mandag 29. april 2013

En knapp her og en knapp der



Jeg vet at foreldrerollen har forandret seg, 
fordi samfunnet har forandret seg. 
Derfor har jeg mange ganger fundert på om foreldrene mine var opptatt av at det de gjorde sammen med meg skulle ha en hensikt. 
Jeg tror ikke det. 



Jeg tror at de dro meg ut i skog og mark fordi de trivdes med det.
Jeg tror de ble med meg på stranden også fordi de likte å slappe av i solen og fordi de synes en dukkert kunne være godt på en varm sommerdag. Jeg tror de introduserte meg for fisking fordi de selv kunne kjenne på spenningen i det man lurer på om det er en eller annen skapning som biter på. 
Jeg tror de dro meg med på båtturer fordi de likte roen og å møte venner på avtalte steder.
Jeg tror de gjorde det de trivdes med og jeg liker tanken.
Jeg elsket jo å være med. 



Jeg tror ikke de hadde matematisk trening i tankene da de lot meg leke med mammas knappeboks. 
Jeg tror ikke de tenkte at jeg kunne trene 
form og mengde, 
størrelse og farge, 
tall og systemer 
der jeg satt og kategoriserte knappene. 



" - Røde, hvite, runde, trekantede, store små, fine og stygge, kule og rare..." 

Jeg kunne sitte kjempe lenge med knappene 
helt uvitende om at det stimulerte min matematiske forsåelse. 
Så nå ønsker jeg meg knapper, mange knapper, 
slik at Petrus kan få sortere og leke
 om han liker det


En gul knapp, 
virre, virrre vapp! 
Du slapp! 

Har du et "Knappeboksminne" fra din barndom, 
- et bilde av en syssel som du likte spesielt godt? 

Petrine 





søndag 28. april 2013

Vi er et team





Denne uken skal Petrus og jeg prøve oss som et lite reiseteam. 
Jeg gleder meg og ser i mot teamarbeidet med skrekkslagen fryd. 
Jeg tror at partneren og jeg kan bli enige om at kø er kjedelig, 
men jeg er ikke sikker på at vi klarer å smøre på oss samme mengde tålmodighet
slik at vi kommer oss gjennom kjedsomheten sammen. 




Jeg kan forestille meg at min lille kompanjong vil se muligheten som ligger i et transportbånd mer enn han ser nytten av å vente på baggasjen som kommer på det. Han vil likeså kunne juble over åpne dører og leke sisten der jeg venter på medbragt solkrem, klær og bleier. Han er en glad fyr som vil være åpen for mulighetene, noe jeg kan glede meg over. Men på en flyplass hvor han ikke er kjent eller blant en haug busser, da kunne jeg nok ønske at jeg hadde en fjernkontroll på han. 
Kanskje flexibånd er løsningen ?



Det å få reiselogistikken til å gå opp med en som jeg antar vil stikke av er litt skremmende. 
Men det er ikke verre enn at jeg gleder meg masse til å få mye tid sammen med gutten min
i sol og varme. Vi har nemlig bestilt det ! 
Det og barn som han kan leke med. 

Har dere erfaring på å reise alene med barn?
Når jeg tidligere har gjort det har han sittet i bilsete, vognen eller bæresele,
og kjenner jeg er spent på erfaringene jeg vil sanke :)

Petrine :) 

fredag 26. april 2013

De vokser og de vokser dissa barna....



... og plutselig har de vokst fra klær, leker og sko.
Jeg legger de til side i en pose. 
Plustelig vokser den lille posen til et stort berg. 
Et berg av flotte plagg og leker som 
poden ikke passer mer 
eller som han har utviklet seg bort fra. 

Jeg pleier i første omgang gi bort klær som blir for små. 
Enn så lenge så er Petrus så liten at han ikke klarer å slite ut klærne. 
Derfor er det flott å la de vandre til noen andre... 

Det jeg ikke har fått gitt bort til små arveprinser eller prinsipper 
skal jeg selge noe for en billig penge på tvillingklubben i Moss på søndag. 
Der har jeg også mulighet til å lever inn klær som de sender til Estland. 

Bruktmarkedet er på Melløs skole. 
Klær, sko og leker kan leveres på lørdagen og utsalget er på søndag. 
Det er åpent for alle. 

Velkommen! 

Detaljerte opplysninger om markedet finner du her 

Petrine :)

onsdag 24. april 2013

Skydd mot solen



I fjor på denne tiden så skrev jeg et innlegg om solkrem og om forvirringen med å velge dette. 
Siden vi skal til syden i mai, så har jeg allrede vært inne å lest solkrem. Målet er jo å beskytte oss
best mulig i sola. Vi skal slippe å bli solbrent, vi skal hindre å eldes for tidlig og vi skal beskytte oss mot hudkreft. 

Det er dessverre slik at pleiende produkter kan inneholde hormonforstyrrende parabener. Det vil si at de kan påvirke hormombalansen vår. De norske myndighetene mener at de har satt en grense med hensyn som gjør at vi trygt kan bruke de solkrmene som er godkjent i Norge. Jeg skal ikke inngå en diskusjon om det her, men jeg kan understreke at jeg velger den solkremen som inneholder minst av disse stoffene.


De somrene som Petrus har levd så har jeg valgt soldrakt til han.
Solkrem er godt smørt inn på hender, føtter og i ansiktet.
På et tidspunkt må vel huden hans gradvis vendes til solstrålene og da er den riktige solkremen på plass. Huden har godt av å bygge opp pigmentene ( selvfølgelig godt smurt) eller bør man fortsette med soldrakt i flere år til ?
Hva vet jeg ?





Da jeg var liten var det ut i solen og på med T- skjorte når huden var i ferd med å bli rød. Heldigvis har det kommet gode kremer med årene, som gjør at man kan slippe såre og røde skuldre som er varme mot sengetøyet, og som i tillegg til solvett kan forbygge hudskader.



Det var Cosmica Kids sun faktor 30 som kom best ut i testen. Den er lett å påføre, trekker raskt inn i huden og den inneholder ingen skadelige stoffer.
Da går vi for den,
- i tillegg til soldrakt!

Hele testen av solkremer 2013 finner du ved å følge linken her. 

Forbrukerrådet har en en app som forteller deg hva slags stoffer ulike produkt inneholder og den kan jo være en hjelp når man skal handle hudpleie.

Petrrine :) 

mandag 22. april 2013

Rund og god



Jeg har et vennepar fra Danmark, 
og de introduserte meg for Æbleskiver. 
Røren minner meg om vaffelrøre, 
men den stekes i munkejern på komfyren.
Med syltetøy på innsiden og med sukker på utsiden så
minner de meg veldig om små  berlinerboller
og er kjempe gode.



Jeg lager de ikke så ofte,
så da jeg overrasket familien og meg selv med
nystekte munker på terrassen i helgen,
så forsvant de i en rasende fart.


Om du lurer på hvordan du skal steke munkene slik at de blir runde så kan du bare trykke på denne setningen. Da dukker nemlig en video fra youtube opp.

De er rett og slett til å spise opp med eller uten fyll....
Eplebiter rullet i kanel og sylteøy har jeg brukt med hell.



Petrine 

lørdag 20. april 2013

Lørdagslisten: dagens topp fire



1) Naboen kom med roser til oss. 
Vakre, sarte roser. 
Heldige oss! 




2) Endelig var det snøfritt og tørt.
Petrus fikk gå uten vinterstøvlene sine. 
Jeg husker selv tilbake til den følelsen fra barndommen. 




3) Hunden vår koste seg ute i solen. 
Hun trives godt når det er rom for å snuse rundt 
og med å hilse på alle forbigående. 


4) Vår og sommerklær er funnet frem, vasket 
og fått utetørk. Vi gleder oss over våren! 

Jeg håper dere også har hatt en god vårdag ! 

Klem 

Petrine :) 

Turist i egen by - Oslo




I påsken så var vi på en miniferie i Oslo,
det for å fyle dagene med opplevelser vi kke har til vanlig.
I helgen så arrangeres det Turist i egen by i Oslo,
hvis mål er at Osloboere skal bruke byen sin 



Om du møter opp på Rådhusplassen mellom klokken 10 og 16 på søndag,
så vil du få et gratispass som vil sikre deg offentlig transport i Oslo.
Inne i rådhuset vil du finne representanter fra forskjellige museer og attraksjoner. 

Det er utarbeidet et eget program for Turist i egen by

Petrine 



fredag 19. april 2013

Helg og dikt


Jeg liker fredagskvelden med avslapning og ro.  
Det er spesielt deilig når yr.no melder sol og når vi ikke har full timeplan. 
Jeg liker å ha hele dagen til å gjøre ingenting eller til å fylle den etter innfallsmetoden. 
Vi har litt liten tid til det i hverdagene. 
Så jeg gleder meg. 

Dagene i de siste ukene har vært litt travle, så jeg lette i noen notatbøker for å finne inspirasjon. 
Der fant jeg et dikt som jeg "arvet" av ei venninne sin diktbok. 
Jeg noterer det ned  og ønsker dere en god helg, 
om du skal være hjemme
eller på farten ! 




En har jo ikke vært som en skulle bestandig, 
men hvem har nå det om man tenker seg om. 
Om så det er prest eller klokker så kan du 
vel grue for slutten med kiste og dom. 

Og ei som er født både barbeint og naken
og gikk der å svima og tulla seg bort, 
kan mang en time bli liggande vaken
og tenke på alt som man burde ha gjort. 

Da trøstær jo litt gjennom svartnatte timær
å tenke på at når en engang er død
tar kanskje en sisik og flyr der å vimær
en svipp bortom grava og slepper et frø. 

Det frøet ska bli te en tistel med tia
og blomsten kan bi både skranten og tynn
men opp i fra den ska en "jomfru Maria" 
fly like til himmels og sone min synd

Margaret Skjelbred

Ha en glad helg hva du enn skal fylle den med! 
Har du noen morsomme planer: 
Just do it! 

Petrine

Vinner av helseteppe


Jeg henvender meg til Petrinemannen og ber han om å gi meg et tall,
og han valgte en anonym leser som skulle gi pleddet til sitt ti ukers gamle barnebarn. 
Jeg har sendt mail til vedkommende. 

GRATULERER!

Petrine 

onsdag 17. april 2013

Jeg gir bort et helseteppe til baby



For en stund tilbake så fikk jeg et helseteppe til baby 
for å gi bort på bloggen min. 
Jeg glemte det helt bort, 
helt til det dukket opp blant sommerklær og sko. 

Det hadde havnet sammen med klærne jeg pakket bort for høsten.
Jeg gir derfor bort et babyteppe gitt av Babybutikk1 på Mosseporten
til en av de som legger igjen en kommentar på dette innlegget. 
Om du ikke har blogg, så må du huske på å legge igjen mailadressen også. 

Trekker fredag den 19. 4, 
på kvelden! 

Petrine :) 

tirsdag 16. april 2013

Vinnerlykke


Heldige meg, 
jeg vant dette flotte settet fra Ilse Jacobsen
Det passet utmerket, da jeg i disse dager er i ferd
 med å finne frem sommerklærne. 
Petrus og jeg har nemlig en Kretatur plottet inn 
på kalenderen i mai. 


Petrine :) 

Etterlysning!




Det er krise i penalet mitt. 
Den er så voldsom at vurderer å starte eget firma. 
Men man starter ikke et firma på grunn av en tusj, 
gjør man vel? 
Sannheten er at jeg ikke klarer å skrive pent med kulepenn, 
da pennen ikke gir meg den rette svungen på bokstavene. 
Jeg skriver best og penest med tusj, 
sånn er det med den saken!
Ulik tusj til ulikt bruk. 

Favoritten til kort
og til de store overskriftene på blokka mi 
er Penol 300 Office, 
i rød, blå og sort!
Den finner jeg bare i engrosfirma som retter salget sitt mot
selvstendig næringsdrivernde.
Det er jeg dessverre ikke, 
og dermed er tusjen bare en 
drøm... 

....om ingen der ute vet hvor den selges.

Vet du? 
Eller kan du anbefale et annet godt skriveredskap ? 
- uten om Pc eller Mac.


Petrine 




mandag 15. april 2013

Mor i moden alder: Downs syndrom og duotest


Advarsel: Personlig, langt ( og for spesielt interesserte, i følge Petrinemannen) 

For noen uker siden tenkte jeg tilbake på de flotte menneskene som har Down syndrom.
Det var på den 21. mars, den dagen som er dedikert til de. 
Til de menneksene som i min oppvekst var plassert på en institusjon 
langt fra hjemmet. Til de menneskene som har særegne trekk ved 
øynene, som kan ha stor tunge og hjertefeil, 
og som på mange måter kan forbli 
barnlige hele 
livet. 

Heldigvis så har samfunnet forandret seg med hensyn til hvordan 
mennesker som har en forandring på 21. kromoson blir møtt, 
stimulert, behandlet og ivaretat. 
Heldigvis, 
 de har fått naturlig plass i samfunnet ! 
Og de viser at de vil og kan, 
akkurat som hvem som helst!

I alle fall mange av de.


Alikevel!
Det får meg til å tenke tilbake til de valg vi tak da jeg var gravid med Petrus
Da fikk jeg, på grunn av min høye alder, tilbud om fostervannsdiagnostikk eller duotest.
Det for å sjekke ut om hvor stor sannsynlighet det var for at Petrus hadde en genetisk feil. 
Vi gikk mange runder før vi bestemte oss for å gå for Duotest. Det er test som blir utført på alle gravide kvinner i Danmark, og som blir tilbudt alle kvinner over 35 i Norge. Årsaken til at tilbudet blir gitt kvinner med høy alder at risikoen for at man skal være bærer av et barn med kromosonavvik øker i takt med kvinnenens alder.



Selve testen går ut på at det blir tatt en blodprøve av kvinnen i 1. trimester for å sjekke ut verdien av hormonet Østriol. Det har vist seg at kvinner som bærer et barn med kromosonavvik har lav verdi av dette hormonet. Blodets verdi av Østriol og tykkelsen på barnets nakkefolder i uke 9 - 12 vil si noe om sannsynlighetne for at fosteret man bærer har Down syndrom, Pataus eller Edwardssyndrom

Vi valgte som sagt å ta denne testen.

Vi hadde på forhånd diskutert at vi sto ovenfor et valg om det skulle vise seg at jeg bar på et barn som med stor sannsynlighet hadde kromosonavvik. Vi hadde snakket om hvordan barna med funksjonsnedsettelse hadde gitt oss av glede og innsikt, om hvordan foreldrene kjempet for sine barn og deres rettigheter og hva det kunne komme til å kreve av ekstra innsats i forhold til oppdragelse, stimulering og trening for at barnet skulle få en god oppvekst og fremtid. Vi hadde jo begge gjennom jobb møtt foreldre i sorg, foreldre som hadde kjempet for barna sine i et byråkratisk samfunn og vi hadde hørt deres bekymring for barnets fremtid. Vi hadde også gledet oss over fremskritt, ledd av morsomme innspill og blitt kjempe glad i de barna som krevde litt ekstra.

Vi visste at ikke alle som har kromosonavvik fungerer like godt i hverdagen som de flotte ambasadørene fra Tangerudbakken. Det er ikke alle som får et liv hvor de kommer seg ut og frem.
Jeg hevder ikke at de ikke har livets rett, men vi så også denne sannheten i hvitøyet.

Vi tok ingen beslutning! 


Da jeg kom til Ullevål, hvor den første delen av testen skulle foretas, så ble jeg godt mottatt.
Jeg fikk god informasjon om både Duotest og fostervannsdiagnostikk. Jeg fikk se en film og jeg fikk snakke med en sykepleier. Det er kjekt med informasjon. Jeg liker fakta på bordet, og her hadde jeg en pleier som kunne svare på relevante og mindre relevante spørsmål.
Det passet meg.

Blodprøven tok jeg på Ullevål.

Del to foregikk på Rikshospitalet:
Jeg må erkjenne at jeg dro til ultralyden med en liten klump i magen. 
Blodprøven var jo allerede klar, så det var dagen for at sannsynlighetsberegningen skulle foregå. 
Tankene var mange.
De handlet om hva vi ville gjøre om det var sannsynlig avvik.
Det handlet om etikk og det handlet om mine erfaringer som spesialpedagog. Jeg tenke på alle de barna som utviklet seg jevnt og trutt. De som ( i mine øyne) fikk en god livsskvalitet med sin diagnose. Tankene fløy også til de som man ikke fikk kontakt med og som forble en baby hele livet. 
Jeg var innom alle de flotte barna som jeg har arbeidet med og blitt glad i. 
Man blir glad i mennesker man har en relasjon med,
 uansett funksjonsnivå. 
Heldigvs <3

Spenningen var stor da ultralyden ble foretatt. 
Den viste ikke noen tykk nakkefolder.  
Sett i lys av blodprøveresultatet
så var den minimal risiko
for at fosteret
hadde
kromosonavvik. 

Jeg var jublende glad. 
Jeg var lykkelig for at så langt virket alt bra for fosteret jeg bar på. 
Jeg var superfornøyd fordi vi slapp å ta valget om å beholde eller fjerne fosteret. 
Jeg slapp å tenke på om jeg ville klare å ivareta et barn som ville trenge ekstra hjelp og støtte. 
Jeg visste jo at jeg har både kompetanse og ønske om å møte barn som trenger noe ekstra, 
men ville jeg som en småbarnsmor i 40 - årene klare det i mange år fremover,
- på hjemmebane? 

Jeg slapp å ta det valget
som ville trigge den etiske
og følelsesmessige siden av meg. 
Jeg slapp det. 
Jeg var jublende glad. 

Resultatet kunne jo bli at vi valgte det bort. 
Det hadde ikke handlet om at vi ikke har plass til
og ikke setter pris på mennesker med funksjonsavvik. 
Det hadde handlet om vår redsel over å ikke strekke til. 
Det hadde handlet om vår realistiske tankegang om at vi allerede var langt opp i alder
og at vi kanskje ikke ville klare å være der
for en som trenger maksimal støtte gjennom HELE livet. 
Det handlet om at vi begge hadde erfaring på at mange familier kamp
var slitsom og støtteapperatets innsats kunne oppleves som utilstrekkelig,

Vi var av de som slapp å velge,
og det var vi glad for.
Testen og prosessen var følelsesmessig slitsom.

Petrine :)






søndag 14. april 2013

Diggelu - diggelei----

alla tittar på meg 
her jag går i mina Grønna skor.... 


Petrus har fått seg en ny favoritt. 
Han digger de grønne skoene sine, 
som vi kjøpte på Babybutikk1 på Mosseporten
Han henter de for å ha de på inne. 
Jeg digger at de er enkle å få på, 
ved at man bretter ned helkappa. 
Dermed klarer Petrus med letthet å putte foten på plass. 
Den samme patenten kunne man også få på sko til mindre barn.
Da jeg liker praktiske klær og sko, 
må jeg jo videreformidle at det finnes sko som er enklere å få en barnefot 
enn en basketsko fra Converse. 
Merket er Melton, 
og man finner de også på Heppo sin nettbutikk

Ha en fargerik kveld med eller uten basketsko! 

Petrine



Innlegget om Petrus skofavoritt er ikke sponset, om noen lurte på det. 


Vinneren!

Det var 74 lodd med i trekningen,
Og det var
Silje med bloggen Home, Dreams and Memories
som ble trakk det lengste strået.

Jeg gratulerer!

torsdag 11. april 2013

På to hjul i svingene







Det er snart helg og jeg ønsker ikke mer nedbør, 
i alle fall ikke som snø!!!
Jeg håper vi får mulighet til å komme oss på tur. 
 Petrus vil nok sykle på "racersykkelen" sin. 
Han har en balansesykkel uten pedaler.
Den farter han rundt på, 
Enn så lenge så mester han den bedre 




Han får trening på å holde balansen og kan bruke føttene til å bremse, 
noe som er lettere enn å håndtere pedaler. 

Nettopp fordi han kan bremse med føttene 
så føler jeg at denne sykkelen er tryggere enn tohjulssykkelen per i dag. 
Jeg har også en illusjon om at han klarer overganger til tohjulssykkelen sin uten støttehjul, 
om han først håndterer balansesykkelen maksimalt. 


Plutselig har jeg reklamert for balansesykkel også. 
Det fordi min lille gutt er glad i sin, 
og ikke fordi jeg er sponset. 

Jeg vil samtidig reklamere for at jeg trekker navnlapper fredag kveld og på at det er garasjesalg i Østfold på søndag. 

Ha en god helg med eller uten balanse. 

Petrine :) 

onsdag 10. april 2013

Tordagstema: Å bli mamma i moden alder - Svangerskapet

Dagen før Petrus ble født

Jeg var godt opp i årene da jeg ble gravid med velse Petrus.
Jeg har fått mange spørsmål om det å være så gammel og bli mamma for
første gang, så nå har jeg tenkt til å skrive noen innlegg relatert til det.


Da jeg ble gravid med Petrus så hadde jeg havarete svangerskap
og mange års sorg og savn over manglende foreldrerolle i kofferten.
Paradoksalt har jeg hele mitt yrkesaktive liv arbeidet med barn og unge.
Jeg visste godt hvilken glede barn er og at foreldrerollen er et arbeidsforhold 24/7.
Jeg vil nødig innrømme det, men jeg kunne kjenne på en slags urettferdighetssans
når jeg sendte barn avgårde til familier som ikke virket med hensyn til omsorg.
Tross dette så trivdes jeg hver eneneste dag
sammen alle de flotte barna jeg ble kjent med
og jeg gråt over sorgen man ikke snakker om.

Sorgen over å være barnløs.

Jeg følte det som en samfunnsnorm som jeg ikke klarte å innfri.
Jeg ville ikke innse at mitt barndomsbilde over hvordan fremtiden skulle bli var knust.
Jeg fikk tilbakemeldinger om at man kan ikke savne noe man ikke har hatt.
Nei, jeg kunne ikke savne noen jeg ikke kjente,
men jeg hadde likevel en smerte rundt et stort ønske som ikke ble innfridd.
Det til tross så hadde jeg meningsfylte og glade dager som barnløs også.
Jeg tror at det finnes et indre behov om å føre familien videre.
Det var i alle fall min følelse.



Det å være gravid var en glede og en skummel reise.
Jeg hadde jo en smertelig erfaring på at det ikke er en selvfølge at man skal kunne bli forelder.
Jeg, som spesialpedagog, hadde en bevissthet i forhold til at eldre foreldre har
hyppigere mulighet for å få barn med kromosonfeil.
Det var en mulighet jeg ikke ønsket å benytte.
Jeg visste også at barn kan skades under fødsel
og jeg hadde en bevissthet i forhold hvor skjørt livet er.


Jeg var kjempe glad
og
jeg var livredd.


Ser jeg bort fra redselen,
 som var mest tilstede i starten av svangerskapet. 
så opplevde jeg at det var greit å være gravid. 
Jeg la ikke mye på meg, jeg var jevn i humøret og jeg hadde det helt OK. 
Jeg har til normalt litt høyt sukkernivå i blodet. I svangerskapet holdt jeg det i sjakk ved at jeg spiste sunt, og jeg klarte å holde meg unna kaker, sjokolade, frukt og annet som inneholder sukker. 
Det synes jeg er mer vanskelig nå som jeg ikke har et lite barn i magen. 
Det er en annen sak. 

Den mest skremmede opplevelsen var da jeg i fjerde måned fikk blødninger.
Det som fløy rundt i magen min på vei til legen var større enn sommerfugler, mer som kråker.
Jeg var urolig, livredd og gråtkvalt.

Heldigvis viste det seg å handle om en lavtliggende morkake,
og ikke om en liten baby som skulle slutte reisen med oss.
Det kunne vi leve med.
Jeg fikk beskjed om å ta det rolig resten av svangerskapet,
noe som bekkenet tok ansvaret for. .
Det var nok bekknløsningen som var den største plagen.
Den har forøverig ikke gitt seg helt enda.Plutselig dukker låsningene opp
som en påminnelse omden tiden da viventet på
vår lillegutt.

En tid som jeg har gjemt varmt og godt i hjertet mitt


Jeg hadde nok et svangerskap helt likt mange andre mødres.
Jordmor uttalte en uke før fødsel at jeg hadde et svangerskap lettere enn mange unges.
Hun sa også at hun ikke så det som umulig for meg å bære frem flere barn.
Det stemmer overens med resultatet av duotesten jeg fikk.
Der var nemlig min fysiske alder langt under den bilologiske.
Den attesten har jeg tatt vare på :)

Det å gå gravid i 40 - årene var for meg en god erfaring,
men jeg vet at kvinnens alder som førstegagnsmor blir debatert rundt om.
Vi gjør karriere og venter lengere med å etablere familie.
Hva som er ideel alder skal jeg ikke debatere her,
men jeg oppfordrer kvinner til å ikke vente for lenge...

Når er egentlig riktig alder?

Jeg kommer til å skrive et innelgg senere om fordeler og ulemper med å bli mamma sent i livet.
Det sett med mine øyne.
I det neste innlegget i denne "serien" vil jeg sin litt om Duo - test og tankene rundt det.


Petrine:)





Prins vil ikke



Jeg tror at eventyret om Prinsesse VIL IKKE, 
egentlig heter : Prins VIL IKKE! 
Jeg tror nemlig det handler om en liten to - åring: 

Han vil absolutt ingen ting.
 Det han ville i sta
det vil han ABSOLUTT ikke NÅ. 

NEEEEIIIII, skriker han 
og løper avgårde. 
Alltid og hele tiden!!
Selv om vi henter han inn
og det blir som vi har bestemt, 
så har vi den sammen scenen 
ved neste overgang av aktivitet. 

Han er to år, 
han kan påvikre verden. 
Det trener han på.
Han er to år og skal orientere seg
i vår kultur,  - familien og samfunnets.
Han er to år og skal finne ut hva som er greit
og hva som ikke er fult så ok.
Han er to år og må finne ut hvor grensen går.

Det er to - åringens lodd.
og en VIKTIG del av utviklingen
Det går over en gang.... 


og inn til da så er jeg glad jeg ikke har parykk. 
Det kunne være at jeg i oppgitthetens øyeblikk 
kunne komme til å dra av meg håret. 

Noen med to åringer der ute som kjenner seg igjen? 

Petrine 


tirsdag 9. april 2013

Skattejakt til helgen? - Det store garasjesalget




Våren er tid for opprydning. 
Hagene blir ryddet til sommeren. 
Klesskap får sommerhabitten på plass 
og poser blir fylt med overflødige klær og gjenstander. 
Her om dagen fikk jeg høre om et arrangement i Østfold til helgen. 
Jeg likte hvordan tre kommuner har lagt til rette for gjenbruk 
gjennom privat loppemarked
Jeg følte for å spre ryktet om det. 

I Fredrikstad, Sarpsborg og på Hvaler har de arrangert "det store garasjesalget."
Tanken er at hver og en samler sammen det de har til overs 
og gir det videre ved å lage et utsalg ved sin garasje.  
Forut for salget så går man inn på 
og registerer sitt utsalgssted. 



På de samme sidene finner du et kart og oversikt over alle salgsbodene 
som er åpne på søndag den 14.4.13. 
Om du vil på skattejakt på søndag 
så er det 115 aktuelle steder å oppsøke.


Petrine




Dus med facebook..



Facebook spør 
hvordan det går og hva jeg tenker på. 
Jo, jeg tenker på at jeg ikke husker når jeg ble dus med denne nettsiden, 
når den kom så nærme meg i tid og sted at den faktisk stiller meg personlige spørsmål. 
Det er jo faktisk mange som omgåes hverandre daglig som ikke stiller hverandre disse spørsmålene. 
Det virker som den spør flere enn meg, og der jeg stopper opp å stiller meg undrende, 
så er det mange som villig vekk svarer på disse personlige spørsmålene.

Men mange har svært 
så personlig forhold til vår kjære fjesbok. 
De nok flere spørsmål enn meg,  
fordi de svarer på alt mulig rart.
Alt fra hvilket undertøy de går med, 
hvem de elsker og hvor perfekt verden er.
- Med tilgang til god mat, godt drikke og fartsfylt fest.  

Jeg er glad jeg ikke blir stilt de samme spørsmålene, 
fordi hverdagen vår ikke er fest i form av matrielle goder og alkoholholdige drikker. 
Og om det hadde vært det, så hadde jeg også valgt å ikke svare på disse spørsmålene 
da jeg arbeider med og omgåes unge mennesker
som ikke skal lære seg at det hotteste hotte, det nyeste nye og
den daglige dosen med alkohol er helt normalt. 
I min hverdag er ikke det normalen, 
og sikkert ikke i mange andre hjem heller. 

Jeg velger å ikke bli så veldig dus med fjesboka, 
jeg er nemlig rollemodell der også. 

Petrine 



mandag 8. april 2013

Og alle hjeter gleder seg...



Den Petrinske familie har et blandet forhold til våren. 
Jeg elsker at det spretter frem blomster og skudd på trærne. 
Petrinemannen har nok med å holde snørr og tårer tilbake, 
da han nyser i et sammenhengende atsjoooooo..




Alikevel har Petrus og jeg vært en tur i skogen i dag. 
Vi har plukket bjerkekvister som skulle brukes til å lage hjerte av. 
Vi skulle lage noen nå når sevja gjør kvistene er medgjørlige.
Man kan gjerne vente på sevja, kvistene var litt stive. 

Du trenger kvister, blomstertråd og tang. 

Til hvert hjerte brukte vi to bunter med bjerkekvister. 
Buntens tykkelse avgjør hvor stort hjertet blir. 
Vi bøyde ytterpunktene på kvistene mot hverandre, 
slik at vi fikk halve hjerter.




Vi knøt det stramt sammen med blomstertråd, 
før vi ryddet litt på hjertet ved hjelp av saks. 


Det ble noen dekorative hjerter,
og vi skal lage noen flere om et par uker. 
 De skal vi blant annet ha ved ytterdøra 
 og på bestemor sin grav. 


Petrine :) 


søndag 7. april 2013

Herlige hager




Da noen bloggjenter fra hjembyen skulle på bloggtreff til Skeidar, Alnabru, 
så benyttet jeg anledningen å bli med. 
Selv om dette ikke er en interiørblogg 
og til tross for at jeg ikke er bitt av shoppebasillen, 
så er jeg glad i at det er hyggelig rundt meg. 
Jeg vil trives i hjemmet og i hagen. 

Blogginspirasjon fra andre bloggere. 


Det ble en inspirerende kveld. 
 Lengselen til varme dager og kvelder vokste. 
Jeg kjente på følelsen av late dager og utekvelder. 
Jeg fikk til og med lyst på et og annet nytt. 

Et lite glimt fra goodies  i bagen.
Solseil, her hengt på tre pinner til telt.
Lykt, duftlys, faregede telys og silkeblomster fra Skeidar.
Papillom machaon og Zonin Prosecco til å fylle i glassene.
Med dette blidet deltar jeg i bloggkonkurransen. 

Vi fikk høre om årets trender, 
ta en titt på andre bloggeres borddekking 
og vi fikk høre litt om de ulike trendene innenfor interiør. 
Deretter fikk vi servert deilig tapas og kake, 
før vi fikk utdelt en flott godiebagen.
Den var velfylte
 og smakte Piknik. 

Favoritt, - trenger bare større hage 
Petrinemannen har planer om å lage enda en platting foran huset vårt, 
og jeg fant drømmemøbelet: 
Nice Lounge
 Det kan være fordi det minner meg om Son Spa. 
Det formidler skjermet avlapning og den gjør plass til venner
både ved at det er plass til flere på innsiden og da du kan dele den opp i flere deler. 
De kan med stort hell fundere som bord og benker. 
Ulempen er at den krever sin plass, 
og den mangler vi per i dag. 

Et glimt fra hageavdelingen

Det ble påfyll av inspirasjon, mat og glede.
Jeg hadde en HERLIG kveld
med hager i fokus.

Petrine 






lørdag 6. april 2013

Lørdagslisten - Det beste foreldre kan gi sine barn.

via


Det var en liten reportasje i Tønsberg Blad før jul 
Den handlet om hva det beste foreldre kan gi sine barn. 
Viktige punkt hvor det er foreldres oppgave å være på giversiden. 
Barna ønsker seg tid og oppmerksomhet . 

Jeg har tatt utgangspunkt i disse punktene, ved å bruke de i overskriften. 
Deretter har jeg gjort de til mine ved at jeg tolker de på min måte. 


via

1) Endeløs kjærlighet. 
Vi må prøve etter beste evne å lære barna våre at vi er glade i dem i lys av de egenskaper og den personen barnet er. Det vil si uavhengig av hva det presterer eller gjør. 
Vis at barnet betyr veldig mye for deg, 


2) Gi barnet omsorg 
Barn trenger hjelp til å få dekket grunnelggende behov for mat, søvn, renslighet og rutiner. 
Det er foreldrenes ansvar å hjelpe barnet til å være mett, få nok søn, være riktig kledd, til å føle seg vel og til å se til at barnet har det bra. Når det grunnelggende er i varetatt så kan barnet være opptatt av å oppleve verden med og gjennom omsrogspersoonene. Barn er gode på å observere de voksnes tilbakemeldinger gjennom blikk og kroppsspråk. De titter ofte på de voksne for å få en tilbakemelding på hva de er opptatt med for øyeblikket. Faktisk veldig ofte. 
Vis at du bryr deg. 


3) Anerkjennelse
Barna liker at du bekrefter deres handlinger og at du lar de eie sin egen opplevelse av situasjoen. Det vil si at vi bekrefter at de ble lei seg, ble glad eller forvirret selv om vi ikke ser situasjonen som barnet. 
" Jeg ser du ble lei deg, vil du ha trøst ? ", er et eksempel på det. 
Du kan også anerkjenne med kroppen, 
som med et blikk, et smil og tomler opp. 

Du anerkjenner også ved
at du møter barnet der det er ved å være opptat av hva de er opptatt av,
melde deg inn i situasjoner og være nysgjerrig på både barnet og det dere er oppatt av.


4) Snakk med barnet
Har du tenkt på at det er forskjell på å snakke med og til barnet. 
Når jeg har det veldig travelt så har jeg lett for å snakke til Petrus. Spesielt om morgenen når vi har det ravelt. Da skal logistikken opp, og da blir det mange instrukser: 
"Fort deg, mamma skal rekke jobben" 
"Vent med å spise snø til du kommer hjem fra barnehagen, jeg har ikke tid til å vente på deg"
( Jeg velger mine kamper, og nekter jeg han å spise snø, så vil han spise det i smug :) ) 
På vei hjem fra barnehagen så er jeg mindre stresset og da snakker vi alltid sammen. Vi forteller hverandre hva vi har vært med på i løpet av dagen, snakker om hva vi er opptatt av ( les: Petrus) og synger gjerne noen sanger som minstemann har friskt i minnet. Da har vi tid og da er mitt fokus helt og holdent på oss to. Og jeg forsøker å drive historien videre. 
Noen ganger er det rett og slett ikke nødvendig. Da bobler minstemann over av ord, og min eneste oppgave er å bekrefte at jeg hører på.



5) Vær tålmodig
Det er godt vi er to foreldre her i huset om dagen. 
Minsten er to år. 
Han har stålvilje, utforskertrang og en autopilot som sier og gjør det motsatte av det vi har foreslått, bestemt eller har lyst til å gjøre. Jeg tror ikke tanken er oppom hodet en gang før handlingen er utført. Det kan kreve sin mann, - eller kvinne!

 Noen dager er gode for både han og de rundt. 
Andre dager så settes tålmodiheten på prøve. 
Det er da man skulle hatt en slik krem å smøre seg med, en slik tålmodighetskrem. 
Det er ikke alltid jeg er pedagogisk og klarer å være tålmodig, for eksempel når jeg for femte gang under måltidet for krydret maten med en toårs gammel utgave av arten Homo Sapiens. 
Dt finnes heldigvis dager hvor jeg husker på at motstanden mye handler utvikling. Om å finne ut hvem man er i denne verden, og jeg derfor ikke river meg i håret over å komme til kort, men gir postitive tilbakemelinger, ser han i situasjonen og prøver å finne alternative løsninger for at vi begge eller alle skal kommer vel i havn. 


6) Stol på barnet
Ha tillitt til at barnet mestrer situasjonen. La det forsøke seg  og hjelp det om det trenger assistanse underveis.  Jeg synes det er mange voksne som hindrer barna i deres utvikling ved at de er redd for at de skal skade seg på et eller annet vis. Kjenner du barnet ditt, og lar det forsøke seg ved at du er der for å ta det i mot, hjelpe det videre også videre så får det erfaring på at det mestrer og det får utviklet både selvbilde og selvtillit underveis. Det er også viktig at du lar det få gradvis ansvar slik at det har noe å strekke seg etter. Og her er balasegangen hårfin, for det er viktig at barnet får en følelse av å komme i havv, det vil si opplever mestring. 




7) Del gode opplevelser. 
Jeg har en tro på at man utvikles best gjennom erfaringer. 
Jeg har en tro på at felles opllevelser knytter bånd. 
Å oppleve noe sammen med barnet/ barna er derfor viktig for barns utvikling, 
den fysiske, den psykiske, den sosiale, den språklige og den intelektuelle. 
Vi er ikke mega gode på å dra ut for å fylle på med opplevelser, 
men vi gjør det med jevnlig. 
Er vi ikke på farta så leker vi sammen, 
vi baker og vi lager mat sammen. 
Det er stas både for foreldre og barn. 
Oppelveler er alt vi gjør sammen, uahengig om det er hjemme eller borte.

Ha en glad lørdag!

Petrine