Jeg låner bort litt plass i dag.
Litt plass til et leserinnlegg fra Si D som jeg fant i Aftenposten tidligere i vinter.
Det er også en påminnelse,
som Christoffersaken,
om at vi skal bry oss.
En mor har sin oppgave å gi banra sine både omsorg, trygghet og kjærlighet. Men hva skal et barn gjøre når mamma drikker og er utrygg? Når en mor svikter sin rolle totalt, er det da barnets plikt å hjelpe henne?
Alkoholiserte mødre ødelegger sine barn totalt. Barna skylder på seg selv, fordi de at de har gjort noe galt. De utvikler en enorm redsel og blir veldig sårbare. Mange av dem må være borte fra skolen for å passe på, trøste og hjelpe mamma. Dette gjør at mange av dem blir hengende etter på skolen, blir mobbet og gruer seg for nesten alt. Dette er grov omsorgssvikt og indre vold mot barn. Store deler av livet blir ødelagt og blir preget av redsel, utrygghet og mangel på kjærlighet. Allikevel er det oftest mødrene som får hjelp av barnevernet, og ikke barna. Når mamma kommer hjem fra behandling er det ofte bare et tidsspørsmål før drikkingen er i gang igjen. Det er ikke barnas plikt å hjelpe sin mor, det er hun selv som må ta ansvaret!
Til alle barn av en alkoholisert mor:
Det er aldr deres feil at mamma drikker,
det er hennes egen feil.
Til barnevernet og andre: Ikke tro at alkoholiserte mødre er stakkarslige.
Fokuser mer på barna og snakk med dem,
- barna fortjener at noen bryr seg.
KH (17)
La oss ikke overse, men se !
Petrine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar