Valgets kval

Livet består av konsekvensene

av de valg man tar. 

(Det sa en gammel bekjent en gang i tiden. Jeg kontanterer støtt og stadig at han har rett.. )

Om et par uker fyller Petrus to år.

Jeg får utallige spørsmål om hva han ønsker seg. 

Og det vet jeg jo: 

Traktor, gravemaskin, traktor, gravemaskin, traktor, 

gravemaskin, traktor, gravemaskin...

Alle voksne er ikke fornøyd med denne lista :)  

Men det er det han ønsker seg. 

Helt sant , 

på æresord. 

Mammaen synes at han trenger store og gode tegneark, 

hun synes ulllfrottegenseren fra nøstebarn er flott, 

og hun synes det er morsomt om han 

er pent kledd. 

Eller når sant skal sies, 

så er jeg vel mer opptatt av at han skal 

være varm, tørr og bevegelig i funsjonelle klær. 

Og jeg blir mega glad om noen strikker til gullgutten. 

For hjemmestrikk er kjempeflott :) 

Så det her kan jo være noen tips, 

men Petrus ønsker seg : 

traktor og gravemaskin. 

Så skal jeg komme med mine ønsker eller hans ? 

Eller sende ballen tilbake med 

et : "han blir glad uansett !"?

Han blir nemlig glad for å pakke opp!

Jeg vet det! 

Her om dagen kom han med innholdet av ei pakke.

 En som jeg nettopp hadde pakket inn. 

Han hadde et stort smil i ansiktet og følgende ord i munnen : 

"Karte; mamma!"

Mestringsfølelsen var på topp. 

I går var vi på visning på en drøm av ei hytte. 

Den hadde lys utsikt på nesten alle kanter, 

den lå en halvtimes kjøretur fra heimen 

og var splitterny. 

Der og da fikk jeg lyst til å kaste meg over kontrakten, 

kjøpe dette flotte reisverket, 

og plutselig bli hytteeier, 

men var det en drøm av ei hytte 

eller er det en hyttedrøm? 

Det vil gi rom for forandring i hverdagen og i helger, 

og kan være et mål for kortere eller lengre ferier, 

men vil vi trives med det ? 

Vil det bli ensformig å dra til et og samme sted

gjetatte ganger? 

Eller vil det gi Petrus den samme gleden og forventningene jeg hadde

da vi i ferier dro til Trysil da jeg var barn? 

Vi besøkte familie, gikk og sto på ski 

og jeg hadde søskenbarn å leke med. 

Vil det gi Petrus og tiåringen faste ferievenner? 

Vil de kunne kose seg, 

eller vil vi kjede oss 

i lengden? 

Er det noen der ute med mer hytteerfaring enn oss, 

som har meninger om det ? 

TIps mottas med takk :) 

Mammadamen har i dag et innlegg om fordeler om å drive for seg selv. 

Jeg har ønsker å disponere min egne tid,

og har lekt med tanken om å drive for meg selv. 

Men jeg trives i jobben min,  

og jeg vet ikke om jeg hadde våget å ta steget! 

En gang kanskje? 

Inntil da så heier jeg på Mammadamen, 

Jorid med bloggen Noe på hjertet 

og alla de andre som har våget å  valget. 

I dag har tiåringen og bestemor vært for å kjøpe bokbind

og Petrinemannen mener jeg skulle vise 

frem at valget ble gråpapir 

(eller at Petrinemann tok tiåringens jobb ) 

Hjelpes dette ble noen hopp herfra og hit, men utgangspunktet var valg. 

Ha det fint med eller uten store valg <3 

Petrine :)