Denne uken så skal Petrine ut på tur.
Hun skal på flight i forbindelse med jobb og på fritiden.
Det blir sikkert opplevelser som gir påfyll,
men det er en liten hake.
Det er at alt har havnet på samme uke,
og at jeg får liten tid sammen med gutten min.
( Som har skadet foten i dag, og er plutselig på krabbestadiet)
( Som har skadet foten i dag, og er plutselig på krabbestadiet)
For mange er dette en del av hverdagen,
men jeg trives sammen den lille pjokken.
Han har det fint sammen med pappaen sin,
så jeg er ikke bekymret for han
eller
dårlig samvittighet for å ikke være der.
Det handler om mine egne behov.
Jeg har et ønske om å være masse sammen med den
lille poden, helst hele tiden.
Så det blir med klump i halsen jeg drar avgårde
og jeg vil sende de hjemme mange tanker.
Heldigvis så er jeg slik innrettet at jeg er tilstede i nuet.
Når jeg er på tur så vil jeg suge inn nye og glade impulser.
Men, seriøst, jeg har følt meg tullete noen ganger,
når foreldre sier at de skal låne bort ungene sine for å få egentid.
Jeg kan finne på noe sammen Petrinemannen en kveld,
en formiddag og lignende,
men at vi skal dra på ferie uten minstemann,
det sitter langt inne.
men at vi skal dra på ferie uten minstemann,
det sitter langt inne.
Så langt inne at jeg ikke har kommet på å vurdere det en gang.
Er det bare jeg som har det slik ?
Petrine
Har det nok som deg;) elsker å være sammen med ungene mine! Har man valgt å fa barn har man vel det for å være med de ikke for å ha egentid med mannen? Det kan jeg når ungene blir store nok og gjør egene ting i helger og ferier. Så da er vi iallefall to:) lene
SvarSlettJeg kjenner meg sånn igjen.. Vi er så avhengige av å være sammen med ungene våre at vi har vel hatt barnevakt bare to ganger siden Arvingen kom til for snart tre år siden..og nå i helga var pappaen borte med de to eldste på skrikefri langhelg (minien er en gråtebaby) og det var mine aller første netter uten den midterste bukkene bruse, og den andre gangen uten den største bukkene bruse (som fikk dra på skrikefri langhelg også første gang han ble storebror..).. Så nei, du er ikke alene... :) Jeg elsker ungene mine og vil helst være med dem hele tiden, og kan bare ikke for alt i verden forstå meg på de som sender ungen(e) bort støtt og stadig. Det er unektelig viktig å sette av tid til både seg selv og til parforholdet, men det kan jeg gjøre etter klokka leggetid.. :) Men det kommer til å bli en fin tur, og jeg er helt sikker på at så fort du bare kommer deg av gårde så klarer du også å nyte det. Helt til telefonen ringer og dere skal si go`natt.... ;)
SvarSlettHvis arbeidsreisen varer mer enn tre dager, blir jeg fysisk syk av intens hjemlengsel...
SvarSlett