På kafeen Farbror Melker skulle jeg ha tatt en kaffe, men det ble en god suppe i stedet |
I dag har jeg vært en KJAPP tur i byen.
Planen var å løpe innom en butikk for å kjøpe en bukse,
deretter skulle jeg på husfliden for å kjøpe garn,
innom Vita for å kjøpe neglelakk
før jeg avslutningsvis skulle unne meg en kopp kaffe på kafe.
Helt alene!
All shoppinga ble ferdig på et kvarter,
og da kom jeg ut med to bukser,
fire julegaver,
garn, neglakk og ei bok.
Boka var ikke på handlelista, men.....
For å komme kjappest fra A til Å så løp jeg gjennom en bokhandel.
Der hadde de plassert en bok slik at jeg ikke kunne unngå å se den.
Jeg tror den hadde navnet mitt påskrevet.
Vipps, så hadde den havnet i en pose
og jeg var på vei videre.
Boken heter Klassisk barnestrikk .
Den var full av nostalgiske skatter
og mange tenkte strikkeprosjekt.
Jeg måtte bare kjøpe meg den,
fordi den fikk meg til å tenke på min høyt savnede mamma.
Den fikk meg til å tenke på den røde genseren
med mange dansende mennesker rett over vrangborden.
Den fikk meg til å tenke på kofta som hun strikket til meg da vi var på
hyttetur i Valdres.
Den fikk meg til å tenke på den flotte, lange jakken hun strikket til meg da jeg gikk på ungdomsskolen.
Den fikk meg til å tenke på alt hun strikket til meg.
Den fikk meg til å tenke på hvor god hun var.
Den fikk meg nok en gang til å erkjenne at jeg savner henne.
Den fikk meg til å tenke på hvor god hun var.
Den fikk meg nok en gang til å erkjenne at jeg savner henne.
Jeg måtte bare kjøpe den
fordi den minnet meg om min gode og alltid strikkende farmor.
Jeg hadde en bestemor som bodde langt unna meg,
men hver gang vi møttes så koste vi oss i hverandres selskap.
Det var hun som lærte meg å strikke,
naturlig nok.
For å ikke tvinne tommeltotter,
bokstavlig talt,
så måtte hun alltid ha et strikketøy i hendene.
Hun produserte masse
og hun var en av de som trofast strikket til Husfliden.
Jeg måtte bare kjøpe boken,
fordi den vekket gode minnner...
Boka har mange nydelige oppskrifter
og lille Petrus vil jo alltid trenge ullklær.
Ikke for det,
han er en heldig gutt.
Han har fått strikkeklær av noen andre flinke strikkende.
Han er og så heldige å arve fra en annen flott gutt.
En gutt som fyller år i helgen,
som vi skal ta turen til Hamar for å besøke.
Vi gleder oss til det :)
Kaffen ble byttet ut med en bolle med varm suppe,
hvor blant annet ingefær var med på å skape den hete smaken.
Et godt valg!
Lar du deg styre av impulser og følelser når du anskaffer deg noe ?
Petrine :)
Og plutselig begynte jeg og tenke på mamma også, som var så ille flink til å strikke. Det er trist å tenke på at man ikke skal kjenne på gleden ved å få en ny strikket genser igjen. I hvertfall ikke fra henne.
SvarSlettOg ja, jeg lar impulser styre meg når jeg handler - man er da jente, hihi :-)
Ha en fin dag videre, Petrine! Kafeen så ille koselig ut forresten .-)
kan man styres av annet enn impulser når man handler? Ante jeg ikke du... Jeg hadde en farmor som alltid strikket. Har fortsatt klær hu strikket selv om det begynner å bli både ti og femten år siden hun døde...
SvarSlettEr det selveste fru multitask som har vært å handlet?
SvarSletteffektiv som få.
Hi hi, du er så flink å ordlegge deg du.
Tusen takk for dine flotte ord hos meg.
Ønsker deg en strålende helg.
mvh Karianne