Nok en gang barnehager og Vg

På lørdag så tok Vg til ordet igjen. De fortalte at barnehage er skadelig for de minste barna. Det setter i gang tankegangen hos meg. Barnehager har blitt en del av mange barns oppvekst. Det er et resultat av en samfunnendring fra hjemmeværende mødre til at de nå er yrkesaktive. Derfor er det bra at man setter fokus på hvordan barnehagen virker på små barn. Det er både riktig og viktig. Det for å kvalitetssikre det tilbudet som blir gitt til de små barna som møter institusjonslivet.  Det må være utgangspunktet for debatten, for jeg tror barnehager har kommet for å bli. Så la oss slippe å skape dårlig samvittighet til de mødre og fedre som ønsket at de kunne velge en annen løsning til barna sine enn de har valgt.

De små barna er avhengig av tilstedeværende voksne som ser de.  Voksne som setter samspillet med dem i fokus. De voksne som aktivt prøver å finne ut hvem dette lille individet er og hva det trives med. De små barna er avhenging av relasjonen de har med de voksne. Det gjelder samspillet de har med alle omsorgspersoner de er sammen med. Det finnes personalet i en barnehage som er mestre til å fange opp nyanser og hvert enkelts barn særegenhet og det finnes mødre som setter seg selv først og i fokus. De er kanskje ikke er spesielt gode på å lese barnet sitt. Uansett hvor barnet måtte befinne seg i oppveksten, så er de avhenig av å bli satt i høysetet, til å å få dekket behovet for søvn, mat og kke minst for kjærlighet. De har krav til å få tilbakemeldinger på hvem de er, slik at de skaper et godt selvbilde og får selvtillitt til å prøve nye ting. Miljøet de vokser opp i skal legge tilrette for utvikling gjennom aktivitet, helst i samspill med andre. Her tror jeg at hjem og barnehage kan utfylle hverandre. Det er mange barn som trives med å være i barnehagen hvor det er barn å leke med. Barnehagen kan også la de barna som vokser opp i en polstret barndom, gjennom foreldre som fjerner alle vansker og ser farer overalt for barnet sitt, få rom til å forske ut verden i et tilrettelagt miljø.

Jeg er en av de som ønsker å jobbe, men jeg har også lyst til å ha tid med gutten min. Jeg synes det var skikkelig urettferdig at jeg skulle begynne å jobbe da alle rutiner hadde kommet på plass og leken tok større plass i minstens liv. Jeg var ikke den som ga fra meg permisjonstid til pappaen uten en klump i halsen. Vi valgte utvidet pappapermisjon, og etter hvert halv plass i barnehagen, fordi vi ville ha tid med gutten vår. Samtidig er vi foreldre som ser at barnhagen har noe flott å tilby gutten vår:  Noe som kommer i tillgg til det vi som foreldre kan gi. Den troen vi har på barnehager overtok ikke Petrus umiddelbart. Vi har jo erfaring med at gutten vår ikke fant sin plass i barnehagen til å begynne med. Det til tross for at han i månedsvis dro på ukentlige besøk med pappa og til tross for at han hadde halv plass i barnehagen. Barnehagen tok grep: De passet på at det var faste voksne som fulgte han gjennom dagen. Vipps, så hadde vi en annen gutt. Nå vil han nemlig fortsette å leke hver gang vi kommer. Heldigvis! Eksempelet mitt er med på å underbygge min oppfattelse om at tilknytning og samspill med voksne de er trygg på er viktig for små barn, uansett hvor de befinner seg.

Jeg heier på tilknytning og sampill.
Jeg heier på forskning som setter fokus på hva som kan forbedres i barnehagen.
Jeg heier på å bevisstgjøre foreldre og personale på at det viktigste man kan gi barn er tilstedværelse og TID!

Jeg ser at jeg i mindre grad enn Vg setter fingeren på bakgrunnen til de som skal ivareta våre håpefulle små. Det betyr ikke at jeg synes det er uvesentlig, men jeg mener at kompetansen som viser seg i samspillet med barna er det det til 7. og sist handler om.

Petrine

Valg av vogn

Det var den praktiske siden av Petrine
som overtok styringen da det handlet om å  velge vogn.
Den skulle være stor.
Petrus skulle sove ute hver dag.
Og vi dro ut på vognjakt.

Vi fant store og fine sovevogner i Danmark.
Jeg mener de het altanvogner og var fra Odder.
De var gigantiske,
og jeg forstår hvorfor den het altanvogn.
Ikke noe å drasse rundt på.
Men et tips til alle som trenger
en stoooor sovevogn til barnehagen.
Men du trenger en enda større bil for å få den hjem.

Her i Norge endte vi på Simo Duo.
Det er den største som er til salgs her i landet.
Vi skulle ha en god vogn som Petrus kan sove ute i,
selv på vinteren godt plassert i en voksipose.
Også om han tar en lur på dagen etter fylte tre
Om den holder til det, er nok tvilende.
Men foreløbig holder den godt mål.
Vogna er god å trille,
den har kjempe gode reflekser
og jeg kan velge at Petrus ser på meg når vi er ute å går.

Samspill  med omsorgspersoner er noe av det viktigste i små barns liv.
De blir korrigert og bekreftet gjennom foresattes relasjon til dem.
De leser blikk,
de ser på oss når de gjør noe
og de vil at vi skal se og oppleve det samme som dem.

I innlegget en helt vanlig aktivitet,
så handler det nettopp gjentakelse
og bekreftelse fra mamma til lille Petrus.
Han liker og trenger oppmerksomheten.
Det han sier blir bekreftet ved at det man tror han vil formidle gjentas.
Det fremmer språkferdighetene.
Så det beste du kan gi ditt barn er å er å SE det.
Jeg ser at det er fagpersonen Petrine som snakker.
Og jeg vet at hun også glipper i aktiv tilstedeværelse.
Men
de valg som er tatt er nettopp for å ivareta
den viktige kommunikasjonen mellom oss og Petrus best mulig.
Vi har en liten trille til Petrus,
og i den sitter han vendt fra meg.
Hvordan kan jeg da se hva han er opptatt av,
tolke hva han forsøker å si
samt gi respons og forklaringer underveis.
Jeg har faktisk ikke funnet en trille
hvor barnet sitter vendt mot oss.

Vi har i det store og hele vært fornøyd med valg av vogn til Petrus.
Men da han var ti uker ¨
så ble jeg stående over fire avganger på Sentralbanestasjonen,
( les: over to timer )
fordi det ikke var plass til en ordinær Simo - vogn på Nsb sine tog.
Da ønsket jeg meg en liten moderne sak.
For å gråte på perrongen
fordi jeg ikke kom hjem med den lille gutten,
for at vi ble gående å vente
og fordi vi ble sendt fra perrong til perrong i elleve kalde,
det skulle jeg være foruten.
Jeg har ikke tatt tog med vogn etter det.
Nå velger jeg mindre miljøvennligløsning: BIL
Og en annen del av historien er at vi valgte bil ut fra vogna.
Vi måtte jo ha plass til både den, hundebur og eventuelt bagasje :)
Det kan jeg eventuelt fortelle om en annen gang.

Petrine :)