En mamma som blogger...

Nok en gang blir temaet blogging,

og blogging av mammaer,

satt på sakslista. 

Denne gangen som en kronikk i Dagbladet. 

Det sies at mammabloggene er seriøse, grundige, 

fulle av omsorg og de er lykkelige. 

Og kritikken ligger i LYKKEN!

Det stilles spørsmål i om disse bloggene 

legger forventning og krav på sine lesere. 

Videre stilles det spørsmål om

 det presenteres en dus drøm, 

og om disse mammaenen 

ikke blir skikkelig sinte og kjefter på ungene. 

Du møter en bekjent i butikken, 

som du ikke har sett på lenge. 

Denne spør om hvordan du har det eller 

hvordan livet går.
Du svarer:"Bra!"

Det til tross for at 

du har kranglet med kjæresten, 

fått baksmell på skatten 

og er kjempesliten 

etter at barnet har holdt deg våken de siste nettene. 

På samme måte tenker jeg at de 

voksne menneskene 

som presenterer ulike ting på bloggen sin, 

er selektive på hva de legger ut. 

Det er et bittelite glimt av virkeligheten, 

eller et glimt av hvordan verden kan være. 

Det vel mer hyggelig å presentere 

en god opplevelse eller dele et tips med andre

enn å fortelle om hvordan den
siste krangelen med feks ettåringen var:

En slik krangel i det Petriske hjem 

kan være konsentert rundt ordet NEI! 

Nei, i utallige varianter på tonefall. 

Det er avhengig av om det er 

mor eller barn som kommer med utbruddet, 

og opplevelsen av hvor viktig det er. 

Sier mammaen nei til is, 

så blir det tårer med i Nei - et fra ettåringen. 

Han protesterer jo på mammaens NEI! 

Deretter går han i fryseren å henter en is, 

hvorpå mammaen sier NEI,
litt letterer oppgitt.

Svaret er en illsint unge som ligger på gulvet og hylskriker. 

Og mammaen løfter barnet opp for å trøste, 

hvorpå dette blir enda mer sint.  

Mammen sier : Nei, nei...
og kjenner oppgittheten komme. 

Fordi hun ikke får forklart eller trøstet den lille. 

Den som ligger illsint og fortvilet over isen som havnet i fryseren igjen. 

Dette kan være en dagligdagsscene, 

eller det kan være en oppdiktet scene..
Men kanskje ikke mest inspirerende lesing? 

Jeg velger bort disse episodene fra omverdenen, 

på samme måte som jeg velger å ikke presentere veldig 

private opplevelser for hele blogglandia. 

Det betyr jo ikke at hverdagen er full av slike, 

eller at det hender hyggelige ting som ikke blir delt. 

Hverdagen innholder jo både slit, tidsklemme,

dillemmaer samt masse glede og humor

Det meste av dette hører privatlivet til 

og det skal det gjøre.

Når jeg leser blogger, 

så leser jeg for å ha hyggestunder, 

for å ha et friminutt i hverdagen 

eller for å få inpirasjon og tips. 

Jeg vet da at blogglandia presenterer
en liten bit av virkligheten.
Noe jeg tror at andre lesere også gjør.

Jeg tenker ikke at jeg er udugelig som mor 

og føler ikke at jeg ikke passer inn i andres glansbilde, 

når jeg ser hva andre får til.
Jeg synes ikke mitt barn har det dårlig selv om han ikke
har den flotte outfit - en jeg kom over på en blogg.
Jeg gråter ikke over at jeg ikke baker de vakreste kaker
eller over at huset vårt ikke er støvfritt og fult av stasj.

Min verden er nok mest av alt uten glitter, 

men den er krydret av episoder fra hverdagen vår. 

De som gir livet vårt innhold. 

Og det holder for oss. 

Jeg vet ikke om mødre i større grad enn 

fotballfruen, Ulrikke Lund,
Elenita eller Hanneli Mustaparta

illusterer en verden andre vil være en del av.
Men jeg vet at mødre blir sinte,
de blir glade og de er full av følelser.
Det er derfor de er verdens beste,
for sine håpefule små.

SÅ svaret er ja,
mødre blir sinte!
I den virkelige verden!

I blogglandia
deler de noe utvalgt med sine lesere...

Og by the way
De bloggene jeg trives meste å lese
er de som er estetisk vakre,
de som presenterer hverdagen med en snert humor,
de som gir meg tips
eller de som får meg til å reflektere..
For å nevne noe...

En liten refleksjon etter å ha sett leserinnlegget i Dagbladet ...

Petrine :)

Husk at jeg gir bort barnevadere her

vil du lese parodi på rosabloggerne så les her