torsdag 22. august 2013

Torsdagstema: Værstinger



Jeg hadde en gang en tanke om at jeg hver torsdag skulle komme med et tema, en problemstilling eller noe som er rettet mot barn eller foreldrerollen, som et torsdagstema. Jeg forsøker igjen, - og dagens tema er knyttet til at jeg møter på atferd som kan være vanskelig å forstå eller å hanskes med. Av alle ting så fikk temaet  faktisk næring da jeg så filmen: " Karsten og Petra" med det mål å lage oppgaver til undervisning Jeg ble opptatt av den venninnen til Petra som ikke fikk delta i leken da Karsten begynte i barnehagen. Hun var en grei jente, men gjemte unna Petra sin sekk under en tur til brannstasjonen...

Gjennom mange års arbeid med barn og unge så har jeg erfart at det finnes mange som strever med å få til eller som blir utelukket fra samspill med de andre. Det vil si at barnet kan streve med ferdigheter som trengs for å bli sosialt deltakende i samhandlingen eller at de møter på andre som strever med det samme. Det vil si at de møter på mobbere eller andre som eksluderer dem.  Jeg tror nemlig at det i tillegg til arv og personlighet også kan handle om tilfeldigheter om et barn får bli med eller ikke. 
Sørgelig nok! 

Reaksjonen til de som ikke får bli med er ikke ensartet. Noen blir stille, innesluttede og får vondter, andre finner seg andre å være sammen med og noen blir utaggerdende. Den sistnevnte gruppen er den som kan få tilnavnet "Værstingene!". 
Stigmatisert og plassert!



Da jeg var barn så hatet jeg at noen andre fortalte meg hvordan jeg var, - jeg liker det ikke i dag heller. 
Det er lettere å forholde seg til tilbakemldinger som beskriver egenskaper og hendelser enn å bli definert av en som ikke sitter inne i mine følelser og tanker. Og med det som utgangspunkt for tanekrekken så kan jeg bare stille meg undrende til hvordan det er å møte verden for denne "VÆRSTINGEN!".  
Dere vet det barnet som slår, ødelegger lek, banner, sparker og som er tydelig i miljøet det omgås. En tydelighet som understreker og forsterker vanskene det har med de sosiale spillereglene. 
Når jeg kan bli usikker av at det blir stillhet i det jeg kommer inn i et rom, om to sender hverandre et blikk midt i noe annet eller ved at jeg oppfatter latter som jeg ikke forstår utspringet til, så lurer jeg på hvordan det kan være for et lite menneske å møte voksne og barn som har definert hvem det er. Jeg tror nemlig det kommer til uttrykk i hvordan vi møter det, kroppen har sitt eget språk i tillegg til ordene vi sier. Plutselig kan det være vi som understreker eller underbygger handlingene til barnet. Det betyr ikke økt mestring eller selvbilde, dessverre. 

Jeg lurer på hvordan det å være forelder til det barnet som tydelig preger miljøet med sitt nærvær, dog ikke alltid med handlinger som oppleves positivt av alle de andre i nærheten. 
Jeg sier ikke her at jeg ikke bryr meg om barna som blir utsatt for støy, ufin atferd og ødelagt lek eller skoledag, men denne gangen så prøver jeg å tenke på de som kanskje aldri får en positiv tilbakemelding på barnet sitt eller på hvem de er. 

Jeg blir glad når jeg ser at barnet mitt trives sammen med andre barn, når barnehagepersonalet eller andre kommer med morsomheter eller opplevelser de har hatt sammen vår lille pode, og jeg vet ikke hvordan jeg hadde taklet det om jeg fant han alene eller i en konflikt oftest når jeg hentet han.
Jeg kan bare tenke meg inn i smerten. Vi vil jo at barna våre skal ha det godt, ha venner og trives.
Med en utaggerende atferd så kan det være vanskelig å komme i mål.


Målsetningen med dette innlegget er ikke at vi skal putter fingrene i ørene og hendene foran øya med hensyn til "Værstingens" atferd, men jeg vil at vi som voksne skal tenker over hva vi formidler av ord, av handlng ( Det kan være dette barnet som ikke blir bedt i bursdag) og hvordan vi møter egne barn som naturlig nok er oppgitt over at miljøet blir preget av forstyrrende atferd.
Jeg vil at dere tar bort merkelappen dere har på dette barnet som famler rundt i blinde og at dere hilser på det når dere møter det med et enkelt lite : "Hei!"
Gjør det samme med foreldrene også.
To små ting, som kan bety så mye ...

Jeg snakket med en narkoman en gang. Han hadde vært i butikken og når han kom ut så var han jublende glad for at kassadama hadde smilt, sagt hei og ønsket han en god dag. Han var så glad at han gråt. Jeg tror ikke jenta i kassa var klar over hvilken glede hun spredte, men hun fikk i alle fall en ung mann til å føle seg som en del av, i stedet for å føle seg utstøtt av, hverdagslivet.
For en liten stund!

via


Jeg vet at det kan være vanskelig å hanskes med utaggerende atferd.
Jeg har mer enn en gang vært oppgitt og fortvilet over at jeg ikke til enhver tid har klart å ivareta alle barna i barnegruppen fordi jeg ikke kunne overse eller hjelpe det barnet som er utaggerende.
En gang i jobb så følte jeg at jeg hadde forsøkt alt og oppgitt sa jeg til barnet det gjaldt:
" Jeg vet ikke hvordan vi skal løse det her! Det er ikke så lurt å stikke av, å slå eller å rive ned hytta de andre har bygd, hvordan synes du vi skal løse det? "
"Gi meg klistremerker når jeg er grei" sa  det lille barnet!
Det har jeg ledd mye av i ettertid, - og jeg kan fortelle at klistremerker nok ikke hjalp, men barnet hadde et viktig poeng. Det ville bli sett for det som var bra, og ikke bare når det lagde av kaos.
Det hører med til historien at jeg husker dette barnet som morsomt.
Også dette barnet var noe mer enn den mest synlige atferden,
og de fleste med det....

Petrine




onsdag 21. august 2013

Et lite glimt fra sommerens Dyreparkbesøk



Vi måtte tilbake
Vi gjorde som mange andre barnefamilier, også dette året. 
Vi dro til Dyreparken Kristiansand. 
Minsten som nå kan Kardemommeby på rams, 
var mest opptatt av den delen av parken. 
Det til tross for at han fikk se mange av favorittdyrene på nært hold. 



Vi ankom Kristansand etter at parken var åpnet, og måtte parkere på den andre siden av E18.  Det fikk undertegnede til å tenke at vi i løpet av dagen måtte belage oss på å gå i kø. Så feil man kan ta, det var lett å ta seg rundt, få handlet is, mat eller drikke og jeg synes det var oversiktlig å ha Petrus på utsiden av vogna. 



Vår lille pirat ville til Sabeltannsverden, men han ville ikke seile med båten 
eller foreta seg noe annet enn å se på det lille opptreden som den selveste Kaptein hadde. Det var nok elleveåringen som hadde den kjekkeste opplevelsen hos Sabeltann, -  han likte nemlig å vandre rundt i spøkelseshuset, hvor han var imponert over skremmestemmen til et lite spøkelse der. 


Jeg liker godt å titte på dyrene, 
og jeg synes at gaupa var elegant, spretten og godt sminket rundt øynene. 
Ellers så er og blir giraff et dyr jeg har vært og er fasinert av. 



Parken er allsidig og vi anbefaler den gjerne.... 



og siden Kardemommeby falt så godt i smak, 
så blir det spennende å se hvordan  det er i Hakkebakkeskogen 
Den skal nemlig dukke opp i parken. 

Vi har vært i Dyreparken tidligere
vi koste oss da også 


Petrine 



tirsdag 20. august 2013

Petrus sin favorittleke i sommer



Sommerens tur til sørlandet innehadde ikke massiv tilgang til leketøy. 
Vi hadde med bøtter, spader, bøker og fiskelekene hans. 
På stedet var det badminton og andre spill 
som hører sommeren til .



I tillegg lå det en taustump der! 
Den ble det lekt med:
- den ble brukt til å fange løver, 
til å heise vann fra brønnen, 
til å kneble sammen røverne
og til mye mer. 



Det fik meg til å tenke på at vi kjøpte inn en del tau til lek da jeg arbeidet i barnehage. 
Jeg husker at de var populære og at det ble allsidig lek med dem.
I min barndom så brukte vi tauet til å feste sammen stokker slik at vi fikk
lagd hytter eller klatrestativ. 
Jeg har bestemt meg for å gå til anskaffelse av en taustump, 
som Petrus skal få leke med når vi er tilstede. 
Det er greit å bli passet på når du er en liten gutt, 
slik at man ikke blir hengende fast i den
eller får den rundt halsen.

Sikkerhet til tross,
han skal få frihet til lek,


Petrine

lørdag 17. august 2013

Prinsesse Petrus



Petrus fyller snart tre år, og han har begynt å ønske seg ting til den store dagen. Det er først i år han har forventninger om kake, krone og gave. Inne i en av gavene så synes han det skal være prinsessekjole!! Ei av de han leker med hadde nemlig på seg prinsessekjole her en dag, og den synes han var kjempe fin. At den ble båret av akkurat den prinsessa økte nok både glamfaktoren og ønsket om å glitre! 

Petrus har blitt møtt på ulike måter når han har fortalt omverden at det er nettopp det han ønsker seg. Noen har ledd, andre har forsøkt å få han til å ønske seg andre utkledningklær, mens andre har tatt han på alvor. Jeg undrer meg over om det hadde vært lettere å kjøpe en politidrakt til jenter enn det er å kjøpe prinsessekjole til en liten gutt som synes det er gull alt som glitrer?

Studier viser at vi henvender oss ulikt til jenter og gutter helt fra de er babyer.
Vi snakker med ulik stemme, vi bruker ulike beskrivelser av babyen ut fra våre forventninger til jenta eller gutten.  På samme måte så kjøper vi leker til barna.
Dette er med på å skape barns bilde av den rollen det skal fylle.
Og det sies at menn har større vansker med å møte gutter som velger utenfor deres rigide definisjon av rollen.. Ikke vet jeg, men det ble et lite sidespor.




Jeg har i min let etter kjoler til Petrus konstanteret at jeg er like dårlig på shopping på nettet som i butikkene. Jeg fant nemlig en kjole på en engelsk nettbutikk.  Den var rosa, den glitret og den hadde en grei pris. Den eneste feilen med den var at den kunne ikke bli sendt til Norge, derimot til Danmark og Sverige. Ikke vet jeg om det har noe med Eu å gjøre, men vi er utestengt fra den britiske delen av butiken. Derfor fortsatte jakten. Jeg fant en på en amerikansk nettbutikk.  Til min store glede kunne den sendes til Norge, det vil si, om de hadde godkjent telefonnummeret mitt. Jeg har tastet det på ulike måter med og uten landekode, med pluss eller nuller... til ingen nytte. Det var ikke så enkelt som jeg trodde å få en liten, lett og syntetisk kjole sendt til vårt lille land. 





Jeg fant ut at det var best å prøve seg på hjemmebane og på lekmer.no fant jeg lett frem til både kjoler, piratutstyr og annet jeg lette etter. Med noen få tastetrykk så var det kjapt bestilt og betalt, så nå er det bare å vente på at postmannen kommer med mer utkledningstøy til den snart treårs gamle gutten vår. 



Han har flere ting på ønskelisten sin, blant annet rette togskinner til Brio, Briotog med batteri, ulltøy (Mammaens ønske), Playmobil ( gjerne sjørøvere), paraply, liten lommebok, såpebobler, bøker m.m

Så om et par uker så dukker det opp litt mer i utkledningtøyet til Petrus!
Og helst noe annet også :)

Hadde dere kjøpt kjole til gutten deres?

Petrine 




Vinneren ble....



Det var Effie som trakk det lengste strået 
og som vant en kladdebok og post it blokker.. 

Gratulerer! 
Send meg navn og adresse på 
petrusogpetrine att gmail dot com, 
så kommer en liten konvolutt i posten 

Petrine 


mandag 12. august 2013

Stillheten senket seg





Da er sommerferien helt over for denne gang.
Vi har mange opplevelser festet til minnekortet og til vår selektive hukommelse.
 Uten å være selektiv, så har denne bardomssommeren vært fylt av sol og uteliv,
uten regntøy.. 

Nesten, 
for Petrus velger nok gummistøvler om han skal forte seg ut,
 - under slagordet : 
Det enkleste er det beste!

Vi har fisket, badet, fisket, teltet, vært i dyreparken og bare vært sammen.


Vi lånte nemlig et lite hus på sørlandet, et hus hvor
Petrinemannen fikk slag i pannen på vei inn til kjøkkenet fordi døra var så lav,
et sted med vann og strøm,
men nesten uten mobildekning,
uten Tv og alt annet interaktivt som styrer dagen vår,
et sted som besto av en vakker lite stue fra slutten av 1800 - tallet. 

Det som slo meg var at leken til minstemann ble bedre og bedre ettter hvert som de rolige dagene skred frem Det ble lite mas, men utallige røvertokter og løvetemmingsøvelser, godt inspirert av Egneråret og besøket i Dyreparken.







Det at vårt rolige og litt impulsfattige liv førte til en glad og leken gutt ble mer lekende i løpet av den uken har jeg tenkt på masse i ettertid. Vi har nemlig vært mye i ro etter det også, men her hjemme ønsker poden at det skal skje noe hele tiden, - vi skal fiske, fiske krabber, bade, gå på besøk og så videre. Rammene rundt skaper forventninger og ønsker om å leke med kamerater og opplevelser.









Vi har i Petrus sin levealder vært bevisst på at vi skal være hjemme ettter barnehage og jobb, fordi han skal få tid og rom til å leke hjemme og i det flotte nærmiljøet vi bor i. Vi er så heldige at vi har både skog og strand et par minutter unna, og vi er gode på å komme oss ut. Alikevel, så har jeg ikke sluppet tanken på om vi gjør det beste for vår lille pode når vi drar han ut og i barnehagen noen ganger i uka!?! Det er jo slik at vi trives i jobbene våre, men vi har også redusert stilling begge to. Vi har mer fri  med gutten vår og sammen, samtidig som tunet og nærmiljøet er tomt for barn på dagen, og hans venner er jo derfor i hovedsak de han har i barnehagen.





Tankene mine har kommet til at vi fortsatt skal la Petrus få tid til å leke, vi skal ikke melde han på fritidsaktiviteter før han ber om det selv og vi skal være bevisst bruken vår av TV, Pc og andre interaktive duppedingser og vi skal gå bort i skogen med minimalt av leketøy, for da vet jeg at kreativiteten vokser. I alle fall har jeg sett det gjennom jobb i mange år, og jeg fikk en vekker i en lite Sørlandstue, om at tid og tid sammen er viktige for store og små.

Petrus har kost seg masse med ferie, og i går kom han med sparebøssen sin : " Mamma, du kan få penger av meg! Vi drar til Rhodos på ferie!" Det blir nok striskjorte og havrelefse på oss nå, med barnehage og jobb, men jeg leker fortsatt med tanken om at vi må finne et lite jordbærsted hvor vi senker skulderen og roer ned så raskt vi er innefor døren, et sted hvor man kan samle minner og som vi kan komme tilbake til, igjen og igjen, med minst mulig planlegging på forhånd.

slik som denne lille stua var ...
jeg tror forresten vi må plante gul rips, det var en slager..

He en god og glad med eller uten ferie... 

Petrine :) 

I innlegget små skritt store steg så kan du vinne en liten kladdebok og post it blokk 

Små skritt, store steg





Facbooksiden min har i dag passert 100 likers 
og det må jo feires med en liten give away. 
synes du ikke? 

Jeg gir dermed bort en liten kladdebok og post it blokker, 
noe som jeg alltid anskaffer meg når jeg er innom en papirhandler. 

For å være med på trekningen så må du legge igjen en kommentar på dette innelgget, 
og så må du huske mailadresse om du ikke har blogg. 
Det er hyggelig om du legger deg til som følger her på bloggen eller på fjesboka her
For de som er på instgram så finnes vi der under @petrusogpetrine.


Bli med i trekningen da vel :) 

Petrine 

søndag 11. august 2013

På ville veier til sjørøverskatten



De som har fulgt bloggen min en stund vet nok at Petrus er opptatt av sjørøvere.  
De vet kanskje at Petrine i sine unge år slo ihjel noen timer i skogen med kart og kompass? 
Det gjorde jeg og jeg slår et slag for orientering!
 Det er en sport hvor du får trent både koordinasjon, balanse, kondisjon og hjernen. Det har seg jo sånn at i orientering så må du lese kart og terreng, samtidig som du skal komme deg raskest fra A til Å . 



I Mossemarka har Kaptein Rødskjegg gjemt unna noen av skattekistene sine. 
I dag var vi for å finne dem!
 Vi gikk over bekker og trær, 
langs koller og myr
 uten å finne en eneste skatt. 

Petrine var helt sikker på at hun var på riktig sted også. 
Derfor tok hun bilde som dokumentasjon på at vi hadde gått i sjørøvernes fotspor, 
med det i tankene at hun måtte sende en mail til arrangørene 
for å fortelle at Rødskjegg sin skatt var stjålet... 



På vei tibake til bilen så møtte vi flere av Rødskjeggs hjelpere, 
de hadde til og med funnet en skatt. 
Dermed så gjorde vi som sjørøveren gjør, 
vi så sammen på skattekartet.. 




Det var da Petrine så det, 
kartene stemte IKKE overens!!!
Jeg hadde rett og slett skrevet ut skattekartet for 2012, 
Følger du linken finner du ut hvor kistene ligger gjemt i år. 



En god ting kan ikke gjentas for ofte, 
ha hodet med deg når du skal på orienteringstur. 



Å samlese kart førte til at også vi fant en kiste full av barnlige skatter. 
Petrus byttet inn en lekebil i såpebobler, 
og var strålende fornøyd med det. 
Man har nemlig med seg en leke som man bytter i en som andre har lagt igjen. 
Vi hadde tross alt hatt en fin dag i skogen, 
og Petrus fikk jagd sjørøvere, vært på tokt og lekt seg i skogen, 
 i tillegg til at han fikk tilbakelagt noen kilometer. 


Jeg har hatt innlegg om turorientering her og her
Det siste innlegget forklarer til og med noen karttegn. 

Ha en fin dag på eller utenfor ville veier... 

Petrine