En mamma som blogger...

Nok en gang blir temaet blogging,

og blogging av mammaer,

satt på sakslista. 

Denne gangen som en kronikk i Dagbladet. 

Det sies at mammabloggene er seriøse, grundige, 

fulle av omsorg og de er lykkelige. 

Og kritikken ligger i LYKKEN!

Det stilles spørsmål i om disse bloggene 

legger forventning og krav på sine lesere. 

Videre stilles det spørsmål om

 det presenteres en dus drøm, 

og om disse mammaenen 

ikke blir skikkelig sinte og kjefter på ungene. 

Du møter en bekjent i butikken, 

som du ikke har sett på lenge. 

Denne spør om hvordan du har det eller 

hvordan livet går.
Du svarer:"Bra!"

Det til tross for at 

du har kranglet med kjæresten, 

fått baksmell på skatten 

og er kjempesliten 

etter at barnet har holdt deg våken de siste nettene. 

På samme måte tenker jeg at de 

voksne menneskene 

som presenterer ulike ting på bloggen sin, 

er selektive på hva de legger ut. 

Det er et bittelite glimt av virkeligheten, 

eller et glimt av hvordan verden kan være. 

Det vel mer hyggelig å presentere 

en god opplevelse eller dele et tips med andre

enn å fortelle om hvordan den
siste krangelen med feks ettåringen var:

En slik krangel i det Petriske hjem 

kan være konsentert rundt ordet NEI! 

Nei, i utallige varianter på tonefall. 

Det er avhengig av om det er 

mor eller barn som kommer med utbruddet, 

og opplevelsen av hvor viktig det er. 

Sier mammaen nei til is, 

så blir det tårer med i Nei - et fra ettåringen. 

Han protesterer jo på mammaens NEI! 

Deretter går han i fryseren å henter en is, 

hvorpå mammaen sier NEI,
litt letterer oppgitt.

Svaret er en illsint unge som ligger på gulvet og hylskriker. 

Og mammaen løfter barnet opp for å trøste, 

hvorpå dette blir enda mer sint.  

Mammen sier : Nei, nei...
og kjenner oppgittheten komme. 

Fordi hun ikke får forklart eller trøstet den lille. 

Den som ligger illsint og fortvilet over isen som havnet i fryseren igjen. 

Dette kan være en dagligdagsscene, 

eller det kan være en oppdiktet scene..
Men kanskje ikke mest inspirerende lesing? 

Jeg velger bort disse episodene fra omverdenen, 

på samme måte som jeg velger å ikke presentere veldig 

private opplevelser for hele blogglandia. 

Det betyr jo ikke at hverdagen er full av slike, 

eller at det hender hyggelige ting som ikke blir delt. 

Hverdagen innholder jo både slit, tidsklemme,

dillemmaer samt masse glede og humor

Det meste av dette hører privatlivet til 

og det skal det gjøre.

Når jeg leser blogger, 

så leser jeg for å ha hyggestunder, 

for å ha et friminutt i hverdagen 

eller for å få inpirasjon og tips. 

Jeg vet da at blogglandia presenterer
en liten bit av virkligheten.
Noe jeg tror at andre lesere også gjør.

Jeg tenker ikke at jeg er udugelig som mor 

og føler ikke at jeg ikke passer inn i andres glansbilde, 

når jeg ser hva andre får til.
Jeg synes ikke mitt barn har det dårlig selv om han ikke
har den flotte outfit - en jeg kom over på en blogg.
Jeg gråter ikke over at jeg ikke baker de vakreste kaker
eller over at huset vårt ikke er støvfritt og fult av stasj.

Min verden er nok mest av alt uten glitter, 

men den er krydret av episoder fra hverdagen vår. 

De som gir livet vårt innhold. 

Og det holder for oss. 

Jeg vet ikke om mødre i større grad enn 

fotballfruen, Ulrikke Lund,
Elenita eller Hanneli Mustaparta

illusterer en verden andre vil være en del av.
Men jeg vet at mødre blir sinte,
de blir glade og de er full av følelser.
Det er derfor de er verdens beste,
for sine håpefule små.

SÅ svaret er ja,
mødre blir sinte!
I den virkelige verden!

I blogglandia
deler de noe utvalgt med sine lesere...

Og by the way
De bloggene jeg trives meste å lese
er de som er estetisk vakre,
de som presenterer hverdagen med en snert humor,
de som gir meg tips
eller de som får meg til å reflektere..
For å nevne noe...

En liten refleksjon etter å ha sett leserinnlegget i Dagbladet ...

Petrine :)

Husk at jeg gir bort barnevadere her

vil du lese parodi på rosabloggerne så les her 

Mammablogger

Jeg er en mamma!
Jeg blogger!
Jeg er en mammablogger.
Det er det eneste jeg har til
felles med de andre bloggende mammaene.

Mammablogger, et diskutabelt tema
Bloggingen blir diskutert!
Og godt er det !!!

Er "Bloggen" dagens glansbilde,
hvor vinduet ut mot verden viser
små adelige barn som vokser opp
i et perfekt møblert og støvfritt hjem?
De hjem hvor rett ting er på rett plass?
Beskriver blogglandia 
en utopi av vår verden?
Den perfekte verden!!
Det hevder Trude Ringheim
i Dagbladets Magasinet den 14. april.

Hun diskuterer hvor virklighetsnær bloggingen blir,
og hvilken rolle barnet får i denne sosiale medieformen.
Hun trekker frem foreldre som legger ut kilometer med
bilder og milevis med sitater av de yndige små.
De små som ikke er i stand til å sette egne grenser.
Noe hun understreker med at hun mener at
barna skal få lov til å iscenesette seg selv.
Det når de er gamle nok.
De skal kunne velge hva verden skal vite og se.
Hun debaterer viktige elementer, spør du meg!

I pausen i dag så diskuterte vi Knausgaard  og bøkene hans.
Elsket og hatet!
Min Kamp!!
Hans kamp, sett med hans øyne og fra hans synsvinklet!
Han har vært fri til å velge hva verden skal vite.
Han har vært fri til å gjøre om historien til noe eget,
- sitt eget!
Han har vært ressigøren.
Noe leserne, familiemedlemmer og andre
innvolverte må tenke på,
når historien blir fortalt. 
Gjennom to og halvt tusen sider med hans ord.
Den subjektive utvelgelse av hva som blir fortalt.
Vi kan like det eller ikke.

Slik ser jeg at  mammabloggere har det også.
De velger ut
og beskriver
et selektivt
lite utvalg
av sin verden
og sin hverdag!

De mammabloggene jeg besøker til vanlig,
har lite av jåleri og markedsføring av barna sine.
Jeg liker å titte innom de som forteller gjenkjennende historier,
har små snutter om trivialiteter og som kommer med tips og ideer.
Mange gjør det!!
Jeg opplever at de har tatt et valg.
De er kritiske
til hva de legger ut av både informasjon og bilder.
Jeg opplever at de mestrer balansegangen
og gir den lille informasjonen som gjør blogggen personlig.
Det er de jeg liker!
Ta en titt på Pias verden,
Bustenellik og Livets små underfundigheter.
Et bittelite knippe av mange, mange bloggere,
som klarer balansegangen med glans. 

Og med det så sier jeg ikke at det er en del mammaer
og bloggere innenfor også andre kategorier som
bruker bloggen til å beskrive det perfekte.
Noe de har fullstendig rett til.
For bloggen er nok et fristed for mange mødre,
Bloggen er en del av mødre sin sosial arena,
Deres stemme kan bli hørt.
Det om og når det passer for leserne.
Og Bloggeren har tatt sitt subjektive valg.
Så derfor spiller både besøkstall og tilbakemeldinger en rolle.
Gjennom de blir man en del av noe.

I det Petrinske hjem har vi tatt et valg.
Vi ønsker ikke å legge ut bilder av barna i huset
uten at barnet selv har samtykket.
Så minsten er det få bilder av hvor du kan se ansiktet hans.
Vi har bestemt at det som legges ut kan være personlig,
men at vi setter grense for det vi mener er veldig privat.

Og vi har tatt bestemmelsen med vår bakgrunn i våre erfaringer med at
 unge mennesker legger ut bilder av bekjente og venner,
det uten samtykke eller redigering.
Alle liker ikke å bli sett av venners venner.
Alle liker ikke å få siste fest markedsført for familie og ukjente.
Alle liker ikke det samme. 
Derfor har vi tatt vårt valg.

Hva jeg kommer til å fylle bloggen med,
hvor privat den blir
og hvor mange bilder som kommer .
Det vil tiden vise.
Det som blir markedsført
har gjennomgått en subjektiv
vurdring om det er greit eller ikke.

Så dermed heier jeg på Trude Ringheim sin kronikk,
det får oss til å stoppe opp og tenke.
og jeg heier på alle Mammabloggerne
som har vurdert og valgt!

Petrine :)


By the way:

Hva er perfekt ?
Hos oss handler det om glade dager,
om felles opplevelser
og nok struktur og orden på hjem, økonomi og avtaler
til at dagene flyter.

YESS!! YESS!! YESS!!

Bildet er fra barnebokforlagets facebookside

Jeg har vært på mitt første Mammabloggseminar.

Der var det flere mammabloggere og en pappablogger.

Her er min opplevelse:

Jeg hentet både inspirasjon og viten fra dissse flotte menneskene.

De som ga av seg selv. 

De ga oss tro på at alt er mulig! 

De som viste oss at det er mulig å komme seg vel i mål!

Det om vi heier på oss selv og hverandre!

Om man tar full sats og griper ideen man har. 

Flotte kvinner, og en mann, 

som hadde 15 avmålte minutter 

til å inspirere 

og til å gi oss en opplevelsesrik dag.  

De hadde grepet ideen, 

tatt risikoen 

og hoppet i det. 

"YESS; YESS; YESS!", som damen bak Gudinneskolen oppfordret oss til å rope ut !  

Yes, kvalitet er viktigere enn kvantitet sammen med barna! 

Yes, mamma kan sette grenser og være helt til stede når hun skal være sammen med de små. 

Yes, 50/50 holder mht samvær med barna, om det er kvalitet på samværet

YES; YES; YES!!! 

Forbrukerrådet og Datatilsynet ga oss råd og tips på veien. 

Det for at vi skal holde stø kurs, og ikke skride over grensen med hensyn 

til  umerket reklame 

og i forhold til bruk av bilder. 

Det ble en  dag med påfyll. 

Det i regi av Barebokforlaget. 

Et forlag som ble startet ut fra ei kvinne sin ide. 

Ideen hadde utgangspunkt i barnehagens hjemmelagde sangkort: 

Vipps, etter noen tankerunder og med en samarbeidspartner så så Sing Sang kortene verdens lys. 

Etter hvert så økte familien med ulike typer aktivitetskort, og jeg må meddele at jeg ikke kjenner til disse. 

Men vil du vite mer så er det bare å ta en titt på barnebokforlaget.no. 

Bildene av kortene jeg har brukt i bloggen har jeg hentet fra deres sider. 

Så takk til Ines, Gro og Veronica fra Barnebokforlaget!

Takk til Fay Skandsen, Karianne Gamkinn, Line Konstali, Torunn Iren Bjørklund, Rafiq Charania og damene fra Forbrukerrådet og Datatilsynet for deres påfyll :) 

Jepp!, jeg blir gjerne med på et seminar ved en senere anledning :) 

Petrine :)

Dagen i dag

er litt spennende..

..... jeg skal på mammabloggseminar på Litteraturhuset. Ser frem til det :)


... jeg lurer på om Nsb er i rute :)

....og Aftensposten skal utgi sin første utgave av Aftenposten Junior.
Deres motto er : Det er godt å vite, også for barn.
Vi har snakket om det,
og er spente på hvordan den blir.
Vi ønsker at den yngre garde skal
holdes oppdatert, på en ordentlig og saklig måte. Nyheter flommer inn fra alle kanter, så hvorfor ikke en som er redigert med tanke på akkurat dem? Vi ønsker den velkommen!

Så håper jeg dagen blir fylt med positive opplevelser for deg, for meg, for Aftenposten Junior, dens lesere og alle andre :)