Gnsitrende avslutning på 2013

Det er stor stas med stjerneskudd på årets siste dag. 

<3 

Happy new year

Petrine :) 

Dette skulle ikke legges ut før i morgen :) 

men så trykket jeg jammen på utgiv.... 

Jørgen hattemaker og kong Salamo

Deilig med snø på Haglebu

I løpet av romjulen så har venners flotte bilder av skiløyper og snø fått meg til å lete på finn.no. 

Jeg har sett på hytter i snødekte områder i passe avstand fra Petrinehjemmet. 

Teamet hytte er et tilbakevendende tema hos oss. 

Vi kom nærme et hyttekjøp, så nærme at vi satt på et kontraktmøte. 

Det stoppet der, da det skriftlige tilbudet vi hadde fått plutselig ikke gjalt og at vi ikke skulle få kontrakt på kjøpet før hytta sto der med nøkkelen i døra. 

Det våget vi jo ikke da prisen hadde økt 200 000 i løpet av en kjøretur.

Men det skulle jo ikke handle om hytta vi ikke kjøpte,
men om lengselen etter snø.

Vi har leid en hytte i vinterferien og en helg i mars,
så vi vet at vi kommer til å få gå på ski mer enn en gang i 2014.
Vi har jo mulighet til å dra til andre steder med snødekt terreng om vi ønsker det. 

Det er bare bedaglighet som stopper oss fra det.

Petrus har hatt ski på bena i år

PÅ facebook i går så ble et innlegg delt fra side til side.
I det var det foreldre som ønsket å glede barna sine med en fjelltur,
men de så det som vanskelig da økonomien satt en stopper
for slike turer.
- de ønsket å låne en hytte,
Jeg ble gående å tenke på dette.

Kontrastene blir så store.
Her går vi med mulighet til å innfri hyttedrømmen
og rundt om i Norge er det barn som ikke opplever det jeg
og våre barn ser som en selvfølgelighet.
Hos oss er det alltid mat.
Det er varme og gode klær!
( også arvede )
Her er det leker og sportsutstyr
( nytt og arvet)
og vi har mulighet til å dra til fjells når vi ønsker det.

Akebrettet ble brukt den ene dagen vi hadde snø i desember

Rundt i Norge er det barn som lever i familier
 som ikke lever med den stabilitet og de opplevelser som en trygg økonomi gir.
Det handler ikke om å være opptatt av matrielle goder,
det handler ikke om å måtte har de dyreste designklærne,
det handler ikke om å bo i det dyreste huset eller å ha den flotteste bilen.
Det handler om å få de erfaringene og den tryggheten som et barn trenger og er verdig.
Setter jeg dette opp mot debatten som har pågått i høst om designklær til barn så blir jeg uvel. Som jeg har skrevet tidligere så har jeg ingen planer eller ønske om å blande meg inn i hva man bruker av penger på barna, verken med hensyn klær, opplevelser, leker eller utstyr,
men jeg synes enda mer enn da at det er viktig at vi ikke legger holdinger om hvem vi er gjennom  i disse matrielle tingene.

Så på tampen av 2013 er min oppfordring til alle sammen,
del av godene dere har,
ta gjerne et ekstra barn med i akebakken eller på kino,
la ting gå i arv
og ikke la menneskerverd bli knyttet til hva man har av matrielle goder.

Vi kan jo alle huske på at det er mye morsomt man kan gjøre uten at det koster mange penger:
- hos oss er det stas å gå tur sammen
- besøk en lekeplass i nærmiljøet. Hos oss er det stas å leke på skolen.
- å spise matpakka i skogen,
- å gå på eventyrstund på biblioteket
- låne bøker på biblioteket
- ake på i poser laget av plastposer. Det sklir skikkelig fort.
- å balansere på steinene på stranden.
- å bake brød er billigere enn å kjøpe brød. Hos oss er baking sidestilt med trivsel.

Vipps ble det mange ord av at så mange er å koser seg med snøen,
noe mange flere kunne ønske seg...




Petrine :)

På full fart mot 2014

via

Nå skal jeg røpe en av mine hemmeligheter. 

Jeg har vært nostalgisk og sår 

ved overgangen fra et år til et annet.
Jeg så ingen grunn til å juble over det året vi la bak oss.

Jeg vet ikke hva det kom av, men 

- jeg liker ikke avskjeder

- jeg tenkte på de dørene vi lukker 

-jeg tenkte på alt jeg ikke rakk

- jeg likte ikke at tiden gikk fra meg

- jeg fokuserte ikke på mulighetene man har 

når almanakken er ny og dagene er mange. 

Jeg har heldigvis blitt ganske god på å drømme fremover 

og til å se for meg hva man kan oppnå og oppleve i fremtiden.
(Eller sannheten er at jeg har blitt bedre til å være tilstede her og nå.)

 Med det i fokus så blir det jo riktig stas å ta et steg mot fremtiden. 

-  til mulighetene som er der fremme et sted 

2014 

blir for meg et år med jubileer. 

Jeg, og alle i kullet mitt, er født i et år som har 4 som siste siffer. 

Det vil si at vi får en null bak et større tall. 

Enda så skremmende det er, 

så skal det nok feires.

Petrinemannen ønsker seg en musikkfestival 

og et flue-fiskestang- byggesett i gave.
(og i tillegg så trenger han en god hodelykt). 

Det ene er det nok lettere å få gitt bort enn det andre. 

Jeg erindrer nemlig at Mette Marit måtte få gaver

 fra andre kongehus for å gi Haakon en musikalsk opplevelse.  

Jeg har dessverre ikke så mange direkte kontakter med de adlige. 

Jeg er skikkelig tom for ønsker,

og jeg vet ikke om jeg ønsker å feire dagen heller. 

Jeg har bursdag i sommerferien så kan jeg jo ønske meg bort. 

Jeg har nemlig flere ferieønsker:

Jeg har lyst til å dra tilbake til NYC. 

Da vi var der sist så var jeg gravid med bekkenløsning, 

- og selv om jeg ble løftet på gullstol ut av flyplassen, 

så var krykkene og bekkene litt til hinder.

Jeg fikk prøvesittet flere krakker og trapper rundt om i byen jeg lot meg fasinere av.
Jeg kunne tenke meg å løpe rundt, prøve klær og være litt lett på foten rundt i verdensbyen.

Jeg har lyst til å dra til et sted hvor vi er garantert sol og varme. 

Jeg kunne tenkte meg at det også var mulgiheter for opplevelser i tillegg.
Men, hvilket sted skal det være?
Tips mottas.

Og jeg har jo fortsatt ikke kommet meg til Lofoten. 

I tidligere år hadde jeg en drøm å dra på fotokurs på Lofoten folkehøskole som ble holdt av Morten Krogvold. Jeg klarte jo aldri å somle meg til det, og nå har jeg ikke lyst til å ha ferie alene.
Har vi først fri så er det godt å være sammen,
- alle sammen! 

Det er da jeg har det best. 

Jeg liker ikke å være borte fra gutta. 

Men frem til dette nevnte jubeleet så har jeg noe gående. 

Den 4. januar skal jeg begynne: "Prosjekt - ny - mamma!"

Jeg skal komme i bedre form, smalere livvidde og bedre kondis. 

Jeg har inngått en avtale med "Fru Jacobsen" og "Line Merethe" om at vi skal heie hverandre gjennom delmål til vi har ønsket resultat. For at jeg i det hele tatt skal klare å true meg selv i gang så har jeg startet en motivasjonsblogg. Den blir oppdatert i ny og ne, og jeg håper de andre jentene og den skal være med på å holde motivasjonen oppe. 

Ha en knallkjekk innspurt av 2013!
Har du noen tanker om hva 2014 kan bringe?

Petrine:) 

En skulle vøre tre år i romjulen

En skulle vøri fire år i romjul`n

og kjint ei jinte som var nesten fem. 

og begge skulle kledd seg ut med masker 

og kømmi julbukk ått et bæssmorhem...

Jeg savner julebukkene! 

Men, jeg får meg ikke til å kle på en sjenert Petrus for å eksponere han rundt om i nabolaget. 

Han som blir stum og lager gryntelyder,  i stedet for å svare på spørsmål, når han ikke kjenner den som lurer på ting. Selv om han er glad i å synge, så vet jeg at min lille pode ville blitt målløs om jeg sendte han rundt med en kurv for å sanke godterier. Ikke det at han trenger godter heller. .Jeg synes det er en hyggelig tradisjon. Jeg vokste opp på den tiden hvor jeg kunne identifisere meg med Alf Prøysens romjulsdrøm. 

Så jeg savner julbukkene. 

- og jeg moret meg over de i Svingen! 

Men jeg tror ikke det er værst å være tre år i romjulen 2013 heller. 

Man går riktignok ikke julbukk, 

men man får leke med eldre søsken, 

man får hjelp av store fettere til å bygge tårn 

og det er mange til å leke gjemsel. 

Det er barnlig lykke det. 

I gavene var det mange flotte leker 

og julen gir faktisk og heldigvis tid til å prøve disse. 

Det trommes og bygges, 

det er rollelek, 

det kjøres biler og tog 

og 

det leses. 

Petrus er fornøyd med julen 

og i dag lurte han på om han hadde sluttet i barnehagen. 

Det virket som om han synes det var et helt greit alternativ. 

Han har bare ferie og han kommer nok til å trives med vennene sine der når de treffes. 

Inntil dag så skal han fortsette 

å leke her hjemme, 

å være sammen oss som bryr oss om han 

og få lov til å spise godteri selv om det ikke er lørdag. 

Det er romjulen sin det. 

En skulle vøri tre år i romjul´n... 

eller det er faktisk greit å være voksen også. 

Helt sant! 

Har du hatt gode dager? 

Petrine :) 

I dag er det selveste dagen

Julen er mer en gaver og stress
eller pakker til knes.
Julen har budskap om liv og fred
om bruk av tiden som flyr avsted.
Jul er å tenke på andre enn deg selv
og ikke haste fra morgen til kveld.

Gaver du ikke kan kjøpe for penger
er gaver som varer og rekker mye lenger.
Omsorg, kjærlighet og fred og glede.
- gi av deg selv til andre i stedet.

Vi håper at hver og en av dere får en jul fylt med gode opplevelser, latter, uteliv og glede.


GOD JUL!

Petrine 

Lille julaften i mitt hjerte

De svøpte han og la han i en krybbe :) 

I dag er det dagen for dagen. 

Det er dagen for pynting av treet, oppheng av julstrømper og forventlingsfulle unger. 

Det er tid for gløgg, julemat og Grevinnen og Hovmesteren. 

Det er dagen før julemat og kirkegang

Det er dagen før gaver og familietreff. 

Det er illejulaften, 

den dagen som er vår mer enn noen.

Det var lille julaften vi tok testen som var positiv, 

den testen som viste at et lite mirakel var underveis. 

Det var lille julaften jeg fikk vite om lille Petrus, 

- tidenes beste julegave. 

Gutten som jeg er så takknemlig over å få oppleve. 

Lille julaften, 

- min gledesdag! 

God og glad jul til deg og dine! 

Petrine :) 

Bare innspurten igjen

I skrivende stund har den Petrinske heim fått 

både kaker og marsipan i hus. 

Pakkene ligger stablet i hauger, 

sortert etter hvor gavene skal leveres eller hvor de skal åpnes. 

Det er nemlig slik at vi har gaveåpning to ganger på julaften.

Det er en ordning som har kommet i stand for at Petrinemannnen skal få feiret med barna sine, 

hver eneste julaften. I år kommer også nissen på formiddagen. 

Det  blir sikkert stor stas. 

Vi har til og med kjøpt juletre. 

Denne gang som et byggesett. 

Vi snufser hele gjengen i de ukene som juletreet er pyntet. 

Derfor har vi investert i et som faktisk ser ganske naturtro ut.

(men som nok laget av et eller annet plastmatriale) 

Fordelen er at det kan brukes igjen og igjen, 

og vi håper at det blir mindre snørr og tårer med det i hus.

Senere i dag så skal vi se om vi kan få delene i esken til å se ut som et tre.

I morgen kveld skal det pyntes, 

tradisjon tro.

Det har vært noen travle dager her, 

vi har kost oss med julegavelaging, 

med kakebaking og innpakking, 

så endelig kan roen begynne å senke seg her hos oss.
Petrus. Petrinemannen og 12 - åringen har også vært ute å kjøpt julegaver.
Petrus hadde følgende spørsmål til meg da han kom hjem:
Gleder du deg til å få en stor pakke med dyne og pute inni til jul?
Ja, jeg gleder meg :)

Er dere i mål? 

Uansett ha en knallfin innspurt mot julhøytiden! 

Petrine :) 

som julekvelden på kjerringa?

Jada, vi kommer i mål. 

Julekulene som skal bli gaver ligger godt på den plassen vi la de da vi kjøpte de- 

Mel, sukker, smør og melk 

er fortsatt mel, sukker, smør og melk. 

Det har ikke joinet hverandre for i samlet tropp ta en tur inn i varmen 

for så å entre kjøkkenbenken igjen, 

denne gang som kaker.

Lister til baderomsdøra ligger i butikken, 

vi har ikke ribba eller juletre i hus 

og vi tar et faktisk helt med ro. 

Vi har hatt gavebytte besøk, 

vi skal på gavebyttebesøk 

og 

vi skal nyte dagene frem mot den 24. 

Da er det jo julaften uansett hvor mye vi har fått gjort. 

hvordan er det hos dere? 

Tar juletresset overhånd? 

Petrine :) 

Julebøkene vi leser igjen og igjen

1 advent så kommer julebøkene frem i den Petrinske heim. 

De, - og de gamle juleheftene. 

Det er skikkelig stas. 

I år er det bok om musevisa som er favoritten til minstemann. 

Han bare digger både teksten og bildene. 

Han liker å få den opplest, selv om han slenger med 

"Heisann, hoppsann og falleralle ra" etter hver side. 

Jeg er kjempeglad i boka om Lotta som kan allting, 

- allting, utenom slaåm! 

Jeg liker fortellerstilen til Astris Lindgren og synes illustrasjonene er fine. 

Hvordan det går da det ikke var noen jultrær å oppdrive i Bakkbygrenda får du svar på om du leser boken. Når jeg først er inne på Lindgren så må jeg også trekke frem bøkene : "Se Marikken, det snør!", "Jul i Bakkbygrenda" og Pippis jul. 

Prøysen har også tekster jeg leser i adventstiden. 

Som lita jente så var jeg direkte imponert over "Bygda som glemte at det var jul"!

Fasinernde nok så glemte folket i bygda så mye, 

blant annet å ta på seg sko.

Den kollektive hukommelsessvikten var et merklig fenomen, 

likeså det store felles julebadet de tok i slutten av historien. 

Jeg leser den enda... 

Historiene om "Tesjekjerringa på julehandel", "Gutten og julegavetoget, "Snekker Andersen og julnissen" og den mer voksne teksten: "Julglans og innmatkake" er også Prøysentekster som må leses i desember hvert eneste år. 

Slik er det med meg, til høytider er det knyttet tradisjoner med rutner som må holdes ved like. 

Det å lese julebøker er en slik hyggelig tradisjon. 

Jeg deler teksten fra Julglans og innmatkake med dere. Den første gang jeg hørte den var da en medelev skulle lese en tekst til jul. Det er lenge siden, men jeg finner fra Jul med Prøysen og leser den hvert eneste år. 

"Det peneste jultreet je har sett i mitt liv, var jultreet i Svingen . 

Og det jultreet vart penere og penere får hårt år. 

Det rakk helt oppi taket og var dryssfullt ta glitter og glasskuler, papirkørjer og lys. 

Åtter daer før jul pynte dom jultreet i Svingen: Mæinn og Kjærringa, den vaksen sønnen og de tre unga. Og Æille vi andre unga som bodde i grenda omkring Svingen, fekk vera med og sjå på.

"Sett dekk pent på senga nå, så skal de få sjå på," sa kjerringa. Og vi klompe øss i hop oppi senga, skubbe og fløtte øss, så det skulle bli plass tel æille. vi sa itte et ord, vi berre såg. Helt tel det var noen som banke på rute og ropte navnet våres. Det var utsendinger hemanfrå, store søsken som skulle få øss telbarn att tel hverdagen. Tel vedhogging og kveldsgrauten og skuleleksa.

Og da var det itte moro å fortælja at vi hadde vøri i Svingen. Ingen skulle gå dit, folket i Svingen var møkksame og somme, som kunne itte hæindtere penger, itte hadde dom gri så det vart no julkveldsmat, vedtomt i skålen var der nesten støtt. Og et nytt klesplagg hadde itte onga der fått på mange år. Hadde dom tjent litt ekstra tel jul, så kjøpte dom julpynt.

Åffor kain itte vi ha slikt jultre som dom i Svingen da? , kunne vi onga seia der vi satt i tjukke gensra og åt blodklubb. "jo, ville du heller sitta her og frys og itte ha noe mat, så-!"

Og det var forklaring nok for øss. Vi godtok den. For da skjønte vi at vi hadde det bedre enn folka i Svingen. Vi hadde det bedre enn mange andre og, hu mor delte ut en fleskebeta og litt mjølk tel dom som itte hadde. - Slik var det å ha god råd, tenkte vi onga der vi gikk i tussmørke og delte ut til dom som satt Trångt i det. Den gamle kjærringa inni skauen foldet henda og gret da vi kom, vi følte oss nesten som om vi var engler der vi stod ved døra og hørte hvor snille vi var. Og den giktbrøtne kæillen oppå loftet i Svestugua, hæin sa både takk og ære. 

Så hadde vi berre Svingen att. Mor hadde sendt med ei pølse som vi skulle levere der og. 

"men, det er vel itte hjelp te det, som itte klarer å gjømme tel julkvelden kjem," sa hu og putta pølsa i kørja. 

"Vi kjem med julpølse vi", sa vi da vi kom inn

"Takk for det, legg pølsa på bordet, sa kjærringa. Mæinn satte frem stol ått øss, vi belaga øss på såmå takksammheten som vi hadde møtt hos de andre som fekk julsma. 

Men så flaug den vesle dotter der over golvet og slo opp døra ut i den kæilde stua. 

Der sto jultreet med den peneste og blankeste julpynten som tenkjes kunne. Og så var vi onga like fatiige att.

Det var oppi Svingen dom hadde julglansen, tenkte vi. 

Og så gikk vi sakte hematt og åt innmatkaker. 

Har du noen bøker som du må lese igjennom i desember hvert år? 

Petrine :) 

Smått og godt

Marsipan i lange baner 

I den Petrinske heim er vi ikke i rute, 

- eller det er nettopp det vi er. 

For her er det handling, pakking, baking, 

vasking og gaveutdeling igjen. 

Helt innenfor normalen en drøy uke før julaften. 

Vi kommer nok ikke til å bake de 7 slagene, 

men jeg skulle gjerne hatt et krumkakejern, 

for akkurat tynne, sprø og rullede kaker er blant favorittene mine. 

Det, 

-  og godter. 

Vi skal i alle fall lage marsipan: 

500 gram skoldede mandler males på mandelkvern 

og blandes med 500 gram melis. 

Dette blandes med 1 pisket eggehvitte 

og 1 ts trangant ( bindemiddel - kan sløyfes) 

Når marsipanen er ferdig kan du forme den til figurer. 

Det er dekorativt og godt å duppe de i den oppvarmede sjokoladen.  

Og til de voksne kan man jo duppe figurene i Tia Maria eller Congnac

før sjokoladen. 

På jobben så har vi lagd Oreokuler . 

TIl det så brukte vi: 

1 pakke oreokjeks

200 gram naturell ost ( philadelfia) 

Vi knuste kjeksen i en pose og det ble blandet med osten. 

Massen formet vi til kuler før vi dyppet de i 

150 gram kokosjokolade som var smeltet i vannbad. 

Det ble litt tykk masse og holdt ikke til alle kulene, 

så jeg anbefaler dere å blande sjokoladen med litt delfiafett. 

Vi puttet kakene i små konfektformer og pyntet de med kakepynt. 

Sett over kaffen, 

det smaker mektig godt! 

Er det noe julegodt dere bare må ha i hus? 

Pretrine :) 

Tanker mot jul...

Å jul med din glede og barnlige lyst. 

Hos oss har vi et par gutter som ser frem til jul. Jeg tenker at tiden ikke kan gå fort nok. 

De ser frem til at nissen kommer og til gaver skal pakkes opp.
Ikke for det, minsten røpet fjorårets nissse og han er livredd alle andre,
så det med nissen er nok ikke det som er viktigst.
Gavene da kanskje?

Petrus har nok arvet mammaens glede over gaver. 

Både Petrus og Petrine elsker gaver. 

Petrus liker de så godt at han står opp før hanen galer for å se hva som er inne i kalenderen. 

Og her er det ikke pakket inn noe voldsomt og han pleier å sove til åtte sånn utenom adventskalendersesongen. 

Tilbake til gavene vi elsker.
Jeg er ikke så veldig opptatt av ting og jeg er en av de som ikke vet hva jeg ønsker meg når noen spør.
Alikevel så bare elsker jeg gaver! 

Det trenger ikke være mye, men ingen ting er mer spennende og glederlig enn gaver som er pakket inn slik at vi ikke kan gjette hva det er og som er kjøpt av en som kjenner meg. Og ekstra kjekt er det om gaven kommer dumpende på et tidspunkt hvor man ikke forventer det. 

Petrus er en takknemlig fyr.

 Han er like glad for en fargeblyant eller såpebobler, som for flottere gaver. Han er som sin mor ikke opptatt av å måtte ha flere og nye ting hele tiden. Da vi var for å handle gaver til barn i byen vår som ikke har anledning itl å kjøpe gaver seg, så valgte han det flotteste han fant, en ambulanse med blålys og lyd. Argumentet var at den ønsket han seg selv. De hadde nemlig ikke heisekran der, - for det topper listen som ble sendt til nissen. 

Den gjeveste gava ble pakket inn. 

Han tok den med seg for å gi den videre uten å spørre om å få en til seg selv,

 uten å ønske om å beholde den selv, 

- den var nemlig til andre barn som ønsket seg gave til jul. 

Og som den tre åring han er så tar han utgangspunkt i seg selv. 

Det han liker må jo alle andre like :) 

en god tanke! 

Jeg håper at det på julaften sitter en gutt et sted 

som blir like glad for gaven som Petrus hadde blitt: 

 Jeg håper også at den kan være med på å gjøre julaften bedre for et barn. 

Det finnes barn der ute som gruer seg til jul. 

Jeg har tidligere skrevet om at min egen sorg gjorde høytider vanskelig. 

Det var vonde følelser,

 jeg visste hva de handlet om 

og hva det kom av. 

Jeg hadde mange folk rundt meg som gjorde at jeg hørte til og ble ivaretatt.
Så min motstand til høytidene var knyttet til sorg,
men for mange andre er det knyttet til livssituasjoene de lever i,
og jeg vil tro at det da oppleves som anerledes enn min. 

Rundt om i landet så er det barn og voksne som gruer seg til jul. 

De gruer seg til alt de ikke har. 

Media, venner og familie skisserer en julaften 

med utgangspunkt i tradisjoner og godt samhold. 

Det er ikke alle som har familie, og skulle de ha en så

 er det ikke alle familier som har skapt seg egne tradisjoner. 

Det er ikke alle familier som har det godt ved å være sammen. 

Det er ikke alle familier som har en definisjon på hva måtehold er! 

Jeg tenker her på måtehold i utvidet forstand:

Jeg tenker på voksnes pengebruk og prioriteringer, 

på voksne som ikke klarer å sette barnet i høysetet 

ved å sette sine egne behov til side for å gjøre det beste for andre enn seg selv. 

Jeg tenker på masse, 

deriblant de som ruser seg eller drikker alkohol uten begrensninger med barna til stede. 

Barn som erfarer noe av dette, og andre ting, de kan grue seg til jul

Jeg snakket en gang med en voksen mann som fortalte om barndommen sin. 

Han vokste opp i et hjem med for mye alkohol. 

Det var bråk og drikking, 

med alt det innebar av manglende rutiner,
mange mennesker på besøk,
manglende penger og alt som opplevdes som usikkert.
Han fortalte at når han var på skolen så tenkte han på om foreldrene drakk når han var borte.
Han var redd for at faren skulle banke opp mammaen,
han var redd for å komme hjem til dette fyrverkeriet av sinte stemmer og ustabile voksne
og han lurte på om det var mat i skapet.
Han hadde pauser når han var på skolen,
selv om han ikke klarte å følge med på undervisningen så var det et trygt sted å være.
Og i julen så skal barna være sammen de voksne,
kanskje de ustabile voksne,
over mange dager.
Det er ingen skoleklokke som ringer inn til friminutt.
Så min oppfordring til alle voksne der ute,
- la alkoholen være når barn er tilstede,
la de værste fightene være
og ta dere en tur ut om midlene ikke er mange
eller lufta blir for tett....

Tenk på at de små ikke har mulighet til å komme seg unna om valgene du tar er dårlige
med hensyn til at det er barn til stede.
Har dere et barn i nabolaget som ikke har pauserom fra en slitsom juleferie,
la døra stå litt på gløtt. ...

Jeg synes forresten at julesentralen i regi av Vg og Røde kors er et flott tiltak,
akkurat som alt det andre veledighetsorganisasjoner gjør av godt arbeid.
I tillegg til å se de rundt oss med gode øyne,
så kan vi dele av det vi har med de som ikke har så mye.
Fatighuset, Kirkensbymisjon, Blåkors, Frelsesarmeen og mange andre institusjoner
har symbolske gaver, hvor pengene går til å hjelpe andre.
Vi har litt å avse, har vi kke?

Ja, det var mine tanker en søndagsettermiddag....


Petrine

Breakfast på Hamleys

Ho,ho... 

"I dag har vi vært i store lekebutikken hele dagen," 

oppsummerte lille Petrus dagen i dag. 

Vi var invitert på frokost på Hamleys og ved å takke ja, 

så sikret vi årets juletur til hovedstaden. 

I det vi entret 5. etasje i Steen og Strøm Magasin så havnet Petrus i et drømmeunivers. 

Det var leker, på leker, på leker. 

Eldoradoet er  riktig nok ikke i samme format som moderbutikken i London, 

men for en på tre år så var dette hele verden. 

Mange av lekene ble presentert og satt frem til lek, noe poden benyttet seg av. 

Petrus lekte seg gjennom butikken og han var innom fiskeplasen flere ganger. 

Den besto av en balje med fisk, fiskestang og vann. 

(Og han skulle nok gjerne hatt plassen helt for seg selv) 

Petrus koste seg den tiden vi var på Hamleys,
så mye at foreldrene klarte å handle gaver i smug.
 Jeg er ikke sikker på om han i det hele tatt tenkte på at lekene faktisk kunne kjøpes og tas med hjem. Han tenkte ikke på at han kunne spise heller,
så han tok til seg en kake på vei ut av butikken.

Hamles kan leker! 

Petrus elsker leketøy! 

Petrus liker Hamleys! 

- og jeg liker lekende barn. 

Petrine :) 

Togstans og Lucia

Det et den tiden av året hvor det bakes Lussekatter. 

I stedet for å slenge sammen en deig med gulfarge så sitter jeg på Eidsvold. 

Det er signalfeil på togene, på grunn av stormen i nord. 

Ting henger sammen og ting tar tid. 

Jeg har vært på Hedmarken en tur og benytter den tiden jeg plutselig fikk til å lage et raskt blogginnlegg. 

I tidligere år så hadde jeg ikke en spesielt forhold til. Lucia, men som voksen har jeg vært på en vakker luciakonsert tidligere morgener i kirken. Det før jeg har kledd små og forventningsfulle barn i hvit. Med hvert sitt lys og har de vandret rundt i barnehagen med mer eller mindre meldekte og snurrete boller. De vandret andektig avgårde og fikk tårene frem i øynene mine der de sang med hver sin stemme i et vakkert barnslig kor. Ingen ting er så rørende som barnesang. Det treffer meg midt i hjertet. 

I morgen skal jeg se på min lille. Petrus gå. 

I hans barnehage går de ute på ettermiddagen. 

Derfor har jeg strikket en hvit blånisselue til han. 

Den er vasket, vasket og vasket i maskinen for å få den liten nok. 

Det viste seg å være vanskelig å tove den så liten som jeg ønsket, så jeg er redd for at han ikke vil få noe utsikt om jeg trer den på hodet hans. 

Tanken var god da og det ingen krise 

om han må ha en annen lue på. 

For Petrus gleder seg til å gå. 

Han har forventninger til å gå med vennene sine

og mener at Musevisa er finere enn luciasangen.

Så ha en flott torsdagskveld og etterhvert en fin fredag. 

Med eller uten tovet stjernehatt... 

Har du et forhold til Lucia? 

Petrine 

Dagdrømmer og andre tanker

via

Noen dager så løper tankene avgårde. 

De innbefatter alt fra trening, til jobb og julegaver. 

De handler om hva jeg bruker tiden min på 

og når jeg ser Linus i Svingen så kjenner jeg 

at jeg gjerne kunne bo på en gård,

 med hvit snø og mulighet for trygg lek rett utenfor døra.

via

Da jeg vokste opp så var jeg på ferier hos bestemor.
Hun bodde avsides i Trysil. 

På vinteren var det alltid snø og sparkføre.  

Det var stort å få skyss av fetteren over til tantehuset eller tibake til a bessmor! 

På noe så ekslusivt som en sparkstøtting. 

Du og du, hvor mye jeg kunne tenke meg å ha ski og sparkføre vinteren igjennom. 

Og at den samme snøen holder seg utenfor veien. 

Miljøet rundt Linus i svingen får meg til å svitsje tankene tilbake til barndommen

og til opplevelsene som jeg sanket på Hedmarken.  

Jeg som vokste opp i en drabantby,
et vakkert sted,
med natur tett på og Oslofjorden beliggende et steinakst fra hjemmet.
Det var så anerledes enn feriene på Hedmarken, 

og denne anerledesheten er noe jeg gjerne vil introdusere min lille Petrus for. 

Noen ganger tenker jeg at jeg bare skal bryte med hverdagslivet vårt, 

for å bare være,
men jeg tror helt oppriktig at jeg hadde kjedet meg?
- Eller hadde jeg ikke det?
Og hadde det vært å frarøve Petrus viktg erfaring i barne- og ungdomsårene?

via

Jeg har en romantisk og hemmelig drøm om å kunne leve av ord.
Leve av å skrive og la fingrende løpe over tastaturet.
I tillegg til å løpe så er det å forfatte små tekster noe som får meg i flytsonen.
Du vet, den sonen hvor man glemmer helt tid og sted.
Det er da jeg henter meg inn.
Det ideele er først en løpetur og deretter litt skriverier.
Det er optimal rekresjon.

Men jeg er ikke en som har en historie løpende rundt i hodet.
Det er derfor fjernt fra denne virkligheten at
jeg kan skrive meg til den jobbenjeg kunne drømme meg bort i.
 Den jobben som blir utført på et kvistværelse
eller på en glassveranda men utsikt over fjorden og solnedgangen.
Den teksten jeg til daglig forholder meg mest til er faget jeg underviser i,
og det er nok ikke den den jeg kan leve av.
He, he , ikke for det.
Det er nettopp det jeg gjør.
Jeg lever jo av å undervise ut fra hva andre har forsket på og forfattet.

Ja, ja det var dagens lille drøm.
Har du noen tanker som dukker opp i hodet med gjevne mellomrom
eller en drøm du gjerne skulle fulgt?

Ingen drøm er for liten og ingen drøm er for stor,
sier Petrus etter at han så filmen "Tempo"

Petrine

Bursdag uten besøk

via

PÅ vg.no var det en reportasje som stakk langt inne i hjertet mitt. 

Det handlet om to gutter som hadde invitert til 8 års dag

Ingen andre barn kom. 

For et par uker siden så kom kom ikke Petrus i en bursdag som han var invitert i, 

Det handlet om at vi ikke har sett noen invitasjon. 

Vi har til og med lett etter invitasjonen. 

Men Petrus har vært der i ettertid, 

vi har beklaget og 

vi håper dette ikke hender for ofte. 

via

Men, det at ingen dukker opp, det er forferdelig trist for de to guttene. 

Det er trist for foreldrene til guttene som hadde gleder og forventninger til den sotre dagen. 

Det er trist for de andre barna som ikke kom i guttenes feiring. 

Det er trist for gutta som gruet seg til å gå på skolen etter burdagen. 

Det er i det hele tatt veldig trist. 

Jeg tenker at vi som foreldre har et ansvar for at barn tar vare på andre barn, 

det innebærer også at barn får besøk på bursdagen sin. 

Det innebærer at man oppfordrer barna til å gå 

og om det ikke skulle passe så er det ren folkeskikk å melde avbud. 

Jeg har tidligere skrevet om både fremsnakking, om å hjelpe barn til god sosial kompetanse og om mobbing. Det er faktisk slik at holdninger og verdier nedarves fra de eldre, så vi må sortere våre hodninger og tenke gjennom hva vi formidler gjennom våre handlinger. 

Jeg vet ikke hva som gjorde at disse gutta ikke fikk besøk på burdagen sin. 

Det kan være mange årsaker til det, 

men jeg synes det var så trist at jeg måtte skrive om det. 

Jeg mener at det er vi som foreldre som har et ansvar 

for å få barna deres i de bursdagene de er invitert i. 

Det ligger masse gode holdninger, mye sosial læring og masse respekt for medmennesket i å gjøre det. 

Tenk om det var deres barn som ble sittende alene på bursdagen sin. 

Det ville gjort vondt i hjertet... 

Petrine :) 

Hva vår gutt har lekt mye med

Bøker er alltid stas. Nå er det Musevisa som gjelder,
men dyr, hverdagslige ting og hendelser ( billedbøker, Karsten og Petra,
Lillesøster, Ludde; Bo er bøker som har slått an for 1 - 3 åringen her hjemme) 

Det er tiden hvor man kjøper gaver og vi er kanskje i beit for hva man skal handle. 

Jeg har derfor satt meg ned for å tenke gjennom hva Petrus har lekt med på de ulike alderstrinn. 

Mor ønsker nemlig alltid gode klær og det er nok ikke det minstemann setter på ønskelisten til Nissen.

Petrus var bare noen uker ved sin første jul. 

Verken gutt eller foreldre hadde noen tanker om hva som trengtes. 

Det var jo mange ting som lå å ventet på å passe enten i størrelse eller i funksjon. 

Det vi fikk var nok mer ull ( noe mor alltid rabler med på ønskelistene) men han fikk ulike babyleker. 

Leker som hadde sterke farger og som var enkle å gripe etter. 

Han hadde sine favoritter : 

Vi hadde bilsetepose som gjorde at bare lue var nødvendig på turer ut

og hjemme var han vare i ullundertøy eller sparkebukser, 

så det var minimal bruk av andre typer klær. 

Da han sov i vognen sin så var han kledd i hjemmestrikkede dresser eller dress fra Lille lam. 

Og det var faktisk det han trengte den vinteren. 

Ull, ull og ull.

Den andre julen så fikk han flere leker som passet til alderen. 

Det var brannbiler, fly og andre kjøretøy gjerne i holdbar plast eller i tre. . 

De, samt Schleich dyr ble flittig brukt. 

Han var, og er, glad i konfyren sin,
- kjelene og vispene.
Han var likte også bøker om all type transportmidler.

Kids-wood har mye flott om man ønsker treleker. 

Selv om han vokser  så er det i store trekk ull som blir brukt om vinteren hjemme hos oss.
Vi var så heldige å få flotte hjemmestrikkede sett til han.
Noe jeg satt ekstra stor pris på.
Den andre julen så fikk han også en garasje, og den har vært i lek siden da.
Uttrykket på leken har forandret seg fra å bare parkere på taket, til å kjøre, ha ulike roller etc.
Slik er det også med briobanen hans.
Han fikk det da og han ønsker seg fortsatt deler til briobanen.

Briobanen er populær . Det batteridrevete lokomotivet,
tunnelen og heisekranene er stor stas. 

Trehjulssykkelen har også vært brukt mye fra han var ett år.
Han sykler på den nå, men i starten handlet det om å fylle og tømme planet.
Han var så heldig å få tohjulesykkel med støttehjul da han var to,
men han har nok brukt balansesykkelen sin mer.
Den er nemlig lovlig inne i stua også.
 Vi er tryggere på at han klarer å stoppe selv med god fart,
Det er bare å sette føttene ned,
pedalene mangler jo.

På full fart fremover mot bedre balanse og mestring av etter hvert tohjuls sykkelen. 

Petrus har fått leker som han har kunnet bruke i lek fra han var ca ett år.

 Duplo, Brio, biler, etc er jo ting som fremmer ulik type lek 

ut fra hvordan du ønsker å bruke dem. 

Slik er det nok med Playmobil også. 

Petrus har satt sitt elsk på den typen leketøy. 

Det liker undertegnede fordi det er leketøy som ikke går så lett i stykker. 

Man kan kobinere figurer og utstyr etter som man ønsker 

og det overlever flere barn, så de kan gå i arv. 

Og det vokser med barnet. 

Playmolek: her sjørøverskuta- 

Playmobil gir rom for rollelek, bytting av miljøer og detaljene er mange. 

Han kan holde på i lange tider med dette leketøyet. 

Det kan han forøvrig også om han 

får fri tilgang til tegneark og maleskrin. 

Han liker bedre å male enn å tegne. 

Vannfarger gir raskt flotte farger..

Sikre vinnere
har vært bøtter, spader, vannkanner og fiskeutstyr i plastikk.
Velykket uavhengig av alder.
Eldstemann leker ikke i sandkassa,
men han er gjerne med på krabbefiske,
og da er bøtter uunnværlig.

Mulighetene er nok like mange som barns ønskelister er forskjellige,
men dette er leketøy som har blitt brukt masse, masse hos oss.
Jeg har presentert leker som er holdbare, som kan utvides med flere deler.
Jeg er for nok av noe leketøy  mer enn et rom fult med litt av alt.

Petrine 

PS, glemte å si at han har mange traktorer,
en søplebil, lastebiler, brannbiler og en gravamskin som også blir brukt til det de er tenkt til:
LEK!