onsdag 18. november 2015

Bli med videre da vel

Jeg har tenkt på det lenge, - og jeg har endelig bestemt meg.
Jeg skal flytte!

Ikke meg, men bloggen min
Den finner du nå på

http://petrusogpetrine.no

Velkommen dit <3 

Jeg blir glad om du blir med over,
om du fortsattstikker innom,
om du hjelper meg å spre ryktet
og om du
bytter adresse på bloggrollen din

Velkommer til å følge meg videre

http://petrusogpetrine.no

Petrine :)

lørdag 14. november 2015

Full av tanker men tom for ord...





"Men jeg kan ikke drepe noen," sa Jonatan, "det vet du, Orvar!"
"Ikke om det gjelder ditt eget liv?" spurte Orvar.
"Nei, ikke da heller," sa Jonatan.
Orvar kunne ikke forstå det, og det gjorde visst ikke Mattias heller.
"Hvis alle var slik," sa Orvar, "så ville jo ondskapen kunne herske i all evighet."
Men da sa jeg at hvis alle var slik som Jonatan, ville det jo ikke være noen ondskap.





Hodet er full av tanker, munnen er tom for ord.
Fredag den 13. avsluttet mer brutalt enn jeg faktisk klarer å ta innover meg.
Jeg kan ikke fatte at noen får seg til å være så skrekkelige mot andre: 
Jeg kan ikke forstå at det å ødelegge menneskeliv, trygghet og tro skal løse noe. 

Men, det er vel et mål i seg selv å spre frykt,
 - og selv jeg orker ikke lete etter svar på det spørsmålet som dukker opp hele tiden: 
Hvor er verden på vei? 
Jeg orker ikke, - jeg er redd for svaret. 
La oss holde på håpet, fremme kjærligheten og la troen på medmenneskene bestå <3

Mine tanker går i dag til Paris,
 til alle de som mistet sine liv, 
til de som er skadet og alle de som i dag sitter igjen med en sorg. 

Petrine :) 

Snakk med barna , - også om brutale, uforståelige handlinger



Petrus liker å bla i avisen, se på bilder og spørre om hva det handler om. De neste dagene så kommer jeg nok ikke til å klare å verne han mot det som har skjedd i Paris. Jeg tenker at jeg må møte han på hva som har skjedd og snakke med han. Men, hvordan kan jeg svare han, om han spør. Heldigvis så er han en gutt som spør når han lurer, - og da får han svar. Hans spørsmål vil være en rettesnor for hva jeg skal svare.

Jeg tror dessverre at femåringen vår kan få med seg nyhetene, - og at vi må gi rom for å snakke om det. Men, jeg vil ikke fylle hodet hans med informasjon om jeg forstår at han ikke har hatt et åpent øre eller et våkent øye slik at han har sluppet å få med seg hendelsene. Selv om alle nyhetssendinger er skrudd av når Petrus er våken, så er han som sagt en oppvakt fyr. Han får med seg nyhetssendinger på radioen, han blar i avisen og han er lydhør for hva vi voksne snakker om, - så jeg vil tro at han på et tidspunkt får med seg at noen har bombet i stykker tryggheten og menneskeliv i byen han forbinder med Disneyland og Eifeltårnet.

Jeg mener at barn får med seg mer enn vi tror og at vi derfor har et ansvar å snakke med de om hendelser som er vonde, vanskelige og uforståelige. Men, også jeg er usikker på hvordan jeg skal gjøre det. Hvor mye er det han skal få vite og hvilke ord skal man bruke?  Når jeg nå har tenkt meg om så  kom jeg til at jeg har et språk som Petrus er vant til. Det inneholder ord han kjenner og han er vant til å få enkle bilder med elementer fra hendelsene vi snakker om. Jeg har en formening om at fantasien kan være mer brutal enn virkeligheten. Barn kan lage sine forklaringer på situasjoner, alene eller seg i mellom, noe som kan føre til de merkeligste sannheter, oppfattelser eller historier. Det er en av årsakene til at vil jeg forsøke å svare enkelt og ærlig. Jeg vil forenkle historien, slik at forklaringen/svarene er forståelige og uten løgn. Om jeg lyver og han gjennomskuer den så vil han både mistet tilliten til meg og som sagt så kan han lage en historie som er skumlere enn den jeg kan gi han.

I den grad det er mulig så vil jeg la han komme med spørsmålene og jeg komme med svarene. Barn kan nemlig være opptatt av helt andre ting enn oss - de har et annet utgangspunkt for forståelsen sin og de har en evne til å tenkt mer konkret enn voksne normalt gjør. Derfor tenker jeg at hans spørsmål kan være en rettesnor for både hva han har fått med seg og for hvilken oppfattelse han har på hendelsene, - og gjennom dette kan jeg legge forklaringene ned på hans nivå og hans oppfattelse. Dessuten vil det også gjøre at han får informasjonen i porsjoner. Han er som de fleste barn ofte fornøyd med en liten tilbakemelding før han er i lek igjen. Som han selvfølgelig skal være. Det vil si at jeg ikke vil snakke med han om han ikke spør og om jeg vet at han ikke har fått med seg informasjon. Har han derimot vært tilstede på steder med informasjon så er samtalen påbudt :)

Hadde han vært eldre, - så hadde sannsynligheten for at han hadde fått med seg grusomhetene enda større. Barn over skolepliktig alder er oftere på nettet, vi har kanskje ikke den samme bevisstheten over å skru av nyhetene og det er enda mer sannsynlig at de trenger en prat. Med de som eldre ville jeg nok også tatt en liten samtale for å sjekke ut hva de vet. Samtalen ville ta utgangspunkt i de bitene de har, - jeg ville ikke fylle på med undøvendig informasjon her heller. Jo eldre barnet er, jo større sannsynlighet for at de får med seg hendelsen.
Jeg har forsøkt å lage en liste over hvordan jeg vil forholde meg til Petrus ved ulike katastrofer.

1) Snakk med barna, enkelt, ærlig og konkret. Barn har rett til informasjon som er tilpasset dem.

2) Lytt til barna , - og la de snakke ferdig og få rom for å tenke seg om, tenke høyt, - ja reflektere.

3) Svar på spørsmål som barna kommer med. Spørsmålene er en rettesnor for hva de vet. Det kan også rydde opp i misforståelser, feilinformasjon og feiltolkninger som barnet kan ha.

4) Skap trygghet, så langt det er mulig, - men hold deg til sannheten. Det er lov å ikke ha svar og det er lov å la være å ta med alle detaljer og all informasjon

5) Vær opptatt av hvor dere som voksne snakker om det som skjer, - små gryter og alt det der. Små barn oppfatter ofte mer enn vi tror og kan som sagt lage sine egne brutale versjoner.

6) Vær der for barnet


Snakk med barna mens du holder hodet kaldt og hjertet varmt :)

 Opps, her kom jeg med en fasit ut fra mitt hode, hvordan vil du forholde deg til det som har skjedd i forhold til barna dine?
Petrine

fredag 13. november 2015

Hverdagsbilder og barnehagepersonale



Nå er jeg faktisk helt alene hjemme. Gutta er på isen og jeg prøver å lege en hodepine ved å sove, slappe av og løse opp på stive nakkemuskler.

Da jeg satt her tilbakelent så kom det en vakker mail i innboksen min. Innholdet fikk tårene til å sprette, mammahjertet til å svulme og via tankene dukket et akutt behov for å finne en stoppknapp opp. Jeg fikk lyst til å bremse tiden, - for bildene var fra Petrus sin hverdag. Den delen av dagen som inneholder vennskap, opplevelser og lek. Den delen av hverdagen som jeg ikke får lov til å ta del i. Jeg er jo på jobb når han er sammen med vennene sine, - og den beste heiagjengen i verden. Jeg tenker da på barnehagens personale.

Hver eneste morgen så ønsker de oss velkommen, uansett hvordan vi har det med humør og tid. De tar i mot en Supermann i farta eller en Per Pusling som har hatt en strevsom morgen eller natt. De tar i mot foreldrene som har mer eller mindre tid på vei videre ut i dagen.

De gjør det!, -  hver dag!

De gjør det hyggelig,  selv om vi har glemt matpakke,  om vi har lyst på en prat eller om vi nesten ikke er tilstede i øyeblikket. De er imøtekommende uansett påkledning, livsyn, personlighet eller fremtoning. - Også om vi har glemt å vaske dressen som er stiv av møkk. Den dressen som personalet må ha på fanget når de skal trøste eller hjelpe barnet vårt,. De tar oss i mot med smil, hyggelige ord og gir oss tørkerull om hverdagens strev kommer ut av øynene.
De er der for barna vår og for oss.
Jeg er takknemlig!!

- også fordi jeg vet hvor krevende og allsidig en barnehagedag kan være.

Mailen fikk følelsene til å renne!
Jeg kjente på takknemligheten, på godhet  og på vemod,
Midt i fanget kom det bilder fra situasjoner som for meg er fjerne, men som for Petrus er dagligdagse. Bilder fikk meg til å tenke på hvilken jobb barnehageansatt gjør og hvor heldige jeg synes de er.  De får verdifulle timer med den flotteste gjengen jeg vet om,

- den gjengen som nesten har kjent hverandre hele livet,
- den gjengen som får Petrus til å ønske seg til barnehagen selv om jeg er hjemme,
- den gjengen som gir han liv og lære på godt og vondt.

Den gjengen som Petrus definerer som sine venner,
 - og som han nektet å bli skilt fra da han var to år og skulle bytta avdeling. Han hadde planen klar, de skulle fortsette å være sammen. Akkurat slik ble det, heldigvis <3

Jeg kjenner på vemod fordi jeg gjerne skulle vært mer sammen med gjengen som Petrus er så glad i, jeg skulle gjerne vært med på turer og tankerekker og jeg skulle gjerne prioritert litt mer tid i barnehagen. Bildene minner meg nemlig om alt jeg går glipp av når han er i barnehagen og jeg er på jobb. Selv om jeg trives på jobben min og til tross for Petrus har gode dager sammen vennene og barnehagepersonalet, - så er det vondt å erkjenne at jeg går glipp av fine barndomsopplevelser som Petrus har.

Det er vel lov å kjenne på sårheten over hva man ikke er med på, men samtidig erkjenne at man er takknemlig for de som legger tilrette for gode dager for de under skolepliktig alder ?

Lysbildefremvisningen inneholdt også en sang av Lois Jacoby sin sang Hverdag. Den er obligatorisk på dager hvor foredrerollen vipper deg av pinnen: Hør den gjerne her

Petrine :)

onsdag 11. november 2015

Shoppingtur til kokepunktet



Hei, - vet dere?
Jeg har blitt utfordret til å komme meg ut av komfortsonen og tøye egne grenser. Det forsøkte jeg faktisk på i går kveld. Jeg var på shopping!! Det ga meg en følelse som er synonymt med både det å være elefant i glassbutikk og sild i tønne, -  samtidig.

Som dere vet så er jeg ikke spesielt glad i å gå i butikker, - uten en plan og en handleliste så blir jeg både matt og sliten. Før handleturen har begynt. Jeg liker det rett og slett ikke. Men, så var det denne grensen jeg skulle bryte da, -og jeg tenkte at det var greit å begynne med noe kortvarig, noe konkret og som har elementer av noe jeg liker i seg. For jeg liker veldig godt butikken som fra nå selger julevarer. Og med korsang og levende lys på utsiden så ble det ganske så stemningsfylt.



Jeg ble med et par andre damer til min favorittbutikk, Lille Interiør, her på Jeløya. Butikken er som navnet beskriver liten. Når den fylles med folk fra en hel by, så oppleves den som mikroskopisk. Og inne i dette mikroskopiske lokalet, med alt for mange folk, der befant jeg meg. 
Jeg og alle de andre!! 
Jeg, alle de andre og inspirerende interiør.



Et lite øyeblikk så tenkte jeg at jeg skulle vært interiørblogger, for her var det masse flott. Butikken åpnet salget av julevarer og jeg må si at jeg fikk juleinspirasjon der jeg kjente pengene brenne i lommeboken. Men, det som brant enda mer var kroppen min. Jeg ble kokt der jeg erkjente  at jeg hadde for grove, varme og tunge klær på meg. Jeg kjente svetten renne oppover mens jeg konstaterte at jeg ønsker meg lettere støvletter, bluser, tynne, florlette kjoler og litt mer feminine klær til jul. Det og masse flott fra den  lille, hyggelige butikken.

Jeg kom til at det å bryte grenser kan få meg til kokepunktet.  Det selv om jeg sto helt stille og var et barometer på hvor høyt på gradestokk - kvikksølvet stiger.
Phu, selv om det tar på å dra på shopping så var det som sagt inspirerende og hyggelig Det kom mange ting  på ønskelisten min. Noe havnet også i handleposen, det etter at jeg hadde forsøkt å betale med et kort fra Norsk tipping. :)

(Akkurat da kortet ble avvist så tror jeg de bak disken ble varmere enn meg :) )

Jeg bryter grenser på flere måter nå i høst, - og det skal jeg jammen fortelle dere om senere. Men, jeg kan fortelle dere at det er forfriskende

Petrine :) 




mandag 9. november 2015

Petrus mener at han fortjener .....





Jeg og Petrus snakker om farsdagen. Han foreslår at pappa skal få kaffe på sengen på søndag. Vi er enige om å ordne kake. Da vi snakker om det så spør Petrus om hvorfor vi har morsdag, farsdag, men ingen barnedag. 
" Jeg vil også ha kake på sengen!; konkluderte han med før han lekte videre.


Det var før jeg fikk fortalt han om at det faktisk er en egen barnedag, at den faktisk er om noen dager og at målet med den er å øke barns velferd og øke forståelsen for nettopp barna.
Kanskje jeg får overraske han med et glass mek og litt servering på senga akkurat den dagen :)
Vi kan jo markere barnedagen vi,
- litt ekstraservice er jo bare hyggelig.

Petrine :) 

torsdag 5. november 2015

Et bilde på lek #vennskap





Gjennom den frieleken så skapes samhold og samhørighet:
Når barn leker sammen så har de et prosjekt felles: De enes om leken og dens innhold. De får felles opplevelser, forholder seg til hverandre og blir kjent med hverandre.
En god lek kan være spiren til vennskap.

Petrine :) 

onsdag 4. november 2015

Hockeymamma, amatørmamma,varm mamma og gjør så godt jeg kan mamma.



"Det er lurt å ta av seg jakka, mens man holder på", var rådet jeg fikk.
Jeg tok den av og kjente at den andre mammaen hadde et poeng. 
Jeg var varm . 

Petrus satt på benken, jeg satt på gulvet og ved siden av meg var en bag full av utstyr. 
Skøyter, bukse, hjelm, hansker og skulderbeskytter. 
Petrus skulle på skøyteskolen og trengte assistanse. 
Jeg jobbet på,  - fortsatt takknemlig for forlaget om å kaste jakka. 

Det koster sin kvinne å få skolissene stramme nok, passe mengde med klær under en polstret shorts og det andre utstyret på etter en diskusjon om å skippe knebesyttere, 
- det er visstnok kne/leggbeskyttere som gjelder. 
Men det har vi ikke. 

Jeg var ved målstreken. Jeg skulle trekke den aller viktigste, gule, hockeyskjorta over hodet på Petrus. Den med 9 -tallet på. Jeg sto klar til å sette punktum ved å få den på og ved å sette hjelmen på toppen.  Da kjente jeg et lite bank på skulderen, - jeg snudde meg og ble møtt med: 
"Vi andre har skulderbeskyttelsen den andre veien!" 

Jeg var i mål, 
nesten! 

Neste gang, 
- kanskje!  

Petrine :) 

mandag 2. november 2015

Noen ganger


Nå sitter jeg på kjøkkenet å skriver.

Petrus har handlet i dag. Endelig kunne han tømme sparebøssa!! Endelig skulle vi på shopping med hans penger . Vi har nemlig vært på Expert og han har brukt alle sine oppsparte midler ( og plutselig noen av mammaens - for hva er Ds uten spill?)  på en Nintendo 3DS XL. Fra den spilles det ganske irriterende sirkusmusikk, men jeg har ikke hjerte til å slå den av. Han har spart lenge, han er super fornøyd, han spiller, han knegger og han ler. Han ler ofte, men jeg liker den lyden best av alt her i verden, - og i ren mammastil så blir jeg et øyeblikk redd for at noe skal drepe den. jeg lar musikken spille. Mammarollen innbefatter mye som inkluderer følelser.

Det er hyggelig å se han sitte der, med et smil om munnen, mens han kjemper mot Super Mario. Jeg blir varm i hjertet.  Dessuten, så pakker mørket inn huset på utsiden. Her inne er det bare  kjøkkenlampa, Mac-en og DS-en som lyser. Petrinemannen er på konsert i Oslo - og vi er overlatt til hverandre , -  Petrus, Petrinehunden og jeg. Koselig nok!!

 Når vi sitter slik, han i sin egne verden og jeg i vår/min, så begynner tankene mine å virre. Jeg har en del problemstillinger som dukker opp igjen og igjen, - selv om det handler om ting utenfor meg.
Jeg pleier ikke å bruke energi på ting jeg ikke får gjort noe med. Jeg burde understreket pleier for deretter å fjerne streken med viskelær.  Fordi de følgende ordene bare kom dumpende ned:




Noen ganger
flyr tankene.

De minnes ordene

De minnes holdningene

De ser hva du gjorde


Noen ganger,
flyr tankene

De blir til sinne.

Sinne mot ordene du brukte. 
Jeg 
SÅ 
hvor de traff.

Sinne mot handlingene dine
Jeg 
SÅ 
hvordan de krenket. 

Sinne mot valgene dine, 
Jeg 
SÅ 
avvisningen. 

Sinne mot din passivitet
Jeg SÅ
hvordan det såret. 

Sinne mot din manipulering
Jeg 
SÅ 
hva makten gjorde. 

Sinne mot bortforklaringer 
Jeg 
mistilliten.

Sinne mot løgnene
Jeg 
SÅ 
usikkerheten 
og utryggheten

Sinne mot dine svart/hvitt - bilder
Jeg 
SÅ 
regnbuen slukke 
sammen med tillitten, håpet og selvbildet. 

Sinne mot dine utspill, 
jeg 
SÅ 
hvor mye det ødela. 

Dine ord og handlinger
skulle jeg gjerne vært blind for.


Er det bare jeg som blir sint på vegne av andre i blant?
Ordene kom dumpende da jeg satt her.
Jeg lar de stå, - også fordi de ikke er rettet mot et enkelt menneske,

Dagens innlegg ble plutselig moll, selv om jeg har
- vært hos frisøren,
- skodd bilen for vinteren,
- bestilt bord til en happening i vinter
- sendt avgårde en viktig mail
- gått en deilig høsttur i solskinn
- handlet med Petrus
- vinket en fornøyd mann avgårde på musikkopplevelse
- sendt bursdagshilsner
- hatt lesestund med Petrus
- sett "Kjære, Mamma" på Tv2 Livsstil.
- hatt en mega fin dag

Petrine

Femten ting jeg vil gjøre i løpet av november



1) November starter med bursdag her  i huset. 
Den første er det Petrinemannen som skal ha kake og dagen etter er det datteren hans. 
Gratulerer til begge. Sender samtidig en hilsen til ei venninne som har bursdag den 2. 

I November starter oppladningen til desember for meg. Og i år har jeg lyst til å bli ferdig med gavene, slik at jeg bare kan kose meg uten stress i desember. 

2) Strikke julegaver
Jeg har allerede handlet inn garn, fått noen gaver på pinnene og har planer om noen. 

3) Og, julegaveshopping står på to do listen. Her må jeg nok skrive ned en liste på forhånd. Jeg er skikkelig dårlig på å være i butikker. En liste kan jo lage en fin løype for meg. 

4) Jeg vil også i år gi bort middag og kaffe til noen som gruer seg til jul. Det kan du gjøre enten ved å sende en sms eller å betale med kort. Jeg synes det er lettvint å sende en sms og å kjøpe merkelapper til julegavene. Om du vil gjøre som meg, så følge gjerne linken her 

5) Jeg har planer om å komme meg til frisøren for å få en etterlengtet hårklipp. Egentlig har jeg lyst på litt kortere hår, men jeg vet ikke hvor kort jeg våger når det kommer til stykket. 

6) Jeg skal på min første Hockeyturnering. Jeg kjenner en flott gutt på Hamar som skal til Østfold for å spille. Da stiller vi selvfølgelig opp som heiagjeng. 

7) Bursdagsfeiring: 
Den allerede nevnte gutten fyller år og vi tenker å ta turen til Hedmarken for å besøke han. 

8) Finne frem julebøkene som vi leser igjen og igjen. Om du trenger en liten inspirasjon så ta en titt på linkene her og her. Til første advent finner jeg frem både gamle julehefter og alle julefilmene, slik at vi kan nyte de i hele advent. Det er derfor jeg vil bli ferdig med gaver i november. 

9) Gå på åpen julegård i barnehagen til Petrus, - Barnehagen Andersrød. 
Du er også velkommen den 29. november klokken 12.00 - 14.00
Jeløya Moss 



10) Hente julestemning i London 
Jeg skal en mikrotur til London. Det er mange år siden jeg var der sist, - kjempe mange, faktisk! Jeg gleder meg til å titte rundt.

11) Fortsette med løpetreningen som jeg så smått har kommet i gang med.
For de som følger meg på instagram eller facebook eller snapchat har nok fått med seg at jeg har startet med løping igjen. EN gang i uka så er jeg med i løpegruppa: For nybegynnere og skilpadder.  Det var det artige navnet som fikk meg i gang, - og jeg løper faktisk også utenom vårt treff.

12) Flytte, hytte eller begge deler? (eller forblir alt som før?) 
Vi må i de nærmeste dagene ta stilling til litt større ting som om vi skal kaste oss på en større bolig som er til salgs akkurat nå og om vi skal handle den hyttetomta vi har reservert. Valgets kval!! :)

13) Lage en oversikt over blogginnlegg for desember
Oppe i hodet mitt er det mange blogginnlegg, - og dessverre så forblir mange av de på innsiden av skallen min. Nå skal jeg forsøke å få de ut til deg og mange andre.

14) Lage ferdig julekalender til Petrus. 
Vi har ikke tradisjoner på en kalender med mange gaver, men vi har gitt bort opplevelser. Derfor må jeg lage en plan over når vi skal bake, når vi skal lage julegaver, når vi skal skrive kort osv.

15) Lage julekort 
Jeg synes det å skrive julekort er en hyggelig tradisjon. Jeg liker godt å sende hilsner og enda bedre å få fra andre. Jeg har ofte laget med bilder fra oss
Fra fjorårets juleåpen barnehage

Jeg ser jeg glemte å nevne slike hyggelige ting som å brenne i peisen, 
- drikke kakao, 
- gå tur i den kjølige luften 
og å fortsette med badene i sjøen. 
Skal det og mere til. 


Har du planer for den 11. måneden i 2015? 

Petrine :) 

søndag 1. november 2015

I lysets tegn




Denne helgen har vært travel i vår familie. Petrus har hatt mye å gjøre med å forberede Halloween, - godteriet ble lagt klart allerede på fredag og gresskaret måtte vi skjære ut på torsdag. Han har frydet seg og har tusen ulike planer om hva han skulle ha på seg på runden rundt i nabolaget. I et nabolag hvor det er de med lys eller gresskar utenfor boligen som får besøk. Greit nok, for de som ikke ønsker besøk og greit nok for de som går på besøk. Lettvint å forholde seg til. Lyset er et flott symbol på at man er velkommen.

Jeg har lyst til å takke alle som gikk rundt hjemme hos oss, - dere var høflige og hyggelige. Vi gleder oss til dere er på døren også neste år. Takk også til alle dere som tok i mot de forventningsfulle, små og utkledde. Dere var imøtekommende og koselige, -  alle som en.Jeg tar en prisvat liten oppsummering her og konkluderer med at Halloween er et hyggelig, lysende innslag i en ellers grå høst. Vi takker for at skikken tok turen til Norge.



Apropos lys, denne helgen er det faktisk hyggelig å gå på kirkegården etter mørkets frembrudd. Det skinner lys fra mange av gravene, - som et symbol på alle vi minnes. Jeg synes det er en fin tradisjon å gå på kirkegården å tenne lys, for å ivareta de gode minnene og være "nær" de man savner, - men jeg liker meg også der fordi det er pent og rolig der. Jeg lar meg fascinere av alle de levende lysene  i forbindelse med denne Allehelgensmarkeringen, men også i forbindelse med andre markeringer, som jul og nyttår.



Levende lys skulle vi nok hatt på kaka også, for da skal vi feire at vi har en 14 - åring i hus. Dessuten er det en markering på at Petrinemannen og Petrus sin storesøster fyller år. Om vi skulle tent et lys for hvert år de har levd så ville vi komme opp i 87 lys, så jeg tenker vi får holde oss til sang, kake, sammenkomst og pakke. Vi får heller tenne et kubbelys på bordet. Det lar seg lettere håndtere.

Sånn apropos bursdagsfeiring. Jeg har fått ny komfyr og jeg får ikke til sukkerbrød i den, de synker sammen på midten. Har noen tips til hva man kan gjøre? Har aldri hatt trøbbel med kaker på samme måte tidligere, men nå får jeg det absolutt ikke til.

Altså, denne helgen har vært lysende på mange måter

Petrine :)





onsdag 28. oktober 2015

Prinsippet som brast




Jeg forsøker å bite meg selv i halen, - noe som er vanskelig nok siden jeg faktisk mangler en. Sannheten er at jeg også svelger noen kameler her, fordi vi har holdt igjen for fritidsaktiviteter for gutten vår. Vi har holdt igjen informasjon om at det ikke har vært skøyteskole de gangene vi har vært på isen og vi har ment at han har nok med barnehagen. Vi har ment det, - og mener det ennå.

Men, sannheten et at pjokken er av en annen oppfatning. Han er observant og han la plutselig bitene sammen. Han fant ut at han ikke var på isen på treningsdagene. Han forlangte å begynne på skøytekurs!! Vi lot han starte med tanken om å la han gå i ny og ne, men han holder telling på dager og han vet til og med klokkeslettet. Han gleder seg så mye at han sier at han nesten gråter, han er super fornøyd når han trener og han har en læringskurve som er bratt. Men, han gyver løs, med en iver som er misunnelsesverdig og en glede som er frydefull.



Jeg må innrømme at det er morsomt å se på og at jeg kommer til å la han fortsette på kurset. For jeg kan ikke drepe den gnistrende innsatsviljen som jeg håper han skal ha gjennom hele livet. Han må få lov til å utfordre seg selv og vinne, noe han gjør ute på isen.



Jeg må innrømme det, - han fikk lov til å bestemme noe både jeg og Petrinemannen var i mot.
Jeg innrømmer det med glede, - for den som er mest glad er Petrus. Han teller ned, han forteller om opplevelsene i positive vendinger, - selv om fall og blåmerker, han finner gjerne frem det han trenger og han er klar lenge før vi skal dra. Han bare er superglad for skøyteskolen. Ja, da sitter jeg på benken å titter da, - på en liten bambi , - en lite gutt hvis hvert fall og hvert skøytetak er en sann fryd.




Vi bryter noen prinsipper når vi har barn, gjør vi ikke?
Jeg må bare konstantere at det gjør i alle fall jeg  :)

Petrine :)


tirsdag 27. oktober 2015

Bilde på lek: #herjelek og #krigslek ( også min gutt, da)




Jeg ser Petrus stå med sverdet, Han slår det mot kameraten sin, som også har et slikt sverd, -  laget av pinner.  De slår, de går til kamp og det ser kanskje mer voldsomt ut enn det er, fordi ingen av de virker misfornøyde, aggressive eller redde. De slår etter tur, de roper og de spretter frem og tilbake. Jeg står på sidelinjen, lurer på om det kommer til å gå galt og når sant skal sies så liker jeg ikke denne typen lek. Det til tross for at jeg selv lekte krig ( med ordentlige steiner som kuler) og cowboy/indianer som barn. Dag etter dag, time etter time. Jeg liker ikke at gutten min er voldsom, jeg liker ikke at han kriger, sloss eller skal være best i alt. Men, jeg synes det er greit at andre barn gjør det, min gutt er da ordentlig, er han ikke? Jeg må gå i meg selv.

 Jeg har kompetanse som sier at til og med den leken som jeg opplever som voldsom kan være helt ok. Mye forskning sier at barn blir roligere etter leken, at de tilegner seg evne til å tolke egne og andres signaler, at de lærer å regulere sine egne handlinger og lære når man skal stoppe. Det sies også at det er en del av prosessen hvor barn blir kjent med egne følelser og den effekt man kan ha på andre. Det er først når man har kjent på følelsene i kroppen, gjort de om til bevegelse og fått responns fra andre at det blir en del av kompetansen og selvfølelsen til barnet. Annen forsking sier at det kan være skadelig for noen. Det sies videre at man ofte ikke ønsker å la denne type lek fortsette fordi man ikke ønsker og streber etter fred og sympatiske barn eller fordi man er usikre på denne type lek. For min del så handler det litt om begge deler, både at han er en hyggelig og ønsket lekekamerat men også at jeg er redd for at noen blir skadet. Det er derfor jeg stopper steinkasting også, - i allefall på stranden i badesesongen.

Da jeg arbeidet i barnehage så var den aktive leken, den som ofte innbefattet forvandling av pinner til våpen og som kanskje innebærer både fangenskap eller død dagligdags. Det var vanlig da og det er vanlig nå å være den litt skumle Sabeltann eller den
Vi hadde jevnlig diskusjon om denne type lek og vi kom til at også denne leken lærte barn noe, - og at det var helt normalt å måle krefter. Kanskje spesielt for gutter. Om man er i den og vet å stoppe i tide så er det en fin måte å få ut energi på, bruke muskler riktig, lære justering av kraft, å finne ut hvor grensene går og ikke minst få måle krefter på. Vi lot derfor leken fortsette, men i perioder hvor vi så at noen trengte hjelp til å regulere seg så arrangerte vi brytekamper på den store "tjukkasen" av en madrass. Da fikk vi muligheten til å lese kroppsspråk, være den som sa stopp og som leste ansiktsuttrykk. Ved å sette ord på det vi så, ved å være den som stoppet leken og som satt reglene så kunne vi holde rammene for leken slik at det ikke gikk over til slåssing. Barna fikk forhåpentligvis hjelp til å kjenne sine egne følelser og bli vâr sitt eget kroppsspråk gjennom den verbale informasjonen fra sidelinjen. Dette var for de som trengte hjelp, de fleste klarer faktisk å regulere dette selv. Det til tross så hadde vi en tro på at barn lærte noe som seg selv og andre gjennom herjingen, - og at det ville oppleves som frustrerende om vi forbød lekeslossing. Vi lot dermed den leken som vi voksne kunne oppfatte som voldsom, den som krysset vår egne moral og egne grenser og som vi kunne mislike fortsette. Men vi prøvde å sette noen rammer for denne type lek

1) Man skulle slutte opp med en gang den andre sa stopp
2) Man  skulle forsøke å kjenne på egne følelser og stoppe om man kjente at man ble sint på ordentlig.
3) Om man så at den man lekte med forandret ansiktsuttrykk og ble sint, lei seg eller redd så skulle man slutte.
4) Det var ikke lov å bruke lekevåpen, men de måtte skape det selv. Og vet dere hva dere får når dere holder spade i bladet, - jo en pistol eller et gevær, - alt etter størrelsen. Lego og pinner lar seg like rakt omvandle. Så de hadde alltid noe å sloss med.

Vi så at barna ble gode til å ta hensyn til hverandre og vi voksne at vi hadde mer oversikt og kontroll. Det gjorde at vi i større grad lot barna leke herjelek, men at vi spurte de om det var greit, om de følte at det var trygt og akseptabelt og at vi oppfordret de til å sette grenser om vi som voksne var i tvil om det var lek eller på kant til å sli slossing.

Når jeg skal oppsummere dette så sier kompetansen min at denne typen lek også kan gi barna et læringsutbytte, at den oppstår like frivillig og spontant som annen type lek, men at jeg enda ikke liker tanken på at min gutt skal leke slikt. :D


Petrine

Halloween, dårlige bilder og en bursdag

Er e mulig å kaste bort en slik sjangse? 


Livet blir ikke som man planlegger det, men det gjør neimen ikke tidenes best planlagte blogginnlegg fra meg heller. Jeg hadde i år bestemt meg for å hylle Halloween, fordi jeg har en pjokk her. Han digger Halloween og han har et ønske om å få komme seg rundt på den skumle dagen som han forveksler med karneval. Han synes det er  skummeltkult og han har forventninger til hva som skal skje. Det helt uten at denne dama har laget noen avtaler, tatt initiativ eller vet noe om hva som kan komme til å hende på denne skumle kvelden. Men, han på fem har planer om hva han skal ha på seg, den oransje bøtta står klar og han gleder seg. Og, jeg har avtalt med en nabo om at vi skal få gå sammen med de.



Men, altså tilbake til dette innlegget som skulle inneholde ideer, som skulle fortelle om enkle løsninger til både morsom mat og hvordan skape fest av enkle midler. Jeg hadde faktisk planlagt det
med ei venninne. Hun er et oppkomme av ideer, hun er god på å lage i stand og hun har alltid detaljene på plass. Vi møttes og skulle gjøre i stand til fest.


Vi tok svarte søplesekker på stolene, rød plastfolie rundt lampa og slang ut både skorpioner og edderkopper i et nett av vatt. Vi hang opp hekser, girlandere og flaggermus. Vi skulle jo, som sagt, lage i stand til fest.


Det gjorde vi, også. Jeg hadde det gøy og samlet mange og gode ideer, men så er det en sannhet i tilbakemeldingen om at bildene på bloggen er litt amatørmessige. Disse kom ikke opp på listen som amatør en gang, de defineres i kategorien DÅRLIGE. Derfor rant det geniale innlegget ut i sand og det ble ikke en hel uke med Halloweeninnlegg.



Men, som en takk til hun som er et oppkomme av ideer og som lagde fest sammen med meg,  som en takk til hun som liker å lage temafester og som har detaljene på plass, som en takk kommer dette innlegget med en haug dårlige bilder. Det som tar utgangspunkt i en plan som brast, men i mye latter.
Det kommer rett og slett fordi venninna har bursdag i dag!!

Kult, skummelt lys når du trekker en plastpose over ei lampe ....
Gratulerer med dagen, - 
takk for en morsom kveld 
- du fortjener jo at det i alle fall blir et lite innlegg av moroa. 


Et innlegg til ære for deg :) 

Håper dagen har vært bra :) 

Petrine 

lørdag 24. oktober 2015

Helmaks!!! , det var timet og tilrettelagt :)


Det var timet og tilrettelagt!  
Det var fartsfylt og fengende. 
Det var morsomt og fargerikt . 
Det var helmaks, 
- så maks at Petrus satt måpende ytterst på setet gjennom hele forestillingen. 
Vi har sett forestillingen "Olsenbanden Jr på sirkus". 
Stedet var Parkteateret i Moss. 
Aktørene var barn og unge i den foreldredrevne teatergruppen Teaterkråkene. 
Og vi anbefaler forestillingen på det varmeste. 


Forestillingen startet på skikkelig Olsenbanden vis, 
der vi først fikk innblikk i hvorfor Egon havnet i husarresten da han forsøkte å bryte seg inn i et pengeskap på barnehjemmet. Det gikk selvfølgelig galt, - som det kan gjøre for Egon. 

Hans gode venner Kjell og Benny stilte opp med kjøredoning og flagg da arresten var over. 
Egon hadde da selvfølgelig planlagt et nytt kupp. 
Vi får gjennom den musikalske og morsomme forestillingen følge kameratene, 
deres kamp mot ledelsen på barnehjemmet hvor Egon bor, 
hvordan Kjells håper å fange Valborg ( med en sirkusbillett)  
og hvordan Biffen og gjengen preget miljøet. 

Ingen Olsenbande uten at Hermansen! 
Denne gangen var han tett fulgt av Holm og av sønnen, den veloppdragne Hermann. 
Ordspil, orden og oppførsel er nøkkelord som blir fulgt opp av humor, sang og latter. 

Forestillingen var en glad, feel good opplevelse for Petrine. 
Petrus synes det var både spennende og morsomt, 
- hvor løvebrølet var høyt på spenningsbarometeret. 
Jeg sier ikke mere, 
det er bare å stikke innom Parkteateret i Moss for å se og høre. 











Det var en stor gjeng med flotte prestasjoner på scenen !!
Mer enn terningkast seks!! 



Jeg hadde ikke tenkt til å nevne noen spesielle, 
de var så flinke de som var på scenen. 

Allikevel, klarer ikke å la være å takke Mathias for at han delte opplevelsene med oss, 
fordi Petrus fikk frisket opp heltestatusen han hadde til deg i fjor , 
og fordi du tok deg til til å hilse på han og gi han en god klem etter forestillingen 
( han synes det var stas du var innom i morges også) 
Det var kult å se deg!



Og så er det ei lita jente, 
ei lita jente som vile at Benny skulle vente på at ho vokser opp, 
ei lita jente som sto alene på scenen 
og som sang en sang som fylte hele den store salen. 
Ei lita jente som presterte stort, 
helt alene. 
(Megaflott, Kaja!) 

Petrus forlangte etter forestillingen i går 
og har nevnt det flere ganger i dag: 
Jeg vil se det en gang til og da må pappa også bli med. 

Ja, det er absolutt verdt å løpe og kjøpe billetter!! 

fra en forestilling på Amfi Senteret i Moss forrige lørdag, 
om du vil ha en liten smakebit. 

Har jeg fått det frem, tto?
 Det er verdt å ta turen!! 

Petrine :) 

torsdag 22. oktober 2015

Et bilde på lek: Lek er bevegelse sitat Petrus



Det har vært en fin dag i dag, sa Petrus. 
Vi har lekt masse. 
Jeg har løpt hele dagen 

- og så har jeg fått enda en kjæreste!

Petrine 

onsdag 21. oktober 2015

Nattåpne barnehager, - hva mener jeg egentlig?


Jeg er en av de som er glad for alle som jobber om natten. Jeg var glad for at ambulansens personell var til hjelp selv om det var etter sengetid. Jeg var takknemlig for at jeg ble passet på døgnet rundt da jeg lå på sykehuset og jeg synes det er betryggende å vite at det finnes brannvesen, politikorps og ikke minst at all type omsorgs-  og helsefaglie yrker er på jobb 24/7. Det er vel flere enn jeg som liker å ta en kaffe om morgenen med en fersk avis? Jeg nok ikke alene om å setter pris på alle de som jobber om natten for at bedriften Norge skal være operativ og gå rundt.

Jeg er en av de som tidligere ikke tenkte på at de som arbeider til alle døgnets tider, slik at vi skal kunne ta del av godene, har barn. Men, det har de selvfølgelig.

Jeg hadde ikke tenkt på det før ei venninne, som er sykepleier, ble aleneforsørger. Hun hadde familienettverket langt avgårde og hun hadde en turnusjobb å fylle. Det førte til mange tilfeldige løsninger med hensyn til soveplasser for barna hennes. De sov hos ulike venner av familien, av venner fra skole og barnehage og de hadde barnevakt hjemme. De var aldri alene, de hadde alltid tilsyn, men alikevel så var nok ikke situasjonen optimal. De små hadde ikke et fast sted å sove og mammaen ble sliten og fylt av dårlig samvittighet av puslespillet, som mange ganger hadde de nest beste løsningene for barna. Og til dere som mener at hun bare kunne bytte vakter, bytte jobb eller for den saks skyld slutte, - det kunne hun ikke. Hun var relativ ny i jobben, hun hadde nettopp kjøpt ny leilighet og var frisk nok til å være yrkesaktiv. Det de trengte var gode og forutsigbare rammer for seg og den lille familien sin, - noe de også fant etter en tid.

Da jeg for mange år siden sto på barikaden og var mot kvelds - og nattåpne barnehager så hadde jeg ikke på nært hold fulgt en familie hvis dager ble fylt av tilfeldige løsninger på grunn av jobben. Den jobben som ga inntekt, som vi i resten av samfunnet satt pris på og den jobben som gjorde de små om til nomader der de vandret fra seng til seng med pysj, dyne og kosedyr. Jeg hadde ikke sett det, - og mente helt og holdent at barnehageplassens ramme var fra klokken 07.00 til 1700. Og argumentene fra den gang står jeg ved enda.

Jeg mener fortsatt at barnehager er et pedagogisk tilbud hvor målet er å legge tilrette for lek, aktivitet og utvikling. Jeg mener at barnehagen er en del av "utdannelsessystemet" og at det skal fortsette å være det. Den blir drevet av pedagogisk utdannet personalet, den har et målrettet innhold og den har som mål å legge tilrette for at barn skal komme seg et skritt videre på utviklingsstigen. Og jeg tror debatten på den ene side handler om det skal gis et tilbud til foreldre og barn som har et vanskelig puslespill å legge med hensyn til barnepass og på den andre side så er det snakk om innhold og profesjonsverdier.

Jeg ser at det har kommet forslag om nattåpne barnehager! Det benevnes som barnehager - det vil si at det skal styres av barnehageloven, som sier at det skal legges tilrette for utvikling og lek. Det vil si at det skal være en pedagogisk tilrettelagt institusjon hele døgnet. I denne tankerekken så dukker det opp nye spørsmål, - som jeg ikke skal debattere her, men jeg tenker at det kan dukke opp diskusjoner om hvem som skal bemanne, hvordan man skal legge tilrette for det fysisk i barnehager som har minimalt areale per barn på dagtid( det trengs kanskje et soverom, tvrom, større kjøkken?), hvilket pedagogisk innhold det skal legges tilrette for etc.. og i hvilken grad kan et sovende barn ha nytte av et pedagogisk innhold klokken tre om natten? En annen problemstilling er om de barna som har sovet i barnehagen har gjort det innenfor det døgnets oppholdstid, - og hva da, mens forelderen skal sove ut etter en natt på jobb. Er det ukerammer eller døgnrammer det er snakk om? Jeg tenker at det i kjølvannet av ideen som er kastet ut kommer et vell av diskusjoner og et hav av meninger, - viktig nok om de er faglig begrunnet og har barnets beste som mål. Da må vi huske på at foreldrenes ve og vell påvirker hvordan barnet har det.  Og det er her kjernen til diskusjonen har fått folk til å lire av seg mye merkelig og mindre saklige begrunnede uttalelser. Alt fra at de som driver barnehagen sikkert ikke har barn, (hva foredrerollen har med forvaltning av barenhageloven å gjøre er en annen sak) til at det gir foreldre mer tid til å feste og ta vare på sine egne behov.

Den annen side av diskusjonen handler om det å sove i barnehagen ivaretar barnets helse. Jeg har sett at det har blitt skrevet at dette bare handler om foreldrene og ikke om barna. Jeg tenker foreldre og barn er en del av samme lille familiesamfunn, så det som er gode løsninger for foreldrene kan være gode løsninger for barna. Det er viktig at de fleste spørsmål blir stilt, og de kommer nok til å bli debattert før det eventuelt kommer et vedtak. Det er viktig at barnet får gode rammer på bortebane, som de har krav på i hjemmemiljøet. Uansett hvor barnet oppholder seg så skal miljøene ivareta barnets behov for ro, for trygghet, forutsigbarhet, mat, klær, samspill etc. Det er lovverk som ivaretar slikt. Dermed også om det blir nattlig pass for barn i barnehagen.

 Når jeg ser tilbake på den lille familien som slet for å finne fotfeste i en periode i livet, så ser jeg for meg at barna hadde hatt det aller best om de sov i sin egne seng (mest for at hele livssituasjonen var i omveltning) , men jeg tror at å komme til en fast seng, noen faste voksne med faste rutiner kanskje hadde vært bedre for både barn og foreldre enn de tilfeldige løsningen de var nødt til å velge.  Barna hadde da kommet til noen voksne de etter hvert er kjent med og trygge på, de hadde truffet på kompiser som også hadde foreldre som var på jobb og de hadde vist hvor de skulle sove hver gang puslespillet hjemme ikke gikk opp. Det er kanskje ikke like optimalt som å sove hjemme, men at det er utrygt, uforsvarlig eller farlig for barn, det tror jeg ikke. Jeg har skrevet om relasjoner og tilknytning tidligere og at jeg tror at om den grunnleggende tryggheten er på plass, så tilpasser barn seg mye. uten at de på noen måte tar skade av det.  Og da tenker jeg at et fast sted å sove i ny og ne hadde vært helt innafor. Og nå legger jeg bare min egen overbevisning om at en oversiktlighet, en forutsigbarhet og en trygghet i forandringen er med å gi barna de beste rammer for å sove borte. Dessuten, - hos oss er Petrus glad i barnehagen sin og folka der, - og jammen tilbringer han mange timer med de. Han kjenner de og de kjenner han og vi foreldre er glade for at han har et nettverk av voksne og barn som setter pris på han. Det er nettopp en del av et slikt nettverk han eventuelt kunne møte om han hadde hatt et tilbud i en sovende barnehage, - og dermed hadde hatt tid sammen meg en annen dag. For det er jo slik at arbeidstiden og oppholdstiden bare blir flyttet om på.

Jeg ser at jeg har forandret noe av synet jeg hadde på barnepass om natten og det er at det kan være en god løsning for mange familier, - men jeg står nok fast på at barnehagen fortsatt skal være en pedagogisk virksomhet. De to tingene bør ikke komme i motsetning til hverandre, for barnepass kan jo foregå i barnehagens lokaler, - og den pedagogiske virksomheten kan styres av loven på dagtid.
Dermed har jeg kommet til at det kan være en god løsning for enkelte familier om det finnes et sted hvor barna kan sove borte de gangene familien må ty til andre løsninger for å ivareta jobb og forpliktelser. Jeg hadde gladelig benyttet meg av et slikt tilbud da jeg våket over min døende pappa, - for da ble løsningene kreert fra time til time og sovestedne, spisestedene og omsorgpersonene var variable fra dag til dag og fra time til time for Petrus. Han hadde det trygt og synes det var stas å være  på de stedene han var, altså, men jeg vet at han hadde trivdes med å møte vennene på kveldstid i barnehagen også.

Så ja, takk, begge deler!

Petrine :)
Grunnen til at jeg for mange år siden sto på barrikadene mot nattåpne barnehager var at de i kommunen min faktisk hadde en barnehage som ga tilbud til barn som trengte en fat ramme om natten. Jeg har forsøkt å lete på nettet og i gammel barnehagelitteratur for å finne ut mer om hvordan det var organisert, hvordan rammene var, hva slags erfaringer som ble høstet og hva som gjorde at tilbudet ble avviklet. Om jeg finner frem til det så skal jeg legge det ut på facebooksiden min..



tirsdag 20. oktober 2015

Bilde på lek: #Sosial kompetanse


Vi er født sosiale, men vi mangler de ferdighetene man trenger for å omgåes andre. Den sosiale kompetansen utvikler vi hele livet i ulikt tempo. I barndommen dannes det grunnleggende mønster, - og derfor er samspill og konfliktløsning mellom barn viktig for å få trening i å være med andre. Leken kommer godt med. I den kan man oppdage hvordan ting henger sammen og til å finne ut hvordan man skal oppføre seg mot andre. Leken er en fin arena for å få tilbakemeldinger på egne utspill, de som blir godt i mot og de som blir avvist. Det vil si at barna kan finne ut hvem de er, hvordan de fungerer og hva de har å tilby har å passe inn i en gruppe.



Jeg var vitne til en flott lek i en barnehage. Barna sto på rekke og rad og de ventet på tur for å få lov til å komme seg opp til toppen av en liten trevegg. De løp etter tur og en etter en kom til toppen. Det kjekke var at de var flinke til å hjelpe hverandre til å toppen, - og enda bedre de var flink til å heie på hverandre gjennom å berømme den andres innsats. Det ligger ikke bare motoriske ferdigheter i den leken. Det handler også om å være en god venn og støtte, heiagjeng og om å vente på tur, strekke ut en hånd og forstå reglene. Som her var å komme seg opp på toppen, enten alene, ved hjelp av en planke eller en utstrakt hånd.

Jeg heier på den spontane og frivillige leken, - og jeg liker bonusen som blant annet kan være trening på sosialt samspill.

Petrine

Husk at jeg tror leken har en verdi i seg selv, at den er meningsfull for barnet og at hva de tilegner seg av kompetanse er en bonus.

Om du vil følge med på mer eller mindre  lekende utspill så følg bloggen gjerne på facebookinstagram eller snapchat @petrusogpetrine


søndag 18. oktober 2015

Velkommen søndag!



"Mamma, hvordan kommer man til månen?, er spørsmålet som blir stilt 
samtidig som jeg lurer på hvordan jeg kan sove litt lenger. 
Det er bekmørkt ute og kaldt i rommet. 
Jeg kjenner noen små føtter komme under dyna og en liten hånd bli puttet i min. 
" Jeg har tenkt med en tur til Månen og til Mars, fordi jeg trenger en måenstein. Kanskje jeg kan lage en robot?! Har du forslag til hvordan jeg kan gjøre det?" 

Jeg konstanterer at jeg mangler løsning på hvordan man lager en slik maskin. 
En slik som skal sendes ut i verdensrommet for å hente hjem en stein, 
- og dessverre så mangles også løsningen på hvordan jeg kan få ligget litt lenger under dyna. 

La den nye dagen begynne! 
Velkommen søndag! 

Ha en god og glad dag! 

I dag skal vi se om vi får tatt en tur ut i sola,
her på jorda, altså ! 

Petrine :) 

lørdag 17. oktober 2015

Den viktige frileken!





Har dere tenkt på at barn som er i lek oftest er glade, at de kan holde på i timesvis, at de hele tiden snakker sammen, justerer hverandre, samt at de løser små og store problemstillinger og at de oftest ikke trenger hjelp av voksne for å komme i gang? De er i denne frivillige, lystbetonte, spontane aktiviteten hvor det ofte prøver ut ulike roller som vi kaller lek. Frilek er den leken hvor barnet har regien, hvor oftest leken ikke har noe annet mål enn å være aktive sammen eller alene. Det er denne leken barn ofte ønsker og vil være i, selv om de gjerne trives med at vi voksne er med på leken.

Frilek med voksne deltakere er annerledes, det kan raskt bli voksenstyrt.   Den leken som vi voksne iverksetter. Den har oftest et mål og det kan være at den ikke oppleves som verken frivillig, morsom og meningsfull for barnet. Jeg har arrangert lekegrupper for å hjelpe barn med i lek, jeg har arrangert hinderløype for å utvikle motorikk,jeg har lekt butikklek for å lære barn lekeregler og jeg har satt barna til formingslek for å trene finmotorikken. Og jeg sier ikke nå at vi voksne ikke skal legge til rette for, styre eller være med i lek, men jeg sier at barna har nok også godt av å ha regien og sette rammene helt selv. Frileken er nettopp den aktiviteten som blir satt i gang av barnet/barna selv. Den innebærer gjerne at kroppen, sanser og fantasien driver en videre.



Men, hvilken verdi kan frileken ha for de små?

Jeg har en tanke om at det ikke alltid er et mål for leken og at den egentlig er viktigst i seg selv. Barn opplever leken som meningsfull, de har glede av den og de bygger fellesskap med de rundt, og bivirkningene er at barnet utvikler seg. Det kan jo vi som foreldre like. Jeg har også en tanke om at om vi ønsker  at barna skal bli selvstendige og kreative voksne så skal vi la barna få bruke sin egen fantasi, være løsningsorientert, krysse egne grenser og være i et fellesskap som bygger opp samhørigheten. Alt dette ivaretas om barnet er en kompetent leker.

Det å være en kompetent leker kommer til uttrykk ved at man kan innordne seg regler, vente på tur, finne løsninger, kunne dele, ha kompetanse om det man leker, samt kunne gi og ta. Barna trenger dermed en lang rekke ferdigheter når de skal leke sammen, - de må vite hvordan de kan komme inn i lek, hvordan de kan være lagspiller, hvordan de kan få leken til å utvikle seg og hvordan de kan finne en løsning som alle kan være fornøyd med. Alikevel så betyr det ikke at de best sosiale kompetente barnet er de som alltid i lek, - for de som har sosiale gode egenskaper så trives de også i egenlek og kan drive den videre, - eller med å slappe av helt alene. Det vil si at barna har godt av å ha tid til å leke sammen, men også til å ha enetid.

Undersøkelser viser at barn som er deltaker i den lystbetonte, frivillige og selvdrevne leken har gode muligheter for å lære nye ting lett. Det betyr at barn som leker mye raskere får tilegnet seg ny kompetanse. Jeg vet at man tidligere har brukt lek, hopping med tau etc som hjelp i lese - og skrive opplæring. Og med dette som bakteppe så vil det si at barn som ikke får utvikle seg gjennom lek har høyere risiko for å få innlæringsvansker senere i livet.

Jeg har nå presentert noe av det som jeg synes er viktig i lek, - og siden jeg har en unik tro på leken og barnets mulighet til å utvikle seg gjennom den, så vil jeg fremover poste bilder på lek med en liten tekst til. Jeg har tro på lek, jeg synes barn skal få tid og rom til  lek og jeg liker å se at barna være aktive og finne løsninger sammen.

Petrine :)

Om du vil følge med på mer eller mindre  lekende utspill så følg bloggen gjerne på facebook, instagram eller snapchat @petrusogpetrine