onsdag 30. januar 2013

Torsdagstema: #3: Idol, selvinnsikt og sensur




Her i huset har vi et blandet forhold til Idol. 
Petrine blir flau på enkelte deltakeres vegne. 
Hun har lyst til å bytte kanal når noen uvitende om sitt manglende talent 
står foran dommerne og synger. 
En ting er at de synger for dommerne, 
men en annen side av saken er at unge mennesker stiller seg for hogg, 
for Norge og fedrelandet. 

Enkelte av deltakerne er nok der som et tapt veddmål, 
som en del av et udrikningslag, 
men mange er der for å bli en superstjerne. 
Her i huset står de innledende rundene på i ny og ne
da Petrinemannen og 11 - åringen gleder seg over andres fiasko. 
De ler rått og lar seg underholde av mennesker som ikke treffer tonen, 
som roper som kråker og som på ingen måte presenterer musikk. 
Mens det knyter seg i undertegnedes mage. 

Tidligere deltakere fra min hjemby..


Jeg synger masse, 
vel vitende om at jeg har vansker med å treffe tonen, 
ikke holder på melodien og at jeg ikke kunne vært en deltaker i et lignende program. 
Jeg hører det, 
jeg har fått tilbakemeldinger på det 
og jeg er ikke misfornøyd med hvem jeg er alikevel. 
Jeg synger med den stemmen jeg har, 
til hjemmebruk. 

Petrus er glad i å synge, 
og jeg oppfordrer han til å gjøre det. 
Da han er utstyrt med foreldre som ikke er så gode på sang, 
så går han heldigvis i en barnehage som er det, 
han har gått på babaysang,
 han får påfyll gjennom cd-er 
og 
fra en storebror som treffer tonene og holder melodien.  
I håp om at han skal utvikle den musikalske siden ved seg, 
fordi han liker det. 
Men om han blir like god på å uttrykke seg musikalsk som sine foreldre, 
så håper jeg at jeg skal veilede han bort fra å tro på at han kan gjøre sang som sitt levebrød. 
Og bort fra å drite seg ut for hele vårt folk. 



Og her er dagens kjerne, 
Hvor er foreldrene til de unge menneskene som står på audition?
Hører de ikke at det totalt er blottet for alt en superstjerne i Idol innehar? 
Hvordan gi barn godt og sunt selvbilde, med en god posjon selvinnsikt? 
Hvordan støtte barna sine slik at de vet hva de er gode på, 
slik at de sensurer seg bort fra tanken om å trå inn i Kurt Nilsens fotspor
om de er helt ubrukelige på hans arena?

Resultatet av manglende selvinnsikt er 
at jeg gjemmer meg bak putene, 
mens resten av gjengen er jublende glade for de innledende rundene i Idol.


Ha en god dag, med eller uten deltakelse i Idol.

Petrine :) 

Bloggtørke..



Det har gått litt trått med bloggingen i det siste. 
Ordene mine dukker gjerne opp når jeg ligger i badekaret, 
er ute å kjører bil eller så dukker de i alle fall opp 
på tidspunkt hvor det ikke er passende å bruke penn og papir, 
og i hvert fall ikke datamaskin. 


Kameraet er heller ikke på offensiven, 
og det som blir fanget av linsa passer mest av alt til privat bruk. 
Ønsker jeg å bruke kameraet på mobilen min, 
så har faktisk motivet blitt anerledes eller forsvunnet 
innen det har fått med seg at jeg har trykket på utløseren. 
Jeg skulle hatt en mobil med et raskt og greit kamera.
Da den  forrige telefonen fikk seg et bad i akvariet 
så er den utgaven jeg har nå praktisk og vanntett.

Jeg tror kanskje ikke at en ny mobil med et godt kamera 
eller innkjøp av en ny ordbok er løsningen på at det ikke står blogginnlegg i kø. 
Etter å ha skrevet meg gjennom en haug med oppgaver gjennom studietidene, 
så vet jeg at resultatet på at jeg føler et skrivepress ikke vil bli flere innlegg 
Det fører derimot et ekstremt rent hus, 
dobbelt  vaskede vinduer 
og brettekanter i alle skap. 

Jeg liker å ha det ryddig rundt meg, 
men i det jeg skal sette meg ned med noe jeg er presset til å gjøre, 
så dukker de praktiske oppgavene opp som troll av eske. 
Oppgaver som jeg ser nødvendig å bli ferdig med innen jeg fortsetter med det skriftlige. 
Det er en uskrevet naturlov, 
som nesten fører til polerte bilhjul. 
Det holder i en slik situasjoen ikke at de ble vasket før de ble lagt bort for sesongen. 
Det jeg vil understreke er at jeg får innfall om helt ekstreme arbeidsoppgaver
så raskt jeg setter meg ned med et skriftlig prosjekt. 
Det til tross for at jeg egentlig liker ord, 
men det er nok en stille protest på å føle press, 
hva vet jeg? 


Det deilige er at når jeg er ferdig med det pålagte, skriftlige arbeidet 
så skinner til og med neglene på hunden... 

Eller, 
det var nok en liten løgn... 
Men det er sant at det er rent og ryddig i en hver krok. 

Jeg stresser iderfor kke med å presse frem blogginnlegg, 
det kan bli så slitsomt... 

Ha en god dag, med eller uten blogging !

Petrine :) 


søndag 27. januar 2013

Søndagshilsen

Lørdagslisten uteble i går.
 Mor var deltaker på Damenes dag i hjembyen. 
Det ble påfyll av gode øyeblikk, 
lattermilde uttalelser og ikke minst påfyll av treningslyst. 
( Jeg er nok en som hadde profitert på å være med i et treningsprosjekt eller tilsvarende) 
Det var litt trim mellom innslag av lokale bidragsytere og rikskjente inspiratorer. 
Serveringen besto av lokal mat, mens drikket hadde vært på litt lengre reise. 
Det var boblende lykkelig av å komme ut av flaskene. 



Også denne søndagen har stått i vinterens tegn. 
Måking av snø, 
aking 
og skirenn. 

Petrus har deltatt i sitt første skirenn. 
En lokal barnehage arrangerte 
og vi koste oss. 

Han fikk forøvrig sin første medalje, 
og var et øyeblikk forundret over at sjokoladen var borte. 
Han fikk nemlig en medalje av bestefar før jul. 
Den var av sjokolade. 

Da han hadde forstått at denne varianten var en belønning for at han 
hadde trasket rundt i parken, så har medaljen fått mange erfaringer i løpet av dagen. 
Den har bakt boller, den har fisket, danset og spist middag. 
Sørgelig nok, så fikk den ikke lov til å bli med ned i vognen for å ta en lur.... 
Akkurat nå ser Petrus og medlajen på Peppa gris. 
Jeg får sette meg bort til dem 

Petrineklem 


torsdag 24. januar 2013

Torsdagstema #2: Barn og vennskap

Liten Petrus og Petrinehunden 


"Hei, Petrus! 
Har du noen venner i barnehagen," spør bestefar. 
Han hadde hørt at venner var en forebyggende faktor mot mobbing. 
Petrus fortalte hvem han leker med i barnehagen, og om hvem som er glad for å leke med han. 
Det er noen han ønsker å være sammen med, 
og som ønsker å være med han. 
Ut fra hans perspektiv. 

Petrus er to år. 
Til høsten skal han flytte over på ny avdeling.
Akkurat som mange på hans alder.
Det er barnehagens rammer som skal bestemme 
hvilke barn han skal dele store deler av hverdagen med .
Men.... 
tar rammene vare på de små og vennene deres? 

Jeg har tro på vennskap som starter tidlig i livet. 
Jeg har tro på at barn er viktig for barn. 
Jeg vil at barn skal holde på de vennskapene som han trives i. 
"Er du sosial kompetent og nysgjerrig så vil man få masse positiv livserfaring", er min filosofi. 
(Kanskje jeg er over middels opptatt av det sosiale 
og av gode klær for barn ? 
Sukk!)

Petrus og Petrinehunde venter på mamma. 


Jeg måtte inn å lese om småbarn og vennskap. 
Forkning viser at vennskap mellom barn er viktig for deres utvikling og velbefinne
samt at samspill med vennene rangeres høyest av barn i barnehage og skole. 
Jeg fant en doktoravhandling som sier at barn ned i toårs alder har evnen til å gå inn i vennskap. 
En vennerealsjon hos en barn rommer en glede over å være sammen, felleskap og opplevelsen av å skape en mening sammen. Barn gjør som oss voksne, de velger ofte de likesinnede og de man har felles opplevelser sammen med som venner. Vennskap mellom de minste barna er ikke bare idyll, det er gjennom disse relasjonene man også får trening på å løse konflikter eller å komme med kompromiss. De vennene man er mye sammen med er de som man oftest har konlikter med også, fordi man bruker mer energi på de man bryr seg om. Styrken i vennskapene er at barna finner hverandre igjen etter en konflikt. 

Det er ikke så lett å kartlegge de små barnas vennskap, 
da de stadig er i bevegelse, noe de også skal være. 
Det kan komme til uttrykk ved at de deler opplevelser, 
de møter hverandre i garderoben, 
de ler av de samme tingene 
og hermer etter hverandre. 

Et barn kan ha flere vennskap,
 hvor sampillet og leken er ulik ut fra hvem de leker med. 
Det vil si at ulike barn representerer ulik lek. 
Derfor skal man ikke rangere hvilket vennskap som er viktigst for disse små. 
Barn trenger ulik lek, og ulike relasjoner. 
Og de trenger venner. 

Rapporten understreker at man så langt man kan skal ivareta barns vennskap.
Forskningen viser også at vi ikke skal glatte over barnets sorg over vennen som blir borte eller som avviser, ved at vi sier : "Du får snart en ny venn eller du finner noen andre å leke med".
Det viser seg at barnet vil ha et reelt savn. 
Barn kan ha lett for å finne nye venner, men 
ingen kan erstatte vennen som er borte. 





Petrus blir tre år. 
Han reprensenterer alle de barn som
fra høsten skal bytte barnehageavdeling. 
Jeg har et bilde av at han har noen å leke med
og at han ikke er en som til enhver tid blir utestengt i leken. 
Jeg tror han er en som kan passe inn både her og der, 
men jeg vet ikke det er hans ønske. 
Han ville nok helst vært sammen alle de barna han er sammen med nå, 
men må han velge så har han nok absolutt noen favoritter.
Jeg håper at relasjonskompetansen til personalet rundt om hører barnas sin stemme, 
selv om de ikke uttaler seg verbalt,
og at de også neste høst leker med sine nåværende favoritter.
Vi, som foredlre kan notere oss bak øret at vi er med på å bygge oppunder vennskap barnet har.

Petrine :) 

onsdag 23. januar 2013

Vakre, kalde vinteren

via

Gradestokken viser at det er kaldt om dagen. 
Himmelen er blå og solen skinner klart. 
Frostrøyken ligger over Oslofjorden, 
men det kjennes ikke ut som det er bitende kaldt. 

Andre dager så er temperaturen høyere, 
men det er gjennomtrengende kaldt. 
Det er forskjell på reel og effektiv temperatur. 
Om man skal oppholde seg ute, 
eller skal kle på barn, så kan tabellen under 
være en indikasjon på hva følt temperatur er: 

 Vind Luft temp. 5 0-5  -10-15  -20-25  -30-35 -40 -45 -50 
 m/s
 Svak vind 1.5 4 -2 -7 -13 -19 -24 -30-36-41 -47-53  -58
 3 3 -3 -9 -15 -21 -27 -33 -39 -45 -51-57 -63 
 Lett bris 4.5 2 -4 -11 -17 -23 -29 -35 -41 -48 -54 -60-66 
 6 1 -5 -12 -18 -24 -31 -37 -43 -49 -56- 62-68 
 Laber bris 7.5 1 -6 -12 -19 -25 -32 -38 -45 -51 -57-64 -70
 9 0 -7 -13 -20 -26 -33 -39 -46 -52 -59 -65 -72
 Frisk bris 10.5 0 -7 -14 -20 -27 -33 -40 -47 -53 -60 -66 -73
 Liten kuling 12 -1 -7 -14 -21 -27 -34 -41 -48 -54 -61 -68 -74
 13.5 -1 -8 -15 -21 -28 -35 -42 -48 -55 -62 -69 -75
 Stiv kuling 15 -1 -8 -15 -22 -29 -35 -42 -49 -56 -63 -70 -76
 16.5 -2 -9 -15 -22 -29 -36 -43 -50 -57 -63 -70 -77
 Sterk kuling 18 -2 -9 -16 -23 -30 -37 -43 -50 -57 -64 -71 -78
 19.5 -2 -9 -16 -23 -30 -37 -44 -51 -58 -65 -72 -79
 21 -2 -9 -16 -23 -30 -37 -44 -51 -59 -66 -73 -80
 Liten storm 22.5 -3 -10 -17 -24 -31 -38 -45 -52 -59 -66 -73 -80
 24 -3 -10 -17 -24 -31 -38 -45 -52 -60 -67 -74 81

Denne tabellen er fra met.no




Ha en fin kveld!
Petrine 

søndag 20. januar 2013

Dagens fem S-er : Søndag, sol, snø, ski og strikketøy



I dag har vi vært ute i snøen. 
Det bugner ikke av det. for å si det sånn, 
men det er nok til at en på to år skal få seg lekt seg i den. 
Vi startet med å ake, 
helt til en dame ble redd for at snøen skulle bli utslitt på fellesområdet, 
og sendte oss en kilometer avgårde for å prøve akebrettet der. 
Jeg blir skikkelig imponert over enkelte mennesekrs valg. 
Man flytter til et sted hvor det er tett i tett med mennesker 
og så er man mer bekymret for at snøen skal slites vekk 
enn å kunne glede seg over barnlig fryd .
Sukk.. 


Vi gikk da bare hjem etter annet vinterutstyr. 
(men kommer tilbake om snøen holder ). 
Petrus fikk prøve skiene sine. 
Han gikk, gikk, gikk og gikk. 
Han var så stolt 
og han strålte der han travet avgårde. 
Mestringsfølelsen steg nok, 
for han sa: 
"Jeg sikkeli fink!"


Vel hjemme etter en god lekeøkt ute, 
så varmet jeg meg foran peisen med et strikketøy. 
Det skal bli en jakke til Petrus. 
Hnn er nemlig veldig stolt hver gang han får på seg jakke, 
kontra genser. 
For meg spiller det jo ingen rolle om det er jakke eller genser, 
bare det er godt og varmt. 
Denne gangen blir det en liten okergul fargeklatt 
som skal bli ferdig ved en anledning. 
Snart, tenker jeg. 



Har dere hatt en god søndag ? 

Petrine 
<3





lørdag 19. januar 2013

Lørdagslisten#2 - 4 ord for dagen

Det fineste ordet jeg vet er TAKK! 
lite og så stort
det hele på en gang! 

Det er det ordet jeg vil dedikere til foreldrene mine
og til mennesker som har vært der for og med meg. 
Takk for kjærlighet, opplevelser, omsorg og erfaringer!
Det er det ordet jeg bruker daglig
etter maten og i møte med andre personer. 
Et ord jeg er glad for å høre. 

Jeg blir takknemlig! 



Barn - 
for meg er ordet knyttet til arbeid, til sorg og mest av alt til bøttervis av glede. 
Jeg har jobbet og møtt livsgalde barn i hele mitt yrkesaktive liv. 
( selv om de jeg møter i løpet av arbeidsdagen nå synes at de er voksne) 
De er flotte små menneskene
som målrettet viser verden hvem de er
og som jakter på lek, glede og som tilegner seg masse ny erfaring. 



Glede - 
rett og slett til å bli glad av.
Dessuten kan det smitte :)


via

Overraskelse
Jeg har nevnt det tidligere og jeg nevner det igjen:
Jeg elsker overraskelser. 
Jeg har også lært at når man blir overrasket med å oppleve noe på feil sted
så vil man huske dette bedre enn det vi til daglig opplever. 
Det lærte jeg i en time som startet med at læreren satt oppe på kateteret og stelte føttene sine. 
Jeg tror det var flere enn meg som ble overrasket, men det er en annen sak. .. 

Jeg gleder meg over om noen kan komme med overraskende elementer, 
over små og uventede tilbakemeldinger og 
selvfølgelig om noen overrasker meg med en hilsen i posten, en gave, et besøk +,+,+. 

Og derfor liker jeg en Netcon reklame:
Historien starter på bursdagen min, 
og det var faktisk datoen som fikk meg til å følge med. 
Jeg trodde det var klipp fra ulike steder på den datoen.
Det var noe mye bedre. 
Unge mennesker møter opp på et dagsenter eller lignede 
og gir gamle mennesker uventede oppleveler. 
De tar de med på kino. 

Jeg liker tanken,
gleden som spres
og overraskelseselementet


Petrine 

fredag 18. januar 2013

Snøfri eller fri med snø?




Freda`n! 
Jeg liker den. 
Jeg liker at når kvelden kommer så
stiger forventingene om at de neste to dagene 
skal være en helg verdig. 
Opplevelser og ro.

Kanskje vi kommer oss ut en tur i helgen?
Kanskje Petrus får prøvd et av de skiparene han har ? 
Vi har nemlig arvet et skipar med støvler. 
Da vi i forrige snøperiode skulle ta de i bruk, 
så var stølvene i en størrelse som ville stå igjen 
når Petrus ville bevege seg fremover. 
Skiene var dobbelt av hans høyde, 
eller nær opptil.....


Fra Elsa Beskows : Oles skitur

Jeg har et motto som forelder, og det er at jeg holder avtaler med barnet mitt. 
Jeg ønsker at han skal få bøtter med erfaring på at det jeg lover, 
stort eller lite, det blir det noe av. 
Jeg hadde jo lovet at vi skulle gå på ski. 

Dermed dro jeg ut for å kjøpe en skipakke til minstemann. 
Litt i største laget, noe støvlene også var. 
Men, det var det minste settet jeg fant. 
Jeg slo til. 

Fra en av våre turer til Haglebu

Vel hjemme gikk vi på skitur:
Pappaen hadde de litt lange skiene under armen.
Petrus hadde de litt store skiskoene på bena og skistaver i hendene.
Mammaen hadde hunden og et kamera. 
Og slik gikk no turen. 




Da skiene skulle på plass i boden, 
så kom pappaen ut med en skipakke:
Med korte Madshus ski, korte staver og bindingene som passet til de vanlige vinterstøvlene. 
En skipakke som mammen hadde røsket med seg fra en restekasse i mai. 
De ble plassert i boden! 
Deretter glemt. 

Denne "forglemmelsen" håper jeg at Petrus skal få tatt i bruk i helgen. 
Det hadde vært kjekt å innvie de nye skiene fra i fjor. 
Og, - jeg må skrive meg bak øret at vi har et skisett med pent brukte staver liggende oppunder taket. 
Det er kanskje bedre å skrive det inn i kalenderen?
Om ikke så kan det være at vi alltid ligger en sesong i forkant...


Helgen skal nytes i langdrag, 
med eller uten ski! 


Jeg gleder meg!  
Har du noen planer for helgen ? 

Petrine ;) 






torsdag 17. januar 2013

Torsdagtema #1 Barnehagebemanning



I dag var jeg litt tregere enn gutta ut av huset. 
Det var forandring på rutinen.
 Petrus ville være hjemme.

Hjemme fra den barnehagen han trives godt i, 
fra den barnehagen hvor han har venner som han liker å leke med
og fra den barnehagen som har et stabilt personale! 
Hurra! 

Mange års barnehagejobbing har gitt meg den erfaring
 at det er en etat med en del sykdom. 
Der er smittebærende barn. 
Det er løft, trøst og påkledning! 
Viktige omsorgssituasjoner!
Situasjoner som kan
gi slitasje om personalet ikke bruker kroppen
sin etter ergonomiske prinsipper.  

Så jeg er jublende glad når jeg leverer Petrus om morgenen, 
de dagene det er min oppgave. 
Jeg treffer på kjente fjes.



Jeg er glad for stabiliteten for min lille sønn.
Jeg er også glad for at det betyr at bemanningen
i store deler av dagen, uka og året er optimal. 
Det fokuseres nemlig på barnehagebemanning nå om dagen
Det er snakk om at det skal bli flere barn per personale,
og at det da er fare for at det ikke er mer enn pass av barna som ivaretas.
Det hevdes den viktige omsorgen, 
som barn er avhengig av,
ikke er optimal om ikke bemanningen er god nok. 
Selvfølgelig, sier jeg!

Tilstedeværende voksne som gir av seg selv og trives i jobben sin,
det er barna avhengig av.
Våre barn!

På den ene side trengs det personalet til de pedagogiske oppgavene.
(Barnehagen er lovforpliktet til å fremme lek og utvikling. jfr barnehagloven og rammeplanen)
De ansatte har likeledes ansvar for barnas stell og omsorg,
samtidig som de skal ha ferier, pauser og alt som er ivaretatt av arbeidsmiljøloven. 
Selvfølgelig! 

Bemmaningen sitt ansvar.

Jeg er bekymret!

Oppgavene skal også ivaretas når personalet er sykt,
det er ferie og det er andre årsaker til at personalet ikke er tilgjenglig arbeidskraft.
Jeg vet at det er forskjell på lovbestemt og reel bemanning!
Jeg tror at det går barnehagepersonale rundt i det ganske land,
som synes de ikke får gjort arbeidsoppgavene sine
og at de ikke har tid til barna de hver dag skal se og ha et samspill med.

Tilstedeværende personale krever jeg som forelder:
Jeg vil at barnet mitt skal bli sett som den flotte fyren han er,
I tillegg til at han er en av barna på en barnehageavdeling.
Han er et enkeltindivid i en gruppe.
Han bør behandles som det,
slik at han får den kompetansen han trenger
for å være seg selv samtidig som han skal mestre å være med andre.
Jeg vet at det på den ene side handler om at personalet er kompetent nok
til å være med på å løfte barna videre på utviklingsstigen.
Det ved å være sammen med dem og derigjennom får vite hva de kan,
hva de trives med og hva som skal til for å fremme netopp dette barnets kompetanse.
Personalet bør også ha den store oversikten over hele barnegruppa
og over at personalets oppgaver blir ivaretatt.
(Alle kan ikke jobbe i barnehage, men det er en annen sak...) 


På den annen side handler det om tid og mennesker nok til å få det til.
Det betyr at personale skal være der for barna.
Jeg som forelder betaler for det!
Jeg som forelder forlanger det!


Det skremmende er:
Mange barnehager er underbannet,
enkeltdager eller over tid.
Det blir ikke umiddelbart satt inn vikar ved fravær.
Det selv med mer enn et personale borte fra avdelingen.
Smertegrensen for å få inn mer arbeidskraft er noen steder er laaangt over hva som er godt nok.
 Jeg vil tro at det er mange barnehager
som i løpet av en dag, uke eller et år
går med en bemanning
som er langt under lovens krav.

Personalet utfører jobben sin etter beste evne.
Men....
Det er nok dessverre en del foreldre som ikke får det tilbudet de betaler for.

For å finne ut av det,
så må man være litt aktiv,
om man tror det er mye fravær.
Spør!

Still spørsmål om dere lurer på hvordan bemanningen i barnehagen deres er. 
Om den er avskrekkende lav i forhold til loven,
så er det bare dere som kan gjøre noe med det. 
Det er dere som betaler for tilbudet
og som kan kontakte politikere
for å kreve valuta
for pengene. 

Personalet gjør så godt de kan
Så stå på for god grunnbemanning
og for at den samme bemanningen ivaretas ved personalfravær! 
Det er barna våre det gjelder !

Petrine

Innlegget er mer subjektiv enn statistisk dokumentert, og dukket opp etter samtaler med flere som arbeider i ulike barnehager rundt om 




onsdag 16. januar 2013

1 årsdag i dag

via
JUBILEUM !! 
Bloggen er 1 år i dag! 

Et spennende år. 
Et år som har bringt meg mange ulike "bekjentskap", 
om det er det vi kaller stemmene til de som skriver andre blogger 
og til de som er trofaste besøkere hos meg. 
Det er nemlig en bouns jeg ikke hadde tenkt på, 
og desto mer hyggelig ! 

Jeg setter pris på alle som kommer innom,
og vil takke hver og en av dere :)
Tusen takk!

Kommer straks tilbake med en give away !
ps! straks er ikke i dag, altså :)

Klem
Petrine



mandag 14. januar 2013

Og klær må man ha ....

via

Petrine har gjentatt i det kjedsomlige at hun ikke er glad i butikker. 
På forsiden av et ukeblad stod det i dag at man skulle ta detox på klesskapet sitt. 
For meg er begrepet knyttet til noe ekkelt drikkende som skal tømme kroppen for avfallsstoffer. 
Det mest flytende klærne mine blir dyppet i er det tempererte såpevannet i vaskemaskinen. 
De kommer hele og helt greie ut etter endt rundtur. 
Jeg kan herved konkludere med at det ikke kan være i snakk om min forståelse om hva det betyr,
men det handler vel om at man skal rydde opp i klesskapet sitt. 
Betyr det at man skal ta ut alt som ikke sitter som en innertier, 
alt som ikke er i motebildet eller alt som er litt slitent.
så har denne damen et problem. 
Vips, - tomt klesskap :) 

Jeg er ikke flink til å fornye garderoben!
 Shopping foregår som et godt tilrettelagt butikkrase: 
Løypa og tidsbruk er lagt! 
Målet er å være raskest mulig i mål. Les : Hjemme 
Det handler derfor om å komme seg med korteste veivalg innom de nødvendige poster. 
Slik blir de få klær i Petrines størrelse med hjem. 
 Det kan være at jeg kan få med meg et pent sjerf eller et par sokker i farta:  
Det krever ikke planlegging og heldigvis ikke en tur innom prøverommet. 
Trenger jeg litt farge inn i hverdagen så er jeg takknemlig for utvalget av negllakk. 
Et penselstrøk er nok. 

Å være backpacker forandret mine handlevaner. 
 Jeg erfarte at man kan leve lenge og godt på det som går ned i en 60 liters ryggsekk. 
Dessuten så så jeg hvor glade barn kunne være 
der de hadde hus som Storeulv ville klare å blåse overende, om det hadde vært tre små girser i det. 
Det handler faktisk ikke alltid om hva man har, men at man etter å få dekket primærbehovene er fornøyd med det livet man lever. 

Det er ingen unnskyldning for min butikkskrekk, 
men en forklaring, kanskje ? 
Jeg hadde nok hatt godt av detox, personlig shopper og stylist :) 

Det var egentlig klær til Petrus det skulle handle om. 
Hans garderobe blir fornyet, det mest av naturlige grunner :) 
Hun som driver nettbutikken Knerten og Lillemor lurte på hvilke merker jeg liker å handle til minstemann. 
Gjerne norske! 


Dagens liste : 
5 norske klesmerker jeg liker godt!

via


1) Ugly Childrens chloting Jeg ser på de merkene jeg har valgt ut at det er kaldt ute i dag, for her er det mye ull. Og dette merket har jeg sansen for fordi de har laget kule og moderne barneklær i både bomull og ull, som i stor grad kan brukes av begge kjønn. Me like! 




2) William og Waldemar. De har de myke og gode plaggene i Alpakkaull. Varmt og funksjonelt. Se tidligere innlegg her






3) MeMini er et annet norkst merks om jeg synes er flott. Jeg liker de fordi det er moderne og nostalgisk, om man kan forklare det slik. 




4) Lille Lam. Petrus fikk en flott dress fra Lille Lam da han var ny i verden, og etter det har han alltid hatt et eller annet fra Lille Lam. Det er gode og pene ullplagg, som holder form vask etter vask. 

via


5) Den siste plassen i denne lista er det flere kandidater til. Det var LilleBa som trakk det langste strået. 
Bambus gjør plaggene eventyrlig gode. Jeg vet det, fordi jeg fikk en pysj til jul. Den beste 


( Dette er ikke et sponset innlegg ) 
alikevel føyer jeg på at Knerten og Lillemor har mye fint, og akkurat nå har de salg der :) 

Petrins :) 



lørdag 12. januar 2013

Lørdagsliste #1 - 5 dags øyeblikk

I det lykkebringende året 2013 skal jeg skrive lister. 
Det på sin plass å dele noen av de med dere. 
I dag har jeg plukket ut fem gode dagsøyeblikk; 
fra fineste januarlørdagen! 


1) Lykken er å få sove lenge, for deretter å drikke dagens første kaffe i pysjen. 
Før frokost! Da jeg var på ferie hos bestemoren min fikk jeg alltid et glass melk og en kake/llefse før frokost. Den første fridagskaffen = samme følelsen av glede. 



2) Ut på tur! 
Petrus forlangte å få med seg sekken sin , med mat og drikke i, på tur i dag. 
Det fikk han. Vi kom oss ut i den lave januarsolen. Ut i den klare fine lufta. Vi kunne faktisk kjenne solen i kinnene da vi kom oss til stranden. 




3) Kjenne solen i kinnen på stranden
 Her er gutta på vei bortover stranden for å komme til stien i skogen. 
Før vi kom så langt så hadde vi spisepause. 
Brødskive, vann og en overraskende nissesjokolade ble fortært av minstemann.



4) å Gled seg over andres fryd
Her forsvinner "ikkelade-nissen" ned i magen. 




5) Å  smile av den gladeste hunden av alle
Vår lille hund, en Bichon Havanaise, liker vinteren bedre enn alt. 
Bare hun er riktig kledd. Dagens outfit er et dekken fra Richoo. 

På tampen må jeg fortelle at jeg har slengt meg på 100 dagers prosjektet på instagram, hvor målet er å være fysisk aktiv de neste hundre dagene. TIl nå har det vært en god motivasjon å være med på prosjektet, og måtte dokumentere det. 
Finner de på @petrusogpetrine

Er du en utsetter som trenger et puff eller deadline for å komme i mål ? 


God lørdagskveld til deg og dine :) 
Petrine 

torsdag 10. januar 2013

Nå kommer lyset

Via

En kollega og jeg var i dag enige om at vi frydet oss over at dagene nå blir lengre.
Det er ikke mange minuttene den økes i lengde per i dag, men plutselig skyter den i været.
Plutselig er sommeren her.

Det er dagens gode tanke.
Den oppsto i en glede over at tåken hadde lettet
og dermed gjorde plass for solen i dag.

Petrine :) 

onsdag 9. januar 2013

Phu, på handletur



Vår lille Petrus er en flott fyr. 
Han er viljesterk og glad. 
Eller, ikke alltid glad. 
Han kan være sint også. 
Illesint :

Vi måtte handle.
 Petrus og jeg er enige om at det er kjedelig. 
Men mat må man ha. 

Så derfor tok vi turen til butikken. 
Petrus fikk en lite handlevogn, som vi hadde avtalt på forhånd. 
Han fylte den med varer og alt gikk bra
helt til han så et annet barn i butikken på handletur med sin mor. 
Barnet hadde fått is. 

Der kom første knutepunktet. 
Petrus får ikke is eller annet godteri i butikker. 
Det ville han jo ha, han så jo at det faktisk var fult mulig. 
Etter iherdig forhandling så ble vi enige om at han skulle få pære når vi kom hjem. 

Vi gikk til kassen , 
Vi stilte oss i køen. 
Den lange køen. 

Da det nesten var vår tur, så fikk minsten andre planer. 
Han gikk dermed ut av køen, med handlevognen. 
Den ble holdt igjen av en voksenperson som anså seg ferdig med handlingen, 
etter at betalingen var unnagjort. 
Det vil si at varene måtte holde seg i nærheten av betalingsterminalen, 
og ikke ta seg en sightseeing mellom hylleradene. 

Resultatet ble en høylytt gutt og en varm mamma. 
Pluss mange voksne som kom med råd og hjelpende hender. 
Petrus er selektiv på hvem som får snakke med han, så soslisten økte volumet. 
Da en mann forsøkte å løfte han så var det en riktig voldsom cresendo. 
Hadde vært kjekt om ørepropper hadde blitt utdelt ved inngangen :) 

Petrine fikk betalt, fikk roet gutten og pakket varene,
i den rekkefølgen!
Vi fikk satt fra oss hadlevogna og var på vei ut på parkeringsplassen. 
Men der måtte han holde en hånd, da jeg vet at små mennesker i liten grad synes bak en bil 
Det endte med at den illsinte gutten ble båret ut i bilen og "brekt"ned i setet. 
Og så var han fornøyd resten av den dagen. 

Det er meget, meget sjelden vi opplever slike kamper med Petrus. 
Jeg regner med at det er mange som har opplevd lignende situasjoner og som kjenner seg igjen. 
Og som meg har vært lykkerlig når man kommer seg unna og i ro. 

Petrine :)