Onsdagsoppskrift: Solskinnsbolle

Om du skal ha en festkake så er nok ikke jeg den rette å spørre, men jeg lykkes ofte med gjørbakst. Her en regnværsdag så lagde jeg solskinnsboller, som jeg kaller kanelboller med vaniljekrem. Nå skal det sies at kremen var ferdigkjøpt, men hva gjør vel det når baksten blir luftig og smaken blir god?

2 egg

1 pakke gjær

6 dl melk 

200 gram smør 

22 - 24 dl hvetemel

2, 5 dl sukker

2, 5 ts salt 

Kanel, sukker og smør: 

Jeg brukte ca 200 gram smør til alle bollene og blandet i ca 2 ss med kanel og ca 1 dl sukker. 

Jeg smeltet smør og varmet melken i blandingen. 

Deretter tilsatt jeg eggene før jeg tilsatt det tørre og lot det gå i kjøkkenmaskinen i noen minutter. 

Jeg lot set heve til omtrent dobbel størrelse før jeg bakte ut deigen til kanelboller. Det gjorde jeg ved at jeg kjevlet ut til to store leiver. på de ble kanel/sukker - massen smurt utover før jeg rullet sammen og skar opp i ca 1 cm tykkelse. 

Brettene ble satt til heving i en kald komfyr med en kjele varmt vann under brettene.
Det er et råd jeg fikk et sted og det gjør faksik deigen svært luftig. 

Da de var ferdig hevet så la jeg vanlijekrem i midten

og vips var de klare til steking. 

- tro meg: 

De ble luftige og mega gode.. 

Petrine 

Sosialisering på båttur :)

Jeg smilte pent. 

Jeg spurte om jeg kunne få lov til å hente en serviett. 

Det var da det skjedde. 

Det var da køen forvandlet seg til et forsvar som et hvert fotballlag kunne misunne dem. 

Det var da de sto sammen som det sterkeste immunforsvaret i verden. 

Gjennom denne muren ville selv en mikroorganisme hatt problemer med å komme igjennom. 

Jeg forsto at i dette miljøet holdt det ikke med en liten posjon sosial kompetanse. 

Her burde jeg vært til stede tur etter tur slik at jeg kunne blitt sosialisert inn. 

Jeg manglet nemlig kompetansen man trengte for å få en serviett i buffetkøen på båten mellom Danmark og Sverige. 

Jeg satt meg igjen og ventet til pensjonistene gikk på bingo. 

Da var det fritt frem for både servetter og mat, 

- og i ventetiden moret jeg over at jeg rett og slett ved å observere.

HAr du noen ganger forstått at du mangler kodene som passer i miljøet du er i ?

Petrine :) 

Givskud zoo gjennom Petrus sin linse

Det var mange, mange bilder som  lignet disse :) 

Jeg synes det er gøy å utstyre Petrus med et kamera. Han får åne et om han spør eller om han ber om å sysselsettes. Det hender også at jeg i ny og ne finner bilder på speilreflekskameraet mitt som han har  tatt i smug. Det morer jeg meg over. For jeg får jo et innblikk i hva han ser og hva han er opptatt av. 

Da vi var i Giveskud zoo tidligere uken så fikk han låne mobilen min. 

Han knipset i vei! 

Da jeg så bildene så var jeg glad for at snakker om opplevelsene sine. 

Jeg vet derfor at han hadde fått med seg flere dyr enn det bildene gir uttrykk for :) 

Petrus koser seg med kamera og jeg koser meg med bildene. 

Jeg har i lange tider hatt lyst til å kjøpe kamera til han, 

slik at han har et som tåler en trøkk.

Har enda ikke somlet meg til det. 

Men, en dag.... snart....

LIker barna deres å ta bilder? 

Petrine :)