onsdag 18. november 2015

Bli med videre da vel

Jeg har tenkt på det lenge, - og jeg har endelig bestemt meg.
Jeg skal flytte!

Ikke meg, men bloggen min
Den finner du nå på

http://petrusogpetrine.no

Velkommen dit <3 

Jeg blir glad om du blir med over,
om du fortsattstikker innom,
om du hjelper meg å spre ryktet
og om du
bytter adresse på bloggrollen din

Velkommer til å følge meg videre

http://petrusogpetrine.no

Petrine :)

lørdag 14. november 2015

Full av tanker men tom for ord...





"Men jeg kan ikke drepe noen," sa Jonatan, "det vet du, Orvar!"
"Ikke om det gjelder ditt eget liv?" spurte Orvar.
"Nei, ikke da heller," sa Jonatan.
Orvar kunne ikke forstå det, og det gjorde visst ikke Mattias heller.
"Hvis alle var slik," sa Orvar, "så ville jo ondskapen kunne herske i all evighet."
Men da sa jeg at hvis alle var slik som Jonatan, ville det jo ikke være noen ondskap.





Hodet er full av tanker, munnen er tom for ord.
Fredag den 13. avsluttet mer brutalt enn jeg faktisk klarer å ta innover meg.
Jeg kan ikke fatte at noen får seg til å være så skrekkelige mot andre: 
Jeg kan ikke forstå at det å ødelegge menneskeliv, trygghet og tro skal løse noe. 

Men, det er vel et mål i seg selv å spre frykt,
 - og selv jeg orker ikke lete etter svar på det spørsmålet som dukker opp hele tiden: 
Hvor er verden på vei? 
Jeg orker ikke, - jeg er redd for svaret. 
La oss holde på håpet, fremme kjærligheten og la troen på medmenneskene bestå <3

Mine tanker går i dag til Paris,
 til alle de som mistet sine liv, 
til de som er skadet og alle de som i dag sitter igjen med en sorg. 

Petrine :) 

Snakk med barna , - også om brutale, uforståelige handlinger



Petrus liker å bla i avisen, se på bilder og spørre om hva det handler om. De neste dagene så kommer jeg nok ikke til å klare å verne han mot det som har skjedd i Paris. Jeg tenker at jeg må møte han på hva som har skjedd og snakke med han. Men, hvordan kan jeg svare han, om han spør. Heldigvis så er han en gutt som spør når han lurer, - og da får han svar. Hans spørsmål vil være en rettesnor for hva jeg skal svare.

Jeg tror dessverre at femåringen vår kan få med seg nyhetene, - og at vi må gi rom for å snakke om det. Men, jeg vil ikke fylle hodet hans med informasjon om jeg forstår at han ikke har hatt et åpent øre eller et våkent øye slik at han har sluppet å få med seg hendelsene. Selv om alle nyhetssendinger er skrudd av når Petrus er våken, så er han som sagt en oppvakt fyr. Han får med seg nyhetssendinger på radioen, han blar i avisen og han er lydhør for hva vi voksne snakker om, - så jeg vil tro at han på et tidspunkt får med seg at noen har bombet i stykker tryggheten og menneskeliv i byen han forbinder med Disneyland og Eifeltårnet.

Jeg mener at barn får med seg mer enn vi tror og at vi derfor har et ansvar å snakke med de om hendelser som er vonde, vanskelige og uforståelige. Men, også jeg er usikker på hvordan jeg skal gjøre det. Hvor mye er det han skal få vite og hvilke ord skal man bruke?  Når jeg nå har tenkt meg om så  kom jeg til at jeg har et språk som Petrus er vant til. Det inneholder ord han kjenner og han er vant til å få enkle bilder med elementer fra hendelsene vi snakker om. Jeg har en formening om at fantasien kan være mer brutal enn virkeligheten. Barn kan lage sine forklaringer på situasjoner, alene eller seg i mellom, noe som kan føre til de merkeligste sannheter, oppfattelser eller historier. Det er en av årsakene til at vil jeg forsøke å svare enkelt og ærlig. Jeg vil forenkle historien, slik at forklaringen/svarene er forståelige og uten løgn. Om jeg lyver og han gjennomskuer den så vil han både mistet tilliten til meg og som sagt så kan han lage en historie som er skumlere enn den jeg kan gi han.

I den grad det er mulig så vil jeg la han komme med spørsmålene og jeg komme med svarene. Barn kan nemlig være opptatt av helt andre ting enn oss - de har et annet utgangspunkt for forståelsen sin og de har en evne til å tenkt mer konkret enn voksne normalt gjør. Derfor tenker jeg at hans spørsmål kan være en rettesnor for både hva han har fått med seg og for hvilken oppfattelse han har på hendelsene, - og gjennom dette kan jeg legge forklaringene ned på hans nivå og hans oppfattelse. Dessuten vil det også gjøre at han får informasjonen i porsjoner. Han er som de fleste barn ofte fornøyd med en liten tilbakemelding før han er i lek igjen. Som han selvfølgelig skal være. Det vil si at jeg ikke vil snakke med han om han ikke spør og om jeg vet at han ikke har fått med seg informasjon. Har han derimot vært tilstede på steder med informasjon så er samtalen påbudt :)

Hadde han vært eldre, - så hadde sannsynligheten for at han hadde fått med seg grusomhetene enda større. Barn over skolepliktig alder er oftere på nettet, vi har kanskje ikke den samme bevisstheten over å skru av nyhetene og det er enda mer sannsynlig at de trenger en prat. Med de som eldre ville jeg nok også tatt en liten samtale for å sjekke ut hva de vet. Samtalen ville ta utgangspunkt i de bitene de har, - jeg ville ikke fylle på med undøvendig informasjon her heller. Jo eldre barnet er, jo større sannsynlighet for at de får med seg hendelsen.
Jeg har forsøkt å lage en liste over hvordan jeg vil forholde meg til Petrus ved ulike katastrofer.

1) Snakk med barna, enkelt, ærlig og konkret. Barn har rett til informasjon som er tilpasset dem.

2) Lytt til barna , - og la de snakke ferdig og få rom for å tenke seg om, tenke høyt, - ja reflektere.

3) Svar på spørsmål som barna kommer med. Spørsmålene er en rettesnor for hva de vet. Det kan også rydde opp i misforståelser, feilinformasjon og feiltolkninger som barnet kan ha.

4) Skap trygghet, så langt det er mulig, - men hold deg til sannheten. Det er lov å ikke ha svar og det er lov å la være å ta med alle detaljer og all informasjon

5) Vær opptatt av hvor dere som voksne snakker om det som skjer, - små gryter og alt det der. Små barn oppfatter ofte mer enn vi tror og kan som sagt lage sine egne brutale versjoner.

6) Vær der for barnet


Snakk med barna mens du holder hodet kaldt og hjertet varmt :)

 Opps, her kom jeg med en fasit ut fra mitt hode, hvordan vil du forholde deg til det som har skjedd i forhold til barna dine?
Petrine

fredag 13. november 2015

Hverdagsbilder og barnehagepersonale



Nå er jeg faktisk helt alene hjemme. Gutta er på isen og jeg prøver å lege en hodepine ved å sove, slappe av og løse opp på stive nakkemuskler.

Da jeg satt her tilbakelent så kom det en vakker mail i innboksen min. Innholdet fikk tårene til å sprette, mammahjertet til å svulme og via tankene dukket et akutt behov for å finne en stoppknapp opp. Jeg fikk lyst til å bremse tiden, - for bildene var fra Petrus sin hverdag. Den delen av dagen som inneholder vennskap, opplevelser og lek. Den delen av hverdagen som jeg ikke får lov til å ta del i. Jeg er jo på jobb når han er sammen med vennene sine, - og den beste heiagjengen i verden. Jeg tenker da på barnehagens personale.

Hver eneste morgen så ønsker de oss velkommen, uansett hvordan vi har det med humør og tid. De tar i mot en Supermann i farta eller en Per Pusling som har hatt en strevsom morgen eller natt. De tar i mot foreldrene som har mer eller mindre tid på vei videre ut i dagen.

De gjør det!, -  hver dag!

De gjør det hyggelig,  selv om vi har glemt matpakke,  om vi har lyst på en prat eller om vi nesten ikke er tilstede i øyeblikket. De er imøtekommende uansett påkledning, livsyn, personlighet eller fremtoning. - Også om vi har glemt å vaske dressen som er stiv av møkk. Den dressen som personalet må ha på fanget når de skal trøste eller hjelpe barnet vårt,. De tar oss i mot med smil, hyggelige ord og gir oss tørkerull om hverdagens strev kommer ut av øynene.
De er der for barna vår og for oss.
Jeg er takknemlig!!

- også fordi jeg vet hvor krevende og allsidig en barnehagedag kan være.

Mailen fikk følelsene til å renne!
Jeg kjente på takknemligheten, på godhet  og på vemod,
Midt i fanget kom det bilder fra situasjoner som for meg er fjerne, men som for Petrus er dagligdagse. Bilder fikk meg til å tenke på hvilken jobb barnehageansatt gjør og hvor heldige jeg synes de er.  De får verdifulle timer med den flotteste gjengen jeg vet om,

- den gjengen som nesten har kjent hverandre hele livet,
- den gjengen som får Petrus til å ønske seg til barnehagen selv om jeg er hjemme,
- den gjengen som gir han liv og lære på godt og vondt.

Den gjengen som Petrus definerer som sine venner,
 - og som han nektet å bli skilt fra da han var to år og skulle bytta avdeling. Han hadde planen klar, de skulle fortsette å være sammen. Akkurat slik ble det, heldigvis <3

Jeg kjenner på vemod fordi jeg gjerne skulle vært mer sammen med gjengen som Petrus er så glad i, jeg skulle gjerne vært med på turer og tankerekker og jeg skulle gjerne prioritert litt mer tid i barnehagen. Bildene minner meg nemlig om alt jeg går glipp av når han er i barnehagen og jeg er på jobb. Selv om jeg trives på jobben min og til tross for Petrus har gode dager sammen vennene og barnehagepersonalet, - så er det vondt å erkjenne at jeg går glipp av fine barndomsopplevelser som Petrus har.

Det er vel lov å kjenne på sårheten over hva man ikke er med på, men samtidig erkjenne at man er takknemlig for de som legger tilrette for gode dager for de under skolepliktig alder ?

Lysbildefremvisningen inneholdt også en sang av Lois Jacoby sin sang Hverdag. Den er obligatorisk på dager hvor foredrerollen vipper deg av pinnen: Hør den gjerne her

Petrine :)

onsdag 11. november 2015

Shoppingtur til kokepunktet



Hei, - vet dere?
Jeg har blitt utfordret til å komme meg ut av komfortsonen og tøye egne grenser. Det forsøkte jeg faktisk på i går kveld. Jeg var på shopping!! Det ga meg en følelse som er synonymt med både det å være elefant i glassbutikk og sild i tønne, -  samtidig.

Som dere vet så er jeg ikke spesielt glad i å gå i butikker, - uten en plan og en handleliste så blir jeg både matt og sliten. Før handleturen har begynt. Jeg liker det rett og slett ikke. Men, så var det denne grensen jeg skulle bryte da, -og jeg tenkte at det var greit å begynne med noe kortvarig, noe konkret og som har elementer av noe jeg liker i seg. For jeg liker veldig godt butikken som fra nå selger julevarer. Og med korsang og levende lys på utsiden så ble det ganske så stemningsfylt.



Jeg ble med et par andre damer til min favorittbutikk, Lille Interiør, her på Jeløya. Butikken er som navnet beskriver liten. Når den fylles med folk fra en hel by, så oppleves den som mikroskopisk. Og inne i dette mikroskopiske lokalet, med alt for mange folk, der befant jeg meg. 
Jeg og alle de andre!! 
Jeg, alle de andre og inspirerende interiør.



Et lite øyeblikk så tenkte jeg at jeg skulle vært interiørblogger, for her var det masse flott. Butikken åpnet salget av julevarer og jeg må si at jeg fikk juleinspirasjon der jeg kjente pengene brenne i lommeboken. Men, det som brant enda mer var kroppen min. Jeg ble kokt der jeg erkjente  at jeg hadde for grove, varme og tunge klær på meg. Jeg kjente svetten renne oppover mens jeg konstaterte at jeg ønsker meg lettere støvletter, bluser, tynne, florlette kjoler og litt mer feminine klær til jul. Det og masse flott fra den  lille, hyggelige butikken.

Jeg kom til at det å bryte grenser kan få meg til kokepunktet.  Det selv om jeg sto helt stille og var et barometer på hvor høyt på gradestokk - kvikksølvet stiger.
Phu, selv om det tar på å dra på shopping så var det som sagt inspirerende og hyggelig Det kom mange ting  på ønskelisten min. Noe havnet også i handleposen, det etter at jeg hadde forsøkt å betale med et kort fra Norsk tipping. :)

(Akkurat da kortet ble avvist så tror jeg de bak disken ble varmere enn meg :) )

Jeg bryter grenser på flere måter nå i høst, - og det skal jeg jammen fortelle dere om senere. Men, jeg kan fortelle dere at det er forfriskende

Petrine :) 




mandag 9. november 2015

Petrus mener at han fortjener .....





Jeg og Petrus snakker om farsdagen. Han foreslår at pappa skal få kaffe på sengen på søndag. Vi er enige om å ordne kake. Da vi snakker om det så spør Petrus om hvorfor vi har morsdag, farsdag, men ingen barnedag. 
" Jeg vil også ha kake på sengen!; konkluderte han med før han lekte videre.


Det var før jeg fikk fortalt han om at det faktisk er en egen barnedag, at den faktisk er om noen dager og at målet med den er å øke barns velferd og øke forståelsen for nettopp barna.
Kanskje jeg får overraske han med et glass mek og litt servering på senga akkurat den dagen :)
Vi kan jo markere barnedagen vi,
- litt ekstraservice er jo bare hyggelig.

Petrine :) 

torsdag 5. november 2015

Et bilde på lek #vennskap





Gjennom den frieleken så skapes samhold og samhørighet:
Når barn leker sammen så har de et prosjekt felles: De enes om leken og dens innhold. De får felles opplevelser, forholder seg til hverandre og blir kjent med hverandre.
En god lek kan være spiren til vennskap.

Petrine :) 

onsdag 4. november 2015

Hockeymamma, amatørmamma,varm mamma og gjør så godt jeg kan mamma.



"Det er lurt å ta av seg jakka, mens man holder på", var rådet jeg fikk.
Jeg tok den av og kjente at den andre mammaen hadde et poeng. 
Jeg var varm . 

Petrus satt på benken, jeg satt på gulvet og ved siden av meg var en bag full av utstyr. 
Skøyter, bukse, hjelm, hansker og skulderbeskytter. 
Petrus skulle på skøyteskolen og trengte assistanse. 
Jeg jobbet på,  - fortsatt takknemlig for forlaget om å kaste jakka. 

Det koster sin kvinne å få skolissene stramme nok, passe mengde med klær under en polstret shorts og det andre utstyret på etter en diskusjon om å skippe knebesyttere, 
- det er visstnok kne/leggbeskyttere som gjelder. 
Men det har vi ikke. 

Jeg var ved målstreken. Jeg skulle trekke den aller viktigste, gule, hockeyskjorta over hodet på Petrus. Den med 9 -tallet på. Jeg sto klar til å sette punktum ved å få den på og ved å sette hjelmen på toppen.  Da kjente jeg et lite bank på skulderen, - jeg snudde meg og ble møtt med: 
"Vi andre har skulderbeskyttelsen den andre veien!" 

Jeg var i mål, 
nesten! 

Neste gang, 
- kanskje!  

Petrine :) 

mandag 2. november 2015

Noen ganger


Nå sitter jeg på kjøkkenet å skriver.

Petrus har handlet i dag. Endelig kunne han tømme sparebøssa!! Endelig skulle vi på shopping med hans penger . Vi har nemlig vært på Expert og han har brukt alle sine oppsparte midler ( og plutselig noen av mammaens - for hva er Ds uten spill?)  på en Nintendo 3DS XL. Fra den spilles det ganske irriterende sirkusmusikk, men jeg har ikke hjerte til å slå den av. Han har spart lenge, han er super fornøyd, han spiller, han knegger og han ler. Han ler ofte, men jeg liker den lyden best av alt her i verden, - og i ren mammastil så blir jeg et øyeblikk redd for at noe skal drepe den. jeg lar musikken spille. Mammarollen innbefatter mye som inkluderer følelser.

Det er hyggelig å se han sitte der, med et smil om munnen, mens han kjemper mot Super Mario. Jeg blir varm i hjertet.  Dessuten, så pakker mørket inn huset på utsiden. Her inne er det bare  kjøkkenlampa, Mac-en og DS-en som lyser. Petrinemannen er på konsert i Oslo - og vi er overlatt til hverandre , -  Petrus, Petrinehunden og jeg. Koselig nok!!

 Når vi sitter slik, han i sin egne verden og jeg i vår/min, så begynner tankene mine å virre. Jeg har en del problemstillinger som dukker opp igjen og igjen, - selv om det handler om ting utenfor meg.
Jeg pleier ikke å bruke energi på ting jeg ikke får gjort noe med. Jeg burde understreket pleier for deretter å fjerne streken med viskelær.  Fordi de følgende ordene bare kom dumpende ned:




Noen ganger
flyr tankene.

De minnes ordene

De minnes holdningene

De ser hva du gjorde


Noen ganger,
flyr tankene

De blir til sinne.

Sinne mot ordene du brukte. 
Jeg 
SÅ 
hvor de traff.

Sinne mot handlingene dine
Jeg 
SÅ 
hvordan de krenket. 

Sinne mot valgene dine, 
Jeg 
SÅ 
avvisningen. 

Sinne mot din passivitet
Jeg SÅ
hvordan det såret. 

Sinne mot din manipulering
Jeg 
SÅ 
hva makten gjorde. 

Sinne mot bortforklaringer 
Jeg 
mistilliten.

Sinne mot løgnene
Jeg 
SÅ 
usikkerheten 
og utryggheten

Sinne mot dine svart/hvitt - bilder
Jeg 
SÅ 
regnbuen slukke 
sammen med tillitten, håpet og selvbildet. 

Sinne mot dine utspill, 
jeg 
SÅ 
hvor mye det ødela. 

Dine ord og handlinger
skulle jeg gjerne vært blind for.


Er det bare jeg som blir sint på vegne av andre i blant?
Ordene kom dumpende da jeg satt her.
Jeg lar de stå, - også fordi de ikke er rettet mot et enkelt menneske,

Dagens innlegg ble plutselig moll, selv om jeg har
- vært hos frisøren,
- skodd bilen for vinteren,
- bestilt bord til en happening i vinter
- sendt avgårde en viktig mail
- gått en deilig høsttur i solskinn
- handlet med Petrus
- vinket en fornøyd mann avgårde på musikkopplevelse
- sendt bursdagshilsner
- hatt lesestund med Petrus
- sett "Kjære, Mamma" på Tv2 Livsstil.
- hatt en mega fin dag

Petrine

Femten ting jeg vil gjøre i løpet av november



1) November starter med bursdag her  i huset. 
Den første er det Petrinemannen som skal ha kake og dagen etter er det datteren hans. 
Gratulerer til begge. Sender samtidig en hilsen til ei venninne som har bursdag den 2. 

I November starter oppladningen til desember for meg. Og i år har jeg lyst til å bli ferdig med gavene, slik at jeg bare kan kose meg uten stress i desember. 

2) Strikke julegaver
Jeg har allerede handlet inn garn, fått noen gaver på pinnene og har planer om noen. 

3) Og, julegaveshopping står på to do listen. Her må jeg nok skrive ned en liste på forhånd. Jeg er skikkelig dårlig på å være i butikker. En liste kan jo lage en fin løype for meg. 

4) Jeg vil også i år gi bort middag og kaffe til noen som gruer seg til jul. Det kan du gjøre enten ved å sende en sms eller å betale med kort. Jeg synes det er lettvint å sende en sms og å kjøpe merkelapper til julegavene. Om du vil gjøre som meg, så følge gjerne linken her 

5) Jeg har planer om å komme meg til frisøren for å få en etterlengtet hårklipp. Egentlig har jeg lyst på litt kortere hår, men jeg vet ikke hvor kort jeg våger når det kommer til stykket. 

6) Jeg skal på min første Hockeyturnering. Jeg kjenner en flott gutt på Hamar som skal til Østfold for å spille. Da stiller vi selvfølgelig opp som heiagjeng. 

7) Bursdagsfeiring: 
Den allerede nevnte gutten fyller år og vi tenker å ta turen til Hedmarken for å besøke han. 

8) Finne frem julebøkene som vi leser igjen og igjen. Om du trenger en liten inspirasjon så ta en titt på linkene her og her. Til første advent finner jeg frem både gamle julehefter og alle julefilmene, slik at vi kan nyte de i hele advent. Det er derfor jeg vil bli ferdig med gaver i november. 

9) Gå på åpen julegård i barnehagen til Petrus, - Barnehagen Andersrød. 
Du er også velkommen den 29. november klokken 12.00 - 14.00
Jeløya Moss 



10) Hente julestemning i London 
Jeg skal en mikrotur til London. Det er mange år siden jeg var der sist, - kjempe mange, faktisk! Jeg gleder meg til å titte rundt.

11) Fortsette med løpetreningen som jeg så smått har kommet i gang med.
For de som følger meg på instagram eller facebook eller snapchat har nok fått med seg at jeg har startet med løping igjen. EN gang i uka så er jeg med i løpegruppa: For nybegynnere og skilpadder.  Det var det artige navnet som fikk meg i gang, - og jeg løper faktisk også utenom vårt treff.

12) Flytte, hytte eller begge deler? (eller forblir alt som før?) 
Vi må i de nærmeste dagene ta stilling til litt større ting som om vi skal kaste oss på en større bolig som er til salgs akkurat nå og om vi skal handle den hyttetomta vi har reservert. Valgets kval!! :)

13) Lage en oversikt over blogginnlegg for desember
Oppe i hodet mitt er det mange blogginnlegg, - og dessverre så forblir mange av de på innsiden av skallen min. Nå skal jeg forsøke å få de ut til deg og mange andre.

14) Lage ferdig julekalender til Petrus. 
Vi har ikke tradisjoner på en kalender med mange gaver, men vi har gitt bort opplevelser. Derfor må jeg lage en plan over når vi skal bake, når vi skal lage julegaver, når vi skal skrive kort osv.

15) Lage julekort 
Jeg synes det å skrive julekort er en hyggelig tradisjon. Jeg liker godt å sende hilsner og enda bedre å få fra andre. Jeg har ofte laget med bilder fra oss
Fra fjorårets juleåpen barnehage

Jeg ser jeg glemte å nevne slike hyggelige ting som å brenne i peisen, 
- drikke kakao, 
- gå tur i den kjølige luften 
og å fortsette med badene i sjøen. 
Skal det og mere til. 


Har du planer for den 11. måneden i 2015? 

Petrine :) 

søndag 1. november 2015

I lysets tegn




Denne helgen har vært travel i vår familie. Petrus har hatt mye å gjøre med å forberede Halloween, - godteriet ble lagt klart allerede på fredag og gresskaret måtte vi skjære ut på torsdag. Han har frydet seg og har tusen ulike planer om hva han skulle ha på seg på runden rundt i nabolaget. I et nabolag hvor det er de med lys eller gresskar utenfor boligen som får besøk. Greit nok, for de som ikke ønsker besøk og greit nok for de som går på besøk. Lettvint å forholde seg til. Lyset er et flott symbol på at man er velkommen.

Jeg har lyst til å takke alle som gikk rundt hjemme hos oss, - dere var høflige og hyggelige. Vi gleder oss til dere er på døren også neste år. Takk også til alle dere som tok i mot de forventningsfulle, små og utkledde. Dere var imøtekommende og koselige, -  alle som en.Jeg tar en prisvat liten oppsummering her og konkluderer med at Halloween er et hyggelig, lysende innslag i en ellers grå høst. Vi takker for at skikken tok turen til Norge.



Apropos lys, denne helgen er det faktisk hyggelig å gå på kirkegården etter mørkets frembrudd. Det skinner lys fra mange av gravene, - som et symbol på alle vi minnes. Jeg synes det er en fin tradisjon å gå på kirkegården å tenne lys, for å ivareta de gode minnene og være "nær" de man savner, - men jeg liker meg også der fordi det er pent og rolig der. Jeg lar meg fascinere av alle de levende lysene  i forbindelse med denne Allehelgensmarkeringen, men også i forbindelse med andre markeringer, som jul og nyttår.



Levende lys skulle vi nok hatt på kaka også, for da skal vi feire at vi har en 14 - åring i hus. Dessuten er det en markering på at Petrinemannen og Petrus sin storesøster fyller år. Om vi skulle tent et lys for hvert år de har levd så ville vi komme opp i 87 lys, så jeg tenker vi får holde oss til sang, kake, sammenkomst og pakke. Vi får heller tenne et kubbelys på bordet. Det lar seg lettere håndtere.

Sånn apropos bursdagsfeiring. Jeg har fått ny komfyr og jeg får ikke til sukkerbrød i den, de synker sammen på midten. Har noen tips til hva man kan gjøre? Har aldri hatt trøbbel med kaker på samme måte tidligere, men nå får jeg det absolutt ikke til.

Altså, denne helgen har vært lysende på mange måter

Petrine :)