Er det mulig: Englebarn og djevelunge.

Foreldre og barn sitt instabilde 

På instagram i dag så la Foreldre og barn ut bildet av neste utgave. 

Det var en fin forside med en vakker liten jente i fokus. Temaet Karneval får en stor plass. 

Jeg gleder meg til å lese det

men

 øverst i hjørnet stor det noen ord som rørte følelsene i meg. 

Det sto: Englebarn eller djevelsunge? - vi har råd! 

Jeg opplevde setningen som stigmatiserende. 

Da Petrus var liten så skrev jeg et innlegg hvor jeg var irritert på folk som sammenlignet han med andre, og på folk som spurte om han var snill. Tar du en titt på det så ser du nok grunnholdningen min om temaet.  Jeg mener at man skal bli kjent med barnet med deres egenskaper og de interesser det har slik at vi møter de på måter som gavner dem. Barn er jo ulike og har ulik type atferd. 

Men englebarn eller djevelunge? 

Jeg klarer ikke å svelge det. 

Petrus pleier å bli hyper og grensetøyende om han er trøtt eller har sovet dårlig. Det vil si at om du møter en sliten Petrus og ser han lite på andre tidspunkt så vil man ikke vite at han liker å sitte ved borde å sysle. Han liker nemlig osgå å male, tegne, tre perler, bygge med klosser og andre ting som krever konsentrasjon. Han er også god på å leke og holde på med det over tid. Han fyller på med nye elementer og inkluderer andre i det han holder på med. Det vil du heller ikke vite om du bare møter han når han burde vært i drømmeland. 

Petrus ble stum hver gang han kom i barnehagen da han var ny der. De som arbeidet der hadde ikke et innblikk i den språkrike gutten. Han hadde et allsidig ordforråd og som forsto ganske så masse, men en dag fikk jeg en kommentar på at nå hadde han begynt å utvikle språket. Sannheten var heller at de frem til da hadde møtt Petrus i en periode hvor han var utrygg og alt opplevdes som ukjent. Han møter ofte ukjente situasjoner med lengre eller kortere observasjonsperioder og da er han ikke mest språklig aktiv. Det virker som han liker å skaffe seg oversikt. Da han ble dus med barnehagen så traff de en gutt som har hele spekteret av språk, følelser og atferd. Han er både den stille og reale og han kan være den sinte og bestemte. Han er seg selv, hele seg.  Heldigvis. Jeg håper det fortsetter slik og jeg håper at de som er rundt han blir kjent med hele han. 

Det jeg vil frem til er at man blir påvirket av miljø og av situasjonen, at man ofte har ulik atferd i ulike situasjoner og at jeg ikke liker merkelappene som vi bevisst eller ubevisst setter på andre eller oss selv. Jeg sier ikke at det ikke finnes mennesker med mer krevende atferd enn andre: Det jeg sier er at  barn har et helt spekter av atferd, og at jeg tror klassifiseringen kan bli et selvoppfattende profeti. Man kan havne i en rolle som det kan være vanskelig å frigjøre seg fra siden i livet. Jeg spilte i korps da jeg var barn og ei av de jeg spilte med kom støtt og stadig med utsagn som gjorde at vi andre lo. Alltid. En dag så kom hun med et hjertesukk, hun synes det var slitsomt å være den morsomme. Det var faktisk ikke alltid hun synes det var greit. Det til tross for at det nok var en hyggeligere merkelapp enn å bli definert som "Djevelunge".  

Jeg forstår hva Foreldre og barn vil frem til med beskrivelsene sine, for de snakker om de som i ulike sitasjoner kan være utaggerende og grensetøyende eller de som opptrer som stille og føyelige. De vil på en enkel måte fortelle at vi kan få tips til hvordan vi skal møte de ulike uttrykksformer som barn kan vise oss og som kan være særegent for dem. Det er nemlig slik at vi ikke kan møte alle barn på samme måte. Hadde man kunnet det, så kunne vi jo bare forholdt oss til en oppskrift på hva som virker og hva som skal til for å få barna til å være slik det er ønskelig. Vi mennesker er mer komplekse enn som så, og heldigvis for det. Jeg digger mangfoldet! Med hånden på hjertet så har jeg et ønske om at vi som samfunn hadde klart å ivareta det bedre enn det jeg opplever at vi klarer per nå. Jeg tenker at vi ubevist fremmer noen egenskaper mer enn andre, men det er en annen diskusjon. Det mangfoldet av mennesketyper og atferd gjør at vi må møte de andre menneskene på ulike måter. Og da kan nok noen tips være på sin plass. Jeg har ingen fasit, annet at jeg tenker at det viktigste vi voksne gjør i møte med våre eller andres barn er å bli kjent med dem. Da vil vi ikke i så stor grad bli satt ut om de har en atferd som vi misliker og vi vil nok vite hva som virker og ikke virker når vi skal hjelpe de til å finne løsninger på hvordan man for eksempel skal møte verden. 

Noen ganger så reagerer jeg totalt på noe

og i dag så var det foreldre og barn som rørte menneskasynet mitt i en liten setning.

Har du tenkt over hvor stigmatiserende språket vårt kan virke? 

Petrine 

Mor har fått dilla - på en matteapp : Dragonbox 12+

Jeg er ikke glad i spill.  Jeg kan strekke meg til Memory, Yatzee, Den forsvunnende diamant, Scrabble og andre typer brettspill. Jeg mener at jeg ikke blir fenget (eller fanget) av Candy Crush, Word feud eller andre lignende spill på telefon eller nettbrett. Jeg har i allefall en illusjon om at jeg ikke liker det! For Dragonbox12 + har fått meg til å revurdere oppfatningen jeg har om meg selv og spill. 

Jeg har nemlig lastet  Dragonbox 12 +. Årsaken var at mange sliter med matematikk. Jeg tenkte at jeg måtte teste den ut slik at jeg eventuelt kan anbefale den til andre, det være seg 12 - åringen, elever eller andre som uffer seg over matematikk generelt eller ligninger spesielt. Appen er anbefalingsverdig. Jeg vet ikke om det er at jeg faktisk digget matematikk som barn eller om det kan være slik at jeg også kan  bli hektet på slike spill som gjør at jeg liker denne så godt. Hver gang jeg bestemmer meg for å gi meg så må jeg alltid se hva det er på de neste to nivåene først. Jeg opplever det som morsomt og synes ikke det er vanskelig. Jeg må bare se hva neste oppgave er. Jeg har også konstantert at det absolutt er en app som kan brukes i undervisning i matematikk. Jeg har vært med i noen matematikktimer på skolen og når det forviller seg x - er og y - er inn i stykket elevene skal løse så er det noen som drar ned alle skylapper. Det virker som om det kan skremme mange før de har forsøkt. For disse elevene så tror jeg absolutt denne appen kan være til hjelp. 

Dragonbox tar deg nemlig inn i en verden hvor du i starten skal isolere en boks fra de andre figurene som er på brettet. Det gjøres ved at man flytter fisker, drager og andre figurer rundt. Bokstaver og tall, som vi kjenner fra ligninger, er i starten erstattet med morsomme figuerer. Spilleren får en innføring i reglene før man prøver og feiler seg frem til riktig løsning. Nye elementer legges til og etter hvert så byttes figurene ut med tall og bokstaver og har et utseende som er ens min forståelse av hvordan ligninger ser ut.  

Da denne appen er bygd opp med interaktivespill sin logikk, så jeg tror at man kan introdusere barn for appen lenge før man normalt begynner å jobbe med ligninger på skolen. Jeg har ikke latt mindre barn forsøke appen, så anbefalingen er helt og holdent min egen. 

Verdt å prøve? 

Har du noen apper å anbefale? 

Gjerne som man kan lære noe av? 

Til barnehagebarn? 

Til skolebarn ? 

Til ungdom og meg :) 

Petrine 

Et lite glimt fra sommerens Dyreparkbesøk

Vi måtte tilbake

Vi gjorde som mange andre barnefamilier, også dette året. 

Vi dro til Dyreparken Kristiansand. 

Minsten som nå kan Kardemommeby på rams, 

var mest opptatt av den delen av parken. 

Det til tross for at han fikk se mange av favorittdyrene på nært hold. 

Vi ankom Kristansand etter at parken var åpnet, og måtte parkere på den andre siden av E18.  Det fikk undertegnede til å tenke at vi i løpet av dagen måtte belage oss på å gå i kø. Så feil man kan ta, det var lett å ta seg rundt, få handlet is, mat eller drikke og jeg synes det var oversiktlig å ha Petrus på utsiden av vogna. 

Vår lille pirat ville til Sabeltannsverden, men han ville ikke seile med båten 

eller foreta seg noe annet enn å se på det lille opptreden som den selveste Kaptein hadde. Det var nok elleveåringen som hadde den kjekkeste opplevelsen hos Sabeltann, -  han likte nemlig å vandre rundt i spøkelseshuset, hvor han var imponert over skremmestemmen til et lite spøkelse der. 

Jeg liker godt å titte på dyrene, 

og jeg synes at gaupa var elegant, spretten og godt sminket rundt øynene. 

Ellers så er og blir giraff et dyr jeg har vært og er fasinert av. 

Parken er allsidig og vi anbefaler den gjerne.... 

og siden Kardemommeby falt så godt i smak, 

så blir det spennende å se hvordan  det er i Hakkebakkeskogen 

Den skal nemlig dukke opp i parken. 

Vi har vært i Dyreparken tidligere. 

vi koste oss da også 

Petrine