Fredagshilsen

Det deilige med fredag er at man kan se tilbake på en god arbeidsuke 

og se frem mot en ubrukt helg. 

Petrinemannen vil nok helgen ha fisking i fokus, 

mens Petrus og jeg skal finne andre ting å fylle tiden med. 

Det burde ikke bli vanskelig, tror jeg 

Fra Ellen Dyrops blogg 

Denne helgen så har man mulighet til å besøke et garasjesalg i gjenbrukets tegn. 

Ellen Dyrop har gitt ut bøkene Sjarmerende Gjenbruk, Sjarmerende jul og noen hobbybøker, 

og det er hun som har åpnet hagen sin for anledningen. 

Er du på Jeløy så kan man ta turen til Gimleveien 11, 

hele helgen! 

Om du bor I Østfold og har noen små som vil bli kjent med fiskesporten, 

så har man på søndag mellom 10.00  og 13.00 mulighet til å delta på et arrangement

i Råde kommune, Halvorsrødtangen. Det kalles Fiskesommer og arrangeres rundt i Norge på ulike tidspunkt. Målet med denne "turneringen" er å rekrutere unge mennesker til å bli glad i å bruke naturen, 

og så er de på jakt etter små fiskere. 

Torsdag den 6. juni arrangeres det i Nesparken, Moss,

 mellom 17.00 og 19.00. 

Petrinemannen fra fjorårets fiksesommer i Moss. Bildet er fra Moss-avis.

Men, som sagt fredagen er her med mulighet til å legge bena på bordet, 

lene seg tilbake og nyte et stort glass med kaldt drikke i solen. 

Vi gleder oss, 

og ønsker dere alle en god, god helg! 

Uansett planer og aktivitetsnivå :) 

Petrine 

Forventinger i hytt og vær

På vei hjem fra jobb i dag så tenkte jeg over forventinger!

På hvordan vi har forventinger til andre uten å ha spurt hva de forventer av seg selv
 og hva deres mål er.
I alle fall har jeg det!

Jeg har forventninger til elevene mine!

Jeg ønsker at de skal gjøre en innsats,
slik at de gjør det beste for seg selv og at de opplever mestring.

 Jeg forventer ikke at de er best.  

Det handler om at jeg bryr meg,
men sannheten er at det er deres ansvar og valg. 

Jeg har forventninger til venner og familie ut fra hvilken relasjon de har til meg. 

De som er meg nærmest er de jeg har omsorg for og derigjennom ønsker de det beste i verden. 

I disse følelsene ligger nok forventinger gjemt. De påvirker hvordan jeg henvender meg til personene og dermed også følelsene mine, på godt og vondt!  

Jeg vet ikke hvilke forventinger Blush.no hadde til bloggen min før de sjekket den ut. 

Jeg fikk nemlig mail fra TradedDoubler om at min søknad (?!?) var satt på vent til Blush.no hadde godkjent kvaliteten på bloggen min. Jeg kan ikke huske at jeg på noe tidspunkt har tatt kontakt for å få reklamere for de, men det er jo ikke det som er poenget. Det var forventinger det skulle handle om i dag. Videre i mailen står det følgende:  en "grunn kan være at vi ønsker å se om det kommer til å bli kvalitetsbedringer på innhold og utforming." 

Jeg vet ikke helt hva som har hendt fra i går til i dag.

Noe er forandret! Jeg fikk en ny mail i dag, om at jeg var godkjent for det nevnte nettstedet.

Jeg har nemlig ikke vært innom bloggen på et par dager, så den angitte kvalitetsforbedringen har ikke oppstått. Det til tross for at jeg jobber med saken. Jeg er i tenkemodus, og slik tankearbeide tar tid.

Jeg har til og med begynt så smått å løpe igjen for å få sortert tanker. For meg har løping tidligere vært meditativt, da jeg pleide å rydde opp i og tømme tanker på en løpetur. Men per dags dato så må jeg begynne å gå om jeg begynner å tenke! Når man må velge melleom å konsentrere seg om å tenke eller  å puste, så velger man naturligvis det sistnevnte. Jeg kan visstnok ikke forvente meg lette ben, raskt tempo eller å puste lydløst enda.

Den eneste klare forventning jeg alltid har er at tekninsk utstyr bare skal fungere!!

Der har jeg ingen slingringmonn før frustrasjonen sniker seg inn.

Sånn er det med den saken! 

Har du noen forventninger til verden rundt deg?

Petrine :) 

En fugl på taket og boblelyder under terrassen

Jeg vil tro at det var den samme fuglen som jeg tok bilde av i høst som var på taket i dag. 

Det bor noe under terrassen vår. 

Det høres ut som to akvariefisk som bobler under der,
men til tross for flomvarsel og store nedbørsmengder så er det ikke nok vann til gjellepustende dyr. 

Petrinemannen tror det er fuglunger.

Jeg er mest bekymret for at det skal være smattende mus eller rotter som har okkupert tomrommet under utegulvet vårt. Er vi heldige så er det pinnsvin, de er nemlig i ferd med å dø ut, da de er ekstremt dårlige til å følge trafikkreglene. Jeg har hørt at de holder mus unna, og etter vinterens invasjon så hadde det vært greit.. 

mens jeg funderer på dette så kan jeg fortelle at vi helt sikkert har hatt en fasan på taket i dag. 

Jeg synes det er bedre med en fasan på taket enn ti musunger under terrassen. 

Er det noen som har greie på hva slags dyr som lager svake blobb-blobb lyder? 

Petrine :) 

God uke til deg

Tiden løper litt i fra meg, 

og bloggen er langt fra glemt. 

Så derfor vil jeg bare ønske dere en god start på uka. 

Petrine :) 

Hurra for deg som fyller ditt år...

I dag har dagen kommet!

Dagen Petrus har ventet på 

og dagen som Petrus sin kamerat har ventet på . 

Petrus skal i sin første bursdag 

og han gleder seg. 

Han har selv valgt ut pakke, 

og jeg kan tro at det er røpt for bursdagsbarnet, 

men hva gjør vel det når gleden er delt?

Da jeg jobbet i barnehage var bursdager et tilbakevendende tema. 

Både med hensyn til hva som var sunn og god feiring i barnehagen og hvordan invitasjon til fest i de ulike hjem skulle foregå. Det var alltid noen som ikke var de som sto først på prioriteringslista for valg av burdagsbarnet og som aldri fikk bursdagskort.  Det var vanskelig for de som ble utelukket, for de ansatte som så at barna uten invitasjon på plassen sin ble triste og for foreldre som skulle trøste barnet sitt. Det som så gjerne skulle være en del av gjengen. 

I barnehagen klarte ikke foreldregruppa å komme til en løsning som alle kunne leve med, 

så da bestemte personalet at man ikke fikk lov til å invitere til burdag ved å dele ut eller henge opp kort på plassene. Det var nemlig alltid noen som aldri fikk den etterlengtede festinvitasjonen. 

Sørgelig nok!

På barneskolen jeg arbeidet på så var denne problemstillingen satt ord på, 

og lagde foreldre en avtale på at man skulle be alle det første året, 

og om man måtte dele opp så ble enten alle jentene eller guttene bedt. 

Det var foreldrenes ansvar å se til at alle ble ivaretatt både med hensyn til å bli invitert og med å tilse at alle elevene fikk besøk på burdagen sin. 

Jeg selv stemmer for den siste løsningen, da jeg mener at det er vi som foreldre som skal lære barn om inkludering og hjelpe de til å bli en gjeng som synes det er greit å omgåes hverandre. Både som barn og senere i livet så møter man andre som man umiddelbart har en kontakt med og andre som man ikke velger som absolutt ikke blir bestevenner med. Alikevel så skal man klare å omgåes, man skal være vennlig, imøtekommende og kunns slå av en prat eller leke med de også. 

Det er sosial kompetanse! 

Og den komeptansen består av både holdninger og ferdigeheter. 

Så min perosnlige mening er at den kompetansen får man også hjemmeifra, 

og derfor bør vi som foreldre tenke gjennom de valg vi tar, 

hva vi sier og hvilke holdninger vi formidler. 

Og om man arbeider med barn og ser at noen allitd blir utelukket, 

så er mener jeg at man har et ansvar for å hjelpe dette barnet eller eleven 

til å finne venner og ha noen å spille på lag med. 

For om en invitasjon uteblir gjentatte ganger, 

så vil jeg tro at den avviste ikke har fått en sosial god status blant de andre. 

Til å endre den trengs også voksnehjelp. 

Både fra hjemmet, skole/barnehage og ikke minst fra 

de andre barnas hjem. Det er der holdninger blir skapt og ivaretatt. 

Jeg er nysgjerrig, hvordan blir dette løst hos dere? 

Petrine :) 

PS! Bursdagen har vært, og jeg er imponert over hvor gode barn er til å glede seg over å gi, 

for jeg synes det er søtt når giveren til og med har valgt kort med omhu :) 

Om bær og planter og sånn...

I pinsen kom kom sommeren ! 

Alle sosiale medier var fylt med vår glede over solen og varmen. 

Petrine feiret med å handle inn jordbærplanter og blåbærbusk. Det for å glede en liten gutt som elsker bær. Det hun derimot ikke tenkte på var at det tar tid før bærene er spiselige. 

Lille Petrus spør nemlig sånn omtrent hver halv time om det er modne bær nå.

 På jodbærplanta er det et bær som snart er rødt, men på blåbærbusken så kan det ta eveigheter i følge Petrinemannen. Det er ikke sikkert den bærer noe i år en gang.

Vi gleder oss til å se om vi får noen bær,
til tross for at ventetiden kan bli litt vel lang for lille Petrus.

Faktisk så er det snart en som kan spises,
hvilken lykke <3

God helg til dere alle!

Petrine 

Elefant i glassbutikk

Da jeg hadde med meg tantebarnet mitt til Paris, så erfarte jeg hvordan det vil være en elefant i glassbutikk. Man blir litt tung og klumsete, og er ikke helt tilpass. Påkledningen til oss nordboere var et par gode sko, en vindjakke og selvfølgelig ryggsekk. Blant vakre, lette og velkledde franske damer, så var vissheten om at vi verken var nette eller elegante helt tydelig tilstede.

Da jeg nå var på ferie kom jeg i snakk med ei hyggelig, inkluderende og flott dame. Hennes bosted var Frankrike, og jeg lot meg imponere over hvor stilfull, elegant og ikke minst ren det er mulig å være som småbarnsmor. Da vi var på bytur på samme dag, så kom jeg hjem med en våt og gørrete Petrus, som broderlig hadde fordelt lekeplassen mellom han og meg. Hun og barna kom tilbake etter en opplevelsesrikdag, like ren og hvit i klærne! Jeg lar meg imponere. Og det helt uten ironi. Jeg skulle nemlig hatt en liten porsjon av denne elegansen og klær som forble rene i mer enn et halvannet minutt. 

Men jeg må understreke at jeg er glad for at Petrus er i lek og aktivitet, og vil ikke bytte ut den eller hindre den. Jeg bare føler for å føle meg litt feminin og flott. 

Da dukket følelsen om den elefanten opp igjen ! 

Lurer på om det finnes "bli -ny-finn -stilen -og -hold -den -gjennom-dagen-kurs." Jeg tror det ligger litt gjenglemt velvære i disse triksene. Jeg har i en rask fart plukket sammen litt sommerklær som er lettere enn sokkene, buksene og ullgenseren jeg har på meg for øyeblikket. Bare for å drømme meg til en ny garderobe og bare for å drømme helgens sommervær tilbake. Og kanskje det inspirerer meg til å dra ut på shopping eller sende et kan jeg "bli - ny - brev" til et eller annet ukeblad eller firma. Det hadde gjort seg det :) 

Petrine :) 

Alenetur med Petrus - tips

Jeg har besøkt mange flyplasser, badet på utallige strender og tråkket mil etter mil i ulike land. 

Da har jeg bare hatt ansvaret for meg selv og ryggsekken min. 

Jeg har satt pris på reisefølget mitt som også var like selvstendig. 

Petrus og jeg har vært på tur sammen.
Vi har vært det tidligere også, men 

planleggingen har vært vesentlig for at det skulle bli bra for oss begge. 

Jeg deler huskelistene med dere: 

Et must: 

Bamse, pledd og smokker. 

Minibankkort, biletter og pass.
( He, he husk å sjekke gyldighet på passet og ha helst samme etternavn som barnet ditt.) 

Caps, soldrakt og solbriller
Skliskikresokker til bassenglek. 

Bøker, tegnesaker og noen leker. 

Vannflaske

Klær

Til flyturen : 

Tegnesaker

Bøker han liker å høre

Ipad 

Dvd - spiller med et par filmer.
Han leste og tegnet litt, men var mest opptatt av flyet og det som skjedde der

Reiseapotek: 

Plaster

Lidokain

Solkrem

Saltvannsoppløsning

Håndsprit

Myggnett til vogn og Petrus sin seng.

Myggolje , - sist vi var på Kreta så fikk vi mange bitt av små kryp.

Det å reise alene med et barn er velidig hyggelig. Det var også en påminnelse om at man må planlegge alt godt når man er alene, også på turen. Den første dagen så glemte jeg drikke på hotellrommet, men det var ikke enkelt å få en liten gutt til å bli med for å hente vann når hele bassenget var fult av netopp det og når det våte element fristet til lek. Hadde vi reist som vi pleier så hadde jeg bare kunnet stikket opp etter det jeg hadde glemt. Hadde vi vært to så hadde ikke Petrus blitt borte for meg på flyplassen i det jeg skulle betale noe å spise. Alle reisende fikk nok vite hva min lille pode heter og jeg rakk å tenke et utallig antall tanker i løpet av den tiden han studerte lekene i taxfree- butikken.
Hadde vi vært i en lekepark eller lignende så hadde jeg nok skrevet telefonnummeret på hånden hans, men da jeg hadde planer om å ha han på en armlengdes avstand hele tiden, så valgte jeg det bort. På neste reise så skal han nok merkes, det til tross for at vi reiser hele familien da.

Så enda et tips, skriv opp telefonnummer på barnets hånd eller bruk armbåd som er laget for nettopp å ha informasjon lett synlig på barnet.

Har du noen tips eller noe du tenker at det hadde vært lurt å få inn på lista før neste tur til vamrere strøk ?


Petrine

Etterlysning #2 : Hvordan fjerne flis i en fot?

Det er dagen for ettelysninger. 

De deilige sommerdagene vi har hatt satt sine spor under den ene foten til Petrus. 

Han ar fått lov til å løpe barbent rundt, og har tråkket en flis inn i foten. Den ligger på tvers, slik at vi ser den, men vi får ikke lov til å ta den ut. Jeg er ikke sikkert at jeg lettvint får fatt i den med pinsetten heller. Han vrir og vrenger på foten slik at vi ikke på noen måte har mulighet til å få sett hvordan den ligger og i mindre grad mulighet til å ta den ut. 

Og ut bør den jo. 

Er det noen som har tips til hvordan vi skal få den ut? 

helst uten makt..

Petrine 

Etterlysning

Petrus er pirat om dagen, og et familiemedlem har lyst til å strikke en sabeltanngenser til han. 

Gjerne den med skattekart på. Dale har brutt samarbeidet med Formoe, og derfor må man bokstavlig talt på skattejakt etter oppskriften. Om det er noen der ute som har den eller vet hvor den ligger på nett, så blir jeg glad. Vi har oppskrift på genseren med Sabeltannhodet på, så det er ikke den vi leter etter, men som sagt: Oppskrift på genseren midt på bildet, den med kartet på :) 

Takk for hjelpen ! 

Petrine 

Lørdagslisten: 5 steder jeg vil besøke #2

PARIS

står for meg i romantikkens tegn.
Den får meg til å tenke på filmer som Ringeren fra Notredame og Den fabelaktige Amelie,
samt de avsluttende episodene på Sex and the city.

Jeg har besøkt Paris en gang.
 Da tok vi en turistbuss rundt og fikk sett de vesentlige severdighetene.
Vi var også i Euro Disney.
Det kan være at vi gjør noe av det samme neste gang, da gutta ikke har vært der tidligere,
men jeg vil også se mer av det vi ikke rakk sist.

BERGEN 
er byen mellom de syv fjell. Det er mange år siden jeg var der sist, og jeg vil tilbake til smugene, til Fløyen, de vakre trehusene på brygga og så har jeg aldri vært i Akvariet. For å være ærlig så tenker jeg på en scene fra en Varg Veum bok bare ved tanken på tankene som fiskene skal flyte rundt i. I boken fikk de selskap ev et lik. Er det krim så er det krim.
Jeg er fasinert av pinviner, og det skal man visstnok finne i Bergen.
I akvariet...

ROMA

Også Roma kan jeg koble til en roman og en film, "Da Vincy - koden".
Jeg linker det også til en studietur på åttitallet hvor jeg husker jeg ble sjokkert overt at barnehagepersonalet røyket sammen med de minste barna, og over at de ikke gikk ut for å leke på vinteren. Heller ikke i mars da vi var der. Det var minst 12 - 14 grader ute da.
De hadde nok blitt like forundret over at vi lar våre håpefulle må være ute i all slags vær og i alle fall over at vi lar de sove ute i kuldegrader.

Roma er også den gamle bydelen, Vatikanet, Peterkirken, Coloseum og fortausresturanter. Det og mere til skal få skritt-telleren til å gå varmt, når jeg kommer tilbake til byen.
Jeg kommer på at jeg gjerne skulle besøke noen markeder også. 

KRAKOW 
Det er byen jeg ikke kom til  i vår, da jeg skulle holde poden min i ro med brukket ben.
Jeg hat blitt anbefalt stedet av flere som er fra Polen,
og de som jeg skulle reist sammen med likte seg godt der.
Jeg skal nok få studert arktiekturen der,
vært i slatgruene og spist godt i den byen jeg har hørt er vakker.

LONDON 
Det er flere år siden jeg har vært i London.
 Fra Rygge går det daglige avganger, så det er bare å bestemme seg.
I London vil jeg kjøre dobbeldekker, jeg vil se Big Ben og jeg vil se "huset" til værdama vi har i vinduet. Vi fikk til jul en plastutgave av Dronning Elisabeth, og hun har et solcellepanel i veska. Det er koblet til hånden hennes, og er det mye sol så vinker hun mega raskt.
Vi lar oss underholde av den "Stygge" gaven.
Petrus bare elsker "Vinkedama":
(Burde egentlig legge ut en godværsvideo med henne) 

Ble så opptatt av Dronningen at jeg glemte rent å fortelle at jeg nok skal innom et marked, Hyde Park og ikke minst noen butikker neste gang jeg er der.

By the way;
Da jeg var liten så elsket jeg kartbøkene til pappa.
Jeg pugget nok ikke steder og hvor de lå i forhold til hverandre,
men jeg leste om steder men kunne besøke og hadde rollelek på kartbladene. Da hadde jo figurene veier å følge når de skulle besøke hverandre. Jeg liker kart også som voksen, men nå mer som en katalysator til drømmene mine.
Jeg drømmer meg ut til fjerne steder.

By the way 2:
Jeg har ikke kastet den gamle globusen min,
 til tross for at den ikke viser verdens land slik de er i dag.
Jeg var glad i den da og jeg er glad i den nå.


Petrine :) 

Torssdagstema : De stille barna

via

Da jeg gikk på skolen så var jeg ikke en av de som ønsket å bli sett i klassserommet. 

Jeg likte å følge med, snakke med naboen men jeg vill slippe å si noe høyt. 

Jeg likte det rett og slett ikke. 

Jeg synes det var helt greit å være med i rollespill, å opptre og gjøre andre ting, 

og jeg hadde meninger om det vi gjennomgikk og hva jeg synes om de ulike situasjonene. 

Læreren ville kanskje sette meg i kategorie de stille barna, men fra mitt ståsted så var det å bli hørt jeg ikke likte. Ellers så ytret jeg meningene mine og satt grenser for meg selv. Jeg hadde venner og et sosialt miljø. Jeg er til dags dato en observerende person, som blant annet elsker å sitte på flyplasser å se på mennesker. Se hvordan de forholder seg til hverandre, tippe hvilke relasjoner de har og se hvordan klær skaper folk. Jeg ser at min lillle pode kan trives med det samme. Han kan falle i staver og bare følge med på menneskene rundt seg om vi er på steder hvor mye skjer.

De stille barna er de som krever lite, tar liten plass og er forsiktige i sin fremtreden. For noen, som for meg, så er det en del av personligheten og de har det helt ok. For andre så er atferden et utrykk på at de har vansker sosialt og at de ikke klarer å finne venner. De kan være sårbare, deprimerte og være usikre, noe som gjør at de ikke våger å ta kontakt med andre og deres selvbilde kan føre til at de ikke klarer å opprettholde denne kontakten lenge nok slik at de kan skaffe seg venner.  Som observatør så kan jeg forstå at det blir vanskelig for de andre barna om de møter et barn uten initiativ og som tar en passiv rolle i leken og i samspillet.Jeg har tidligere nevnt at jeg mener at vi påvirker og påvirkes av hverandre, og slik jeg ser det så er taushet som kommunikasjosform vanskelig å forholde seg til. Med eksempel fra voksenverden så opplever jeg taushet som et maktmiddelet i en diskusjon. Om det er en som  faktisk å slutte å snakke så blir jeg usikker, og jeg er på jakt etter det som ikke blir sagt?
Tausheten er ikke et maktmiddel for de stille barna. Det er nok mer en bremsekloss og problemskaper.
Det er vanskelig for den stille fordi den ikke får venner og derigjennom blir sosialt sårbare,
fordi den tilbaketrukne atferden hindrer barnet i å få bekrftelse på seg selv
og mangelen på vennskap kan føre til et fattigere erfaringsgrunnlag.
Det både sosialt, språklig, emosjonelt og mentalt.

Vi voksne må hjelpe de stille barna som sliter.
De som ikke har venner og som ikke får tegnet seg inn i miljøet.
Både hjemme og på skolen.

Jeg fant en rapport på forskning.no som sier at de stille barna forskjømmes i den norske skolen. 

Det vises til at de ikke utvikler den nødvendige kompetansen de trenger for å klare seg i de ulike miljøene de skal ferdes i. Min erfaring er at i en stor gruppe med barn eller er elever så er det er lett å se de barna som krever deg. De som blir sinte om ting ikke blir som de ønsker, de som bryter grenser og som har utilfredstillende atferd i forhold til elever, lærere og andre de møter i løpet av dagen. De må man nemlig hjelpe i situasjonene, slik at alle de andre elevene har det best mulig også. De stille barna plager ikke de andre og siden de ikke krever sitt så er det lett å overse de i en travel hverdag. Kari Bremnes har en tekst om som sier noe lignedne dette: det er vanskelig å tegne inn som voksen de som ble visket ut som barn. Noe denne forskningrapporten jeg viser til også sier. 

Vi må ikke glemme de som er stille fordi de ikke våger å ta plass i miljøet. De som av en eller annen grunn forblir usynlig og som trenger hjelp til å være sosiale, få venner og være aktive i læringsmiljøet. Det viser seg at flere av disse barna blir deprimerte, ensomme og må få psykiatrisk behandling som voksne. Rapporten sier også at de får større faglige problemer da de ikke deltar aktivt i timene. 

Forksningen viser at de som er stille i timene ønsker hjelp til å komme frem og bli mer synlig.
Jeg var en av de som velvalgt holdt munn, men det er mange, mange, mange som har et ønske om å bli både sett og hørt. 

Jeg luerer på hvordan vi på best mulig måte kan møte disse sårbare barna. Vi vil jo løfte de og ikke presse de mot en vegg. Og jeg tenker at når rollen de kjenner er å være usynlig, så kan det oppleves som vanskelig og truende om vi gjør de veldig synlige. Det jeg sier er at vi ABSOLUTT skal se de, men at man skal tilnærme oss de gradvis. Er vi naboer eller om barna våre er klassekamerater til de barna som ikke markedsfører seg selv, så tenker jeg vi kan snakke om dette barnet med positive ord. Det vi sier om mennekser ved måltidet, i diskusjoner etc er med på å forme barnas menneskesyn. Jeg har vokst opp i et hjem hvor jeg ikke har hørt at foreldrene aldri har snakket dårlig om andre mennesker. Som voksne så har jeg forstått hvilken gave det har vært å få med seg, det ligger mye mellommenneskelighet i det. Jeg har som voksen vært sjokkert hvilken holdning andre tillater seg å ha til andre mennesker der de snakker dårlig om og eksluderer de.
Så tenk på hvilken holdening du sprer til menneskene rundt deg.

I møte med de barna som ikke hever sin stemme eller rett så må du tilnærme deg barnet ulikt ut fra hvilken rolle du har. I skolesammenheng har du et ansvar for hver enkelt elev  og lærerne har et ansvar for å komme i en god relasjon til barnet. Det kan kreve lirking og tid, men det bør absolutt være mulig. Å spille på lag med helsesøster og hjemmet er jo også muligheter man her.
Som nabo eller om du har en annen rolle som gjør at du møter på barnet så er det kanskje smart å begynne med å si "Hei, Kari".  Jeg var med på å undersøke sosialkompetanse hos barn en gang. De som møtte de andre barna med å bruke de andre barnas navn var ønskede lekekamerater. Det kan jo være fordi de tydlig viste at de så vennene sine. Så å bruke navn er et positiv virkemiddel om det brukes i positive situasjoner. Etter hvert kan det være at det er naturlig å si en setning eller to når man går forbi,  slik at den usynlige forstår at noen ser de med positive øyne.

Jeg kunne nok skrevet side opp og ned rundt dette temaet,
så da avslutter jeg her og nå :)

Og nok en gang, se menneskene rundt deg:
Et smil kan gjøre en forskjell!

Petrine :)

Tenk, snart er dagen her

"Tenk at nå er dagen her som jeg har lengtet etter, 

jeg får gå i tog og jeg er så glad. 

Du kan tro at jeg skal synge ut av alle krefter

svinge flagget mitt  og rope høyt hurra! 

Ser du flagget mitt, 

rødt og blått og hvitt, 

det skal vaie fritt og vise seg.

Friskt og vakkert er det som vårt kjære, gamle Norge, 
ja, det landet er vi glad i du og jeg. "

Vår håpefulle små er i ferd med å trene til 17. mai. 

Noen av de skal gå i tog for første gang, 

og jeg er ikke sikker på at alle forstår at det ikke 

handler om et kjøretøy som forflytter seg på skinner.
(Jeg har nemlig kjørt på stasjonen etter 16. maitoget fordi barnet var skikkelig skuffet
da det ikke kom noe tog. )

De øver nok på å synger sanger 

De synger sanger om den store dagen som blir feiret
fordi vi har vår egen lov

og fordi vi er et fritt land.
Hvor heldige vi er! 

Når sant skal sies så er jeg en som ikke er så glad i 17. mai,
sikkert fordi det har vært en sår dag for meg.
I tidligere år så spilte jeg i korps. Det var dagen i året hvor vi var opptatt hele dagen.
Jeg trivdes med det, og jeg satt spesielt pris på det faste innslaget vi hadde på et hjem for psykisk utviklingshemmede. Der var det jublende glede, taler, is, sang og alt som hører til.
Jeg var der på 17. mai  årene etter at jeg sluttet å spille. Det helt til HvPU reformen førte til at hjemmet ble erstattet med mindre boeneheter og egne leiligheter for alle.
Da ble det nødvendigvis slutt på feringen på stedet,

Nå skal jeg oppleve den med Petrus og fokuset blir et annet
Jeg var i tvil om hva han skulle ha på seg,
men så var han så heldig å få låne en flott festdrakt.
Den var litt stor, men ved å flytte på litt knapper så vil den passe helt fint.
I byen vår så er den 16. mai de minste barnas dag,
men da er det nok bukse, ulljakke og regntøy som gjelder.
Om ikke alle der ute gjør som vi måtte i barnehagen et år.
Det regnet og en av de små barna så sa at vi måtte rope på sola,
med følgende argument : "Når vi roper på julenissen så kommer jo han!"
Alle ropte på sola, og gjett hva som stakk hodet frem da vi
gikk av gårde med flagg og musikk!
Det var sola,
tross meterologenes spådom!

Så kan ikke du hjelpe til med å rope, slik at sola titter innom på både den 16. og den 17?

Hvilet forhold har du til nasjonaldagen vår,
- og er du i rute?

Petrine :) 

Overall, stokk og lue til alle?

Chickelacke, chickelacke cow, cow, cow

Bomelakke, bomelakke, bow, bow, bow

chichelakke, bommelakke, jazz, bom bø, 

julekake, julekake, hjembaktbrød. 

Nå er jeg lettere forvirret!  Det handler sikkert om at jeg er så gammel at jeg var russ den gang det betydde at man var ferdig med tre år på videregående skole. Man hadde farge på dressen som indikerte hvilke fag du hadde hatt. Det var da vi kledde den på oss,   - hele dressen! Den hang ikke bare fra livet og ned, og bokstavene strøk vi på selv.  Det var da det var lærlingeplasser til de fleste. Da de som tok fagbrev fikk middag, fine taler og jobb.  Vi andre fikk svinge russestokken, og juble før vi gikk løs på flere år med studier. 

Seriøst, hva er forandret? 

Når ble det helt kurant for elever på Vg2 å bære lue, dress og dele ut trykksaker til småttinger? 

Det kom meg også for øret at det holdt at du kjente noen som er russ, for da kan du bli invitert med? 

Kan man ikke da bare selge russeutstyr i hvilken som helst butikk, slik at de som har lyst på en ekstra fartsfylt mai kan kaste seg på? 

Er det noen der ute som kjenner til hva som skal til for å bli russ. 

Ja, jeg jobber på videregående, men har ikke forsøkt å finne ut av dette.

Ikke før nå!

Jeg er ikke eldre enn at jeg husker at det var glade dager som russ, 

så jeg forstår jo at man har lyst å være en del av gjengen, 

men burde man ikke fullføre Vg3 før man kunne døpes, bruke mange penger på noen ukers moro og gå i søvne på 17. mai? 

Noen der ute som vet? 

Blåruss, blåruss, skynd deg hjem, 

mora di venter på kyss og klem!

Rødruss, rødruss, tjukk i hue, 

trenger ingen russelue! 

Petrine :)

Labert

Fra Pinterst 

Livet handler om relasjoner. 

Jeg tror at vi påvirker og påvirkes av hverandre. 

Jeg tror at gode relasjoner og trygg tilknytning gir trygge og godt utviklede barn. 

Jeg så på Nrk serien " til barnets beste" med tårene i øynene. 

Jeg var en av de som synes det var synd for det ene barnet å flytte til pappaen sin. 

Ikke fordi jeg ikke trodde pappaen var en god pappa, 

ikke fordi pappaen ikke skulle få være med barnet sitt 

og ikke fordi barnet ikke skulle få være med pappaen sin

men fordi barnet skulle flyttes fra alt den hadde kjært, 

alt som var trygt og stabilt  

alt det kjente til, 

og viktigst av alt bort fra de omsorgspersonene det hadde hatt det meste av livet. 

Jeg hadde ønsket at han kunne fortsette å bo der han hadde vokst opp med fast besøksordning til far.

Fordi jeg har grunneleggende tro på relasjoner og tilknytning som viktige elementer i barnets liv. 

Subejktivt nok er jeg lei meg på barns vegne i dag. 

De har vært i et hjem som er villige til å la de vokse opp der, 

men de skal flyttes til et annet.

 Jeg ber om at de som har tatt avgjørelsen 

har observert godt nok til at de vet at det valget de har tatt er til barnets beste, 

slik at den gode utviklingen vil fortsette, 

slik at gleden som har vokst frem fortsatt vil boble og

slik at denne flyttingen ikke vil være mer til skade enn gavn. 

Fra Pinterest

Jeg er glad jeg ikke arbeider i barnevernet, 

da alt jeg er redd mye av det jeg tror på ville komme i konflikt 

med den jobben jeg var satt til å utføre, 

da det ligger enormt makt i et vedtak

og 

da jeg ikke ville være i stand til å gjøre så alvorlige valg for de små og sårbare. 

Jeg tror jeg ville komme i konflikt med mine egne følelser og verdier. 

Må dette og alle valg barnevernet tar være til barnets beste,
(slik at det ikke blir mange skadde barn som vokser opp i alt for mange fosterhjem)

Subjektivt nok fra

Petrine 

Et hyggelig funn

Min kjære gamle far har flyttet og jeg har hjulpet til med å pakke ting sammen. Midt mellom kopper og kar så fant jeg flere små skatter. Jeg fant blant annet en kokebok.  en gammel kokebok fra 1924 som gir "veiledning i matstell for almindelige husholdninger - kjødretter, fiskeretter, stuinger, sauser, supper, puddinger og fromager, geleer, grøt omeletter, eggeretter, kremer, boller, formkaker, smaakaker, safter, syltinger, likører, salater, blodmat, laker, hermetikk":

Boken heter "Kokebog for hvermand" 

Dette er 26. utgave og var til da solgt i 110 000 eksemplarer. 

Prisen var kr 3,50 ( 3,50 fra 1924 vil tilsvare 74 kroner i dag ) 

Det er mange morsomme oppskrifter og jeg er til tider imponert over hvor mange egg de bruker for å bake en kake. 

Boken inneholder detaljerte forklaringer på hvordan man skal gå frem.

 Et eksempel er hvordan man pisker krem: 

"Fløten piskes til stivt, tørt skum med litt sukker og støt vanilje 

- Dersom fløten har vanskelig med at bli stiv, kan man sætte det fat, hvori det vispes, i koldt vand. Naar man har vispet en stund, lar man den staa stille i noen minutter og tar saa med en sje den stive krem av. Dette gjentages til man er ferdig. 

Dersom man har syltetøy i, har man dette i naar kremen er færdig, og kan bruke en hvilkensomhelst sort man ønsker" 

Jeg tenker at jeg skal prøve ut noen av oppskriftene i boken, 

og jeg deler gjerne erfaringene her.
Men til dagens storebrorfeiring så er det kjøkkenmaskinen som stod for pisking av krem.
Petrus og jeg var enige om det var raskest, da vi i følge poden skulle bake blå kaker etter at kremen var ferdig. Det ble muffins med blå glasur.

Petrine :)

Lørdagslisten: Min leseliste

Jeg har alltid likt å leve meg inn i en ukjent verden skildret av andre. 

Det være seg brev som jeg har mottatt av de som liker å skrive, 

det være seg noen ord lagt igjen som hilsen, 

den første historien et barn formulerer 

eller de historiene som er skrevet med det formål å underholde. 

Jeg liker ord og historier. 

Jeg har nedprioritert leseingen de siste årene, og det er flere bøker jeg ønsker å kommme meg igjennom. 

Her presenterer jeg et lite utvalg av de som er på vent: 

Jeg har lyst til å lese boken "Særlig sensetiv".  Den skal handle om mennesker som er født med et fintfølende nervesystem og som derfor kan reagere sterkere enn andre på alle sanseinntrykk og som kan oppfattes som særlig følsom. Jeg tenker den kan være grei å ha lest i forhold til meg selv og jobben min. 

"Bekalger, jeg må være mamma," er bok som har stått på leselisten min en stund. Nå har jeg somlet meg til å bestille den, så den dukker nok opp i postkassa med det første. boken skal skildre hennes historie og de valg hun tok da hun byttet ut sin faste jobb og startet opp et eget firma. Det for å kunne ivareta barna slik familien så det var best. 

Jeg har lest " Midtvinterblod", "Høstoffer", "Vårlik" og "Sommerdøden" av Mons Kallentoft. Det er krimbøker hvor mordene blir etterforsket av Malin Fors. Det er elementer av det unnaturlige i historiene og jeg må bare få med meg den siste boka: "Den femte årstiden" også. 

Jeg er en av de få som ikke har lest " Saras nøkkel": Den ligger på skrivebordet mitt klar til å bli lest. Historine har rukket å komme på lerettet, og jeg har selvfølgelig ikke sett den. Sara skal være en jødisk jente som låser broren sin inne i et skap.  

Jon Michelet sin Tygesen har jeg lest om i noen bøker om. Handlingen i Døden i Baugen  skal foregå i ytre Oslofjord, og det kan jo være at jeg får noen glimt av gjenkjennelse i denne krimmen. Jeg har lest gode kritikker av denne boken og i løpet av sommeren skal den være lest. 

Jeg ser at jeg ikke har noen skikkelig lettleste feelgood bøker på listen min. 

Har du tips til god sommerlektyre? 

Petrine 

Hiv og hoi og en Fantorang

Vår lille pode er opptatt av sjørøvere om dagen, 

så vi skal ta en tur til Alphabrygga i Moss denne helgen. 

Der skal et seilskip fra Gøteborg legge til og den åpner for å komme ombord. 

Lørdag og søndag klokken 15.00 så border byens store sjørøver, Rødsjegg, skipet

og det blir konsert ombord. 

Gjett om vi skal dit! 

Det blir pinnebrødsteking, salg av vafler og kaffe, samt andre aktiviteter på brygga, 

en jeg vil tro at det er det flotte "Sjørøverskipet" som blir minstens store høydepunkt. 

Lørdag dukker selveste Fantorangen opp på en familieforestiling på Parkteateret i Moss. 

Han skal underholde sammen med Mossekråkenes veterankorps 

klokken 15.00 

Det var dagens lille fremsnakking om noe av det som skjer i byen vår, Moss, i helgen: 

Petrine 

Solen på Kreta

I dag er det vind og overskyet på Kreta, og vi har brukt dagen i Chania by. Hyggelige smug, svale ganger, og butikker som hadde fristelser for en liten gutt. Det ble med en liten pirat med hjem. Et øyeblikks lykke, helt til sverd var en morsommere fristelse og vi ikke ble enige, Det ble et av de øyeblikkene hvor jeg følte meg som en skikkelig dårlig mor, da jeg irritert plasserte et uvillig barn i vognen for gang nummer 100. Utover det var dagen hyggelig, og vi var på havnen for å bli med på en av de båtene som har glassvinduet, men minsten hadde mer lyst til å løpe rundt i den gamle bydelen, så da ble det det. Men både båtturer og en turistbuss rundt i Chania er nok flotte innslag på gråværsdager for de med barn som ønsker mer opplevelser enn Petrus.

Dagene har løpt avgårde, og det har vært hyggelige barn å leke med for minsten og hyggelige voksne å slå av en prat med for meg. Det er ikke ofte jeg har vært på et slikt familiesenter, men det er flott tilrettelagt for familier, og det at det ligger rett ved stranden gjør det hele til et pluss. Eller det vil si, den første dagen gikk vi ned i sandaler, og det ble varmt for små Petrusføtter, så det gikk litt tid før han var enig i at stranden var et ok sted å være... Da med sokker på føttene. Apropos føtter, - sklisikre sokker er et pluss på flisene rundt bassenget. I alle fall om du er liten og i farta, da det blir glatt.

Vi har det godt og har hatt fine dager på Kreta, og hotellkomplekset Alexandra har vi vært fornøyd med. I morgen setter vi nesen hjemover...
God Kristi Himmelfart til dere !
- og god tur hjem til oss, med solen i kofferten.

Fy filllern for en feriestart

Her er mora som ikke kan skrive hjem om å være rolig og behersket i en hver sammenheng. Reisedagen var hodet på og over kokepunktet flere ganger...,

For det første så oppdaget jeg dagen før avreise at passet til Petrus ikke var funksjonelt da jeg la alt til rette kvelden før vi skulle dra. Jeg var på passkontoret med minsten ti minutter før åpningstid, som i følge en informasjon på nette var klokken 08.00. Det viste seg at det ikke åpnet før klokken ni, men jeg fikk komme inn tidligere og tenkte dette var lett match. Helt til fotograferingen skulle foretas. Man smiler da på bilder, gjør man ikke? Jeg prøvde å forklare at han skulle lukke munnen, noe han gjorde til gangs. Knep den skikkelig sammen... Det endte med at vi ble henvist til fotobokser eller til en fotograf. Da sistnevnte enda var stengt, så ble boksen eneste alternativ, og jeg prøvde alle innfalllsvinkler til den lille gutten som fikk prestasjonsangst. Verken oppmuntrende ord eller sannheten om at jeg ble stresset og irritert hjalp. Til slutt, etter en laaaang evighet, så fikk vi til et bilde som ble godkjent av en, nestemann derimot var i tvil, men endte på at det gikk gjennom sensuren.. Nødpasset ble skrevet og Petrus begynte barnehagedagen og jeg dro avgårde til jobb.

Rett etter endte arbeidsøkter så dro vi til flyplassen, hvor vi fikk sendt baggasje og vogn avgårde, vi kom oss gjennom sikkerhetskontrollen og begynte å vente på et forsinkket fly. Jeg lot Petrus leke i det lengste, for med plassbilletter så er man jo sikret et sete. Da køen begynte å minke så gikk vi avgårde, og da meddelte poden at han trengte ny bleie, så vi var raske på stellerommet og var en av de siste som kom til gaten, med et pass til Petrus som var gyldig fra 2. Mai 2013 til 2. Mai 2013. Og da flyet var forsinket så hadde de ikke tid til å vente på nødpass ble utskrevet, og etter mye frem og tilbake fikk jeg beskjed om at ikke ville la meg reise. I min frustrasjon og etter hvert ikke hyggelige tone, så ringte jeg til politiet, heldigvis! Jeg fikk nemlig to politier til gaten, som sa at man kunne reise fritt i Shlengen og at de hadde en utskrift fra registeret som jeg kunne ta med slik at jeg hadde en dokumentasjon på at det var en skrivefeil på passkontoret.

Takk og lov, for jeg så både penger og feriedager fly 3med lette vinger ut i intet, mens jeg måtte tilbringe de etterlengtede soldagene i regntunge nord.
Det er forhåpentligvis den eneste gangen jeg er årsaken til at et fly ikke kommer avgårde. Og da jeg kom ombord i flyet sint, sliten og glad så kunne en av de gamle damene prise seg lykkelig over at jeg ikke hadde et glass kaldt vann, for hun kunne fått en ufrivillig dukkert! Hun kjeftet og fortalte meg at jeg kunne ikke dra til flyplassen uten pass. Hun skulle lbare vite at denne dagen hadde handlet om pass fra ende til annen....

Vi har det godt og varmt på ferie og vi koser oss masse, og jeg skal forsøke å ta med sol og varme hjem i kofferten...

Å bli mamma i moden alder : forventinger og erfaringer

Da jeg gikk gravid med lille Petrus så var det mange som gledet seg med meg. 

Det var mange som mente at jeg kom til å bli overbeskyttende
og at jeg ville kle min lille pode som en prins.

Mens noen rundt meg var bekymret for hvilken kongstol jeg skule plassere prinsen min på, så hadde jeg fokus et annet sted. Jeg gikk jeg rundt og tenkte på hvordan jeg kunne lage gode rutiner, hvordan lære barnet forskjell på dag og natt og hvordan jeg kunne være  sikker på at det var mett. Primærbehov skulle jo dekkes. Han skulle være mett, uthvilt, fornøyd med kos og han skule være trygg. 

Det var mitt fokus. 

Jeg tenkte til og med på hvordan jeg skulle løse det om jeg ikke kom til å like han. 

Det siste fant jeg ingen løsning på, og den var ikke nærmere da Petrinemammen lo da jeg nevnte det for han. Man bare liker barrnet sitt, sånn er det!  Mens jeg tenkte over det, var andre opptatt av prinsen som skulle komme. 

Heldigvis så ble det født en liten og vakker gutt, som på ingen måte har fått tilnavnet prins. Han er så vakker som den han er, og det ønsker jeg å formidle til han. I hvilken grad jeg klarer det er en annen sak, men prins blir han ikke. Om han ikke gifter seg med Ingrid Alexsandra da. 

Det er i så fall en annen historie.

I mine tidligere år så var jeg avlaster for ulike barn som har fått pass utover det normale, både dag og natt. Jeg var vant til å forholde meg til ytterpunktene av hva vi opplever som normalt, både i forhold til aktivitet og utvikling. Jeg hadde dermed en forventing om at det kunne bli ekstremt slitsomt, men desto mer gledelig å bli forelder. Jeg visste jo at det kunne handle om tilstedeværelse døgnet rundt. Slik ble det heldigvis ikke. Vi fikk en gutt, som etter en behandling hos manuel terapeut ved 4 ukers alder, har sovet hele natten. Han har vært fornøyd og ligner nok mammaen sin litt, da han er observerende og utforskende. 

Fra mitt ståsted har foreldrerollen vært mindre krevende enn det jeg tenkte på forhånd. 

Jeg sier ikke nå at jeg aldri er sliten eller blir både oppgitt og irritert, 

men jeg sier at jeg hadde ekstreme forventinger til det å bli forelder. 

Dermed setter jeg nok ekstremt pris på Petrus sine egenskaper, 

hans glede, utforskertrang, trass og humor. 

Samtidig så sender gode tanker til alle de foreldre som

hver eneste dag gir av alt de har til barn som trenger noe 

mer enn det vi normalt forventer at vi skal gi som forelder. 

Det er strevsomt og gledelig for oss alle, 

men mer strevsomt for noen. 

Jeg tar av hatten for de. 

Mine erfaringer med å bli mamma er at det ikke har vært så slitsomt som jeg hadde tenkt.  Det er en viktig person som har flyttet inn i hverdagen vår. Han er med på å styre tidsbruken og energien til familien.

Han krever sitt, noe jeg visste.
Han har beriket mitt liv
med glede og oppgitthet,
med varme og humor,
med ord og tankerekker,
med hele seg..

og jeg takknemlg og glad 

5 steder jeg vil besøke

Jeg er glad i å reise! 

Jeg er glad i andre lukter, annen smak og andre inntrykk enn de jeg til daglig inntar i Moss. 

Jeg er glad i byen min, det er ikke det, men jeg fyller på og henter meg inn når dagen blir fylt av anerledeshet. Denne anereldesheten her jeg i mindre grad truffet på reise de siste årene, og jeg har et ønske og et mål om å komme i gang med det igjen. 

Innert inne så leker jeg med tanken om å ta Petrus og Petrinemannen med på en reise rundt om før skolen fanger tiden vår. En tur som gir opplevelser og erfaringer utover det vanlige og som strekker seg over lengre tid enn sommerens fire ukers tilmålte for mannen i huset. 

Om drøm blir virkelighet gjenstår å se. 

Jeg holder på den drømmen,
og plutselig....

Inntil da har jeg valgt ut ti destinasjoner jeg har lyst til å reise til.
I dagens innlegg presenterer jeg fem av de.

NEW YORK 
Jeg har vært i New York en gang tidligere, sammen med Petrinemannen.
Han hadde planer for turen og jeg hadde bekkenløsning og krykker.
Vi vandret over masse av Mannhatten på jakt etter Rockehistorie,
og selv om jeg ikke ser betydningen av å se krysset 53 and 3
da det er tittelen på en en låt av Ramones
eller Joe Ramones plass fordi han er en opphøyd musiker i Petrinemannens øyne,
så er jeg glad for vandringen på jakt etter CBG´s
og stedet hvor Kiss tok et coverbilde i Centralpark,
fordi jeg fikk med med alt annet enn shopping.
Jeg ble fasinert av byen og jeg vil se mer.
Neste år har vi planer om å la turen gå over Atlanteren.
Denne gangen med Petrus utenfor magen,
og med aktiviteter som også passer for han.

TROMSØ 
Mamma var fra Tromsø,
og jeg har lyst tilbake dit. Jeg vil vise familien byen i nord
og gjenoppfriske egne minner.
Jeg liker byen, fjellet og naturen rundt.
Nordens Paris skal nok få et besøk av oss,
en gang....

NEW ZEALAND
På en av reisene mine traff vi en svenske som hadde vært kjempelenge på loffen.
Han skulle til hjemlandet dagen etter og jeg spurte om hvor han ville reise om han fikk velge en eneste destiansjon. Han valgte New Zealand, fordi han likte kontrastene i naturen. Han mente øya hadde alt.
Om det stemmer må jeg få visshet i ved å reise dit.
Petrinemannen vil også dit, da det visstnok skal være gode muligheter for fiske der.

LOFOTEN 
Jeg har sett bilder og jeg har hørt at Lofoten er en vakker perle.
Det har jeg blant annet hørt av en Italiener jeg traff på Bali,
Han hadde stjerner i øynene da han snakket om bær og fiske
og det eksotiske med fjor og fjell. Han fortalte meg om Stamsund som om jeg skulle vite hvor det var,
noe jeg ikke visste. Nå vet jeg at det er i Lofoten, og et kryss på kartet fordi jeg har besøkt denne naturperlen er helt på sin plass.

BALI
Da vi kom tilbake til samme hotell og snuste inn lukten så visste vi at vi var tilbake,
tilbake til stedet vi hadde tilbragt uker noen år tilbake.
Vi var tilbake på den Indonesiske øya som vi ankom etter 30 timers busstur.
Vi var tilbake på Bali.
Bali hadde forandret seg siden den gang,
men ikke klimaet, ikke ristrappene og folket.
Til tross for at øye på flere steder hadde blitt utbygd for å ta i mot flere turister,
så har jeg lyst til å reise tilbake med reisefølget fra den gang og med guttene våre.
Vi kan vise de apekattene i templet i Ubud,
vi kan vise det vulkankraterne hvor vi kokte egg
og vi kan vise de en magisk undervannsverden gjennom dykkemaskeglasset.
Jeg hadde likt å dele dette med de.


Nå er det bare å ordne pass til Petrus som mot min oversikt er ugyldig.
Og i morgen går turen til Kreta for han og meg,
mens Petrinemannen skal holde fortet
og passe dem lille Petrinehunden.

Petrine