltak at jeg mer enn gjerne stiller opp. 

men, akkurat denne helgen har også noen jubileer ... 

Petrine 

Reisebrev fra København: I Karsten og Petras fotspor

Nå befinner vi oss i Danmarks hovedstad hvor Petrus har krabber under dyna og hvor undertegnede har bevilget seg en kopp kaffe og litt tid til bloggoppdatering. Det helt uten resten av gjengen. Jeg må jo fortelle litt om dagens hendelser. Og tro meg: Tiden løper fort i hyggelig lag og den setter ikke av tid til shopping eller alt jeg tidligere forbant med Køben. Det er nok mer inntrykk, minner og gode opplevelser enn nye klær, sko, interiør eller mat som blir med hjem. Men hva gjør det å vandre fra lekebutikk til lekebutikk eller å tilbringe timer i kø og til venting når gutta er fornøyde? Ingenting, er vel det riktigere svaret. Vi har forøvrig brukt boken: "Karsten og Petra i Tivoli" som reiseguide til denne turen

                                           

Jeg har alltid trivdes i Nyhavn, men jeg må si at det ble ekstra spennende å gå langs kanalen der i dag. Petrus kunne opplyse om at det lå sjørøverskip til kai langs hele kanalen. Han funderte på hvor skatter og pirater befant seg og på hvor de skulle på tokt neste gang. - til Kjuttavika, kanskje? Det kan ha sammenheng med at Petra sin morfar forteller i boken at det var skurker og lommetyver ved havna i gamle dager. Dessuten så er seilskuter ensbetydende med sjørøverskip i Petrus sin termologi. 

                                                             

Ved å lese Tor Åge Bringsværd sin bok, så har Petrus lagt noe av turistløypa for oss i dag. Vi startet med å gå til plassen foran Amalieborg. Vi hadde riktig flaks fordi vi kom dit akkurat til å få med oss et vaktskifte. Petrus observerte det med skrekkslagen fryd, mens Petrine var glad for at det ikke var spesielt varmt: Kjære deg, med de pelsdottene på toppen så må de jo svime av på en varm sommerdag? Eller har de en sommevariant av uniformsluen? Jeg har nemlig spilt i korps og har erfart at medmusikanter har svimet av i varmen, og det var bare en båtlue (og jakker av ull, da). 

                             

Utstyrt med Apostlenes hester så travet vi videre til statuen av gudinnen Geofinen som den svenske kongen Gylve skal ha gjort narr av. I følge fortellingen så gjorde hun spøken til skamme da hun dro det som i dag er Skjælland ut i havet. Nå er jeg ikke så bevandret i dansk historie, så jeg sender en liten takk til Bringsværd som har laget en enkel reiseguide for store og små. At det var HC Andersen som har skapt historien om den Lille Havfrue har jeg mer peiling på. Det hadde også Petrus for da vi endelig fant den avkledde fruen som har sittet værfast på noen stener i mange år, så fortalte han at det var Anders som hadde skrevet eventyret om henne. Om han refererer til en av de ansatte i barnehagen sin det prøvde jeg ikke å finne ut av en gang og om det linken så er det faktisk helt greit enn så lenge. 

                           

Jeg hadde som mål å kjøpe meg en dansk strikkebok når jeg først er her nede. Derfor var bokhandlerne ved det Runde tårn neste stopp. Ved tårnet så gadd ingen av gutta å ta turen opp på toppen og bokhandleren hadde ikke boka. Jeg tok et bilde som dokumentasjon på at vi var på utsiden av tårnet som i utgangspunktet var tenkt som klokkertårn til sen bakenforliggende kirken. Vi var der og Pertrus har sett tårnet hvor Karsten, Petra og undertegnede har vært på toppen. 

Dette var et lite glimt fra dagens tur med barn, jeg håper og tror at det kommer flere reisebrev med det første. Om du pleier å være i København, hva fyller dere dagene med?

Petrine :) 

Hva sa du egentlig?

Noen ganger så kanjeg bli spinnvill av meg selv.
Vi var på fjellet for noen uker side. Petrus spurte da om vi ikke kunne sove der, -  ALLTID!!

Dermed var tankekarusellen i gang: 

- Jeg funderte på hva han sa til meg da han fortalte at han hadde lyst til å bo på fjellet 

Jeg satt det i sammenheng med at det var så gøy med snø at han kunne tenke seg å leke i den hele dagen og hver dag.
Jeg lurte på om han synes det var godt å slippe avbrudd som for eksempel  å gå på besøk, gå tur med hunden,  å dra til butikken osv.
Kanskje han digget at vi voksne ikke var opptatt av vaskemaskiner, oppvaksmaskiner og andre trivielle ting?
 Eller var en indre jubel over å ha begge foreldrene og hunden med på alt han holdt på med hele helgen?
Mulig det rett og slett er så enkelt som at han synes det er kjekt på hytta og at han derfor kan tenke seg å bo der?

Hjelpes, sånne ting kan jeg bli gående å grunne på. Det er jo ikke rart at jeg må skrive ned alt etter at jeg ble mamma. Det er jo mange ting som skal huskes, planlegges og fylles med kjærlighet. Så mange at jeg må bruke penn og papir for å holde orden på alt som jeg holdt rede på i hodet i PrePetrustiden.
Tross at det er fult i min private harddisk, så kan jeg bli gående å lage lange tankerekker av en setning som ble formulert i nuet,
- i et øyblikk med røde kinn og en kropp full av morsomme erfaringer ute i snøen. 

Er det bare jeg som kan få hangups på ulike tanker? 

Petrine 

Å spise ute

Tema uteliv har forandret seg med årene. Det har vært tider i livet hvor begrepet har vært knyttet til dans, sosiale møter og alt som hører med til helgens natteliv. Å spise ute var ensbetydende med å spise på resturant eller en bakt potet som ble solgt fra en campingvogn i beksvarte natten. I dagens termologi betyr uteliv at vi oppholder oss utendørs, at vi er på tur og at vi sanker opplevelser sammen. Det være seg i skogen, ved vannet, på tur med båten eller å benytte seg av alle typer aktiviteter som snøen fremmer. Den gang da, så likte jeg å være på farta, møte mennesker som man mer eller mindre kjenner og være med venner på utesteder. Utelivet i dag er vel så hyggelig, - og jeg vet ingen ting som er bedre enn å ha vært på farta hele dagen og deretter slappe av etter en dusj.

Vi er ikke verdensmestre i å være på tur, men jeg synes vi er gode på å komme oss ut. Noen ganger så går vi et stykke avgårde og andre ganger stikker vi bare ned på stranden eller inn i skogen som befinner seg to minutter fra Petrinehjemmet. Jeg har som sagt arbeidet noen år i barnehage, og da jeg begynte å arbeide som styrer og etter hvert som lærer så var det livet ute jeg savnet. Det er kanskje vanskelig å tro, men jeg savnet at regnværet trommet på regnjakke hetta. å tråkke føtter fordi jeg hadde kledd de for dårlig og jeg savnet den stekende solen.  Sannheten er at jeg følte meg mer opplagt og jeg følte dagene mer lyse når jeg var utendørs hver eneste dag. 

Vi snakket om det på jobb i dag. Vi snakket om at i andre land så synes de det helnorske fenomentet å gå for å gå eller å ta med seg maten utendørs uansett vær og vind virker meningsløst. Med et erfaringsgrunnlag som sier fisking av ørret i kalde elver, men barkbåtbygging og myggjaging i en forening, med skiturer og nistemat, med båtturer og bålbrenning eller bærplukking, så kan man sende spørsmåltegnet tilbake med et hvorfor ikke? Det er jo deilig å tilbringe tiden utendørs! Så deilig at vi pakker med oss og på oss med et mål for øyet: TUR!!
JEG DIGGER DET! 

Og et like norsk fenomen som turen er maten.
I dag så slår jeg et slag for vafler på bål  og jeg kommer tilbake med flere forslag til mat  i det fri.  

Vafler i det fri. 

På en ren og tom melkekartong har vi tatt med oss vaffelrøre. 

Ta med et vafeljern for bål, 

- stek i vei! 

Vi eier dessverre ikke et slikt jern og jeg ønsker oss et, 

men erfaringen om at også nystekte vafler smaer godt ute har jeg fått på jobben. 

Utenom bålsesongen så kan du bruke en propanbrenner til stekingen. 

( og når vi er inne på turtips så vil jeg si at rødspritbrenner er best i vinterkulde ( ikke til vafler kanskje) da propangassen kan fryse) 


Hva har dere med som turmat?

Petrine :) 

Sommerferien er i ferd med å ta form

Fra ving.no 

Det å skape en ferie i den Petrinske familie er nok slik som i mange andre familier: Det er et puslespill av ønsker og behov. Petrus og Petrine digger å bade og siden solen oftes er mest stabil i sydligere land så er en tur til det geografisk udefinerte landet Syden på vår ønskeliste. Petrinemannen vil fiske, fiske, fiske og fiske, - nevnte jeg fiske? Gjerne rett på stranda her, på fjellet, i bekken i nabokommunen eller egentlg hvor som helst. Til og med i Syden! :)
Hans ønsker for ferien er oftes ingen ting annet å gå et sted alene med fiskestanga. 

Petrus ville nok bli glad om vi dro til en aktivitetspark også.  Han har endlig  oppdageet slike flotte klatrestativ med sklier, med husker og tjukkaser og jeg kunne gjerne satt han igjen på G - max i Moss Der har de nemlig en light utgave av et slikt stativ. Derfor tror lekeland i ulike varianter hadde vært genialt, -  og om parken i tillegg kunne inbefatte dyr så hadde turen vært optimal. 

12 - åringen skal på europaturne i tre uker, og han får nok mettet noe av det omstreifende livet da. Han er også fornøyd når han får oppleve ulike ting, så museer, zoo og opplevelsesparker er noe for han også. 

Vi blandet alle disse behovene i en stor hatt, rotet rundt og simsalabim: 

Vi tryllet frem planene for ferien.

Fra bjørneparkens hjemmesider 

Vi skal til fjells. Vi har lånt/leid oss en hytte som rom for både fiske- og bading, samtidig som Bjørneparken på Flå og Langedrag ligger en kjøretur unna. Det gir oss rom for å finne på noe med gutta om de vil ha noe annet enn fjellvann og lyng rundt seg. Å være på fjellet tilsier at jeg også får tid til å lese de bøkene som jeg gjerne vil lese på papir. ( Strekningen Moss - Fredrikstad har vært mitt lesestrekk de siste årene, og selv om jeg liker lydbøker også, så føler jeg det lukseriøst å holde boken og lese den selv. Og er boken og lånt på biblioteket så lukter den til og med god bok Jeg får ikke dreien på å lese på ipaden: jeg blir mer slien av det) Hytteturer gir også rom for å gjøre ingenting, da man faktisk er fritatt fra vaskemskiner og alt annet som man er på etterskudd på. 

Vi har planer om noen dager på sørlandet. Det gir rom for fisking, for å gi smokkene til Sabeltann, for å spise gule rips og for å se litt av sørladet. Også der kan det være at jeg får lest litt bøker, kanskje få løpt meg en tur og tatt noen svømmeturer i sjøen. Det sistnevnte får vi jammen mulighet noen av de dagene vi skal være hjemme. Vi bor jo bare et steinkast fra stranden, så om været er bra så er vi nok å finne her også. Vi skal bade når vi er i syden. Vi har valgt oss en tur til Mallorca denne sommeren. Vi har nemlig aldri vært der og forbinder den med Olsenbandens Syden. Vi må ned å sjekke ut hva som trakk dem til den spanske øya, - vi er nemlig ikke sikre på om det var sol og bading, badeland, akvarium, båtturer eller gode varer for en gourmet som fikk Egon og co til å lengte til øya. Vi skal jammen finne det ut eller.?: vi skal i alle fall skal vi finne ut hva øya er god for :)

fra youtube

Og med familie på Hedmarken og årskort på Lilleputthammer, så skal vi også fått tatt oss en eller flere turer dit. I alle fall Petrus og mor. Det er vi som har flest feriedager i løpet av sommeren, om ikke så mange flere enn Petrinemannen. Jeg tror det skal bli en sommer med aktiviteter som på en eller annen måte matcher den Petrinske familie

Nå er det bare et par ting å ordne opp i:
 - skal jeg eller skal jeg ikke markere det store jubileumet jeg har i juni?
- bestille sol og varme dager sommeren igjennom


Har dere sommerplaner?

Petrine

au, jeg har vært på gjenngrodde stier

At trening er av det gode kan jeg på nåværende tidspunkt avvise. Jeg gikk nemlig opp gjengrodde stier for to dager siden. Jeg fant tilbake til stedet hvor jeg har tilbragt time etter time i mange år. Plutselig så ble veien utydelig og tilslutt så forsvant den.  Ikke nok med at den ble borte fet vokste en mur mellom meg og stedet hvor jeg hadde vært sosial, målrettet og sliten. Men, på tirsdag så var jeg plutslig tilbake, om det er det vi sier når man har vært fraværende i minst fem år. Jeg følte meg i alle fall hjemme og jeg var glad da jeg gikk ut av dørene der den kvelden.  Jeg var fornøyd med å ha gjennomført den første, men ønskede, treningsøkten på Spenst. Hurra! 

De endorfinene som jeg fremmet gjennom treningsøkten har i løpet av to døgn forandret karakter.  Det som føltes som glede på tirsdag kjennes ut som skruestikkere i dag. Støl er visstnok et velbrukt begrep om fenomenet. Uansett hva det kalles så kjenner jeg hvor kroppen er og at den har utallige muskler :)

- og i dag venter en ny økt!

I går var jeg på kurs. Det tok for seg noen helsefremmende tiltak, - og et av dem er at man setter seg konkrete mål. Det vil si at vi i stedet for at jeg skal begynne å trene, så skal man definere målet klart og tydelig : Jeg skal trene på Spenst i dag! De snakket også om at man skulle prøve å fokusere på positive øyeblikk i løpet av dage, så nå skal jeg jammen prøve å poste et bilde av et glad - moment på instagram daglig. Der finner du meg som @petrusogpetrine om du vil følge meg der. 

Marte har på bloggen Casa Kaos et innlegg om at ved å gjøre dagligdagse rutiner på nye måter så kan man øke Iq  -en, så det kan være at jeg legger ut et bilde hvor jeg bryter rutinene i ny og ne også :)
Uansett, ha en knallgod kveld ... med eller uten verkende muskloer og rutinebrudd :)

Petrine