 |
| Dagens forside på Vg |
Vi skriver allerede august:
Denne måneden innebærer for mange en ny start.
Det er mange som går med sommerfugler i magen.
De er spente på sin nye hverdag. enten det er jobbskifte, skolebytte, skolestart eller bytte av barnehageavdeling.
For de som ble foreldre i fjor, så betyr august kanskje at deres yndige små skal begynne i barnehage. Noen gleder seg til arbeidslivet og til at hverdagen begynner.
Andre velger den løsningen fordi det er nest best. Fordi man økonomisk ikke har noe valg.
Derfor reagerer jeg på forsiden til Vg i dag, på samme måte som jeg reagerte på et lignende oppslag i juli/august i fjor:
Barrnehage er IKKE er bra for barn under to år.
( Dårlig gjort at dette kommer nå, når sommerfuglene er i magen på mange allerede )
Det sier forskningsrapporter!
På forsiden av VG!
Salgstrikset virket.
Jeg dro med meg avisa.
Jeg måtte lese om disse rapportene som slaktet min tidligere arbeidsplass.
De som ikke gir et godt tilbud for barn på Petrus sin alder.
De som har lest bloggen min over tid, vet at vi har vurdert om vi har gjort det rette når vi har valgt å la Petrus få 50% barnehageplass fra han var halvannet år. De vet også at både Petrine og mannen har tro på barnehage. Det er der barn treffes og der det er tilrettlagt for sosialt samspill som utviklingsarena.
Med det i bakhodet, så kjøpte jeg avisa. Kanskje jeg med rene ord blir fortalt at jeg må slutte på jobben, fordi lille Petrus er et typisk eksemplar som understreker at påstanden er sann. Påstanden er følgende : Barn under to år bør IKKE gå i barnehage.
 |
| Litt mer moderat fremstilling inne i avisen |
Jeg begynner å lese.
Det starter med at ekspertene er uenige om det er bra for ett - åringer å begynne i barnehagen.
Det sies at barn har det best hjemme hos mor og far, men at man skal gjøre individuelle vurderinger av barna. Det fordi noen er klare når de er halvannet år, og andre er klare når de er 4 - 5 åringer. Videre sies det at det er lite kritisk syn på hva som skjer med små barn i barnehage, og at det antas at det er mange utrygge barn i barnehagene rundt om.
For familien kan det være vanskelig å gjøre individuelle vurderinger. Det fordi barn opptrer ulikt på ulike arenaer og med ulike mennesker rundt seg. I de tusen hjem så er det ofte ytre faktorer og også andres behov som også styrer valgene og hverdagen. Så her er jeg uenig med Beck, som er referert i samme reportasje. Han påstår at foreldre velger barnehageplass for ett - åringene fordi det er en trend i samfunnet. Tilbudet barnehage er rettet til ulike familier med ulike utgangspunkt, og derfor vil valgene bli styrt ut fra netopp disse ulike plattformene.
Barnehagen har plikt å gjøre disse individuelle vurderingene og derigjennom individuelle forskjeller på de ulike barna. Alltid, uansett alder!! Det krever tilstedeværende og anerkjennende voksne: Det er spesielt viktig for de små som er i en viktig alder med hensyn til tilknytning og trygghet. En periode som starter omtrent når barnet er 10 mnd og kan vare til de er ca to år. Det er personalets jobb å hindre at barn blir alt for utrygge i barnehagene. Jeg tror også at det er flere barn som ikke trives i det miljøet de er satt til å være i. Barnehagen!
Vår lille pode er en gutt som observerer, han tar kontakt, blir med på aktiviteter, snakker og er sosialt aktiv. Han velger sine favorittvoksne og viser tydelig at han vil ha voksenkontakt. I alle fall hjemme; på steder han er med oss eller sammen med andre han er knyttet til.
I barnehagen har jeg vært mer i tvil på hvordan han har hatt det. Petrinemannen og jeg tok det opp med de. Vi ble ikke lykkelige da han ikke hadde knyttet seg til en spesiell ansatt i barnehagen, men gikk til alle. Jeg hadde håpet at han hadde knyttet seg ekstra til en av de voksne, nettopp fordi jeg mener med hånden på hjertet at det er viktig!
Jeg mener at tilknytning skaper trygghet, og at trygghet skaper trivsel.
Jeg vet at alle barn kan få en eller flere favoritter blant de voksne. Fra mitt synspunkt er det helt OK eller endra bedre: Det kan heies frem!! Det fordi det forteller oss at barnet har et eller flere av personalet det er ekstra trygt på. Jeg heier også på at en fast person i personalgruppa daglig bruker litt ekstra tid på faste barn: Foreldrene vil da vite at barnet har fått noen få øyeblikk av oppmerksomhet. Oppmerksomhet som bekrefter hvem han er og hva han er opptatt av. Det helst fra en han kjenner og en som etter hvert kjenner han. For mitt barn er et barn i en gruppe, og ikke bare en del av gruppa, om dere forstår hva jeg mener.
Jeg har arbeidet i barnehage i mange år, og jeg vet at det er fult mulig.
Til alle dere barnehageforeldre:
Si i fra, og understrek hva dere ønsker for deres barn.
Og for dere som er ansatt i barnehage, se deres ansvar og gi disse verdifulle øyeblikkene...
Og til alle dere som skal ut i barnehageverden for første gang, spør om det er en fast kontaktperson på barna deres, og hva det innebærer i akkurat deres barnehage.
Tilbak til VG : Jeg leser videre og finner en annen rapprot referert :
Det ser ikke ut til at barn under tre år har noen negativ effekt av å gå i barnehage, men det understrekes videre at ingen barn skal gå i en dårlig barnehage. Et stabilt miljø, utdannelse blant de ansatte, tilknytningspersoner og helst ikke over 9 barn på småbarnsavdeling er blant de elementer som skaper kvalitet i barnehagene.
Etter å ha lest reportasjen, så synes jeg barnehage kan være bra for barna.
Det om trygghet og tilknytning blir ivaretatt.
Noe som sidestilles med Petrine sine erfaringer og verdier.
Man må sees for å bli et flott JEG!!
( Min påstand )
Petrine :)
