søndag 31. mai 2015

Noe av det vakreste jeg vet er



I dag da jeg kom ned i stua så fant jeg Petrus og en påbegynt tegning. Det skulle bl i meg med en stripete genser. Og jeg må bare innrømme at det er noen barnestreker som treffer hjerterota umiddelbart og HODEFOTINGEN er blant de.


Den første hodefotingen Petrus tengnet til meg var på Ipad

Er det bare jeg som er svak for dette tegnede mennesket på prestadiet?
Og om du vil lese mer om tegneing så kan anbefale rabling og sånn

Petrine

(og vil du se glimt fra hverdagen vår så er du fri til å følge @petrusogpetrine. Og siden jeg er iferd med å finne ut av snapchat så kan jeg jo fotelle at jeg er å finne under samme nick der. Velkommen !)

lørdag 30. mai 2015

Jeg frir til P4 og Maxbo, - gjett hva jeg ønsker meg





- "Hei, jeg ringer for å fortelle at jeg leiligheten jeg har kjøpt er skjev. "
-  "Ja?, kan du antyde hvor mye?" 
- "Jeg vet ikke, men jeg får ikke gardintrappa til å stå støtt uansett hvor mye jeg prøver og hvor jeg setter den"
- "Kan du ikke prøve å antyde høydeforskjellen?" 
- "Nei, siden det blir en glippe uansett, så i alle fall 5 cm."
- "Sier du det er nedoverbakke i stua di?" 
Du lo og konstanterte at det trodde du ikke noe på. Men,-  lovte å dra ut for å måle og deretter ringe tilbake. 


via Maxbo 

Et par timer senere
-Hei, er det Petrine? 
-Ja! 
- Det ER nedoverbakke i leilihgeten din, det var over 20 cm  skjevhet mot vest og 4 cm mot nord. 
- Kan jeg heve kjøpet da? 
- Nei, det kan du nok ikke, du har begynt å demontere kjøkkenet fra 60 - tallet og det er skjevhet i rekkehuset. Faktisk i alle der ute. 
- Men,jeg har ikke hatt mulighet til å se det og ingen har opplyst om det. Jeg lurer på hvordan de som bodde her tidligere fikk møblene til å stå rett og man vet i alle fall hvor man skal tørke opp vannet om man søler. Det havner uansett der nordvest!"



Det var da jeg konstanteret at jeg var eier av "Villa nedoverbakke" med en skjevhet som hadde passet hjemme hos fru Pigalopp eller Pippi Langstrømpe. Hos meg var det ikke passende å sage av stol- eller bordben for å få dem til å stå rett. Det er seriøst upraktisk om du vil ommbølere, for da hadde vel resultatet vært at møblene hadde blitt som "Julepresangen til Jensemann." Jeg hadde derfor skaffet tilveie mange kiler den dagen jeg skulle flytte inn. Det, - og møbelknotter i fleng. Jeg er jo løsningsfokusert, er jeg ikke?

via


Innflyttingsdagen kom.  Jeg gikk inn på kjøkkenet og ble vassende med vann til knærne. Naboens vaskemaskin hadde gått lekk og siden sjvevheten tilsa at min ble det laveste punktet så var de stakkarne som bor vegg i vegg helt uvitende om at de hadde laget tidens svømmebasseng inne hos meg. Det var på kjøkkenet vi kunne svømme best. Det var mer passende for båtlek i stua.  Innflyttingsdatoen ble forskjøvet, jeg måtte bo på pikerommet og fordelen var at vi i samme slengen bygde opp gulvet.  Nå står i alle fall møblene rett uten kiler!!! 

Don´t worry for a thing , hilsen If


Det at gulvet er oppbygd var jo praktisk nok, helt til vi skulle få lagt nye rør inne i de gamle. Da jeg fikk tidens overraskelse i det jeg åpnet opp skapet i kjøkkenbenken. Jeg ble stående å undre over hvor lenge vannet hadde rent der. Og vannet som gikk under gulvet var dessverre ikke vannbåren varme, men mer som et vannbårent gulv. Jeg vil jo tippe at det var der under plankene vannet landet, det som rant i strie strømmer under det gulvet som var oppbygd. Vannet ble stoppet, og i ettertid har vi fått en bølgete gulv på det berømte kjøkkenet: 

- Det kjøkkenet som var en av begrunnelsene til at jeg ikke fikk hevet kjøpet
- Det kjøkkenet som har tatt i mot vann i strie strømmer mer enn en gang og 
- det kjøkkenet hvor vi når går rundt på et ujevnt underlag. Det til tross for at alt er målt tørt og fint nå

Nå er planen å snu uflaks til et jublende hurra, ved å delta i P4 og Maxbo sin konkurranse hvor jeg ( og du)  kan vinne et kjøkken. Jeg ønsker meg nemlig et støpt gulv MED sluk, - og om det nåværende gulvet skal bort så forsvinner også det nåværende kjøkkenet. Og da er det vel en selvfølgelighet at jeg trenger et nytt oppe på det nystøpte gulvet? Nevnte jeg MED sluk ? :) 

via

Så min bønn til deg er: 
Kryss fingrene for meg frem mot den 12. juni:) Da kan det være at vi får noe hjelp til en kostnad som jeg synes det er lurt å ta. Og siden jeg tror at naboen mener at kjøkkenvifta vår er for dårlig så har vi vel egentlig enda en grunn til å ønske oss et helt ombygd kjøkken? Eller kanskje de også ønsker oss et nytt kjøkken ? - gjerne med praktiske løsninger og en ventilator som vi alle er fornøyd med :) 


Dette er ikke et sponset innlegg, det er en begrunnelse for hvorfor jeg skal vinne et nytt et. Det er nok flere enn meg som ønsker å vinne et kjøkken og det er fritt frem ved å prøve her. 

Petrine :) 



Når du vokser på mammarollen

via


Det finnes øyeblikk, 
 - i mammarollen, 
som får meg til å vokse høyere enn himmelen. 

Som når du sier: 
"Kjære, snille, gode, LANGE mammaen min "

Det er et kompliment det, - når du til daglig ikke rekker over 160 cm. 

Petrine :) 


fredag 29. mai 2015

Vakre Nord - Norge, - hvor man faktisk kan vinne eventyrferie!

Lånt av @Casadidriksen, - om det skulle være tvil 


Jeg har en dragning mot fjord og fjell. Jeg får stjerner i blikket, og et hjerte som slår raksere, når det dukker opp bilder med høye fjell, gjerne snedekte, og dype daler. Merkelig nok får jeg et snev av hjemlengsel når jeg ser instabilder til blant annet @casadidriksen @eventyrelin og @hege_artigforkidsa. Seriøst, det er en merkelig følelse. Den er så sterk at jeg gikk inn på finn.no og så på hus i Gratangen ( Troms) etter at jeg så et tv - program derfra en gang. Det er nok litt mindre drastisk at jeg har invitert meg selv til Laila for å se utsikten fra doen hennes!?! Altså, jeg er født og oppvokst i Østfold og har en dragning mot nord.


foto : Scandic Havet ( lånt fra bolggen til Eventyrelin) 


Jeg er heldig. Jeg har hatt en mamma som var fra Tromsø, - noe som har gjort at jeg har sittet timevis i bil gjennom det vankre landet vårt. Jeg vet at det faktisk er vakrere i virkligheten enn på bildene. De bildene som setter følelsene i sving hos meg. Og, vet du? Elin som skriver bloggen EventyrElin har en unik gave til en familie på bloggen sin. Hun lodder ut en opplevelseferie spekket med aktiviteter og wowfaktorer på bloggen sin, - og rammene er den fantastiske nord norske naturen. Skjekk ut eventyrferien ved å trykke på denn linken, - og da kan det være at din familie kan få en ferie med stor F, som gir deg minner for livet.


Foto: eventyrelin 


Jeg slår et slag for det nordlige Norge, for eventyrferien og jeg oppfordrer dere til å følge med på Petrus og Petrine også. Det er nemlig slik at også her kommer vil det bli gitt bort fine ferieopplevelser etter hvert. Både på facebook, på instagram og mest av alt her på bloggen.

Inntil da, nyt forsommerens lysekvelder!

Petrine



torsdag 28. mai 2015

Kan jeg anbefale tre apper som jeg liker godt?

Man kan velge bøker i mange ulike kategorier på Storytel

 I dag må jeg fortelle om noen apper som jeg har blitt kjempe glad i. Felles for disse er at de fremmer god helse uten at de skriker ut hvor fort jeg skal løpe, hvor langt jeg skal gå eller hvor langt jeg har gått. (Jeg har nemlig disse appene også). De fremmer god helse i form av gode historier, gode fortellinger og auditiv underholdning. Som sagt, jeg er en bortgjemt lesehest. Tiden og rommet forsvant blant x antall mammarop daglig, blant jobb pg travle dager. Men, jeg leter alltid etter alternativ for å få med meg gode historier.




Flere av dere vet nok allerede at jeg hører lydbok frem og tilbake til jobben for å få med meg noen av de bøkene jeg hadde lest om det var før Petrus sin ankomst. Og vet dere, det finnes en app hvor du kan streame lydbøker. Det er jo et eldreaso for meg som også bruker lydbøker til sovemedisin på netter hvor jeg plutselig og helt uten varsel er ferdigsovet, selv om klokken viser det er en stund igjent  til vekkerklokken har sitt å si.
Jeg leste førstegang om Storytel på bloggen "livets små underfundigheter". Jeg konkluderte med at det absolutt var en app for den Petrinske famile, - før jeg glemte det igjen. En dag så havnet det en mail fra Buzzador i mailboksen min, - de lovte mye underholdning om vi lastet ned appen og benyttet oss av muligheten til å høre lydbøker en måned. Da fikk jeg endelig lastet den ned. Det er jeg glad for. nå går jeg ikke tom for lydbøker og jeg kan velge om jeg vil høre de offline eller online. Det kjekke er at hele familien finner bøker de liker, noe som godt med i kampen mot : " Er vi fremme snart?" på sommerens fremtidige bilturer.



Nrkradio
Da jeg var liten så var Barnetimen med hørespill en av ukens høydepunkt. Jeg levde jo på en tid hvor det var lite med underholding på tv og hvor mange samlet seg foran radioen klokken fem på en lørdag. Hvor mange det var, vet jeg ikke, men hjemme hos meg var vi represntert med 100%. Da jeg ble eldre så likte jeg å høre på radioteateret, noe jeg har blitt dårligere til med tiden. Selv om det i en periode også ble spilt på kvelden, så var det lett å glemme. Der er Nrkappen et godt hjelpemiddel, fordi du både kan høre radio direkte og fordi du kan bla deg tilbake i gamle arkiv. I fjor sommer førte det til at jeg fikk med meg hele "Tordivelen flyr i skumringen," som jeg sikkert hadde misset om jeg skulle følge en oppsatt sendeplan. Jeg bruker også appen om det er noen aktualitetsprogram eller annet som jeg gjerne skulle ha hørt og som har blitt sendt på tidspunkt hvor jeg er opptatt av jobb og andre triviele ting.







eBokBib
Denne appen lastet jeg ned i påsken, og det var med litt motstand jeg gjorde det. Det var bibliotekaren som anbefalte med denne og jeg fortalte hennet at jeg er en av de som synes det er slitsomt å lese på nettbrettet. Jeg synes lyset er skarpt og kontrastene for store og da anbefalte hun meg å lese bøkene med Sepia bakgrunn. Ja, ja, tenkte jeg, jeg får prøve. Det er jeg glad for at jeg gjorde. Jeg låner nemlig bøker fra biblioteket, selv om jeg er hjemme etter stengetid og jeg leser anbefalingene som finnes av bøker der inne for å sette bøker på leselista mi. Det er jeg meget fornøyd med. Men, det er ikke optimalt å lese bøker på nettbrett i sola, det er gjenskinn i skjermen. og da er en  god gammeldags papirbok å foretrekke. Om du ikke har lesebrett da.

Slik ser det ut der du leser om boka, leser utdrag fra den og låner den. 


Har du noen apper du vil anbefale videre?

Petrine




mandag 25. mai 2015

Et lite glimt fra helgen vår



Denne helgen har gitt meg følelse av ferie. 
Jeg arbeider redusert og har fri hver fredag, og denne fredagen hadde Petrinemanne fri. 
Derfor tok vi turen til Tønsberg.  Resten av helgen har 
- jeg har knotet med bloggen og dens fremtid 
- vi har vært ute på tur.
og vi ordnet i hagen, 



 I dag har Petrus dratt i land sin første fisk helt alene. Det til stor jubel.!! 
At det ikke er størrelsen det kommer an på er sikkert. 
Fisken var mikrostor og ble lagt forsiktig ut i vannet igjen. 
De gjorde alle de andre han fikk opp også. 
Det ble fisk til middag, 
men det var laksekoteletter fra frysedisken på Kiwi. 



Alt i alt : 
- godt med en langhelg som gir følelsen av ferie. 
Nå er jeg klar for en ny uke, 
(faktisk den siste før elevene mine skal opp til eksamen. Det går så bra det! )
gleder meg. 

Jeg regner med at det er flere enn meg som har hatt følelse av ferie denne helgen? 

Petrine

søndag 24. mai 2015

Vår dag i Tønsberg


Batøe 1.2 eller 3? Båt er båt, spennede å være med og spennende å se på
God dag, til dere!

For et par dager siden så hadde vi en ekstra fridag, nesten alle sammen. Vi bestemte oss for å leke at vi hadde ferie og vi lette frem til kortreiste opplevelser. Vi tok med oss bilen, selv om vi fint kunne komme oss både frem og tilbake ved å reise kollektivt, og dro avgårde til Norges eldste by.


Vikingskip på vannet og in making 

Målet for turen var Tønsberg. Hovedårsaken var nok at Petrinemannen aldri hadde vært i Norges eldste by, noe som for meg er uforståelig. Jeg er nok urimelig når jeg bruker meg selv som referense, for jeg har vært utallige ganger i byen som ligger en liten reisevei fra her. Jeg har vært der utallige og jeg forbinder med sommerlig bryggeliv og morsomme opplevelser med ei venninne jeg er mega glad i.



Glimt fra museet 


Petrinemannen hadde et ønske om å se på statuen av Jahn Teigen, - og Petrus sin store greie var å kjøre Bastøferga. Men, det ble en dag hvor han sugde til seg kunnskap om fortiden. På brygga, ved Quality hotell,  så ble Petrus imponert over smidrift og bygging av båt fra Vikingtiden. Han snek seg inn i små grupper som fikk undervisning og han var enda mer imponert da det kom et vikingskip seilende i kanalen mot stedet vi opphold oss. Petrinemannen fikk sett Jahn teigen og var godt fornøyd med det



Litt Tønsberg, både historie og per 2015 


Etter å ha spist gikk vi gjennom byen før vi havnet på Slottsfjellets museum. Jeg vet ikke hva som imponerte Petrus mest, om det var sjellettene av ulik type hval eller det var alt vi så fra Vikingtiden. Uansett, tiden gikk fort og inntrykkene var mange, og vi brukte så lang tid på museet at vi ikke rakk å gå opp  på Slottsfjellet som for meg er på to - do - lista over ting man gjør når man er i Tønsberg. Vi hadde en hyggelig tur til Norges eldste by.

Utenfor Slottsfjelletsmuseum


Jeg er glad for at vi bestemte dagen før at vi skulle ta en tur. Om ikke så hadde vi nok suset bort den ekstra fridagen. Er dere flinke til å finne på noe ekstra i nærheten og på fridager? Evt hva?

Og her sitter Jahn teigen på Brygga i Tønsberg 

Petrine 

fredag 15. mai 2015

På et lite minutt ble all ting forandret





I dag er den store Dagen for Petrus, Han har hatt nedtelling, han har planlagt garderobe og i dag spratt  han opp med et smil om munnen og forventning i ordene: "Gleder du deg til i dag, mamma?" Jeg gjorde jo det, - jeg gledet meg til å bli ferdig med jakka som nesten var montert, jeg ser frem mot hudpleie og til å se på de små menneskene som gjennom sin barnesang og gleder får tårene frem i øyekroken.  Jeg gleder meg, - og tror både han og jeg har større forventninger til dagen i dag enn til den 17.



Tårene spratt lengre frem enn i øyekroken da jeg konstanterte at jeg hadde klippet det ene ermet i jakka feil. Det er et resultat av dårlig konsentrasjon, for der jeg skulle klippe var nøye tilmål det var markert og gjort klart på riktig måte. Et ukonsentret og litet minutt for noen dager siden resulterte i en stor feil. Jeg husker jeg likte novellen "Tre sekunder" av Ari Behn fordi den var megakort og den illustrerte akkurat det at ting kunne bli totalt forandret i løpet av en kort tid. Akkurat nå kjenner jeg ikke på den samme fasinasjonen som jeg hadde da: I det strikketøyet forandrer seg fra en jakke til søppel så tenkte jeg ikke umiddelbart på den megakorte fortellingen. Emneknaggene #Jakkeproblem #ukonsntrert #shopping #drømmensombrast #dritdra #selvikkejegerfeilfri var nok foran i pannebrasken i samme fart som tårene.


Men, nå må jeg tørke tårene, komme meg i dusjen og løpe avgårde til hudpleie. Det blir en god stund.!! Jeg håper også at jeg får dratt i land noen hyggelige sommeropplevelser i dag, som jeg har tenkt til å #gividere til noen lesere. Følg med, følg med...

Og gjør du det så kan det jo være at neste innlegg blir mer sprudlende. Og det er ikke fritt for at jeg da også har kjøpt en jakke som passer til bunad.
Ha en mer eller midre feilfri dag

Petrine

torsdag 14. mai 2015

God morgen !

Nå skal jeg ta turen til Grønliskogen for en løpetur


God morgen!
I dag var jeg oppe svært så tidlig. Klokken er ikke syv enda og her sitter jeg. Uten mann og barn . De er nemlig i etasjen over og sover. Det et sjelden jeg har stua alene og det er faktisk ganske stas. Tenk å ta kaffen samtidig som jeg hører fuglene kvitre. Det er jo oppe med sola, - og det er nettopp sol det kommer til å bli i dag. Sol og sky. En liten gutt, som nå er voksen, så var sol og sky på sommerferie ensbetydende med is. Det er fri, det er sol + sky og det ligger an til en fin dag, kanksje med en kald dessert etter dagens grillmiddag.



I dag skal jeg benyttet morningen til en løpetur FØR frokost, noe som er en retro handling for meg. Det var nemlig ganske vanlig før, det at jeg trenet før frokost og jobb. Nå er det mer uvanlig at jeg trener. Så i dag skal jeg i skikkelig proff stil koble musikk på ørene, ta skoene på føttene og komme med ut i den vakre Grønliskogen, hvis mål er å få opp pulsen. Hva resten av dagen skal brukes til, utenom å få ferdig jakka som Petrus skal ha på seg den 17. , det er ikke planlagt enda.

Ha en god Kristi Himmelfatrtsdag!
Petrine





tirsdag 12. mai 2015

Grublerier om sparekniver


Liten Petrus begynner i barnehagen 


Petrus løper avgårde . Han er på vei inn gjennom barnehageporten og er superglad for å møte vennene sine igjen. Han er en nysgjerring og lekende gutt. Han kjeder seg aldri og har dagen fylt med barnelige planer. Det er slik en fireåring skal ha det, - en lekende hverdag innenfor trygge rammer. De trygge rammene kan være fysiske i form av gjerder og tilrettelagte lekearealer som fremmer mer aktivitet enn skader og som gir rom for allsidig lek. Mange barnehager er nok gode på akkurat dette, men jeg er mer bekymret for hvor mye mitt eller andres barn får av voksenkontakt og anerkjennende tilbakemeldinger av de ansatte i barnehagen.

Jeg har en grunnleggende tro på at relasjoner er med på å skape trygghet, at trygghet og tilbakemelding skaper barns selvbilde og at det igjen er med på å fremme utvikling eller mangel på sådan. Jeg har derfor tidligere skrevet noe om mine forventninger til barnehageansatte (også om all den gode jobben som utføres). Der mener jeg at de har et mega ansvar i forhold til å bli kjent med hvert enekelt barn, de skal fange nyansene av barnet slik at de blir sett og får tilbakemelding på hvem de er. Akkurat som det er mitt ansvar når jeg er på jobb som lærer. Jeg må faktisk vite noe om hver enkel elev for å tilrettelegge undervisning og oppgaver slik at det matcher de. Jeg sier ikke nå at jeg lykkes med det hver eneste dag, time eller minutt, men jeg streber etter det. Noen mål skal være hårete, men det hjelper ikke hva jeg og ansatte som arbeider med mennesker har som målsetning om rammene ikke er tilstede.

I gårsdagens nyhetsbilde i hjembyen min så var det fokus på at 155 ansatte som arbeider med mennesker med funksjonsnedsettelse har fått varsel om eventuell oppsigelse. De vet nå at deres stilling kan være en av de 60 som skal kuttes for å nå budsjettsbalanse.
En av dagens radionyhetene handlet om at 60% av skolelederne også merker dårlig kommuneøkonomi. Det resulterer i at det må sies opp flere faste stillinger også i skoleverket.
I dag var forsiden på lokalavisa viet til barnehageansatte som ytret sin bekymring om sikkerhet og kvalitet i barnehagen som et resultat av vikarstopp og dermed for liten grunnbemanning.

Jeg underviser i barne - og ungdomsfag og en gang da jeg besøkte en barnehage så var ni av grunnbemmanningen borte. Jeg stilte meg undrende til dette. Jeg spurte om barna fikk den oppmerksomheten og den hjelp de har krav på, hvorpå den barnehagens leder mente at dette var innafor. Men, jeg som foreleder er av en helt annen oppfatning. Jeg betaler for en tjeneste, Jeg har valgt barnehage, og ingen annen barnepass, fordi jeg er ute etter at dagene skal fylles med innhold. Ja jeg digger lek, men jeg er som sagt også opptatt av mer, blant annet sosialt sampill, den viktige sosiale kompetansen og den trygghet et tilstedværende personale fremmer. Jeg betaler for en pedagogisk tjeneste og forventer ikke tilfeldig barnepass. Nå er det i det store og hele de samme som er på jobb i Petrus barnehage, - men til og med der så er det mennekser som jeg ikke vet hva heter, som ikke har hilst på meg og som jeg ikke vet noe som helst om som ser etter Petrus i ny og ne. Det lever vi over med fordi det er mer unntaket enn regelen og fordi Petrus synes det er spennende med nye mennesker: Jeg stiller derfor spørsmål om de foreldre som opplever lite eller nesten ingen fast personale over tid er tilfredstilt med tilbudet. Er de trygge på at barnet deres er ivaretatt både med hensyn til sikkerhet og med den kvaliteten som de har krav på? Har de en visshet at den kompetansen som kreves er tilstede? Barnehagenloven har nemlig satt rammer for hva et barehagetilbud skal inneholde: Om bemanningen er under krisenivået så er jeg opptatt av i hvilken grad det er måloppnåelse og oppfyllse av rammeplanenes krav i disse barnehagene.
 Jeg vet nemlig at barnehagedagen også handler om omsorg, om praktisk arbeid, om å imøtekomme foreldre og andre samarbeidpartnere, I tillegg til dette som sies om tilrettelegging og utvikling i loven, altså.

Jeg kunne skrevet videre om hva jeg mener om lærertetthet, om læringsmiljø, om varierende gruppestørrelser, om dårlige eller gode barnehage/skolerfaringer og hvordan dette kan påvirke om den videre skolegangern eller barnets/elevens syn på seg og sine prestasjoner. Jeg kunne videre debatert hva jeg tror kan være konsekvensen om mennesker med en eller annen funksjonsnedsettelse mister hjelpen de har vedtak på og som de trenger, men jeg avslutter med:
Vi trenger nok og riktige folk på riktig plass, uansett om det er i barnehage, grunnskole,  vidergående skole eller andre arbeidsplasser som ivaretar mennesker. Tenk på det når dere slenger sparekniven....

Petrine

( pssst: detta innlegget handler om økonomiske prioriteringer ....)

Les også om selvbilde her: http://fargeklatt1.blogspot.no/2013/02/torsdagstema-er-ros-alltid-til-det-gode.html

(og vil du bli med på flere grublerier eller lese mer om utvikling eller uviktige ting så følg gjerne på facebook, her eller få små glimt fra hverdagen på instagram: Petrusogpetrine Velkommen! )

mandag 11. mai 2015

Når Petrus velger antrekket



"Mamma, har du funnet 17. mai - genseren min?" 
-"17. - mai - genseren?" 
-"Ja, den blå med sånn foran og bak? "
- "Nei", svarer jeg 
i det jeg forstår at det er snakk om genseren jeg strikket til 17. mai fjor. 
Jeg håpet at den passet. 
Noe den gjorde! 
Nesten. 

Han valgte den til barnehagetoget selv og mor slipper ut å handle, 
- lykke ! 


( Jeg er bekymret for om han skal ha den samme bunaden som i fjor på den 17, ,  
- jeg har nemlig en annen, arvet liggende)

Er dere klare til den 17. ? 

Petrine 

lørdag 9. mai 2015

Løvetannens bønn



Blås på meg barn! 

Fang mine stigende stjerner 
og kikk på min gule sol
- som brenner i gressets grønne himmel - 
med alle de undrende øyne. 

La de små barn komme til meg
for de vet ikke hva ugress er. 
                                                        Harald Sverdrup 

Da vi var på vei til barnehagen i går morgees så ble jeg stoppet av en gutt som jublet: 
"Mamma, nå er det sommer! Bommuls - blåse- på - blomsten har kommet!" 
Ja, det er lysere tider og Petrus er glad for å puste små stjerner avgårde.
 Morsom tanke at et øyeblikks barnlig glede 
kan bli mange timers jobb for de som vil holde plenen sin uten gule, skinnende soler. 

Ha en god dag, med eller uten blåse - på - blomster! 

Petrine:) 

tirsdag 5. mai 2015

Tanker om deg som sto alene inntil veggen....



Du sto borte ved dodøra, 
du holdt deg fast til veggen 
og du svarte sjelden når jeg snakket til deg. 
Det var nemlig slik at jeg ikke snakke med deg, 
for om jeg tok kontakt så holdt vi en monolog, 
enveiskommmunikasjon fra meg til deg.
Det var nemlig sjeldent du ytret noe. 
I starten av skoleåret tok jeg hyppig kontakt, 
fordi jeg kjente deg fra før,
men etterhvert som tiden gikk så sluttet jeg å gå bort til deg, 
til den faste plassen din, 
der hvor du sto klistret med ryggen inntil veggen, 
helt borte ved dodøra. 

Dette bildet fra ungdomsskolen var visket ut av hukommelsen min, helt til  i dag da jeg skulle finne frem inspirasjon til neste strikkeprosjekt. Jeg bladde i permen og fant de oppskriftene som mamma fulgte på 60 - og 70 - tallet. På en av disse var det bilde av en strikkelue med stor dusk: En slik som var moderne i min barndom, men som var lagt bort på ungdomsskolen. Da var det en bøttehatt i ull som var in, og som var plassert på mitt hode, mens på ditt var det en strikkelue med dusk. Ikke at dusken eller lua hadde noe med situasjonen å gjøre, ei heller årsaken til at du var alene, men den må nok ha blitt et bilde på ensomheten for meg. For når jeg ser bilde av denne strikkelua med dusk, så ser jeg et bilde av deg. 


Når jeg nå tenker tilbake på ungdomsskolen,
til den tiden som du tilbragte langs tredve centimeter vegg,
mens jeg vandret fra skolegård til skolegård,
så lurer jeg på om det noen gang ble satt inn personale for å hjelpe deg.
Jeg kan ikke huske at det var noen lærere som tok kontakt og fulgte deg rundt i skolegården,
jeg kan ikke huske at noen voksne kom bort og slo av en prat
og jeg kan ikke erindre at noen snakket med meg om at du var ensom og alene.
Ingen som fortalte oss at vi kunne være med på å gjøre en forskjell.
Jeg håper at noen forsøkte å hjelpe deg med i det sosiale livet,


Det eneste bildet jeg har er at du står alene langs veggen.
Du så så alene ut at jeg mange, mange år etterpå fortsatt tenker på det.
Det er sår tanke. 

Hvordan ble resten av livet for deg, 
ble fortsettelsen også en ensom reise? 
- og hvordan har du det egentlig?
Jeg håper du har en god livskvalitet.

Er det bare jeg som har slike såre bilder fra skoletiden?
- og som håper at det settes inn tiltak ved ensohet, utestening og mobbing i dag!

Petrine 

lørdag 2. mai 2015

Lørdagslisten: Petrus presenter 6 av sine yndlingssyssler/leketøy

Lek i Oslofjorden


Petrus har et hav av leker! Det synes i alle fall undertegnede. Jeg vokste jo opp med en babydukke, en Tjorvendukke, en apekatt, et strykejern, en symaskin, lego, dukkevogn og tegnesaker. Derfor vil det si at jeg synes poden har mer enn han trenger, selv om han er rågod til å leke. Akkurat i disse dager er det lego som er toppen. Han er så heldig at han har arvet fra den aller største broren sin, - og fått påfyll til jul og bursdag. Vi har nemlig en politikk her i huset, hvor vi har tatt et valg om å ikke kjøpe inn leker til poden uten om disse store dagene. De mest spennende dagene, - som julaften og bursdagen sikkert oppleves for en på fire år. Og da har han ofte ønskelister, og de er heldigvis preget av hva han har fra før. Da er det ofte Lego, Playmobil, Briotog og Plus, Plus som går igjen. Det er leketøy som på mange måter er tidløse og som utvikler leken om du har nok tilgjenglig.  Når jeg ser gjennom lekene hans, så tenker jeg at han gjennnom år har hatt sitt favorittleketøy. Jeg tenker at jeg velger å presentere noe av det nå:

Å vaske opp er lekende lett 



Vann
Det er nesten ingen ting som kommer opp mot vannlek. Siden Petrus var liten har han elsket å bade, å vasse i vannet, tømme det fra kopper til kar, fiske i det, la båter seile avgårde og så videre. Jeg vil tro at alle som har barn og kjenner til barn kan skrive under på at vann virker som magnet på barna , - og at det nesten ikke er noe element som trekker i gang lek på samme måte som vann. Om Petrus kjeder seg så holder det at jeg fyller opp en bøtte eller balje med vann, og da er han sysselsatt i lange tider. Det virker på samme måte om vi tar turen ned til stranden vår, hvor det lages demninger, kastes fiskesprett, blader gørre og alt man kan gjøre på en strand. 



Klarer jeg fiskesprett, tro? 



Pinner, steiner og skjell 


Utenfor døra har vi et lager av skjell, pinner og steiner. Jeg prøver å ha en prosedyre på at lommer tømmes før klærne kommer inn, men det er ikke fritt for at vi har plukket småstiein og pinnestumper ut av vaskemaskinen. Men, okks som, det er flott leketøy. Pinner blir brukt som våpen ( JA, min unge er også fasniert av krigslek, selv om mor synes andre alternativ er bedre), pil og bue, gjerde rundt eiendommer, lys på kaker, spaserstokker og mye, mye mer. Steiner har samme virkeområde, men kan også godt fungere som diamanter og andre skatter i tillegg, men skjell i stor del er til pynt på hus og små viktige skatter. 




Tau, garn og hyssing


Lek i praksi: Her er pinnene som er knytt sammen med et gavebånd et sverd som fungerer som golfkølle

Jeg har alltid et strikkeprosjekt på gang, noe som tilsier at det alltid er garn tilgjenglig. Petrus kommer ofte å spør om å få et nøste, - noe han gjerne får med formaning om å leke i nærheten av meg. Jeg synes det er kjekt at han lager spindelvev i stua, at han knyter mange ting sammen og at han forsøker å flette eller knyte knuter, men jeg har også respekt for tau; garn og hyssing fordi det faktisk kan være farlig om han surrer det rundt halsen. Derfor er det kjekt at jeg hele tiden har mulighet til å ha et øye med han.






Petrus liker også tau. Det leker han oftest med ute, og han har en taustump som gjennom de siste årene har vært på lange og fine lekeøkter. Nesten alltid i bevegelse, så fremt minstemann ikke bruker den til å balansere på. Om det er sirkuslek så ligger tauet utover på gulvet og det brukes til å gå på. Elers så har tauet det siste blitt brukt som lasso, - og det øves pressisjon av kast i vendinger. Det er ikke greit å være stubber, greiner eller hagestoler når kugutten Petrus er på jakt. 






Verktøy: 




Da Petrus ble to år så fikk han en verktøykasse i bursdagsgave. Den inneholdt verktøy i liten størrelse, men de virket. Etter den dagen er saging, spikking, måling og burk av hammer og spiker en vanlig syssel her hjemme hos oss.  Det har blitt mange plankebiter som har blitt heftet sammen og vi har faktisk fått sverd og båter som ser ut som det han definerer det som. En bieffekt er også at minstemann er flinkere til å sage enn meg, som synes det er vanskelig å komme i gang og få saga til å holde seg der jeg har bestemt meg for å dele den. Petrus derimot, har ferdigheten inne.. 





Løpesykkel/Balansesykkel:




Petrus fikk en løpesykkel av oss i julegave da han var drøyt året. Det var ikke en av de som er anbefalt som gode sykler, men den er brukt masse etter julaften. De første månedene brukte han den inne og etter hvert kom sykkelen ut. Der har den vært i farta både her hjemme og på ferie nesten hver dag uten is og snå. Den begynner å bli sliten, men den er på turer enda. Petrus er godt over fire år, - og han har god balanse. Kanskje takkevære nettopp denne sykkelen. Vi som foreldre har likt den godt, fordi vi synes han har hatt fod kontroll over den. Det har vært lettvint å stoppe den om han får får stor fart, - han setter jo bare føttene i bakken, i motsetning til en pedalstyrt sykkel. Derfor har vi ikke mast særlig på at han skal bruke tohjulsssykkelen sin. Men, det kommer nok en dag med det første som vi må la balansesykkelen står, fordi han faktisk har blitt for stor. Så om jeg skal komme med tips i forbindelse med innkjøp av en løpesykkel, så vil jeg anbefale en som har mulighet til å justeres enda mer enn den vi har hatt. 


Ball: 


Fra Petrus var ganske liten så har han hatt en ball. Det startet med en hjemmestrikket og en i skumgummi, -og samlingen har blitt utvidet med en i plast, en minifotball og en stor fotball. Og, tro meg, det er masse lek som har hatt sitt utspring i den runde kula. 

Når jeg har gått igjennom de lekene som Petrus har lekt mye med over tid, så ser jeg at det faktisk ikke er de som er syrest i anskaffelse han velger igjen og igjen. Det er de som gir et fritt spillerom i forhold til hva det skal være i leken, det som krever bevegelse og kreativitet. 

Hvordan er det med ditt barn, har de en eller flere lekefavoritter ? 

Ha en glad dag med minst en aktivitet som går lekende lett :) 

Petrine 


fredag 1. mai 2015

Høyt henger de og glade er de



Petrus kommer hjem fra barnehagen med rift i yndlingsgensere, - den med tigeren på! Han hadde også et stort sår på magen. Jeg spør hva som hendte. Han forteller da at han hadde fått lov til å komme inn i "Lillehagen" for å klatre i trærne der. Han hadde en god opplevelse, tross sår og ødelagt yndlingsgenser: " Jeg klarte det! Helt til toppen!", forteller han ivrig før han forteller at han ble hengende fast i en gren. Han ble hengende der, i genseren, som til slutt revnet og han bumset i bakken. Jeg spurte hvordan det gikk, og han svarte at han fikk vondt på magen, men understreket at han hadde klart å komme helt til toppen.

 På vei til barnehagen i dag så snakket vi om de søplemennene som hang bak på søplebilen mens den flyttet seg fra adresse til adresse. Petrus konkluderte med at de var kjempe sterke som ikke falt ned. Vi ble enige om at han var så flink til å henge på bilen fordi han hadde gjort det så mange ganger og dermed fikk trenet seg. Det var da han kom på det igjen, det med å tøye grenser, Han sa: "Jeg trener på å klatre i trær og da blir jeg flink til det. Jeg var helt på toppen av treet i Lillehagen!" 



Det er når jeg hører hvordan min lille gutt gleder seg over å mestre kroppen sin at jeg funderer på hvorfor det er så få barn i trærne, hvorfor vi er alene i skogen som ligger et steinkast fra der vi bor og hva som gjør at trær må kuttes ned på skoler. Hva er det som gjør at vi som voksne lar behovet for kontroll gå så langt at vi frarøver våre håpefulle små den gleden der er å komme ut av huset og opp i trærne? Den gleden som inneholder glede, mestringsfølelse og kroppsbeherskelse? Jeg tror det å klatre i trærne er både spennende, skummelt, kult og gøy. Det er enkelt også, for de fleste har nk et tre i nærheten som man kan komme opp i selv om man er liten. Vi er så heldige at vi har en krokete furu på tomta, og selv om en grein dessverre er knekt, så er ligger stammen slik at Petrus har klatret i det fra da han lærte å gå.

La oss bruke friluftsåret til å oppsøke det lille skogsholtet som er i nærheten, den hagen som har de fineste klatretrærne eller den statuen som man har lyst til å bestige.

Dette er nok det treet jeg besøker oftest og følger gjennom året, men klatrer ikke i det 


Jeg heier på barn i bevegelse og avslutter med å fortelle om Astrid Lindgren som klatret i trærne til hun var langt oppe i årene. Jeg har ikke funnet #mitttre, men har klatret på veltede trær, i furua på tomta og andre lett tilgjenglige steder med Petrus. Også jeg skal bruke friluftåret til å tøye mine grenser, til å komme meg litt lengre opp i trærne og til å være enda mer ute i skogen med Petrus.

Petrine