Mor jeg vil tilbake

Vi hadde alt vi trengte i mitt barndomsparadis. 

Jeg snakker nå om det vakre stedet jeg vokste opp mellom 

blokker, rekkehus, eneboliger, strender og skoger. 

Det var lagt tilrette for at mødre skulle være hjemme, 

familiene skulle klare seg med en ( eller uten) bil

og barna kunne leke i nærmiljøet. 

Vi hadde renseri, garn-  og klesutsalg, 

vi hadde dagligvare, parfymeri og kiosk, 

vi hadde bank og medisinutsalg

og vi hadde en buss som kom og gikk hver halvtime. 

(Det var forøvrig mer vanlig at vi syklet eller gikk de fire kilometerne til byen

enn at vi tok bussen )

via vannsjø boligbyggelag

Jeg vokste opp langt fra shoppingsentre og kjedebutikker, 

men vi hadde en verdiskapende liten bedrift som om rullende hjem på gårdsplassen annen hver dag. 

En av byens bakerier hadde en liten kassebil og den kom kjørende med fersk bakst, - 

boller, skolebrød, loff, frøbrød, og annet nybakt som kunne friste et barn og moren hennes. 

Det var en del av barndommen, men i dag hvor vi spiser brød fra langtvekkistan, 

hvor vi kan få kaker som ser like fine ut etter to år 

og hvor vi snakker om kortreist mat, 

da kom jeg plutselig på denne geniale løsningen:

Tenk om jeg hadde hatt en gründer i magen og et bakeri i bakgården, 

da skulle jeg jammen  tatt en runde på de største boligområdene hver lørdag og søndag. 

Tenk hvor miljøvennlig det egentlig er om en bil kommer kjørende rundt med fersk bakst fra nærmiljøet hver helg. Da hadde jo alle vi andre sluppet å sette oss i bilene for å handle innn hver vår pose med ferkst brød og fristende rundstykker. 

Det er ikke alt som var bedre før,

men fersk gjærbakst på døra, 

det var godt det… 

…. spesielt når farmor var på besøk for hun stakk alltid til meg en mynt til et skolebrød, 

for det er ikke hverdagskost nå 

og var det heller ikke da….. 

Har du noen selvøflgeligheter fra din barndom som har blitt borte og som du savner? 

Petrine :)

Vi du hjelpe meg til å komme videre i nominasjonen årets mammablogg så sender du mblogg62 til 2012. Det koster tre kroner og du er med i trekningen av fine premier og vil du lese mer om nominasjonen så gjør du det her og vil du lese litt om holdet i bloggen så blar du deg frem i sidemenyen eller følger innleggg om ligger under. 

Dagdrømmer og andre tanker

via

Noen dager så løper tankene avgårde. 

De innbefatter alt fra trening, til jobb og julegaver. 

De handler om hva jeg bruker tiden min på 

og når jeg ser Linus i Svingen så kjenner jeg 

at jeg gjerne kunne bo på en gård,

 med hvit snø og mulighet for trygg lek rett utenfor døra.

via

Da jeg vokste opp så var jeg på ferier hos bestemor.
Hun bodde avsides i Trysil. 

På vinteren var det alltid snø og sparkføre.  

Det var stort å få skyss av fetteren over til tantehuset eller tibake til a bessmor! 

På noe så ekslusivt som en sparkstøtting. 

Du og du, hvor mye jeg kunne tenke meg å ha ski og sparkføre vinteren igjennom. 

Og at den samme snøen holder seg utenfor veien. 

Miljøet rundt Linus i svingen får meg til å svitsje tankene tilbake til barndommen

og til opplevelsene som jeg sanket på Hedmarken.  

Jeg som vokste opp i en drabantby,
et vakkert sted,
med natur tett på og Oslofjorden beliggende et steinakst fra hjemmet.
Det var så anerledes enn feriene på Hedmarken, 

og denne anerledesheten er noe jeg gjerne vil introdusere min lille Petrus for. 

Noen ganger tenker jeg at jeg bare skal bryte med hverdagslivet vårt, 

for å bare være,
men jeg tror helt oppriktig at jeg hadde kjedet meg?
- Eller hadde jeg ikke det?
Og hadde det vært å frarøve Petrus viktg erfaring i barne- og ungdomsårene?

via

Jeg har en romantisk og hemmelig drøm om å kunne leve av ord.
Leve av å skrive og la fingrende løpe over tastaturet.
I tillegg til å løpe så er det å forfatte små tekster noe som får meg i flytsonen.
Du vet, den sonen hvor man glemmer helt tid og sted.
Det er da jeg henter meg inn.
Det ideele er først en løpetur og deretter litt skriverier.
Det er optimal rekresjon.

Men jeg er ikke en som har en historie løpende rundt i hodet.
Det er derfor fjernt fra denne virkligheten at
jeg kan skrive meg til den jobbenjeg kunne drømme meg bort i.
 Den jobben som blir utført på et kvistværelse
eller på en glassveranda men utsikt over fjorden og solnedgangen.
Den teksten jeg til daglig forholder meg mest til er faget jeg underviser i,
og det er nok ikke den den jeg kan leve av.
He, he , ikke for det.
Det er nettopp det jeg gjør.
Jeg lever jo av å undervise ut fra hva andre har forsket på og forfattet.

Ja, ja det var dagens lille drøm.
Har du noen tanker som dukker opp i hodet med gjevne mellomrom
eller en drøm du gjerne skulle fulgt?

Ingen drøm er for liten og ingen drøm er for stor,
sier Petrus etter at han så filmen "Tempo"

Petrine

Favoritten fra 70 - tallet

Kjære, Diplomis !

Jeg er så glad for at det er jeg som har trukket det store loddet. 

Det loddet hvor gevinsten er at dere skal lage en is, 

ut fra mitt ønske. 

En Retrois. 

En is fra fortiden. 

Rosa. 

Firkantet. 

Med sølvpapir

Og med smak av jordbær. 

Dere finner den på denne plakaten fra 70 - tallet! 

Den kostet 75 øre.

Den var min favoritt. 

( egentlig har jeg hørt at den ble laget av Arne Iskrem her i Moss, men jeg fant den jo her ) 

Er det noen der ute som har en barndomsfavoritt som her forsvunnet ? 

Petrine :) 

Verdens beste iskrem

Etter froskost, så var Petrus så heldig at han fikk en liten ispinne.
Han elsker nemlig is, noe foreldrene hans gjør også.
Når sant skal sies så er det det eneste godteriet han får smake på.
Men vi elsker is, og koser oss med det...

Ved dagens inntak av den lille ispinnen,
så mimret Petrinemannen og Petrine,
igjen!
De voskte opp med verdens beste iskrem.
Den var så god at den gjennom alle år har vært samtale emne
med jevne mellomrom....
Og for noen år siden hadde Hennig Olsen en som lignet.

Våre barndomsfavoritter var firkantete,
de var pakket inn i sølvpapir,
og de smakte himmelsk.
De smakte krokan eller jordbær.
Jordbær var helt og holdent min favoritt!
Mmmmmm .......
Jeg har snakket om denne isen landet rundt,
men nå lurer jeg på om den rett og slett var en lokal
iskrem fra byen min.

Petrine og mannen har vokst opp i Moss.
Der var det en iskremfabrikk,
og den ble drevet av "Arne Iskrem".
Den samme fabrikken som Eyvind Hellstrøm
tråkket rundt på i sin barndom.
Og jeg har hørt at det der laget dette vidunderet av en is.

Så kjære brødrende Hellstrøm,
om dere er arbeidsledige,
så er tipset,
lag denne isen igjen.
Jeg har hatt smaken i munnen siden barndommen :)

Er det noen der ute som har barndomsminner med smak i ?

Petrine :)

br />